I går holdt jeg på masse på pc’n fra jeg sto opp, til langt utpå dagen. Ikke med bloggen, men med teksten jeg holder på med. Hode gikk helt i krøll til slutt, og jeg fikk ikke gjort noe som helst av alt det andre jeg burde gjort.
Så før jeg sovnet seint i går kveld, la jeg en lur plan.
Hehe… Det har jeg vel prøvd en gang eller to før. Men hvordan det gikk husker jeg ikke nå.
Går nok ut i fra at det gikk den veien høna sparker.
Men planen er da altså:
1 time til husarbeid
2 timer til å jobbe med teksten
1 time til turgåing
Det var ikke så voldsomt mye, men nok for fru Hansen. Det er tross alt mye annet jeg holder på med også. F.eks middag, blogg og helt sikkert en dubb. Det kan det nok hende jeg tar den først, for jeg har vært alt for tidligvåken i dag.
Jaha… da er planen satt😊
Hvordan det går med gjennomføringen legger jeg ut nytt innlegg om i løpet av kvelden
Ja, da er dagen for jobb kommet igjen. Jeg skal ikke begynne før klokka 16.00, men reiser herfra ved tre-tida.
Jeg har vært oppe og tatt en kaffekopp med mannen . Men nå har han og Dino reist avgårde en tur.Jeg har satt vekkeklokka på 13.30, og håper å sove litt til. Ellers blir det en veldig lang dag på meg. Er jo ikke hjemme igjen før midnatt, og ganske så mye krefter blir brukt innen den tid.
Det er helt greit å dra på jobb i dag, og treffe noen av kollegaene og kundene. Jeg skal bare være litt føre var, så kan det hende jeg ikke er helt ødelagt til i morra.
Da skal jeg nemlig i bursdag til det eldste barnebarnet og etterpå skal jeg sove over hos min mor.
Jeg har lovet å bli med henne på sykehuset i Oslo. Hun skal ordne noe på øynene sine, og da må vi opp veldig tidlig.
Det betyr at jeg har noe på programmet 3 dager etter hverandre. Og jeg tror det er det som stresser meg opp noen ganger. Det at det er noe jeg vet at jeg må.
Det virker som det er roligere i hode mitt når jeg kan surre rundt i mitt eget tempo. Og vite at det jeg ikke får gjort den ene dagen, ja det har jeg faktisk mulighet til å få gjort dagen etter.
Selv om dagen i dag har vært i hvilemodus, har jeg ikke stressa opp hode mitt med noe. Jeg har nemlig enda en dag fri før jeg skal på jobb igjen. Og guuuud hvor godt det har vært med noen dager i null-stressmodus.
Siste, og eneste dag jeg har vært på jobb denne uka var på Onsdag. Etter det kunne jeg puste ut og vite at det var nesten ei uke til neste gang.
Jeg har klart og holde hode stort sett i ro. Ikke funnet på så mye som jeg må gjøre. Og da har jeg faktisk fått gjort bittelitt.
I dag har jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har vært ute og gått tur. Men jeg har bestemt meg for å skyve samvittigheta litt til side. Det har blitt en del soving her i dag, innimellom noe småpusling. Men det får bare så være.
Jeg fikk skrevet litt på romanen min her en kveld, og vi har vært flinke til å gå tur i går og forrige dagen. Klapp på skuldra for det.
Siden jeg har følt meg mer opplagt i øverste etasjen disse dagene, kan det hende jeg skal vurdere og gå ned til 30% med jobbing. Da får jeg faktisk noen fridager mellom hver vakt. Kan hende det kan stresse meg ned litt. Vi får se. Jeg skulle uansett vært på Nav en tur så snart som mulig ang søknad om enda et år på AAP.
Min konklusjon for dagen : Kroppen har sagt stopp i dag, og toppen er full av bomull. Men jeg depper ikke over det. Jeg har nye friske muligheter i morgen. Før jobb på tirsdag 🙂
Dette her er faktisk helt ubrukelig. Det er såvidt jeg klarer å holde telefonen å skrive her jeg ligger. Og her har jeg ligget i absolutt hele dag og sovet . Med unntak av frokost, ett innlegg på morgenen, og mat en gang til i løpet av dagen
Nå har jeg våknet litt , men lukker jeg øynene sovner jeg garantert igjen. Jeg må ha brukt det som fantes av energi i går.
Jeg syns nok jeg merket det. For et par ganger holdt gråten på å ta meg, beina var gele og kvalmebølger dukket opp i ny og ne. Jeg kunne ikke bare reise hjem heller. Vi er ikke mer enn akkurat nok med folk på jobb.
Når jeg ser hvordan dagen ble i dag, angrer jeg litt på at jeg er så sta.
Tror nesten jeg har vært i en bortimot bevisstløs søvn i dag jeg. Jeg har drømt så innmari mye rart . Og noe av det har vært at jeg har vært så svimmel at jeg ikke har klart å stå eller gå. Det har gått like rundt som når man er for full. I drømme har jeg gått i bakken flere ganger på grunn av den svimmelheten. Null styring på armer , bein og hode. Ikke sjans til å reise meg opp igjen heller.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg har vært like svimmel i virkeligheten da jeg sov.
Nå til jeg mot til meg nok en gang og ringte jobben for å si i fra at jeg bare må holde meg hjemme i morgen. Det finnes ikke krefter igjen i meg. Er så sliten og trøtt at jeg er kvalm.
Det var min søndag. Håper dere andre har hatt en bedre dag.
Der forsvant signalene på tv’n midt i et program jeg så på. Og mannen har sovna så han får ikke hjelpa meg med å få snøen av parabolen. Da får det bli litt blogging og blogglesing da.
Jeg hadde et lite lysglimt tidligere i dag, men plutselig datt jeg ned i mørke igjen. Medisin er inntatt på ny, så kanskje det hjelper litt til morgendagen kommer.
Prata med min mor på telefonen i dag, og vi avtalte at vi skulle komme ned dit en tur på Lørdag. Siden jeg har noen dager fri nå så håper jeg at jeg skal få til det.
Vi skal spise middag og kose oss. Det er nok jeg som må lage maten, men det er greit. Det er ei stund siden jeg var innom der sist.
Som regel reiser jeg rett hjem etter jobb, selv om hun bor i nærheten. Jeg er sliten etter en arbeidsdag, og vil bare fortest mulig hjem og finne sofaen.
Er jeg riktig heldig kan det hende begge sønnene mine vil spise sammen med oss på den dagen. Det er sånt man aldri vet før dagen er der. Litt uforutsigbare kan man si.
En maskin med klær er satt på. En blomst er vannet… fordi den hang ekstra med hodet, og et glass vann sto på benken.
Apropos benken. Altså på kjøkkenet. Det er bare helt utrolig hvordan jeg klarer å rote det til der i løpet av en dag.
Så da jeg satt her og så på det måtte jeg begynne litt der også.
Den er nå halveis rydda.
Har lekt litt med Dino inne her. Og fått 2 lange blå striper nedover låret. Og jeg har satt han ut og tatt han inn snart 10 ganger siden “far” dro. Som vanlig er det full furtings når han ser bilen dra. Men så langt har han ikke gjort så mye ugang.
Her sitter han. Uskyldigheta selv. Det er bare å håpe på at han snart finner ut at han skal ta seg en lur. Så kan jeg virre bittelitt til med mitt.
Det er lysere i toppetasjen min nå. Selv om det er ganske stappa med bomull der oppe.
I dag har det ikke vært like svart som i går kveld. Heldigvis tok medisiner bort det verste mørke.
Jeg har sovet en del i dag, og fungert litt på kjøkkenet. Faktisk har jeg langt utpå dagen satt en brøddeig og nå i kveld laget hjemmelagde karbonader til oss.
For meg er det litt terapi i å holde på med noe på kjøkkenet. Så lenge det bare er til oss to får jeg ikke prestasjonsangst. Og det meste blir godt på smak. Mannen er storfornøyd uansett, så det er jeg jo heldig med da.
Ingen av oss har vært i butikken i dag så de ble servert på det nybakte brødet og med masse stekt løk.
Nå skal jeg ligge med dyne og pute på sofaen og grave hode inn i det som skjer på tv skjermen. Forhåpentligvis sovner jeg etterhvert. Og håper morgendagen blir nogenlunde bra.
Det ble ingen strikking på meg i går kveld. I hodet mitt gikk det fra mørkt til mørkere og plutselig gikk hele rullgardina ned og det ble farlig svart.
Da kommer tanker om poenget med å være her på jorda, hva er vitsen, hvem vil savne meg så veldig lenge før det går over.
Det er når disse tankene setter seg fast i hode mitt at jeg har fått beskjed om å ringe etter hjelp.
Men nå var jeg jo ikke alene og jeg fortalte mannen min til slutt at nå hadde alt gått i svart. Jeg tenkte farlige tanker. Ikke bra i det hele tatt.
Han ba meg ta noe beroligende. Det var jo derfor Jeg hadde fått dem.
Jeg gjorde det, og ba han ligge litt ved siden av meg . Etter 2 timer gikk det verste over. Da hadde jeg sovnet ei lita stund og var litt roligere hodet.
Det er sånn diagnosen min tuller med meg. Helt fra det blå kan det bli farlig svart.
Jeg kan huske en episode fra et par år tilbake. Da var jeg ute å gikk en tur i finværet i skogen. Var egentlig ganske fornøyd. Plutselig ble alt snudd som med et fingerknips. Hva er vitsen , er det verdt å leve i denne verdenen? Faren min døde for 5 år siden. Kanskje det hadde vært bedre å være hos ham?
En annen gang kom jeg kjørende hjem fra jobb, antageligvis var jeg skikkelig sliten. Og da jeg skulle svinge inn fra hovedveien og ned til stedet jeg bodde. Kom plutselig tanken om og blåse i bremse, bare gi gass inn i et stort støygjerde som står i svingen der.
Heldigvis lot jeg det være, men jeg ble litt skremt.
Det er tanker det er umulig å styre. Og den gangen fortalte jeg det til datteren min. Hun sa jeg trengte hjelp. Det der er ikke normale tanker.
Det var nok etter det ballen begynte å rulle. Og etter ei lang stund med timer hos psykolog på Modum bad med utredning, fikk jeg diagnosen bipolar lidelse ll .
Hos meg skifter jeg veldig fort fra opp til ned. Nesten på minuttet kan det skje . Og det blir jeg temmelig sliten av.
Jeg har gått på medisiner i over et år, men følte meg helt zoobie. Så jeg fikk lov av min egen lege å prøve uten. Jeg savnet toppene mine. De er gode ha. Selv om det går helt hurramegrundt . Såpass at folk rundt meg ser det før jeg skjønner det selv.
Etter episoden seint i går kveld, tok jeg mot til meg og ringte jobben nå på morgenen. Jeg må ha all medisinen jeg tok i går ut av kroppen. Sove bort mesteparten av det mørke og håpe det går over til lysere grått utover dagen .
Jeg er ikke alene hjemme nå heller så alt er trygt.
I morgen er det jobb igjen. Jeg syns faktisk jeg har fått litt ut av fridagene denne gangen. Fungert nogenlunde. Men i dag tror jeg ikke det blir gjort mye her.
Jeg gjorde et forsøk på å sove uten sovemedisin i natt. Og da ble søvnen deretter. Har ikke peiling på når jeg egentlig sovnet. Men det var langt på natt .
Uten den drømmer jeg ekstra mye også. Og det blir en veldig urolig søvn.
Så da ble halve dagen sovet bort igjen da. Det hjelper vist ikke hva jeg enn prøver på med den søvnen. Sukk..
MEN.. jeg har fått med meg litt av sola ute før den forsvant bak trærne. Og det var jo deilig.
Noen av plantene ute prøver å bryte seg frem fra snøen her. Blant annet en Rhododendron.
Det er deilig vårfølelse ute nå.
Bare å nyte sola, varmen og lyset så lenge det varer. Hos oss er det vistnok meldt kaldere vær igjen snart.
Jeg har veldig lyst til å gjøre noe fornuftig i dag også. Men hode er som bomull og øya vil liksom ikke helt opp.
Er jeg smart så prøver jeg å ta det helt med ro i dag. Bare lage middagen som er tatt ut av fryseren. Og kanskje skrive videre på boka. Jeg satt med den til midnatt i går. Fant plutselig litt flyten.
Jeg har funnet ut at jeg må sortere litt på energien. Noe som ikke er helt enkelt hele tiden. Noen dager helt propell og andre dager “død”. Dagen i dag er nok tilnærmet det siste.
Så jeg tar dagen som den kommer og lader litt opp til morgendagen.
Sov som vanlig alt for lenge. Men da jeg først kom meg ut av senga, sto planene i kø.
Først begynte jeg å kladde litt til romanen. Måtte være litt stille siden mannen hadde begynt på fomiddagsluren alt. Fikk ikke skrevet mange linjene før han våknet igjen, men jeg rakk en kaffekopp samtidig.
Så gikk det slag i slag. Jeg skulle dusja, men kom aldri ut av morgenkåpa. Skulle bare…. først. Rydde kjøkkenbenker, støvsuge, ta av sengetøy og vaske det. Henge sengetøyet ut til lufting.Skrive blogg, som tok litt tid i dag med alle bildene jeg måtte finne frem ,lage middag, som egentlig ble frokost, for den glemte jeg i alt -skal bare. Til slutt endte det med at siste rest av støvsuging på kjøkkenet ble gjort samtidig som jeg styrte knappene opp og ned til steking og koking på komfyren. Og mannen ventet og ventet på middagen, så da måtte jeg blande en rask vente- smoothie til oss også.
Etter middagen klarte jeg å bli ferdig med blogginnlegget. Og fikk endelig lagt det ut. Men da var det plutselig bare 1 time til Farmen skulle begynne. Og det MÅ jeg jo se. Da rakk jeg plutselig ikke mer da. Selv om jeg har rota rundt med noe hele dagen.
Denne dagen hadde alt for få timer for meg. Nå er jeg stup trøtt og skal finne senga.
