Det ble ingen strikking på meg i går kveld. I hodet mitt gikk det fra mørkt til mørkere og plutselig gikk hele rullgardina ned og det ble farlig svart.
Da kommer tanker om poenget med å være her på jorda, hva er vitsen, hvem vil savne meg så veldig lenge før det går over.
Det er når disse tankene setter seg fast i hode mitt at jeg har fått beskjed om å ringe etter hjelp.
Men nå var jeg jo ikke alene og jeg fortalte mannen min til slutt at nå hadde alt gått i svart. Jeg tenkte farlige tanker. Ikke bra i det hele tatt.
Han ba meg ta noe beroligende. Det var jo derfor Jeg hadde fått dem.
Jeg gjorde det, og ba han ligge litt ved siden av meg . Etter 2 timer gikk det verste over. Da hadde jeg sovnet ei lita stund og var litt roligere hodet.
Det er sånn diagnosen min tuller med meg. Helt fra det blå kan det bli farlig svart.
Jeg kan huske en episode fra et par år tilbake. Da var jeg ute å gikk en tur i finværet i skogen. Var egentlig ganske fornøyd. Plutselig ble alt snudd som med et fingerknips. Hva er vitsen , er det verdt å leve i denne verdenen? Faren min døde for 5 år siden. Kanskje det hadde vært bedre å være hos ham?
En annen gang kom jeg kjørende hjem fra jobb, antageligvis var jeg skikkelig sliten. Og da jeg skulle svinge inn fra hovedveien og ned til stedet jeg bodde. Kom plutselig tanken om og blåse i bremse, bare gi gass inn i et stort støygjerde som står i svingen der.
Heldigvis lot jeg det være, men jeg ble litt skremt.
Det er tanker det er umulig å styre. Og den gangen fortalte jeg det til datteren min. Hun sa jeg trengte hjelp. Det der er ikke normale tanker.
Det var nok etter det ballen begynte å rulle. Og etter ei lang stund med timer hos psykolog på Modum bad med utredning, fikk jeg diagnosen bipolar lidelse ll .
Hos meg skifter jeg veldig fort fra opp til ned. Nesten på minuttet kan det skje . Og det blir jeg temmelig sliten av.
Jeg har gått på medisiner i over et år, men følte meg helt zoobie. Så jeg fikk lov av min egen lege å prøve uten. Jeg savnet toppene mine. De er gode ha. Selv om det går helt hurramegrundt . Såpass at folk rundt meg ser det før jeg skjønner det selv.
Etter episoden seint i går kveld, tok jeg mot til meg og ringte jobben nå på morgenen. Jeg må ha all medisinen jeg tok i går ut av kroppen. Sove bort mesteparten av det mørke og håpe det går over til lysere grått utover dagen .
Jeg er ikke alene hjemme nå heller så alt er trygt.
#bipolar #humørsvingninger #farligetanker #oppogned #psykiskhelse #psykiskhverdag
Det må være tung å ha det slik. Selv har jeg ikke opplevd dette så voldsomt, men kjenner folk som har det slik. Og da er det viktig som du skriver, å ha gode folk rundt deg. Som bare er der for deg.
Håper dagen i dag er bedre. Sender deg en god klem! 🙂 <3
Tusen takk😊
Nei, det er ikke godt å ha det sånn. Heldigvis føles det bedre igjen nå. Er ikke helt på bunnen i dag😊
Høres ille ut..godt du har noen å snakke med ! Håper det bedrer seg og at du får mange fine dager fremover.. Klem <3
Tusen takk 😊
Det går sakte oppover igjen. Det verste er over for denne gang tror jeg.
Det kommer nok noen gode dager igjen fremover 🌷
Det høres ikke noe greit ut å ha det sånn. Jeg er veldig glad for at jeg slipper å slite med noen psykiske ting. Jeg er veldig heldig. Slet litt i 20-årene men fant min vei ut av det jeg stridde med. Veldig glad du har noen som forstår deg så godt, familien. Og da går det over igjen. Bra du bare bruker medisinene når du trenger det <3 Lurt å ta dem når man trenger det 🙂 Sender over en god klem og håper du får det fint framover <3
Tusen takk for klemmen😊
Jeg er heldig som har familie som forstår seg på meg ja ❤
Nå venter jeg på at de gode dagene kommer tilbake. Jeg vet at de gjør det😊