Mannen er avgårde på et par ærender. I mellomtiden skriver jeg både handleliste og to do- liste, og vaskemaskinen jobber med å få rein jukeduken til spisestua etter førjulsmiddagen jeg hadde her.
Pga to hunder som fyker rundt og leikeslåss i stuene blir det ikke pynta mer enn det allerede er gjort i år. Lys i vinduene og juleduker på bordene. Jeg gidder ikke å fly etter dem og plukke halvspiste og knuste nisser og pynt.
Selv om det er koselig med pynt og nisser til jul er det ikke det som er det viktigste. Det viktigste er å ha det hyggelig med de som feirer jula med oss.
I morgen kommer bonusdatter- og svigersønn. Det er alltid hyggelig.
Resten av juledagene er ikke helt fastsatt enda, men jeg har bedt meg selv og mannen til julelunsj eller middag et par steder…hihi.. ( hos min datter og hos min mor) . Jeg har mat nok til en julemiddag til hos oss også. Så vi får se hva det blir til.
Man skal jo ikke menge seg med alt for mange denne jula. Og jeg syns det er godt å ha noen dager hjemme helt i fred og ro også. Men kos og hygge skal det bli!!
Da vil jeg ønske alle en fredfull og god julefeiring😍
I går var det førjulsmiddag hos oss. Det var skikkelig koselig. Selv om jeg ikke rakk og pynte bord og dekke på så pent som jeg hadde lyst til. Jeg hadde sovet minimalt natta før og våknet med skallebank. Men middagen ville jeg gjennomføre uansett.
Jeg laget en rett jeg fant i oppskriftboka mi. En jeg har mikset sammen selv en gang og skrevet opp fordi den ble god. En blanding av Indisk/Asiatisk og Norsk.
Legg merke til brettet med isbiter nederst. Det var til fingertuppene mine som jeg klarte å brenne skikkelig i det kokende vannet fra potetkjelen. Au au…Det hjalp å holde dem i isvannet under middagen. I dag ser det lovende ut.
Her er min svigerdatter. Syns det var et fint bilde av henne. Her måtte jeg redigere bort de to over her, for de lekte apekatter da de oppdaget at jeg tok bilde.
Den ene “apekatten”, hennes mann og min mellomste sønn, knipset et bilde i full fart av oss andre. Her er det ikke snakk om å rekke og se hvordan noen blir seende ut eller noe annet. Ett bilde …ferdig med fotoseansen. Nå skulle det spises. Og sånn ble dét.
Alt og alle ble seende ut “som det vart, da det itte vart som det sku”. Men KOSELIG var det. Det er det viktigste. Og min mor annonserte en kjempe- overraskelse til oss alle sammen i julegave. Jeg tror flere av oss nesten ramla av stolen i glede.
I år manglet min datter, svigersønn og barnebarn. Pga. Koronaen turde jeg ikke å be dem nå rett før jul. Ungene går på skolen. Det er litt for mye smittefare. Det er vi enige om datter’n og jeg. Men i romjula håper jeg å ta en tur ned til dem. Jeg får bare la klemmene være og holde meg på avstand.
Ønsker alle en fortsatt fin førjulstid. Her er ribba tatt ut av fryseren i dag. Vi venter besøk av bonusdatter-og svigersønn på julaften.
Jeg var heldig. Jeg fikk tak i kakebokser til småkakene mine.
Jeg la ut et innlegg på kjøp/salg gruppa på fb som er i mitt nærområde. Spurte om noen hadde et par ekstra kakebokser, og om de evt. ville la meg kjøpe dem.
Disse 2 fikk jeg for en 50-lapp. De var jeg og hentet rett borti gata her. (som betyr 4-5 km unna hos oss)
De ser helt nye ut, og begge ble fylt til randen før jeg la meg i går kveld. Den ene med kakene som var igjen fra forrige bakst, og den andre med Serinakakene jeg bakte i går kveld.
Jeg skal hente 2 bokser til senere i dag. Det tar jeg samtidig som jeg skal ut å handle.
Disse 2 skulle jeg få for en 100-lapp.
Jeg syns jeg har vært heldig jeg. 4 fine kakebokser i nærområdet for 150,- , og nå så jeg akkurat på fb at enda en har sendt meg bilder og mld. Kanskje jeg kjøper enda fler…hehe.
Vi har hatt besøk i dag, og da forsvant litt av julekakene mine. Det er jo fint at de blir spist. Så da ble planen klar for dagen…. jeg må bake mer.
Jeg har bladd litt i kokebøkene mine og bestemt meg for at det blir Serinakaker og en Banankake. Det er noe jeg har alt av indegriensene til her hjemme. Smøret er satt frem på benken for å få romtemperatur. Det er til Serinakakene. Deigen til disse kakene skal stå i kjøleskapet noen timer før utbaking. Så utbaking og steiking av kaker blir gjort i kveld en gang.
Oppskriften på banankake er etter min første svigermor. Hun laget den ofte og den er veldig god. Det er noen år siden jeg laget den sist. Så det blir moro å smake den igjen.
Mens smøret står og mykner på kjøkkenbenken skal jeg strikke noen runder på vott nr to.
Nå la Dino og Ester seg endelig ned her, så hvis jeg er heldig nå så kan jeg nyte noen minutters stillhet.
Seint i går kveld laget jeg deigen til medisterkakene og fikk stekt dem. Det ble 23 store kaker av 4 × 400 g medisterdeig etter at jeg spedde den ut med melk, potetmel og krydder. Det holder til vårt bruk i jula.
Det drar seg sakte men sikkert til mot jula.
Kakebokser har jeg ikke fått tak i enda. Jeg skal jammen ta en titt i noen kjøp/salg grupper på fb før jeg evt reiser ut for å se i noen butikker. Kanskje er det noen som har her i nærheten av meg.
Jeg hadde tenkt til å steike medisterkaker i dag. Men da jeg skulle finne frem det jeg trengte manglet jeg melk. Så det får bli morgendagens prosjekt. Mannen stakk bort på butikken nå i kveld og kjøpte for meg. Så nå har jeg alt klart.
I stedet laget jeg noen småkaker, så nå må jeg ut for å handle kakebokser i morgen. Det har jeg vist ikke.
Havremakroner laget jeg i fjor også. De forsvant på et blunk. Det er som regel en av de få slagene jeg baker til jul nå. Det ble mer da det var unger i huset.
Mandelmakroner kan jeg ikke huske å ha laget noen gang. Så jeg er spent på hvordan de smaker. Jeg hadde igjen et enslig egg i kartongen, og siden ovnen allerede var varm laget jeg kjapt en halv porsjon med disse makronene. Det var det det var nok til. Oppskriftene står i min 40 år gamle kokebok fra husstell-skolen. Jeg kan dele de med dere i morgen. Akkurat nå MÅ jeg ha kveldsmat. Magen skriker, men det er ikke etter kaker først og fremst.
Siste innlegg, skrevet på torsdag , skrev jeg om forestående ribbejakt. Jeg skulle reist ut på torsdag ettermiddag, men søvnen tok meg. Hadde ikke sjans til å komme meg avgårde selv om jeg var redd alt av ribbe skulle forsvinne foran nesa på meg.
Fredag hadde jeg tannlegetime på morgenen så jeg tok sjansen på at det var mer å få tak i den dagen. Og det var det. Ingen problem i det hele tatt.
Jeg fikk handlet 3 ribber, og jeg fikk tak i medisterdeig til julemiddagen. Kan hende blander jeg og steker medisterkaker i dag. Så er det gjort.
Så sjelden som jeg er ute av døra syns jeg at jeg fortjente en date med meg selv etter tannlegetimen. Med mat og greier. Så jeg kjøpte et par pizzabiter og en cola på en bensinstasjon. Der ble jeg sittende og kose meg i fred og ro mens jeg satt og så på livet utenfor vinduet. Det er ikke mye folk og liv utenfor vinduene her hjemme som du vet. Så det var god underholdning ei stund det.
Jeg dro innom min mor etter at handlinga var unnagjort . Skulle bare på et besøk og leverer penger som skal sendes med kjente oppover til et barnebarn vi aldri treffer. Det endte med at jeg ble over til lørdag. Maten holdt seg fint i bilen. Det var grei temperatur til det.
Jeg sovnet ei god stund på sofaen der nede på ettermiddagen. Og utover kvelden ble det masse tv-titting. Siden jeg ikke hadde planlagt overnatting ble det et helt døgn uten medesiner og det merka jeg etterhvert. Pluss at magen hadde slått seg helt vrang. Nå er heldigvis magen i orden igjen. Den har ikke vært god på mange dager.
I går var det legetime som sto på dagsplanen. Da ble det Hokksund-tur igjen.
Vi ble enige om at skulle fortsette på de blodtrykksmedesesinene jeg bruker nå. Blodtrykket var greit da han målte det. Samtidig fikk jeg lov til å gå ned på dosen med antidepressiva ( Cipralex). Jeg har ikke lyst til å ta dem i det hele tatt. Men det var han ikke helt enig i.
Jeg har gått ned fra 20 til 15 mg uten og spørre om lov. Det har gått greit. Mindre enn det har jeg ikke turt å ta uten kontakt med legen. Nå fikk jeg lov til å gå ned til 10 mg, men IKKE mindre enn det. Jeg skal ta en prat med han og mase mer om det igjen om 3 mndr.
Jeg dro bortom min mor i går også . Der fikk jeg en prat med begge sønnene mine og avtalte middag hjemme hos oss på søndag. Så nå kan jeg kose meg med å planlegge meny, og kanskje litt bordpynt til vi skal være flere rundt bordet. Det kan bli gøy. Bordpynt er nemlig ikke noe jeg pleier å styre med.
Nå la endelig Dino og Ester seg ned begge to. Da kan jeg slappe av noen minutter før mannen kommer hjem fra shoppingrunden sin.
Etterpå er det min tur til å handle. Jeg skal handle en god del julemat.
Det er bare å håpe på at det er mer ribbe igjen et eller annet sted. Og medisterdeig, det må jeg ha. Her lages det hjemmelagede medisterkaker hvert år.
Tenker jeg skal ta med noe til bakst også. Så har jeg mulighet til å bake litt hvis jeg plutselig finner ut at jeg har lyst til det. Så mange sortene blir det uansett ikke. Det har det ikke vært de siste årene. Men det kan jo være kjekt å ha en boks eller to på lur til kaffen.
Ute sludder det i dag, og det er hvitt på bakken. Det er julestemning.
Det er så mørkt og trist ute om dagen at man kan bli deppa av mindre. Ikke har jeg vært utenfor døra den siste uka heller og det begynner jeg å kjenne litt på. Det kunne vært greit å tatt en tur med bilen og besøkt noen snart.
Bare jeg får opp energinivået en smule så gjør jeg nok det. Tar en tur nedover til Hokksund og får levert bøker på biblioteket bl.a.
Forrige kvelden skrev jeg at jeg skulle sitte i fred og ro og strikke noen runder. Vel…det ble alt annet enn fred og ro rett at jeg hadde skrevet det. Begge hundene ble satt ut til lufting, og ikke mange minuttene etterpå var det bare halsbåndet og båndet til Dino som lå igjen her ute. Ester var på plass heldigvis. Hun sto og kikket langt etter rømlingen.
Jeg fikk kastet meg på telefonen og fikk tak i mannen min. Han var allerede på vei hjem. Han kom hjemom og hentet båndet til Dino, før han fartet av gårde igjen for å lete etter han.
I mellomtiden hadde jeg stått og ropt og ropt. Jeg hørte bjeffing langt oppover i lia. Men han hadde absolutt ikke tenkt seg hjem igjen med det første. Så de 3 neste timene måtte jeg ut og inn hele tida for å skjekke om han var kommet tilbake, og prøve å rope han inn. Strikkingen kunne jeg bare legge vekk.
Jeg kunne bare gjøre kjappe ting innimellom flyinga ut og inn. Gardinene på kjøkkenet fikk jeg hengt opp. Så var det ut igjen en tur. Inn igjen for å hente stjerna til vinduet og teste om den lyste. Pæra gikk og det gjorde sikringen på kjøkkenet også. Ut igjen..og inn igjen for å finne ei lommelykt og sjekke sikringene. Her er det ikke opplegg med en bryter man bare kan vippe opp eller ned. Neida,,, skikkelig gammeldagse sikringer som må byttes. Heldigvis er jeg ikke helt grønn på det, så jeg fiksa lyset igjen. Men stjerna turde jeg ikke å røre mer. Jeg måtte ha strøm til matlagingen.
Kyllingfileter sto til tining øverst oppe på kjøkkenskapet så ikke bikkjene skulle få tak i dem. Det gjorde ikke jeg heller, så jeg måtte frem med en stol å klatre på. Og da jeg skulle balansere tallerkenen ned fra hylla rant all den tinte væska utover på stolen og gulvet. DA kom det noen mindre pene gloser.
Jeg fikk vasket det vekk før jeg igjen måtte ut for å se om Dino hadde dukket opp. Phøh…det hadde han ikke. Men nå var jeg så sulten at jeg måtte sette i gang med maten uansett. Det ble kokkelering med trimturer underveis.
Da jeg endelig hadde fått alt klart i ovnen og risen sto og småkokte av seg selv, begynte jeg å lete etter grupper på fb som melder i fra om savnede og funnet hunder. Og joda… der lå det et bilde av rømlingen inne i en garasje mye lenger ned i gata her. Mannen som hadde delt det skrev og lurte på om noen savnet han. Han oppga også adressa der han løp rundt og kosa seg. Noen minutter før jeg så det hadde min “tantunge” kommentert på bilde og sagt han hadde ringt mannen min.
Endelig kunne jeg puste lettet ut. Nå viste vi hvor han var. 3 timer tok det. Det er lange timer å vente.
Nå har jeg strammet båndet hans og festet det godt med en søm på symaskinen, så han ikke skal klare å vide det ut og rygge ut av det.
Ps. Dino har egen kategori i bloggen min hvis du vil lese mer om han.
To stk hunder sover i hver sin sofa. Mannen ble hentet av en kamerat for å bli med og hente en annen bil. Nå har stillheten senket seg. Jeg har satt på en maskin med gardiner til kjøkkenvinduet. Må få litt godlukt i gardinene og finne ei stjerne å henge i vinduet der også.
Men akkurat nå, mens vaskemaskinen gjør jobben med gardinene og hundene har lukket øynene, skal jeg ikke forstyrre freden her annet enn med forsiktig klirring av strikkepinner. Jeg skal strikke på vottene mine.
Jeg skal sitte stille her jeg sitter til mannen kommer hjem. Oppgavene på kjøkkenet får vente til han dukker opp. I hvertfall så lenge Dino og Ester sover de uskyldiges søvn. Er jeg heldig rekker jeg en del runder på vottene.
Og etterhvert blir det jul i kjøkkenvinduet og adventsstake på stuebordet. Den kom ikke frem forrige søndag. Men i kveld skal jeg tenne 2 lys, og jeg er et skritt nærmere jul.
