SUPER START PÅ DAGEN

Det jeg våknet til i dag var en telefon fra yngstesønnen. Han var jublende glad. Han og kjæresten hadde fått  leiligheten de kikket på for noen få dager siden. Så nå blir det flytting på dem den 1.desember. Det var i grunnen alt for tidlig han vekket meg. Det var dårlig med søvn her i natt også.  Men med den sprudlende glade gutten på tråden var det helt greit😊 Etter samtalen, og med en kaffekopp for hånden åpnet jeg siden til blogg.no på telefonen min, og det første jeg ser er at solliv hadde “bipolar” til overskrift i et innlegg.  Da ble jeg selvfølgelig veldig nysgjerrig og gikk inn på siden hennes med en gang. Jeg følger bloggen hennes uansett, men ble ekstra nysgjerrig på hva dette gjaldt. Nå har vi her inne bestemt oss for å fremsnakke hverandre. Mye bedre det enn baksnakking 😊 Og tror du ikke det var meg selv det gjaldt! Det var nettopp derfor overskriften hennes var “bipolar” i dag. Hun har skrevet så pent om meg at jeg ble helt satt ut❤. Tusen takk solliv😊.

Og hun har tilogmed funnet en god beskrivelse på diagnosen jeg har. Den har hun delt i en link i innlegget sitt. Det syns jeg var veldig fint. Det er ikke alle som vet hva det er. Du kan lese innlegget hennes ved å trykke HER. Jeg vil anbefale dere som ikke følger solliv og hennes blogg og ta en titt inn i hennes verden. Hun er helt rå på å komme seg ut på tur hver eneste dag. Uansett vær er hun ute og går.  Gjerne med ei god nistepakke på lur. Hun knipser flotte bilder fra turene sine. Og nå har hun også begynt “gåskolen”, for å få oss som ikke er så flinke til akkurat dette ut av sofaen.  Jeg skal innrømne at jeg ikke har kommet så langt som til dag 1 der ennå. Men mye av grunnen til det er den forbaska hodepinen som har satt seg fast hos meg. Heldigvis har jeg legetime på fredag.  Så får hun se på blodtrykket mitt igjen. Skjekket det hos datteren min i går. Og det er fortsatt for høyt, selv med en god dose medesin. Jeg får begynne fra dag 1 på gåskolen når hodepinen er borte. Er ikke du heller god på å komme deg ut? Les bloggen til solliv!!  Der får du inspirasjon. Det er ikke bare turer hun skriver om. Det er også litt om hvordan hverdagen er med nedsatt hørsel. Ikke bare – bare det heller.

 

Midt på dagen i dag har jeg endelig vært hos frisøren.  Det var godt det! Her er et bilde fra før jeg dro. 

I neste innlegg skal dere få se både før- og etterbilder. Nå trenger jeg å hvile hodet. Men først skal jeg lage en rask middag.

Håper du har en fin dag😊

 

 

 

 

NOE ER GALT I HODET MITT

Jeg gir opp dagen i dag. I hode mitt durer det og er vondt. Har vært sånn noen dager nå. Trykk i øra og svimmel, men jeg har i det minste fått tatt meg en dusj. Og nå har jeg laget og spist en enkel middag. Nå er ikke tårene så langt unna, så jeg skal finne dyna og legge meg på sofaen.  Jeg blir så innmari oppgitt når jeg har 100 planer på en gang som svirrer og surrer rundt i hodet hvert minutt jeg er våken i døgnet. Og det er ganske mange timer for tiden. Det blir seint på natt før jeg sovner av utmattelse. Da er enda flere idéer klekket ut.

Jeg hadde håpet å sy litt mer i dag. Men så nærmer det seg jo slutten på soppsesongen, så jeg burde absolutt vært ute på en sopptur til. Og jeg skulle farge garn og strikke ferdig lua. Men når alt spinner rundt og  hodepinen kommer nesten før jeg rekker å våkne skikkelig på morgenen/formiddagen nytter det ikke med noen ting.  Jeg har surret rundt i morgenkåpe til jeg endelig kom meg i dusjen langt utpå ettermiddagen.  Enten er det alle planene som slår krøll på seg i hodet eller så er det noe galt med blodtrykket mitt igjen. Det er noe som ikke stemmer.

Jeg tar kvelden, og håper det blir roligere i toppetasjen en av de nærmeste dagene, før jeg blir gal! GOD NATT.

 

NÅR HODET JOBBER PÅ SPRENG

Det har vært stille fra meg et par dager. Jeg hadde bursdag på onsdag.  Og vannet forsvant dagen før. Det ble det litt problemer ut av. Men det løste seg ved å dra i butikken og kjøpe rundstykker, baguetter og pålegg. Det som nesten var værre var at husverten og mannen holdt på i timesvis ut og inn og opp og ned trappa til kjelleren. Da måtte jeg passe på Dino hele tiden, så han ikke forsvant ut døra. Og da blir det kluss i et hode med 100 planer. Jeg hadde håpet jeg kunne fått begynt på genseren jeg skulle sy til meg selv, eller begynne med fargingen av garn. Nå har jeg nemlig endelig fått en boks med alun som jeg vil bruke på garnet før jeg ha det i fargruppa. Men det gikk jo ikke uten vann! Jeg skulle også vært på en skogstur til, for å finne mer sopp til fargingen. Men jeg har plutselig fått helt oppheng på symesterskapet på nrk og har nå sett alle episodene på nett, pluss en tidligere sesong og masse annet sy-greier. Vel… da har det tatt noen timer også. Både på dag og nattestid. Idéene bobler og koker i toppen. Strikke julegaver holder jeg på med også. Har tatt noen runder til på lua. Den er jeg ferdig med mønsteret på.  Så den går det faktisk an å sitte og slappe av med innimellom. Men det er ikke så lett å slappe av når hodet jobber på spreng. Jeg får trykk i øra og blir svimmel rett og slett. På butikken i går kveld gikk jeg nesten og sjangla Da ble jeg litt bekymra. At det ikke skal kunne gå an å ha en tanke i hodet av gangen. Eller om jeg bare hadde hatt en hobby eller interesse. Ikke alt på en gang.  Irritert blir jeg også, når noen forstyrrer meg i kaoset mitt. Det beste er å ha en hel evighet…altså noen dager ihvertfall, helt for meg selv. Selv om mannen min er helt super til å la meg holde på med mitt….til jeg blir syk av det. Da sier han i fra at det må bli ei lita pause. Som regel hører jeg på det. Men hodet jobber alikevel, hvis jeg ikke prøver å konsentrere meg om noe helt annet, på TV eller noe. Jeg får rett og slett for mye innputt og idéer fra blogger og facbookgrupper.  Jeg vil så gjerne gjøre alt det andre holder på med. Gå tur, strikke, sy, plukke sopp, lage gode middager, farge garn, skrive bok , skrive blogg. Jobbe skulle jeg også gjort, men den tanken har jeg gitt opp for tiden. Jeg venter på beskjed fra nav om hva som skjer videre. Det blir antagelig søkt om ufør. Men ting tar tid. Dagene flyr fra meg uansett, med tanker og smarte ting jeg skulle gjort. Noe av det får jeg faktisk gjort også. Det er bare så vanskelig og bestemme seg for hva. Og når halve dagen går med til å prøve å sortere og velge en idé, forsvinner dagen bare som et “plopp”. Forresten har jeg jo et bokprosjekt liggende også. Og da jeg først får dratt frem vaskebøtta lukter det faktisk ganske godt..det er ikke grenser for hvor mange valg det er å ta i løpet av en dag.  Det er ikke rart det går trill rundt for den stakkars hjernen. Faktisk har jeg vært innom tanken flere ganger nå om å kontakte legen for å begynne på medisiner igjen. Men jeg husker hvordan dagene ble da. Kjedelige, trøtte og Zoobieaktige. Det er ikke noe ålreit liv. Jeg skal prøve å takle dagene som de har vært nå uten medisin. Enten i 100, eller bråstopp og alt er meningsløst ei stund på sofaen.  Noen dager er sikkert normale også vil jeg tro. Men jeg flyr i hvertfall opp og ned som en jojo. Her er noen av prosjektene mine nå om dagen.

 

 

 

 

Og med dette ønsker jeg alle en fin dag😊 Jeg må vist sette ertesuppa til koking før jeg gjør noe annet. 

 

#planer #hurramegrundt #bipolar #prosjekter #redesign #sy #strikkelue #alun #plantefarging

 

JEG HATER DAGER SOM DETTE

De 2 siste dagene har jeg kjørt meg helt til bunns igjen. Enda en lys idé har dukket opp, og hodet har kokt siden da. Både natt og dag. Alt skal selvfølgelig leses og finnes ut av med en eneste gang. Og det er mye å se over. Googler og finner frem både den ene og den andre siden og leser.

Det nye nå er farging av garn. Tilfeldigvis kom jeg over det på ei soppgruppe på facebook. Jeg har ikke prøvd det ennå. Jeg må lese meg ferdig først, kjøpe garnet jeg trenger, og samle nok av sopp og annet som kan brukes til farging.

I dag vil ikke kroppen være med på noe av det hodet vil. Det bobler over der oppe, mens kroppen ligger stiv og anspent som en buestreng på sofaen. Jeg er SINNA, skikkelig FORBANNA, OPPGITT, FRUSTRERT, MØKK LEI, har lyst til å kaste alt rundt meg veggimellom. Jeg er lei meg og sliten av alt som koker i hodet. Men det nytter ikke å komme igjennom med noe annet. For å prøve å la kroppen slappe av måtte jeg ty til en valium i sta. Jeg prøvde å forklare mannen hvor sint jeg følte meg…. inni hele meg. Jeg har så lyst til å ut å finne et eller annet som kan brukes til farging. Men demne dagen er det bare å gi opp.  Jeg veit godt at dette bare er småtterier i forhold til problemer andre har, som er mye verre enn mine. Men akkurat nå føler jeg at det er for mange dager som bare blir borte. Jeg har så mye jeg skulle gjort.  Men hodet bruker opp all energien. Det henger seg fullstendig opp i glupe og mindre glupe idéer. Og det jobbes i et tempo der oppe som tar helt luven av meg.

I går kveld kom jeg meg en tur ut i skogen.  Fant litt sopp. Men bare matsopp. Det har ligget til tørking i ovnen i natt.  Steinsopp og Sandsopp.  Litt måtte jeg smake på til kveldsmat. Steinsoppen er virkelig en innertier. Trenger ikke kjøtt når man har den.

 

I kveld for jeg greie meg med cola og cheezdoodles, som mannen kjøpte med til meg. Og grave hodet inn i tv- skjermen.

Håper dere andre har en fin kveld😚

 

#sliten #hodekjør #bipolar #hypomani #steinsopp

 

 

 

 

 

HURRA-MEG-RUNDT

Det går litt hurramegrundt i toppen for tiden. Det går i sopp, studering av sopp, bær, og safting og sylting. Noe husarbeid, middag, hår som skulle vært farga, og nå har det sneket seg inn noen syplaner også. Mannen skal nemlig hente et stoffstykke til meg i dag som jeg kjøpte på facebook i går kveld. Det var egentlig for å slippe å reise helt til stoff og stil. Jeg trenger fór til den neste lua som er bestilt. Og det stoffet jeg fikk tak i i går tror jeg passer. MEN…. det er masse stoff igjen på det stoffstykke skjønner dere. Og da begynner hode å jobbe selvfølgelig. Hva kan resten brukes til??? 🤔 Noe til meg selv?? Helt sikkert!

Nå reiste mannen for å gjøre en hel masse ærender på en og samme tur. Han blir nok borte noen timer. Så kan jeg tulle rundt for meg selv i dag. Fikk laget meg frokost og husket medisinene nå. Det er jo en begynnelse. Klær har jeg fått på meg og kaffen begynner og virke. Jeg tror jeg skal gå for å sette på oppvaskmaskinen først, og så skal jeg plukke rene solbær- og ripsbuskene. Det er ikke mye igjen på dem. Så jeg må prøve å redde restene. Safta går unna her i huset. Måtte ta opp mer fra fryseren alt i går.

Den siste fangsten med kantareller gikk med til middagen i går. Så nå må jeg ut å lete etter mer av det også😉 Jeg var så sliten i hode i går at dagen var stort sett over etter middagen for min del. Vi tok en middagshvil, men jeg var i grunnen klar til å legge meg igjen med en gang. Men vi måtte en tur i butikken før den stengte. Og da tenkte jeg “SOPP!! Jeg blir med , så kanskje vi kan stoppe et sted å kikke litt etter det når vi først er ute og kjører”  Så jeg slepte meg med ut i bilen,  med poser klare til fangst. 

Første stopp var ved bensinstajonen. Og der så jeg bare denne fine blomsten.

 

Ingen sopp i skaukrullen der. Fant en annen blomst som jeg dro med meg. Jeg har nemlig funnet ut at det er mange planter og vekster som kan brukes til div ting. Eller… det har jeg jo alltid vist, men aldri hatt tid til å finne ut så mye om det.  Jeg søkte på nettet mens vi kjørte videre. Så forsvant den ut vinduet. Ubrukelig 😐 Da var jeg klar til å konsentrere meg om sopp igjen. Satt og nistirret ut vinduet mens vi kjørte innover i skogen. Men så ingenting i farta. Vi stoppet et par steder og gikk ei runde for å se, men fant ikke en eneste soppskalle. Lite med blåbær var det der oppe også. Men litt tyttebær begynte å modnes såvidt. Så jeg tok med en neve med det.  Det var så mye kart ennå at vi får heller reise opp dit om en stund og plukke mer. 

Men altså…. Jeg kan ikke sitte her og sitte her! Jeg må begynne med noe😉

Ha en fin dag ❤

#kaosihodet #planer #ideer #hurramegrundt #bipolar #opphengt

 

SITTER OG TENKER OVER LIVET

Nå er ferien slutt for de fleste. Jobben kaller igjen. Jeg savner jobben min og kollegene mine. Kjenner at jeg føler meg litt utenfor samfunnet.Men det ser ikke ut til at jeg kommer meg tilbake dit. Er jeg heldig får jeg lov til å jobbe noen vakter innimellom, hvis det er behov for folk og jeg er i form til det.

 

I dag plundrer jeg med å våkne, selv om jeg har sovet mange timer. Antageligvis er det fordi jeg var overtrøtt etter det jeg holdt på med i går. Men det var veldig godt å få tatt litt av innhøstningen fra hagen. Tilslutt i går kveld hjalp jeg mannen å bære inn en del materialer, og det tok litt på. Men han syns jeg var sprek som klarte det😊  Tross alt er jeg vant til sjauing på jobb. 

Det som gjør alt så vanskelig er at jeg aldri kan vite hvordan dagen min blir. Enten kan det gå i full fart ( noe det veldig sjelden har gjort i det siste) eller så klarer jeg ikke annet enn å stå opp og spise i løpet av dagen i perioder. Heldigvis begynner dagene å bli litt bedre nå. I går fungerte jeg fint og det har jeg tenkt til i dag også. Planen er å gjøre noe med noe av bæra jeg plukket inn, og jeg må prøve å strikke ferdig ei lue. Pluss bake brød. Resten får jeg ta som det kommer. Og det er nettopp det som er problemet.  Det er veldig vanskelig å kunne planlegge dagen. Plutselig… Helt fra det blå kan jeg stupe inn i mørket. Og da blir jeg der resten av dagen og litt til. Så med et knips ser jeg alt helt annerledes igjen og kan legge 100 planer. Som da blir helt kaos fordi jeg ikke klarer å sortere ut hva jeg skal begynne på. Og sånn går runddansen. Når hodet har jobbet lenge nok med alle planene og ikke får bestemt hva som er viktigst kommer gjerne hodepinen og duringa i hodet og ørene. Til slutt blir det bare til at jeg går og legger meg , lukker øynene og stenger ute hele verden.

Det begynte å snike seg inn tanker da jeg satt her med kaffen min i sta. Om kulde og kald vinter.. fysj! Men jeg klarte å jage de bort.  Jeg tenkte “nå må du gi deg!! Det er grønt og flott der du sitter!! Temperaturen er helt topp. Jag de stygge tankene vekk og lev i nuet!” Så jeg skal prøve å leve etter det i dag… å leve i nuet. Det lærte vi om på bipolarskolen jeg gikk på. Om jeg bare kunne klare å huske på noe av det vi lærte der for å overleve dagen med noenlunde livskvalitet. Kanskje jeg skal finne frem permen derfra. Det var faktisk veldig mye nyttig vi lærte der. Blant annet om å forstå oss selv og hva sykdommen gjør med oss.

Med rolige dager i mitt eget tempo håper jeg at jeg får mange gode dager i fremtiden, selv om jeg føler meg utenfor da jeg ikke klarer å jobbe.

Ønsker alle der ute en god dag😍

 

#tanker #arbeidsliv #leveinuet

 

ENDELIG SKAL DET BEGYNNE Å SKJE NOE.

Jeg har hatt samtale med min saksbehandler på nav i dag. Og endelig skal han innhente de siste opplysningene han trenger fra legen. Det har tatt sin tid. Og hvis det blir godkjent fra høyere hold, er det snart klart for å gå videre, sende søknad om uføre. Nå skal jeg prøve å puste lettere i sommer. Selv om det ikke er over enda. Nå er det ferietid. I hvert fall hos legen min. Så jeg regner med at ingenting blir gjort før tidligst langt ut i august. Men det er greit. Nå vet jeg at noe skjer over sommeren i det minste. Og blodtrykket mitt er nede på normalt etter 2 uker på medesinser. De må jeg fortsette med, men nå kjennes det ut som kroppen begynner å godta dem mer og mer. 

Jeg legger ved et bilde av den flotte himmelen som var over her i går kveld. Og med det ønsker jeg alle en god tirsdag😊❤

 

#nav #aap #ufør

ENDELIG VÆRT HOS LEGEN

I går hadde jeg endelig legetimen min. Jeg har vært i ekstra dårlig form siden forrige søndag. Og vurderte att og fram hver dag den første uka om jeg skulle ringe legevakta eller ikke. Men jeg orket rett og slett ikke tanken på å kle på meg og sette meg i bilen. Jeg hadde jo timen i går klar, Så jeg håpet det holdt med å vente til da. Og jeg klarte å vente.

Var litt bedre i små perioder. Jeg klarte å holde på med noe i ett strekk i 4 timer på tirsdag. 1 og en halv av dem var plenklipping. Fortsatte med litt annet puslerier etterpå og så var det bråstopp igjen.

Men over til legetimen. Hun lurte på hvordan det gikk og om jeg fortsatt tok antidepressivene mine. Det gjør jeg. Så fortalte jeg hvordan jeg har vært de siste par ukene, etter at jeg antagelig klarte å stresse meg opp da jeg var hos min mor. Egentlig var det ingenting å stresse over. Men jeg fikk dårlig samvittighet da jeg kjente at jeg ikke klarte å hjelpe henne med å plante.. som jeg hadde lovt jeg skulle dagen før.  Jeg fortalte hvordan det plutselig var som om lange seige fangarmer klistret seg overalt på meg. Og da jeg endelig kom meg hjem, hadde jeg bare lyst til å gjemme meg inne i ei stor kasse med tykke vegger. Så ingen armer fikk tak i meg, så jeg ikke kunne høre en lyd utenfra og ikke noe lys slapp inn til meg. Hodet mitt var fullt av bomull. Jeg var svimmel og hadde trykk i ørene.

Da kom hun på at det kunne være lurt å skjekke andre ting enn bare den bipolare biten.

Blodrykket ble målt og det var alt for høyt.  160/100. Så ble det ekg-test nok en gang . Og alt mulig av blodprøver ble tatt. Til uka skal jeg ned å få satt på 24-timers blodtrykksmåling. Og på fredag fikk jeg ny time hos henne igjen. Da får jeg svar på alle prøver og tester.

Hun lurte også på om nav hadde kontaktet meg. Hun hadde sendt en mail dit den 23. Mai, og mente jeg burde hørt fra dem. Det har jeg ikke.

Vel… Så dro jeg bort til nav i dag da. For å høre om hvorfor han ikke hadde kontaktet meg, som legen mente. Nei… han hadde ikke sett noe mail. Jeg sa datoen hun hadde sendt den og han gikk for å skjekke. Joda, jammen var den der. Etter å ha lest den kunne han ikke skjønne hvorfor han skulle kontakte meg pga den. Jeg skjønner ingenting jeg. Føler meg litt som en strikkball mellom lege og nav noen ganger.

Heldigvis at jeg har time igjen på fredag allerede .Kanskje jeg rekker å få litt mer forklaring av legen da. Uansett. … jobb skulle jeg ihvertfall ikke tenke på.

Nå orker jeg ikke å skrive mer for denne gang. Det sveiver i toppen.

HA EN FIN KVELD.

 

#legetime #nav #blodtrykk #svimnel

 

Energi-energi-hvor er du??

Da satt jeg her igjen da. Snart kveld og det eneste som har foregått er en etterlengta dusj og frokost på uteplassen klokka 15.

Det var mulig vi skulle hatt overnattingsgjester fra i kveld til i morgen.  Men jeg må innrømme at det blir bedre når de kommer i morgen. Formen er absolutt ikke klar til noen utskjeielser i kveld. Da blir det grilling med gjestene på dagtid i morgen i stedet. Det blir nok bra😊

Mannen måtte ha en høneblund nå, og jeg holdt på å bli med inn. Men jeg har sovet til langt på dag, så bestemte meg for å sitte å nyte stillheten med strikketøyet og prøve å være våken til normal leggetid.

Det var godt jeg ikke la meg. For yngstemann ringte nå og ville bytte en fryser med oss. Han skal ha den i campingvogna. Men den han hadde skaffet seg fikk han ikke inn. Vår er smalere, og vi bruker den inne. Da er det like greit og bytte. Så får jeg et lite fryseskap i stedet for den lille boksen. Det er det samme for meg hva jeg har.

Sola stikker frem noen ganger her i dag.. Så jeg får sitte her og kose meg videre med noen runder på sokkene, før sønnen og kameraten hans dukker opp. Da blir det liv i leier’n. Da skal alt skje på en gang. Så jeg må nok kaste meg rundt med det samme de kommer og tømme fryseboksen😉

 

Da forter jeg meg å nyte en halvtimes stillhet😊 Det er det jeg trenger aller mest i dag 

Ha en fin lørdagskveld

 

Søt frokost… og lest i arkivet

Mannen ble ikke så lenge borte i dag. Og da han kom hjem fra kjøreturen hadde han med det som ble frokosten min 😊 mmm… skolebrød!!

Det smakte godt det, til kaffekoppen. Formen kjentes grei ut så langt. Jeg satt jo for det meste og kosa meg med strikketøyet. Men jeg slapp ikke unna en lang lur på sofaen, ei stund etter den overraskende frokosten. 2 timer ble det faktisk. Men da følte jeg meg ganske så opplagt og klar til en tur i butikken etterpå .

Tenkte det var lurt å få det unnagjort før jeg skulle gå over alle plantene med vannkanna, og slappe av med mer strikking.

Men butikkturen tok en del lenger tid enn det som var min plan. Vi skulle innom et nabopar med ei gassflaske. Og da ble vi sittende der.

Det var jo finalen i The Voice i kveld. Og den ville jeg ha med meg. Det endte med at vi måtte sette programmet på pause mens vi grilla i superfart. Var ikke hjemme før halv åtte. Så min dagsplan gikk i vasken. Rakk å vanne mens vi bytta på å snu og passe på maten.

Masse grønnsaker med smør, salt og hvitløkskrydder i folie. Og et par ostesnitzler til hver.  Pakka de i folie også jeg. Kjekt med gassgrill. Da går det unna😊

Det må vel kanskje sies at jeg ikke var tidlig oppe dag. 10 ca… Og frokosten kom kjørende ved 12-tida. Med sofa-luren i tillegg ble det ikke så mange timer igjen til både handling, besøk, grilling, vanning og strikking før klokka var 20.00 og tv-programmet begynte.

Så i dag gikk det utover strikkesokkene til mannen. Men han var nok likeglad med akkurat det. Han hadde lyst til å bli sittende å skravle hos naboene.

Greit nok da. Vi kan jo ikke være helt a-sosiale heller. Formen min holdt seg bra helt til etter maten. Da sneik hodepinen seg på igjen og noe av svimmelhet dukket opp. Men det kan ikke sammenlignes med sånn det har vært de siste dagene. Er nok på bedringens vei igjen😊

Dessuten var jeg så smart at jeg leste en del av mine egne innlegg  i arkivet under kategorien: Bipolar. Og der så jeg at disse symptomene med svimmelhet, bomull i hodet, masse søvn pluss diverse, stadig går igjen. Jeg glemmer fort hvordan det var da jeg er på opptur igjen. Det er noe av grunnen til at jeg skriver denne bloggen..  å kunne gå tilbake å lese hvordan ting og tang er i perioder. Både på godt og vondt.

 

#bipolar #psykiskhelse #oppogned #svimmelhet #blogg #arkiv #grillmat #grillgrønnsaker