Jeg måtte til Hokksund tidlig i dag. Formen har vært dårlig siden forrige søndag, så jeg bestemte meg for å reise ned hit for å ta nye stoffskifteprøver. Greit å ikke gå for lenge hvis dosen må justeres.
For 6 uker siden var de endelig innafor grensen såvidt, men det kan jo forandre seg.
Da jeg kikket ut av vinduet på morgenen i dag var det is på bilvinduene. Huttetu…jeg er ikke klar for vinter. Den var heldigvis borte før jeg skulle kjøre.
Her nede er sommeren ryddet bort.
Hos meg er i hvertfall plantene reddet inn i varmen. Resten trenger jeg litt bærehjelp til.
Gutta boys skal skifte til vinterdekk på 4-5 biler her i løpet av dagen. Inkludert min. Dekkene mine står til lagring her nede. Det er kjekt. Da blir bilen klar for vinter i det minste, selv om jeg ikke orker å tenke så mye på at den er rett rundt hjørnet.
Tenker det blir en middag på oss her i løpet av kvelden. Det blir koselig. Om jeg sover her til i morgen vet jeg ikke enda. Det kan hende. Jeg skal til legen i morgen tidlig. Var bare borte for å ta blodprøvene i dag. Er jeg heldig har svarene kommet innen timen min.
I går ble det Risotto til middag. Jeg har endel tørket Steinsopp på glass, masse Ramsløk i fryseren, og Chili fra en plante som nå har flyttet inn på kjøkkenbenken. Alt dette kan brukes i Risotto.
Først la jeg i vann den tørkede soppen jeg ville bruke. Den bør ligge i vann minst en halv time før den stekes. Deretter stekte jeg soppen litt for seg selv før jeg hadde i en liten hakket Chili og en god neve grovhakket Ramsløk.
Så fulgte jeg beskrivelsen bak på pakken med Risottoris. Kokte opp 6 dl vann med en terning kjøttbuljong. Hadde i 2,5 dl ris i stekepanna og stekte den blank.
Da det var gjort kunne jeg tilsette et par dl av gangen av kraften og la det koke inn mellom hver tilsetting.
Til slutt skulle den koke ca 15-20 minutter. De siste minuttene la jeg i terninger gulost. Kjekt å kunne bruke av ting man har høstet og plukket selv.
Dagen etter hjemkomst fra hytteturen på fjellet skjedde noe jeg aldri hadde trodd ville skje. På et eller annet merkelig vis fikk naboen meg til å gå (nesten) helt til topps på det høyeste fjellet her i bygda.
Det begynte med en prat ute på trappa om hvor stien til skogs og videre oppover åsen startet. Siden jeg ikke klarte å forstå hvor han mente endte det med at han tilbød seg å kjøre meg dit, så jeg skulle finne frem på egenhånd senere. Da vi parkerte ved stien gikk vi ut for å se hvordan den så ut. Om den var bratt bl.a.
Jeg kunne se et bittelite stykke innover, så vi gikk en liten bit så jeg kunne se litt til. Deretter gikk vi enda litt til for å se om jeg klarte å gå til en gapahuk som ikke lå så veldig langt innover. Vi tok det veldig med ro, så pusten skulle holde.
Det var masse å se på langs stien innover. Denne bekken f.eks så jeg igjen etter at vi hadde passert gapahuken, og fortsatte enda lenger. Jeg så mye forskjellige slags sopp også, men jeg hadde ikke noe jeg kunne plukke i. Så allerede da var jeg bestemt på at hit måtte jeg igjen ganske snart.
Vi gikk og vi gikk vi. Det gikk oppover og oppover stort sett hele tiden, ikke veldig bratt, men bratt nok til at jeg måtte stoppe flere ganger for å få igjen pusten.
Etter et godt stykke kom vi til ei grind. Der ble vi stående ei stund før jeg bestemte meg for å prøve meg på det som var på den andre sida av grinda. Nemlig bratt stigning laaangt oppover mot toppen av fjellet. Er det mulig å begi seg ut på noe sånt??? Ja…det var det.
Hadde jeg først kommet så langt ville jeg se hvordan det gikk med “fjellklatring” også. Vi gikk med museskritt i flere omganger. Jeg er litt for utålmodig av meg, og er ikke så flink med å bruke god tid på noe. Naboen bremset meg flere ganger. Noen ganger med å gå foran meg så jeg MÅTTE gå med museskritt. Og vi tok massevis av pustepauser.
Hele tiden ble jeg lokket med hva som lå bare litt lenger der fremme. Jeg ville fortsatt ikke gi meg. Og endelig var vi oppe på et utsiktspunkt.
Ga vi oss der? Å neida. Enda lenger opp skulle det nemlig stå en benk, med ENDA bedre utsikt. Og da jeg hadde klatret meg såå langt, syns jeg det var for dumt å snu da jeg var så nær målet naboen mente jeg burde klare til våren. Han hadde ment at gapahuken kanskje kunne være et mål å begynne med nå i høst.
Det var før jeg viste hvor sta jeg kan være, og han viste hvor god han kan være på å ta det med ro og snakke meg videre. Dermed prøvde vi enda litt til oppover.
Langt der oppe står det en smilende trestamme og tar i mot turfolk.
Vi klarte det også!! Jeg kunne sliten og fornøyd sette meg på benken han hadde snakket om og nyte utsikten langt oppover mot Sigdal og enda lenger.
Høyt der oppe var det masse blåbær og tyttebær. De skulle jeg gjerne plukket noen av. Så jeg ble helt nødt til å komme meg dit opp igjen enda en gang. Denne dagen gjaldt det bare å komme seg ned igjen og ut av skogen før det ble mørkt.
Jeg avtalte med den venninnen jeg var på hyttetur med at vi skulle ta turen på tirsdag. Altså forrige tirsdag. ( dette innlegget begynte jeg og skrive forrige mandag kveld). Grunnen til at det ikke ble skrevet ferdig, og at det ble nok en gang ble pause fra bloggen kommer jeg tilbake til.
Mens jeg ventet på tirsdagen gikk jeg en tur alene på lørdagen. Den ble like lang, men jeg gikk ikke så høyt som jeg gjorde med naboen. Jeg tok ei litt annen rute. Og der fant jeg litt traktkantarell.
Da kom endelig dette innlegget ut da. Det var på tide. Og jeg er mektig stolt av hvor langt, og høyt jeg har klart å gå i løpet av bare en ukes tid.
Denne uka har jeg virkelig vært aktiv. Mandagen startet tidlig med avreise fra Hokksund. En av mine venninner hentet meg hos min mor som jeg hadde overnattet hos, ferdig pakket og klar for hyttetur på fjellet frem til onsdag. Fiskestang og utstyret til den fulgte med. Vi skulle på ei skikkelig hytte-hytte. Gammel og god som ei hytte skal være.
Ferden gikk til Lillehammer og opp i fjellet derfra. Det var fortsatt mye vann der vi kjørte inn til Lillehammer.
Vel fremme oppe på fjellet var det trygt og godt. Fiskestanga ble rigget opp som et av de første prosjektene da vi var fremme.
Det ble dårlig fangst denne dagen. Men det ble noen turer opp og ned til vannet for å sjekke agnet, så bevegelse i kroppen fikk jeg ut av det. Pluss at vi gikk en tur langs veien for å kikke litt. Vi så et par typer bær vi måtte få hjelp til å finne ut av hva var.
Det svarte bæra viste seg og være krekling. Den røde husker jeg ikke navnet på, men den var det ikke noen poeng i å plukke i hvertfall.
Vi så at det var skikkelig svart på himmelen i den ene retningen før vi gikk, men vi tok sjansen på at det holdt seg langs åsen der vi så det. Opptatte som vi ble med all bæra vi så la vi ikke merke til at det plutselig var kommet bak oss.
En syklist som hadde syklet forbi oss litt tidligere kom tilbake i rasende fart og ropte -” NÅ KOMMER DET ” . Vi snudde oss…og fikk det travelt vi også. For der var det svart, og det gikk nok ikke mer enn 2 minutter før regnet overmannet oss og vi var gjennomvåte på et blunk. 1 km i øsende regn tilbake til hytta ble det. Med min marsfart går ikke det veldig fort. Men vi kunne ikke bli våtere enn vi allerede var, så det var ingen vits i gå i et tempo med livet som innsats.
Gjett om det var godt å komme inn på hytta etter den turen. Få på seg tørre klær og og få varmen i seg igjen. Vi fyra opp gassovnen og satt den rett mot oss. Tenkte det ble raskest varmt med den.
Middagen denne dagen ble enkel og grei. Pølser i lomper med stekt løk og ketchup. Så tok vi en hvil i hver vår sofakrok med ei bok hver ei stund. Utpå kvelden var jeg nede og satte på ny mark på fiskekroken og lot den ligge ute natta over.
Gjett om jeg ble fornøyd da jeg kjente at det satt noe på dagen etter. Jeg kunne sveive inn en pen abbor.
Jeg tok i den uten å nøle, fikk tatt livet av den helt uten hyl og skrik, fikk ut kroken og kunne agne på nytt. NÅ begynner jeg å ligne en skikkelig Monsen.
Fangsten var litt liten til en middag for 2, så det ble i stedet kyllinggryte og ris denne dagen. Veldig godt det også. Men baguetten som “Monsen” hadde pakket inn i folie og puttet i vedovnen på kjøkkenet glemte vi bort ei stund. Den ble IKKE god. Den ble SVART! Noe av innmaten i den ble god da. Hadde jeg bare husket at den lå der, og snudd på den innimellom, hadde den nok blitt helt perfekt.
Det ble ikke mer fisk på meg utover dagen. Jeg satt ei stund ved vannet og kosa meg mens min venninne gikk seg en lang tur. Senere på dagen ble jeg også med på en liten tur.
Vi plukket litt krekling og blåbær. Jeg har lyst til å prøve meg på gelé av kreklingen. Jeg må bare ut å plukke noen tyttebær først. Etter det jeg har lest meg frem til ser det ut som det er godt å blande disse 2 bærtypene i en gelé.
Det ble ingen fiskefangst i løpet av den siste natta vi var der. Så abboren jeg fikk natta før ble søsterlig delt på hver vår brødskive til frokost.
Den “gurpa” vi blandet som tilbehør burde jeg egentlig ikke snakke om her. Men… vi blandet altså en liten kopp multer, blåbær, rømme og vaniljesukker. Det var det vi hadde tilgjengelig akkurat der og da. Og siden jeg er Monsen og hun betegnet seg selv som hippie, brukte vi litt av det vi hadde. DENNE BLANDINGEN ER IKKE Å ANBEFALE!!
En venninnetur til fjell derimot, det kan jeg anbefale på det sterkeste. Her er vi glade og fornøyde med turen vår, og klare til å ta fatt på turen hjem.
(Jeg var en tur til fjells dagen etter også…helt utrolig at jeg klarte det. Skriver om den turen i neste innlegg)
I dag har jeg og ei venninne vært på fiskeplassen min. Det var vi to som tippet på hest i helga. Bare for å nevne det så røyk vi på 1 hest i ETT løp på V75. Den hesten hadde vi fjernet fra lappen vår, og den vi valgte å la stå kom i mål som nr.2. 7 rette ga en premie på over 49.000,-. Mens 6 rette som vi fikk inn ga oss hele 42,-. Er det mulig altså!!!
Jeg fikk noen andre småpremier utover kvelden da, men jeg endte opp i minus til slutt. Fort gjort. Spennende var det i det minste, og vi kosa oss med pizza underveis i løpene.
I dag hadde vi bestemt oss for å prøve fiskelykken i stedet. Været var meldt godt og varmt, og det var det. Men fy som det blåste. Det var ikke mange minuttene som var gått etter hvert kast med duppen før den lå og vaket inne i vika. Den hvite plastolen blåste til vanns en tur.
En del ved (kvistkvast og greiner) er sanket inn ser du på bildet over her. Det var nok temmelig rått og vått tvers igjennom vil jeg tro, etter alt regnet som har vært her hos oss. Men vi hadde tenkt til å gi det en sjanse. Helt til bålplassen druknet i bølgeskvulp. Den ligger nesten nede ved vannet til vanlig, men nå er det MYE vann her. Godt vi hadde en backup-plan.
Jeg var nemlig så heldig å få en splitter ny bærbar gassgrill av min mor tidligere i sommer. Den hadde jeg ikke fått innviet enda, og den ble pakket med i bilen i tilfelle rottefelle. Smart…for grilla pølser SKULLE vi ha på skauen.
Vi hadde jo en plan om å få en fisk vi kunne slenge på bålet eller grillen også, men den gang ei. Jeg hadde på et par småpilter nesten inn til land. Det hjalp ikke stort.
Det smakte godt med pølser i lompe i hverfall etter omtrent 4 timer i sol og vind. Jeg tror jeg skal sove godt i natt.
Nå venter jeg ei venninne her om få minutter. Vi skal kose oss med spill på hest og pizza i dag. Pizzaen har jeg gjort klar og satt i kjøleskapet. Den putter vi i ovnen når vi blir sultne.
Vi skal sette opp en felles lapp før løpene begynner, og resten tar vi etterhvert som løpene går. En 20-kroning i innsats i de løoene vi vil. De tar vi hver for oss. Ingen store gamblere vi altså. Bare for moroa og spenningens skyld. Løpene skal vi finne på tv så vi får fulgt skikkelig med. Dette blir gøy!!
Jeg var tidlig våken i dag. Kom meg avgårde for å avgi stemmen min til valget. Det hadde jeg funnet ut på nettet at var mulig å gjøre på senteret i Åmot. Det ble gjort, og jeg tok mathandelen samtidig. Fylte bensin og satte fra meg bilen på en parkering. Fant ut at jeg skulle rusle en tur også mens jeg var borte i sentrum.
Det ble en kilometer. Det fikk holde. Litt bevegelse ble det i hvertfall. Jeg er fornøyd med det jeg.
Da jeg kom hjem var det tid for en sen frokost, og da gikk lufta ut av ballongen etterpå. Jeg fant sofaen og boka jeg leser om dagen. Har vært på biblioteket og lånt meg et par stykker. Jeg må ha sovnet ei stund for klokka var plutselig blitt mye mer enn da jeg fant frem boka. Det fikk så være.
Jeg hadde ei venninne på kaffebesøk i går. Vi satt i sola ute i gården Og etterpå ble jeg sittende leeenge ute sammen med naboen. Hodet var slitent etter all praten. Har sovet som en stein i natt. Så det var godt for noe med all praten.
Jeg har tatt det med ro resten av dagen i dag med god samvittighet jeg. Nå skal jeg se partilederdebatten på tv og håpe på god søvn igjen i natt.
Tirsdag morgen fikk jeg melding om at en pakke var levert i postkassa mi. Jeg ventet på levering av 2 ting, så jeg var spent på hva det var.
Tok på meg joggesko, dro med meg posen med papirsøppel og tømte den i søpla på vei ned til postkassa. I kassa lå det en avlang pakke. Da skjønte jeg at det måtte være den nye pynten til hagen.
Jeg var veldig nysgjerrig på om den sto til forventningene, men jeg ville rusle en tur bortover gata før jeg gikk hjem og åpnet den. Det har vært så mye å lese om bevegelse, kosthold og helse de siste dagene på blogg.no nå. Så nå var det bare å få tatt seg sammen da jeg først var ute og hadde gått så langt som til postkassa. Bevegelse er viktig. Det ble 1 km. Alle monner drar sa musa og tissa i havet.
Jeg ble storfornøyd da jeg fikk pakket ut den nye pynten. Masse sommerfugler i fine farger med solcellelys. Jeg satte en i hver av de 2 små blomsterpottene jeg har ute.
Masse fine farger som pynter opp på dagtid.
Og da mørket kommer lyser de de i like mange fine farger.
Dette er utsikten min fra både soverom og kjøkken nå. Syns det ble fint jeg.
Nå har jeg gjort det! Fra lørdag til søndag var jeg på skauen med fiskestanga ei hel natt. Helt alene i den besvarte natta. Og jeg var ikke redd! Det var så mørkt at ingen ville sett meg der jeg satt og småsov mens dupp og mark lå i vannet.
Jeg var ute med lommelykt og sjekket den en gang i blant. Klarte til og med og bytte mark, og både krok og mark en gang, ved å henge lykta på en av spakene ved rattet. Jeg lærer etterhvert å finne løsninger.
Fisken var bare villig til å bite mellom kl. 22 og midnatt. Men jeg mistet dem alke rett før land. 3-4 ganger hang den på nesten inn.
Her begynner det å mørkne på plassen min. Klokka er 22.15.
Det ble vanskelig å sitte ute å lese etter dette, så jeg flyttet meg inn i bilen. Der satt jeg å slappet helt av i fullstendig stillhet. Var på nippet til og sovne hele tiden. Det var deilig. Men jeg kunne jo ikke sovne helt. Det var for tidlig til det. Og det var fra da det var fisk på kroken de gangene jeg var ute og sjekket også. Synd jeg ikke fikk opp et par av de i det minste.
Etter midnatt var det helt dødt. Da slappet jeg av ca 1 time av gangen før jeg gikk ut igjen. Etter å ha byttet marken halv 2, må jeg ha sovnet ordentlig ei stund. For klokka var halv 4 neste gang jeg fant ut at jeg skulle ta en sjekk. Null fisk på da heller. Men nå ville jeg prøve å holde meg våken utover for å sjekke “morrabettet”.
Det var like dødt helt frem til klokka passerte 6. Og klokka 6 var jeg der oppe en morgen tidligere i uka uten napp. Så da bestemte jeg meg for å gi meg. Jeg hadde med meg mat, men den ble med hjem igjen. Jeg hadde klart å overnatte på skauen, det var det viktigste for meg.
3 nye grenser har jeg sprengt for meg selv denne sommeren. Jeg har lært meg å sette mark på kroken. Jeg har klart å ta i sprellende fisk og drepe den, og jeg har overnattet ute alene. Er jeg litt stolt eller??? ….JA det er jeg!!
I går natt hadde jeg fått noen timer med søvn, og kjente med en gang jeg sto opp at formen var noe helt annet enn den har vært den siste uka. Da var det på tide å ta turen ned til Hokksund og familien der.
Yngstemann og en kamerat tok bilen min opp i garasjen til faren hans og fant ut av hva slags lambasonde som må bestilles og byttes før bilen kan godkjennes. Et skritt videre på den saken.
Så dro min mor og jeg på Hageland for å kjøpe noe nytt å plante på grava til min far. Det har vært litt vel mye regn på det som sto der. Så det var fint å få byttet de ut. Enda en ting ferdig.
Etterpå var vi innom den matbutikken som lå nærmest elva og brua, 2 fluer i et smekk som vanlig. Min mor fikk handlet, og jeg kunne spasere bort på brua for å se hvordan det så ut i og ved elva da handelen var unnagjort.
Det var MYE vann! Det er vanligvis lang ned til vannet da man står på brua her.
Jeg rakk og ta en titt og knipse et par bilder før et ungt par kom med en drone. Ingen helikopter eller noe sånt var i området, så det burde gå greit. Jeg spurte om de skulle sende den opp der og da, og det skulle de.
Jeg har aldri sett en drone i aksjon før og var rask med å spørre om jeg kunne få se sammen med dem. Det fikk jeg lov til. De var ikke så veldig godt kjent i området, så jeg forklarte i det vide og det brede om hva som var hva av det vi så. Bl.a demningen i Hellefossen som vi så fra lufta, og Hokksund camping.
Det var virkelig artig å se Hokksund fra den vinkelen. Men det var synd det var midt i en tragisk flom jeg skulle få oppleve det.
Vi ble stående lenge å prate der ute på brua. Det var et skikkelig hyggelig ungt på jeg traff på der ja. Min mor ble sittende så lenge i bilen og vente at hun hadde vært ute og sett etter meg 2 ganger ( telefonen hennes lå igjen hjemme ). Hun var redd jeg hadde ramlet til vanns da jeg skulle ta bilder. Det hadde jeg selvfølgelig ikke gjort. Jeg ble bare plutselig opptatt av noe annet. Hun så at jeg sto på brua og pratet med noen da hun var ute og så etter meg.
Da vi endelig kom oss hjem til henne igjen, gjøv jeg løs på middagen. Vi var skrubbsultne begge to.
Det ble langt på kveld før jeg kom meg hjemover til meg selv. Jeg har fått ei god natts søvn i natt også. Så i kveld skal jeg ut å prøve fiskelykken igjen. Wish me luck!
