Bloggen kommer ikke først i rekka for tiden.

Formen min er helt ubrukelig for tida. For mye bekymringer både for oss selv og andre i familien gjør ikke at energinivået stiger. Det gjør heller at det lille som muligens ligger der et sted forsvinner helt.

I tillegg har jeg trappet ned til halv dose med antidepressiva. Det er en måned siden nå. Hodet hakker og jeg er skikkelig svimmel.  Jeg syns nesten det blir værre og værre jeg, men jeg kan jo ikke si 100% sikkert at det er dét som er grunnen. Kan hende er det en blanding av flere forskjellige ting…bekymringer, medesiner, innvendig stress, døgnet som fortsatt er snudd opp-ned, pluss en vanlig dårlig form i utgangspunktet. Helt ubrukelig til det meste er jeg i hvertfall nå.

I dag har jeg vært ute av nattkjolen et par timer. Jeg måtte kle på meg for å hente inn min runde med ved. Vi deler på den biten her nå pga at mannen sliter med rygg, armer og bein.

Nå har vi i hvertfall en “ny” bil som går. Det hjelper masse. Den andre tror jeg muligens går på skraphaugen om ikke så lenge.

Traktoren virker fortsatt ikke. Det måtte ringes etter brøytehjelp til gårdsveien og gårdsplassen. Heldigvis fikk mannen tak i en som tok det samme kveld. Så er vi reddet ei stund med å komme ut med bilen.

Muligens reiser jeg ned til min mor og gutta boys igjen snart. Jeg var på overnatting to netter denne uka. Og lovte å komme tilbake om ikke alt for lenge.

Vi ble spurt om å komme å spise der i dag. Men jeg hadde allerede en plan om å lage akkurat samme middag her hjemme. Nemlig ertesuppe kokt på knoke.

Det er alt jeg har fått ordnet med i dag. Kokt ertesuppe på røkt svineknoke, løk og gulrøtter. Et par store poteter fikk også plass i gryta i dag. Delte dem i passende store terninger, så ble det enda mer ut av suppa.

Den kosa vi oss med mens vi så en film nå i kveldinga. Det ble mye suppe, så her har vi middag i morgen også. Nå skal jeg snart finne meg et stort eple til dessert, og se på Farmen.

Kan jo håpe på en bedre dag i morgen, men har ikke store trua på det. Aller først må jeg ha ei god natt med nok søvn.

Og den fordømte koronaren orker jeg snart ikke å høre mer om. Ønsker den bare vekk for alltid…noe som kanskje aldri kommer til å skje.

Er det rart mange opplever depresjoner, motløshet og ensomhet nå, etter så lang tid med besøksforbud og andre restriksjoner stadig vekk??? … NEI! 

Dette her går ut over alt og alle.

Kos deg så godt du kan i kveld. Det er godt det i det minste er underholdning på TV-skjermen.

 

 

MATEN I GÅR

Mat ble det på oss i går også, selv om dagen starter veldig seint for tida.

Det var ferdig krydra steik som sto på menyen. Men det er dårlig med grønnsaker her i huset for øyeblikket, så jeg måtte tenke litt. Utpå natta kom jeg på at jeg hadde en eske med tørka grønne erter i skapet. Den tok jeg frem og la halve esken i vann.  Regnet med at den fikk ligge lenge nok i bløt før jeg skulle begynne med middagen. Og det stemte. Ertene fikk koke i nytt vann med salt like lenge som steika sto i ovnen. 1 1/2- 2 timer. Da ble det ertestuing ut av den. Kunne sikkert hatt i litt smør også leste jeg etterpå.

Det ble godt uansett. Neste gang skal jeg koke hele esken og legge halvparten i fryseren. Kjekt å ha ferdig siden det tar såpass lang tid å koke den.

Nam-nam !

Senere på kvelden ble jeg så fysen på noe søtt at jeg måtte sette tv’n på pause midt i Farmen og finne ei oppskrift på muffins. Jeg hadde det meste jeg trengte til denne oppskriften, og satte i gang.

Det tok en times tid fra jeg bestemte meg, til jeg kunne sette på tv’n igjen og kose meg med rykende ferske muffins til resten av Farmen.

Er man glad i mat så er man glad i mat😊 …og noen muffins ligger gjemt i en kakeboks til kos i kveld også.

  Ønsker deg en koselig kveld😚

I morgen skal jeg ut av disse 4 veggene en tur.

Søndag, bedre temperatur og umulige bikkjer.

I dag har vi slått av gassovnen. Det ble nesten for varmt med alt av varme på. Men så har temperaturen ute vært mye bedre i dag da. Tror den var nede på rundt 6÷ her en periode. Nå nærmer den seg styggfort 10÷. 

Døgnet mitt er fortsatt helt på tyttebærtur. Jeg sovnet ikke før i 6-tida på morgenen i dag. Ble vekket mellom ett og halv to igjen av mannen.

Jeg har klart å få i meg en hel kaffekopp etter en evighet med flying etter bikkjene her inne. Den ene ( Dino ) spinner seg nesten mellom verandadøra for å komme ut. Så er han ute 2 minutter før han prøver å klore seg inn igjen. Da skal nestemann ut. Og da hun har vært ute ei stund er “Dino Desperado” helt i fistel etter å komme seg ut igjen for å undersøke hvor hun har tissa. Der bør det nemlig markeres fortere enn svinnt.

Mannen kom med buldrestemmem sin nå for et kvarter siden, og da ble det stillt her gitt. Nå sover plutselig begge to. Min buldrestemme er det tydeligvis ikke nok futt i. 

Her er bilde fra en dag alle tre tok en 5- minutter på gulvet foran ovnen.

De kan hvis de vil…men det er ikke så ofte det er interessant når jeg er alene med dem.

Vel… nå er det stille her og jeg får skrevet noen ord mens “frokosten” står i steikeovnen. I dag blir det steik. Det lukter himmelsk godt her nå. Magen min skriker etter mat. 

 

Ønsker deg en fortsatt fin søndag😙

 

HALLO…LENGE SIDEN SIST

Det er iskaldt og hvitt ute. Dette bilde ble tatt tidligere denne uka, før  julelysene ble fjernet fra vinduene. 

Det er over 20 ÷ ute i dag også. Det har det vært flere ganger siden nyttår.

Vi fyrer med ved, gass og strøm her nå. Endelig begynner det og bli bra temperatur i hele 1.etg. Men i 2.etg, hvor bad og dusj er, der fryser vannet. Heldigvis har vi i hvertfall ett toalett nede som er i full orden.

Jeg har snudd døgnet helt på hodet den siste uka. Sovner ikke før i 4-tida på morgenen og er “død” til langt på dag. Det blir middag til frokost, og kveldsmat blir nattmat. 

Bil og traktor virker fortsatt ikke. Men vi er heldige og får masse hjelp av barn og bonusbarn til butikkturer og andre ting. Venner hjelper også til. Vi er IKKE alene her i verden, og glade er vi for det. Jeg gleder meg bare til vi kan gjøre noe til gjengjeld etterhvert.

Nå er det ei stund siden jeg har vært på overnatting nede hos min  mor. Det skal jeg få til om ikke alt for lenge tror jeg. Yngstesønnen min henter meg sikkert hvis jeg spør om det. Så kan vi kose oss med dette på menyen igjen.

Vår egen familiemeny.

Min datter fyller år i dag. Vi har pratet mye på telefonen i det siste. Og jeg må komme meg innom henne også ganske snart. Forhåpentligvis i løpet av uka som kommer. Det er lenge siden jeg har sett barnebarna nå. Det er stadig en eller annen som er syk der nede. Skolebarn som de er begge to, er det lett å pådra seg både det ene og det andre av basselusker.

Så til uka er det bare og krysse fingrene for at alle er friske og at mormor får haik med noen nedover til sivilisasjonen. 

Ha en god natt, og en fin søndag i morgen💕

 

NOK EN KALD DAG

Her er det over 20 kalde grader i dag. Det skal mye fyring til for å holde varmen i  alle oppholdsrommene nogenlunde grei nå.

Vi var heldige som fikk så mye ved vi klarte å hente på skauen fra vårparten og utover hele sommeren og høsten. Mye av det er tørt nok til å brukes allerede.

Her blir det garantert masse vedsjauing fra våren av igjen. Så vi får bygget oss opp et lager. Det nytter ikke med bare strøm her i huset.

 

I dag har jeg strikket noen runder på en vott. Den er fortsatt ikke ferdig, den siste votten min.

Jeg har hatt en lang periode som jeg ikke har holdt på med noen av hobbyene mine. Formen har streika ei god stund. Og jeg har ikke orket hverken det ene eller det andre. I dag har jeg tilogmed bakt rundstykker og brød. Vi har nettopp spist noe av det helt rykende ferskt nå.

For et par dager siden dro jeg frem malesakene mine igjen også, så nå håper jeg det er en bedre periode som ligger rundt hjørnet.

Jeg får fyre videre og kose meg med TV og strikketøy resten av kvelden.

Ønsker deg også en fortsatt fin kveld😙

NYTT ÅR, PLUNDERET FORTSETTER

I dag ville ikke bilen gå så langt den skulle. Mannen kom nesten frem til apoteket for å hente medesiner, så var det helt stopp. Den har fusket noen ganger i det siste, så det var vel ikke annet å vente. Et eller annet filter er antagelig tett, og nytt får vi ikke tak i før om et par uker. Da får vi bare strande her hjemme mens vi venter.

Jeg er heldig som har et par sønner som trår til når jeg trenger hjelp. ( denne gangen for å få mann og bil hjem). De kastet seg i bilen med slepetau i bagasjen, og nå har de nok funnet han tenker jeg. Da er det bare å håpe på at tauingen går bra helt opp hit. Det er nesten 2 mil det. 

Det er visst ikke meningen at noe av det vi har skal fungere som det skal. Ingenting er kjøpt ubrukt, og med den “flaksen” mannen i huset har, er det ikke så lenge det virker etter innkjøp. Da er det bare å skru og mekke, kjøpe deler der det er mulig, og håpe at møkka går ei stund til. Det gjelder bil, traktor, gressklippere, snøfreser og alt annet det skulle finnes en motor på. Vannet har fryst i dusjen… og enda er ikke alt nevnt her.

Her er det bare “fryd og gammen”. 

Godt nytt år.

På. Jeg vet jeg ikke har stor grunn til å klage når jeg tenker på alt annet som skjer i disse dager. Men noen ganger blir jeg bare helt matt og oppgitt.

NÅ ER DET SLUTT PÅ RIBBA

I går gikk siste rest av ribbe.  Den ble stekt dagen før, til yngstemann.  Han ønsket seg middag hos oss.  Og jeg hadde lovet han en julemiddag. 

Mannen hadde reist på guttetur med en kamerat dagen før der igjen .  Det var bare de to, og de var på hytta som ligger på skauen her oppe. 

Jeg var ikke helt sikker på om han kom hjem til ribbemiddagen eller dagen etter. Så jeg kokte ekstra poteter for å ha på lur.

Yngstemann og jeg koste oss med middag.  Og etterpå fant vi en film og rigget oss til i hver vår sofa og begynte å se på den.

Vi kom ikke halvveis i filmen engang før vi hørte noen ute i gangen.  Og joda…der dukket mannen opp. Han har en egen evne til komme hjem når  det lukter mat.

Flaks for han var maten fortsatt nogenlunde varm, og det var mer enn nok poteter til at han kunme sette seg rett til bords.

I går ble restene varmet opp i ovnen. Med noen få nykokte poteter og rosenkål til påfyll. Så nå er det tomt for ribbe, surkål og saus her i huset.

I dag blir det fiskepudding til middag. Enten stekt, eller i hvit saus. Det skal bli godt med noe annet enn julemat nå.

 

Ha en fin dag😙 

Jul, romjul og nyttår.

Jeg har hatt en bloggfri jul. Det var ikke planlagt, men sånn ble det.

Julaften var rolig og koselig med besøk av bonusdatter-og svigersønn.  Det ble full julemiddag med ribbe, medisterkaker og julepølse.

Jeg tenkte å droppe desserten siden jeg hadde en del julekaker her. Men det ble ikke aktuelt nei. Mannen ringte datteren sin og sladret. Så enden på visa ble at hun laget riskrem og rød saus for første gang i sitt liv, og kom med det som en overraskelse.

Vellykket ble begge deler, og vi hadde riskrem her i huset i flere dager. 

Det var en stor nok bolle som du ser.

1. og 2. juledag holdt vi oss hjemme, uten besøk.

3. juledag (søndag) gikk Dino plutselig bare på 3 bein hele dagen. Jeg regnet med at han hadde tråkket noe inn i poten siden han ikke ville ha labben ned i gulvet i det hele tatt.

Vi prøvde så godt vi kunne å se om det var noe der. Men vi klarte ikke å se noe som helst.

Han virket bittelitt bedre mandag morgen. Han var såvidt nede i gulvet med labben noen ganger, men ville fortsatt ikke gå på 4 bein. Mannen fikk tak i en dyrlege og de fikk time i løpet av dagen.

Vel fremme og ute av bilen, løp han plutselig rundt som om ingenting var galt. Men de gikk inn til timen alikevel.

Dyrlegen fant en verkebyll mellom poteputene. Det var tydeligvis gått hull på den for det blødde litt. Det var nok derfor han plutselig klarte å gå på beinet igjen.

Hun tok noen blodprøver for sikkerhetsskyld. Men han virker helt fin igjen nå.

Vi har fortsatt 2 hunder her, så her er det mer enn nok ståhei. De skal ut og inn hele tiden. Dino er en mat-ulk så han tror han skal ha mat hver gang han kommer inn igjen. Han har begynt å bjeffe for å få oppmerksomhet. Det har han ikke gjort før. 

Vi var bedt ned til min mor den dagen det ble dyrlegebesøk. Pga Dino ble det til at jeg reiste dit alene. Hun hadde lyst på “kylling med saus og pinner”

Det er noe vi har spist siden vi var små. I sausen er det både edikk og blåbuggost. Det er det som gjør den spesielle smaken.

Det var noe av det beste vi kunne få til lørdagskos. Tradisjonen ble tatt med videre da jeg ble gift og fikk mine unger.

Gutta spiser det fortsatt. Min bror også. Så denne dagen kosa vi oss skikkelig alle sammen.

Mamma og eldste sønn. Knipset i et uvitende øyeblikk.

 

Yngstemann og jeg gleder oss til å gå løs på maten. 

 

Yezzz…. Det smakte akkurat like godt som det pleier!!

 

Min bror…dette var ikke i et uvitende øyeblikk…hehe. Men kosa seg med maten gjorde han.

Så ble det noen rolige dager for oss selv igjen. Bare et par formiddagsbesøk til mannen.  Og da ble jeg kvitt noen julekaker.

Så kom nyttårsaften. Det var halvveis ventet middagsbesøk av min venninne. Men i og med at hun skulle jobbe først på dagen, og på stallen etterpå, var det veldig usikkert om hun orket å reise så langt så seint.

Det endte med at hun bestemte seg for å heller ta en tur hit neste gang hun har frihelg.

Da bestemte vi oss for å ha hjemmelaget pizza til nyttårsmiddag. Jeg kjenner jeg er litt lei kalkun hvert år egentlig.

En saftig og god hjemmelaget pizza for to var det beste valget vi kunne tatt. Det smakte helt digg! Spesielt siden det var veldig lenge siden sist vi spiste det.

Denne gangen la jeg noen skiver med tomat med litt salt på over halve pizzaen som en test. Jeg har blitt mer og mer glad i tomater. Det ble ekstra saftig og godt.

En stille og rolig nyttårsaften på oss. Med perfekt middag. 

GODT NYTT ÅR ❤🕯