Jeg har ikke turt å røre ovnen her før i dag. Har bare gått å skult bort på den innimellom, men har holdt fingrene langt unna. Det er en ovn med induksjonstopp , og det har jeg aldri vært borti før.
I dag våget jeg å prøve og trykke på den. Jeg klarte etter mye plunder å få den på og stille på tallene som hørte til hver plate. Fikk slått den av igjen også så da var den ikke fullt så skummel lenger. Men tallene bare blunket ei stund før de forsvant og hele greia slo seg av igjen av seg selv. Jo mer jeg prøvde jo svettere ble jeg. Jeg begynte å bli skikkelig sulten og en ovn som virker er jeg helt avhengig av.
Jeg googlet litt rundt og fant ut at ikke alle kjeler burde eller kunne brukes på en sånn type ovn. Jeg leste at jerngryter i hvertfall var noe som skulle gå an. Det har jeg ikke her for øyeblikket, så derfor gjorde jeg en test med stekepanna i stedet. Den er av jern, men resultatet var det samme. Det ble ikke varmt i det hele tatt på ovnen. Jeg ble ganske fortvila og det er jeg fortsatt.
Jeg skulle koke både torsk og poteter, men det var bare og gi opp. Til slutt kikket jeg nærmere på stekeovnen. Der var det i det minste brytere jeg kunne vri på, så den fikk jeg til med en gang.
Heldigvis hadde jeg fått med meg en ildfast form i en av flytteeskene. Dermed måtte alt legges i den i stedet og stekes inne i ovnen. Det ble godt det også da, selv om det ikke var det som var planen.
Grønnsakene jeg hadde kjøpt var en pose med råkost. Da trengte ikke de tilberedning verken i eller på ovnen heldigvis.
Så dette ble min første middag i leiligheten. En skikkelig god fiskemiddag.
Nå håper jeg noen kan hjelpe meg så fort som mulig med å finne ut hva som er galt med ovnen. Eller om det bare er meg som rett og slett ikke får den til.
“Mannen” kom hjem like hel seint i går kveld. Vi satt og pratet ei lita stund før jeg fikk sakene mine ut i bilen og reiste hjem til meg selv. Klokka var over 23 da jeg parkerte i gården.
Jeg hadde bare en eske jeg kunne fylle mens jeg var oppe i huset. De jeg hadde tømt her hjemme for å ta med oppover i går ble stående igjen her da jeg plutselig måtte reise før jeg hadde beregnet.
Den ble litt tung, så den står fortsatt i bilen. Jeg orket ikke å begynne å bale med den så seint. Jeg ville bare inn og slenge meg i sofaen og få sett et par program på tv, før jeg sovnet.
Jeg våknet igjen rundt halv 4, så det ble lite med søvn i natt. Og siden har jeg vært våken. Jeg lå lenge og bladde igjennom noen blogger og andre ting på telefonen og håpet på å sovne igjen etterhvert. Det gjorde jeg altså ikke, så da klokka hadde passert 5 sto jeg opp og kokte meg en kaffekopp. Sulten begynte jeg å bli også, men her var det ikke brødvarer av noen slag.
Jeg bestemte meg for å holde meg våken til butikken åpnet, så jeg fikk litt mer mat i hus her. Og jeg bestemte meg også for at jeg skulle ta meg en rusletur fra parkeringa ved butikken etter handlinga. Jeg har jo kjørt forbi her 100-vis av ganger. Men jeg har ikke utforska området til fots noen gang. Ikke akkurat her i hvertfall.
På med stravaen og jeg gikk da maten var lagt i bilen. Først nedom elva ved parkeringa. Syns jeg måtte ta bilde av sitteplassen der nede. Der har jeg faktisk sittet en gang og spist is.
Jeg har tenkt til å bruke denne plassen fremover. Til å bare sitte og kose meg med et lite mellommåltid og se på folket som skal inn og handle, og på elva.
Her har jeg gått et stykke nedover og står på ei bro der elva er i ferd med å bli til en foss.
Og her fant jeg en sti nedover på andre siden. Jeg ser ned på toppen av fossen (Kongsfossen), der vannspruten står i været.
Stravaen viste 1,3 km og 20 minutters gange da jeg kom tilbake til bilen. En grei morgentur før frokost det syns jeg, og maten smakte eksta godt da jeg kom hjem.
Hvem skulle trodd at jeg var ferdig med å handle, gå tur, og spise frokost før halv 9 på morran??!
Jeg som trodde jeg hadde hatt min siste natt i Sigdal. Det hadde jeg visst ikke. I går ringte nemlig “mannen” og spurte om jeg kunne passe Esther over natta. Han hadde fått et kjøreoppdrag til Stavanger, og måtte reise tidlig på kvelden. Så da var det frem med den stort sett ferdig pakka bagen jeg omtrent har bodd i i månedsvis igjen da.
Her oppe er det jo ikke tv lenger, den har flyttet ned til meg i leiligheten, så jeg raska med meg ei bok i fra esken jeg har der med bøker. Jeg hadde ikke så veldig lyst til å reise avgårde og sove borte igjen etter bare to netter i mitt nye hjem. Men jeg hadde tenkt meg opp hit en tur i dag uansett for å pakke sammen enda litt til. “Mannen” hadde nettopp reist da jeg kom hit, og han hadde latt Esther være inne siden han visste at jeg var rett rundt hjørnet.
Hun er ikke vant til å være inne når hun er alene hjemme. Hun har bare lært seg å være ute alene i løpet av sommeren. Så da jeg kom og parkerte i gården sto hun i vinduet fulgte med. Hun kom stormede mot meg i vill glede og med skurefilla i munnen da jeg åpnet døra. Det var tydeligvis det første hun fant. Hun må helst ha noe i munnen når hun blir ivrig og glad.
Hun er så rolig og snill att. Det er ingen kunst å passe henne.
Jeg ble vekket av telefonen tidlig på formiddagen i dag. Jeg var tydeligvis i manko på søvn fra forrige natt. Da ble det ikke mer enn 2-3 timer på meg. Det var “mannen” som ringte. Han hadde kjørt ut og vraka bilen helt nede i Lyngdal på sørlandet. Heldigvis var han like hel selv. Han var sjekket fra topp til tå av ambulansepersonellet som kom. Men han var temmelig rysta og skjelven.
Bilen lå på siden med førersiden ned, så ikke skjønner jeg hvordan han har klart å komme seg ut derfra. En brannmann hadde vært inne i bilen for å hente ut alle tingene hans. Men jeg tror han var ute av bilen før de kom.
Jeg har fått et par bilder fra ulykkestedet.
Og dette sto på Twitter.
Det går ann å ha flaks i uflaksen. Han ringte igjen nå for litt siden. Han er på vei hjemover med tog. Og nå begynner vondtene å kjennes. Det regnet jeg nesten med. Når adrenalinet pumper og man er litt i sjokktilstand er det ikke alltid så lett å kjenne smerter i kroppen.
Han var heldig og slapp å bli med i sykebilen til sykehuset der nede, med lovnad om å ringe lege hvis det oppstår et eller annet etterhvert.
Nå skal jeg bare grave hodet inn i boka jeg tok med meg ei stund kjenner jeg. Jeg må uansett bli her til han kommer hit en gang i kveld.
Det ble ei travel helg denne helga. Lørdag var vi oppe i huset og pakket med oss noen flere esker. Den dagen hadde vi ikke med henger. Men søndag hadde vi den med og da fikk vi kjørt en god del.
Vaskemaskinen ble med også i løpet av dagen. Og nå står den ferdig tilkoblet der den skal. Det drar seg til.
Vi hadde nettopp reist fra Hokksund da det plinget inn en link fra min mor på messenger. Hun hadde sett denne på ei byttegruppe på Facebook. Den kunne byttes i en 4-pack Pepsi Max.
Det er den høye smale. Den andre har jeg hatt med meg fra huset. Jeg brukte den til stoff og sysaker.
Jeg trenger det jeg kan få plass til av hylleplass så jeg svarte på annonsen med en gang. På vei oppover til Sigdal fikk jeg svar og avtalte at jeg vipset 60,- i stedet, siden det var søndag og jeg ikke hadde Pepsi Max. Og vi ble enige om at jeg skulle hente den i løpet av kvelden. Vi hadde ikke så veldig god tid til annet enn det vi hadde planlagt på dagtid. Jeg hadde nemlig gjort i stand en stor kjele med fårikål som skulle stå og småputre til vi var ferdige med det vi skulle.
Vel tilbake, passe slitne og sultne, satte jeg på kjelen med hjemmedyrka poteter. Det er eldstemann som har avlet poteter i år. Det smakte himmelsk da vi endelig kunne spise.
Det var bursdagsmiddagen sin det !!
Jeg rakk og slappe av ei lita stund etter maten før jeg måtte pakket sammen bagen min og cpapen. Jeg hadde overnattet to netter i Hokksund, og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle flytte inn i leiligheten akkurat denne dagen. 25. September….min bursdag.
Jeg var stuptrøtt, men jeg måtte hente hylla som avtalt, og på et mirakuløst vis klarte jeg å få den inn i bilen helt alene. Det hadde jeg ikke trodd da jeg fikk se den. Den sto utenfor huset da jeg kom. Damen som hadde den skulle ikke være hjemme utover kvelden, derfor gjorde vi det sånn.
Jeg hadde aller mest lyst til å bare la alt stå i bilen til dagen etter da jeg hadde parkert i gården til mitt nye hjem. Men sta som jeg kan være gikk jeg løs på oppgaven med å få hylla ut av bilen igjen. Jeg klarte det også jeg, og fikk den inn i gangen. Deretter bar jeg inn to esker og bagen min før jeg landet i sofaen helt ferdig. Da var klokka blitt 21 og jeg la meg rett ut og satte på tv’n.
En ting kan jeg si. Jeg følte meg hjemme med en gang. Og sovnet som en stein da det jeg skulle se på tv var ferdig. Jeg stortrives her allerede. Det kan ikke bli bedre.
Da jeg våknet i går var jeg stiv og støl overalt og orket ikke tanken på å begynne på’n igjen med en gang. Jeg måtte ha en hviledag. Det ble til at jeg småpuslet litt innimellom her hjemme I stedet. Fikk opp gardiner i stua bl.a.
Dagen i dag blir som i går. Det regner, og da kan vi likegodt vente en dag til med å kjøre noe på henger.
I går fikk jeg hentet internett-modem og stuebord. Jeg kjørte innom leiligheten for å sjekke om kjøleskapet var blitt kaldt, og legge igjen modemet med det samme.
Stuebordet ligger fortsatt i bilen min. Jeg ville ikke bære det inn alene. Det ser nesten helt nytt ut, så jeg tok ikke sjansen på å skrubbe borti vegger eller dørkarmer med det.
I dag har eldstemann, svigerdatter’n, og jeg tatt en tur opp med hans bil. Så bordet ble altså ikke med. Kjøleskapet var helt i orden og maten ble med opp igjen fra Hokksund. Nå ligger det på plass der det skal.
Det vi skulle ellers i dag var å få internett og tv til å virke. Vi fikk til det meste, men det var en ting som ikke virket som det skulle. Til slutt ringte jeg til Allente, som jeg har, og fikk hjelp der. Damen geleidet meg gjennom innstillinger og hit og dit. Vi prøvde flere ganger uten at alt var i boks . Etterhvert skulle jeg vente ei stund før jeg prøvde å sette over til det som ikke ville fungere.
De andre to dro for å kjøpe noe vi kunne spise i full fart. Frokosten hadde vi nemlig hoppet over, og bestikk og brødkniv har jeg ikke pakket med meg enda. Det skulle jeg vært oppe og gjort i dag, men det blir utsatt til i morgen.
Mens de var avgårde rakk jeg å pakke ut og få på plass innholdet i en av eskene jeg hadde stående. Og et lite bord fikk jeg plassert ut på verandaen. Nå har jeg både stoler og bord der ute. Her er noe det jeg ser fra verandaen.
Da de andre to kom tilbake prøvde jeg i full spenning og trykke meg inn på det jeg skulle på tv’n. Og det virket…JIPPI.
Nå virker alt som det skal, og i morgen, på selveste bursdagen min skal jeg sove i den nye leiligheten for første gang. Jeg sover over i Hokksund igjen denne natta også. Jeg vil gjerne få hentet noe å spise med før jeg slår meg ned der jeg har tenkt til å bli ei god stund fremover. Nemlig i det nye kapittelet i mitt liv.
I går ettermiddag kom gutta med henger igjen, og vi fylte den og bilene med det vi fikk plass til. Denne gangen ble bl.a tv, dekoder, sengetøy, leselampe og mat med. Så nå kan jeg i grunnen begynne å overnatte der. Jeg må bare få hentet et nytt internett-modem og håpe det går greit å få alt til å virke.
Jeg rakk ikke innom å hente modemet i går. Det skal jeg gjøre i dag. Og samtidig håper jeg å få med meg et annet salongbord på veien. Det jeg har satt inn foreløpig er bare ett som gutta fikk med da de hentet salongen for meg i forrige uke.. Det var godt brukt og litt for slitt.
Det jeg har funnet nå ser nesten nytt ut. Og det er med klaffer så jeg kan velge om jeg vil ha et lite firkanta bord eller et på størrelse med et vanlig gammeldags salongbord.
Her er salongen med bordet som står der nå. Gleder meg til å få inn det nye.
Vi satte på kjøleskap og fryser da vi var der. Vi var bare innom og lempet det vi hadde med inn. Så jeg rakk ikke å kjenne om det ble kaldere inne i kjøl/frys – skapet. Derfor tok jeg ikke sjansen på å fylle det med mat. Jeg tok med maten videre ned til Hokksund i stedet. Så nå har maten og jeg overnattet her nede.
Jeg har sovet min siste natt i Sigdal. Heretter blir det i Åmot, og noen ganger i Hokksund jeg skal sove.
Jeg har fortsatt mye igjen å gjøre i Sigdal, men nå blir det bare å kjøre opp for jobbe det jeg klarer om dagen og nedover igjen etterpå.
Enn så lenge er det den veien det går. Fra Prestfoss til Åmot, og opp igjen. Det er ikke så lenge til det blir motsatt kjørerute. Bare jeg får med meg tv’n og får ordnet med internett i leligheten, kan jeg begynne å bo meg til der. Det er masse som står igjen å gjøre her i huset i Prestfoss før jeg kan si takk og farvel.
Det er fortsatt mye jeg skal pakke ned og ha med meg. Bl.a har jeg ikke begynt på hobbyrommet mitt enda, og der er det MYE å gå over.
Det skal vaskes, og det skal males, så det blir mange turer fra Åmot til Prestfoss etter at jeg har flyttet inn i leligheten.
I dag kom min mor opp hit og hjalp meg med å pakke ned mer fra kjøkkenskapene i esker. Vi plasserte det vi fikk plass til i bilen. Et par esker fra kjøkkenet, og en del andre småting.
I leiligheten tømte vi eskene og satte på plass det som skulle i kjøkkenskapene, så kunne vi ta med tomeskene oppover igjen. Mr. Kenwood flyttet inn i dag. Han har fått sin egen plass på kjøkkenbenken. Og der gleder han seg nok til å komme i arbeid så fort som mulig.
I morgen tror jeg gutta har tenkt til å ta en tur med hengeren. Det er ikke mye mer av møbler jeg skal ha med meg. Men jeg har noe i uthuset som også er mitt. Det blir nok kjørt til Hokksund det meste av det.
Jeg er så glad for all hjelpen jeg får.
Her er vi på vi oppover igjen og måtte stoppe for rødt lys pga veiarbeid. Da passet jeg på å knipse bilde av kuene som fortsatt er ute og beiter.
Nå håper jeg å få en god natts søvn. Kan hende kommer min mor opp igjen en tur i morgen og pakker mer sammen med meg, før gutta kommer utpå ettermiddagen.
Jeg kjenner at jeg går på reservebatterier nå. Det er ikke mye jeg klarer å få gjort i løpet av en dag. Det er bare da gutta boys er i farta det går unna. Men etter noen få timer med tempoet de har er jeg kaputt resten av dagen, og dagen etter. Selv om jeg for det meste bare dirigerer dem rundt med det som skal bæres ut og inn.
Da vi var i leiligheten på lørdag fant vi ut at det ikke var strøm der. Vi oppdaget det da vi skulle sette på kjøleskapet. Sikringsskapet ble sjekket. Der sto hovedsikringen ned, og den var umulig å få til å holde seg oppe da vi prøvde på det. I går ringte jeg huseier og sa i fra. Strømmen skulle være overført på meg fra fredag. Så det var litt merkelig. Vi ble enige om at jeg skulle ringe nettselskapet i dag før noe annet ble gjort.
Det gjorde jeg da jeg følte meg våken nok til å ta fatt på nye oppgaver i dag. Der skjønte de ikke hva som kunne være galt. Strømmen var åpnet inn til leiligheten på fredag.
De ville sende en ned dit for å se hva det kunne være. Så da måtte jeg få opp farta og få med meg mest mulig i bilen før jeg måtte reise ned for å låse opp.
Da mannen kom tok han en titt i sikringsskapet og prøvde å få opp hendelen til hovedsikringen. Den gikk ikke helt opp. Han spurte om vi hadde tatt skikkelig hardt i for å få den dit den skulle. Vi hadde ikke akkurat brukt vold for å få det til. Jeg sa vi ikke hadde turt å ta i mer enn vi gjorde. Vi hadde ikke lyst til å ødelegge den heller da. Da tok mannen riktig godt i og dermed klikket den på plass og det ble lys.
Så mye styr for å få en bryter til å stå der den skulle. Heldigvis var det en blid kar, så han benyttet anledningen til å sjekke at alle sikringer i et stort skap i kjelleren var som de skulle og at alle kursene gikk dit de skulle. Dermed fikk jeg en liten innsikt i skapet der jeg også. Kjekt å vite. Selv om jeg har mitt eget skap inne i leiligheten.
Jeg fikk med kjøkkenbord og stoler på flyttelasset på lørdag. Nå er det bare å få med det som skal i skuffer og skap også.
Plutselig var høsten her på ordentlig gitt. Det blåste en del i går kveld så nå ligger det gule blader i hagen i Hokksund. Det var vel ikke annet å vente på denne årstiden. Vi har hatt sommervarme og sol lenge i år.
Jeg har overnattet hos min mor natt. Nå var det ei stund siden sist. Ikke veldig lenge, men lenger enn det har vært mellom overnattingene i sommer.
På morgenen i går fikk jeg nøkkel til leiligheten.Og etter å ha kikket meg rundt med god tid alene der inne, og funnet ut at den faktisk var større enn det jeg husket, reiste jeg videre nedover til Hokksund.
Vi spiste frokost her, mens jeg ventet på at gutta boys ble klare til å kjøre opp med det første hengerlasset. Det har stått ferdig pakket her nede i noen dager. Møbler som jeg har fått tak i på Finn.no, og som de har vært og hentet for meg tidligere i uka.
De ble klare og vi reiste. Møblene ble båret inn, og jeg ble veldig fornøyd med den nye salongen jeg hadde fått meg. Gutta syns leiligheten var fin. De tror jeg kommer til å få det bra der.
Etterpå dro vi videre opp til Prestfoss og de bar ut møbler etterhvert som jeg pekte ut noen av de jeg ville ha med. Med fullt hengerlass på nytt bar det nedover igjen. Jeg rakk og få med meg appelsinplanta og paprikaplanta mi i farta. Det går unna når de holder på, så det er bare å henge med så godt man kan.
Appelsinplanta satte jeg i stuevinduet i leiligheten, og paprikaplanta ble med videre ned hit til Hokksund for å få ny potte og mer jord før den også får flytte inn.
Jeg føler meg temmelig gåen for tida, så jeg har enda ikke tatt fatt på veien hjem igjen. Vi har nettopp spist og da går jeg ned for telling ei stund. Jeg tror ikke jeg orker å stresse med noe spesielt i dag. Det er søndag, jeg får skylde på det.
Dette her har vært alt for mye for hode mitt den siste uka. Jeg blir som ei slakt utpå dagen når jeg begynner med telefoner hit og dit allerede før jeg er skikkelig våken, og fortsetter med det langt utover dagen. Og alt som skal gjøres på nettet også.
Husleiekontrakta er signert. Det gikk faktisk greit på nettet. Plunderet begynte da jeg skulle åpne to nye kontoer i en bank jeg ikke bruker.
En skulle jeg fikse selv. Og det gikk bra etter en samtale med banken. Den måtte jeg ha for å kunne få en depositumskonto i samme bank. Banken som huseier bruker. Vi skulle begge signere på depositumskontoen på nettet. Og der har det så langt stoppet opp. Det er umulig å overføre penger til noen av kontoene. Så vi har begge ringt banken.
Da jeg ringte sa de at min signatur var i orden., men ikke huseier sin. Derfor gikk det ikke an å få penger inn på kontoen. Så jeg måtte maile han og si i fra om det. Fikk til svar at han hadde signert samme formiddag. Han ringte banken han også. Og han fikk til svar at hans var i orden. Men forsatt gikk det ikke å få inn penger.
Dagen etter var det å ringe opp banken igjen. Først fikk jeg samme svar. Min signatur var ok. Hans manglet forsatt. Men den damen jeg snakket med denne gangen fant ut at det muligens var det at huseier har et firma som som sto sammen med navnet hans på signeringen.
Jeg ble satt over til firma-avdelingen. Der påsto de plutselig at begge signaturene var i orden. Det skulle bare være å sette inn penger der. Så jeg la på og det ble prøvd igjen. Nope….det var fortsatt ikke mulig, og jeg måtte ringe opp igjen enda en gang. Og hver gang var det 20 minutters ventetid.
Den damen jeg kom til denne gangen så antagelig at alt var i orden i den avdelingen også nå. Og det eneste hun kunne tenke seg at det da kunne være var at det var forsinkelser i systemet over til andre banker. At andre banker fortsatt ikke har fått med seg at denne kontoen finnes enda. Og det går jo ikke å sette over penger til en konto som ikke finnes. Får prøve igjen i løpet av dagen i dag. Går det ikke da så vet ikke jeg hva jeg skal gjøre.
Samtidig som jeg har holdt på med dette har jeg sendt meldinger frem og tilbake på Finn.no på et par ting jeg gjerne ville ha. Og før jeg kunne svare skikkelig på når det kunne hentes måtte sønnene mine ringes opp for å sjekke når det passet for dem. I tillegg har jeg ventet og ventet på at huseier her skulle ringe meg. Og det gjorde hun endelig for et par dager siden.
Telefonen min må ha vært rødglødende siden mandag, for jeg har ringt angående tv abonnement et sted og internett et annet sted. Pluss til mora mi for oppdateringer, og “ungene” har ringt meg hele tiden for det samme.
Toppetasjen min har ikke godt av så mye stress på en gang. Og nå har det vært et eller annet som har foregått hver dag siden jeg sendte meldingen ang leiligheten i forrige uke. Det har ikke blitt så mye nattesøvn i det siste heller, så da det kommer til litt utpå dagen har måttet kræsjlande i sofen resten av dagen. Reiser jeg meg opp igjen fra den går det trill rundt hver gang, og jeg må holde meg fast ei stund i den nærmest stolen før blikket klarer å fokusere og beina slutter og kjennes ut som de vil svikte under meg.
Husnøkkel får jeg jo ikke før alt i banken er i orden, så det er visst bare å smøre seg med tålmodighet på den biten.
I dag har jeg vært våken siden før klokka 6, og har allerede spist. Det var i tidligste laget til at jeg skal holde dagen ut. Nå skal jeg snart legge fra meg telefonen som jeg skriver på, lukke øynene å ta ei runde med meditasjon og avslapnigsteknikk.
