Hovedgata i Vestfossen. Et lite sted like ved Hokksund.
Alle mine 3 håpefulle har gått på ungdomsskolen her. Den gangen bodde vi i et flunkende nytt byggefelt som heter Ormåsen. Ormåsen ligger langt oppe i åsen mellom Hokksund og Vestfossen.
Jeg har vært hos fastlegen min her i dag. Nå sitter jeg og venter på at denne butikken skal åpne. Molene heter den og er en garnbutikk jeg ikke har vært innom før.
Jeg har søkt på nettet etter hvor jeg han få kjøpt det samme garnet jeg bestilte til farging. Tenkte det kunne vært fint å kunne kjøpe det i butikk også noen ganger. Og her hos Molene skal de ha det. Men her åpner det visst ikke før klokka 14.00. Så jeg får kjøpe noe å spise mens jeg venter.
Etterpå skal jeg bortom min mor i Hokksund en tur. Jeg prøver å få gjort mest mulig da jeg først må nedover i distriktet her.
Mathandelen får jeg ta på hjemveien. Da har jeg faktisk fått gjort mange ærender på samme tur.
Jeg er visst trøtt og sliten i dag. Kanskje fordi det ble en veldig sein skogstur på meg i går kveld. Mannen min spurte om jeg ville bli med opp å se der han driver å rydder trær langs en vei der oppe. Da kunne han holde på ei stund til, og jeg kunne gå en tur så lenge.
Egentlig orket jeg ikke det, sånn rett etter en sein middag. Men etter å ha tenkt i noen få minutter ville jeg bli med likevel. Det er mye jeg kan se etter av planter, sopp, og ting og tang til å ha i fargegrytene mine.
Så Esther og jeg fikk oss en times skogstur, mens mannen jobbet med motorsaga. Vi var ikke hjemme før klokka var ti. Da var jeg temmelig sliten og trøtt. Selv om vi bare hadde ruslet i veldig sakte tempo for å se til alle kanter der vi gikk.
Jeg fant en type sopp som vokste på bjørkestubber, og tok med meg noen for å undersøke dem nærmere da jeg kom hjem. Jeg tror ikke det var noe jeg kunne bruke. Jeg fant også disse stråene som var mørke i toppen. De lignet veldig på noe jeg så etter. Takrør heter det jeg skulle ha.
Jeg la ut dette bilde i ei gruppe på Facebook for å høre hva de trodde der.
Jeg har fått svar fra ei som trodde dette var noe annet, men at det burde kunne gi samme farge på garn som Takrør. Kan hende plukker jeg noe å prøver etterhvert.
Stravaen min ble satt på før vi begynte og gå. Den viste 1,6 km da vi kom tilbake en time etter at turen startet. Vi hadde altså ikke hatt mye til tempo. Det går jo heller ikke da jeg skal se på mest mulig av hva som finnes både på bakken og på trær. Men tur er tur.
Stråene i forgrunnen her ble utydelige med mobilkamera. Det var dumt, for det var de jeg skulle ha bilde av. Men det er mye annet som syns da.
Det er mye forskjellig som vokser og gror nå.
Det gjør gresset i hagen også, så jeg får gå ut å starte gressklipperen igjen.
Nå har min venninne reist hjem for en god stund siden. Vi har kosa oss med skravling mens vi har prøvd å få litt sol på armer og bein i dag.
Den brant godt, så vi rygget bakover og inn i skyggen fra taket innimellom. Vi kunne jo ikke bli helt grilla heller.
Og når vi snakker om grilling…det ble det ikke noe av. Ikke annet enn lettgrilla legger i hvertfall. Jeg fikk ikke fyr på spetakkelet som kalles grill. Pølsene ble stekt i steikepanna inne. Det var godt jeg ikke hadde planlagt en mer fancy meny enn pølser i brød og lomper.
Vi spiste ute da, så litt kos ble det. Etterpå fant vi ut at vi ville droppe badetur og heller gå på en oppdagelsetur i området rundt her.
Vi regnet med med at vi ikke ville finne en eneste kulp hvor det ikke krydde av folk i sommerværet uansett. Vi liker ikke folk når det skal bades.
Jeg fant en ryggsekk og pakket ned vannflasker til oss, noen bæreposer i tilfelle jeg så noe som kunne brukes til farging, telefonen min, for jeg må jo ha på appen som lager kart for meg, og husnøklene fikk også plass i sekken.
Sekk var lurt, for turantrekket mitt hadde ikke ei eneste lomme.
Venninna mi syns det måtte taes et bilde av denne figuren med utstyr og antrekk i orden til skogstur.
Og fytti katta for en figur…det trengs mer enn en tur en gang i blandt her ser jeg. Men, men, sånn er det blitt.
Jeg fikk plukka med meg ei plante på turen. Orka rett å slett ikke så mye mer i varmen. Dessuten ville jeg studere den nøyere etter vi kom hjem, for å skjekke om det var rette sorten jeg hadde funnet.
Det var visst ikke akkurat den jeg ville hatt, men jeg tror den kan brukes den også. Noe annet fant vi derimot flere av.
Jepp…oppoverbakker.
Jeg klarte dem jeg, selv om det var både varmt og tungt.
Gleden var nesten størst da vi kom tilbake og kunne sette oss ned og se på kartet hvor vi hadde gått.
Vi hadde gått 4 km, og turen tok en og en halv time. Takket være Esther og meg som skulle stoppe og snuse og kikke litt etter noe spennende her og der. Pluss at Esther måtte tisse noen ganger og jeg måtte hente inn igjen pusten i små pauser. Sånne ting tar tid.
Venninna mi kjente ikke at hun hadde gått engang. Det er godt gjort av henne å gidde å gå tur med oss. Stjerne i boka for det.
Det ble en fin dag.
Mannen har kommet hjem nå. Vi har spist og han har sovna. Det gjør jeg snart også.
Mens jeg strikker på dette prosjektet kan jeg sitte å pønske ut hva det hjemmefargede garnet kan bli til.
Jeg har lyst på ei kofte. Men da må jeg farge mye mer først. Og fargene blir aldri helt like, så det må bli noe med masse striper og småmønster.
Jeg må nok bare finne et mønster som jeg kan gå ut i fra og gjøre min egen vri på. Det kan bli gøy.
Jeg er litt misunnelig på alle de fine koftene fruensvilje har strikket. Hun har SÅ mange fine, i alle slags farger og fine mønstre. For deg som strikker er det verdt å se igjennom bloggen hennes.
Det er veldig mye annet også som hun holder på med. Mye som er interessant og lærerikt for meg ihvertfall. Hun lager mye godt av det hun har i hagen og det hun finner ute i naturen. Sånt syns jeg er spennende og morsomt å lære mer om.
Jeg skal gå igjennom bloggen hennes en dag å se om jeg finner igjen noen av koftene. Jeg trenger inspirasjon til mønstre.
Eller forrsesten….kjære fruensvilje…hvis du leser dette, kunne du kanskje laget et innlegg med bilder av alle koftene dine?? Det er sikkert mange fler enn meg som som syns de er flotte.
Vel… Jeg får kose meg med det prosjektet jeg har så lenge.
Nå har jeg holdt meg stående og gående litt vel mye de siste 3 dagene kjenner jeg. Her blir det nok en tidlig kveld.
Jeg har jo hengt over fargegryter i flere timer både i går og dagen før. Rørt i grytene, og løpt ut og inn for å passe på temperaturer. Heldigvis fikk jeg kjøpt meg et nytt steketermometer før jeg begynte med prosjektet. Det varslet hvis temperaturen ble for høy. Så jeg slapp å stå der absolutt HELE tiden. Men det var ikke mange minuttene av gangen jeg turdte å gå i fra uansett.
I dag har vi hatt besøk. Jeg fikk vite i går, etter at jeg hadde satt i gang med alt garnet mitt, at de skulle komme. Så her ble det butikktur og innhandling av et par ferdige kaker før de kom.
Altså endel ordning og tråkking i dag også. Det virker kanskje ikke så mye, men når jeg har brukt meg opp endel på forhånd, så merkes det godt.
Når det kommer folk som ikke er her så alt for ofte, er det greit å prøve å se ut mest mulig som folk selv også. Altså litt ekstra tid på stylingen.
Å handle er tråkking og tenking. Selv om jeg tenkte meg mest mulig ferdig og skrev handlelapp før jeg dro.
3 stappfulle poser ble det. Det er tross alt helg, og jeg får besøk i morgen også. De skal pakkes ned i butikken og ut igjen så fort som mulig da jeg kommer hjem. Det er nemlig en hel masse varmegrader hos oss om dagen.
Så skal det ordnes kaffe og te-vann, dekkes på bord og serveres kaker, før jeg kan sette meg med håndarbeidet og nyte besøket.
Da besøket har reist, er det rydding av bord, en liten pause ute i stillheten, og så er det å begynne på middagen. Ut og inn, tråkk, gå og stå. Nye tallerkener, mat og tilbehør skal ut. Vi spiser middagen utendørs nå. Det er deilig.
Mett og god, kjenner jeg hvor trøtt og sliten jeg er. Jeg må gi meg for i dag. Selv om jeg absolutt kunne tenkt meg å gjøre masse mer nå utover kvelden. Jeg tror ikke jeg orker å strikke engang.
I morgen kommer venninna mi på besøk. Det er lenge siden sist nå. Vi skal grille pølser og skravle. Det vet jeg. Men vi finner nok på noe mer også. Kan hende kjører vi et sted for å bade eller gå tur. Jeg har enda ikke kjent på badevannet i år.
ENDELIG kunne jeg putte garn i soppbadet mitt. Jeg var skikkelig spent på hvordan fargen ville bli, siden jeg hadde en blanding av både rød og oransje kanelslørsopp. Det gikk noen timer av gårsdagen også til dette. Ved midnatt ble siste garnhespe hengt opp. Da var jeg sliten, trøtt, og veldig fornøyd med resultatet.
Det mørkeste er etter første “koking” . Da det var tatt ut av kjelen, skyldt godt og hengt ut, kunne jeg legge i hespe nr 2. Da blir det en lysere nyanse i samme fargeskala.
Først ble garnet”beiset” i alun. Så fargene bl.a blir sterkere.
Man kan bruke flere ting til beising av garn. Og alle gir forskjellige farger og nyanser til det du bruker i gryta av planter eller sopp i fargebadet etterpå
Etter det jeg har lest meg til ville fargen på garnet blitt grønnaktig i fargesuppe(bad) av rabarbrablader uten forbeising med alun.
Alun gir ingen farge i seg selv. Den er kun til å forsterke og lage andre nyanser med. Alunen kjøpte jeg på apoteket for lenge siden. Den har stått klar i skapet og bare ventet på at denne frua skulle sette i gang med noe spennende.
Nå er det altså gjort for første gang. Og jeg ble superfornøyd med resultatet. Selv om det tok sin tid var det verdt det.
Se så fint og gult garnet ble.
I dag skal jeg til med beising av mer garn, før det skal i fargebadet av tørket kanelslørsopp som jeg laget her forrige dagen. Den fargen er jeg skikkelig spent på. Derfor gjemte jeg den til slutt.
Må holde på spenningen lengst mulig veit du.
Også vil jeg takke Kjerringtanker. I dag hadde hun skrevet om meg i bloggen sin…husmora fra Sigdal..hehe. Tusen takk. For deg som ikke har lest hennes blogg, vil jeg anbefale den på det sterkeste. Du vil få deg mang en god latter.
I går..23.Juni hadde vi bryllupsdag. Det var 3 år siden vi giftet oss.
Vi hadde et lite men flott bryllup, som vi aldri vil glemme. Akkurat passe med gjester. Noenogtyve. Rørende vielse som ordføreren sto for, sommer og sol, fornøyde gjester og masse god mat.
Det ble god mat på oss i går kveld også. Enkelt og greit en oppstæsja ferdigpizza og iskald limonade av rabarbra, lime og ingefær.
I går kokte jeg en suppe på en blanding av rød og oransje kanelslørsopp. Disse ble plukket i fjor eller året før, og tørket. Nå fikk jeg lyst til å prøve meg på farging av garn igjen.
Jeg håper garnet jeg har bestilt kommer i posten i dag, så jeg får farget noe av det i denne fargessuppa. I dag står en kjele med rabarbrablader og koker. De har jeg ikke tørket først, så jeg trengte en nesten full kjele.
Nå har den kokt en halv time. Syns ikke det er så mye farge i den enda. Men den kommer seg. Den skal stå en halv time til.
Fargen her skal bli gul.
Jeg skal forbeise garnet før jeg farger det i suppa. Jeg har kjøpt noe som heter Alun. Det skal bl.a gjøre at fargen setter seg bedre i garnet.
Jeg gleder meg til å se hvordan fargene blir på garnet.
