SKAL BARE……

Ja i dag har det vært travelt med “skal bare”. Nå har kroppen sagt stopp. Så jeg måtte legge meg ned for ikke å gå i gulvet pga blodtrykksfall. Det svimla godt ei lita stund. Men jeg “måtte bare” enda litt til. Jeg måtte trille ut rundstykker og få satt de til etterheving.

Jeg ble vekket av at en av ungene ringte. Vel og merke var det allerede formiddag. Sånn blir det når hodet har for mange planer utover natta til at det er mulig å sovne.

Da hun la på gikk det bare et par minutter, så ringte en til av dem. Vi pratet ei stund vi også, og jeg fikk han med på en plan angående noe jeg trenger hjelp til en dag. Det har med noe av veden vi må komme i gang med så fort som mulig.

Siden mannen muligens får det travelt både her og der ei stund fremover, vil jeg gjerne hjelpe til med å finne løsninger der jeg kan.

Hvis jeg har flaks så leser han ikke dette. Dette er nemlig bare MIN plan. Og dermed ringte tredjemann ei lita stund etter at andremann hadde lagt på. For da hadde de to allerede tatt en prat.  Begge to er med på planen. Da er det bare å se om vi klarer å få gjennomført den. Det håper jeg.

Dermed gikk det ei stund i telefonen til å begynne med i dag. Videre var en av mine planer for i dag å bruke en halvtimes økt på å bære og kaste inn noe av den tørre veden fra i fjor. Den skal inn i vedskjulet. Sånn at det kan bli plass til å stable det vi skal jobbe med i år.

Jeg tenkte å bruke trillebår til å få det rundt uthuset og fram til døråpningen. Men den hadde visst mannen låst inn i verkstedet..det var jo smart. For jeg skulle begynne akkurat DA, og han var ikke hjemme. Jeg begynte uansett. Uten trillebår. Jeg stablet armene fulle, gikk rundt uthushjørnet , frem til døra, slang et og et vedstykke lengst mulig inn, og fortsatte i samme duren en hel time i strekk. Ikke så mye som et eneste minutts pause.

Før jeg begynte med veden måtte jeg bare lage en rundstykkedeig. Det var også en av planene. Så da gjorde jeg det. Da kunne den stå å heve den halvtimen, som plutselig ble en time, som jeg jobbet med veden.

Så fant jeg ut jeg jeg bare skulle tørke av stuebordet før jeg gikk ut. Jeg regna med å være sliten etter vedsjauingen. Og da jeg først sto med klut og spruteflaske i hånden, og egentlig var klar med jakka på, ja da fikk jeg se mer støv. Kunne jo bare ta en sveip over det også. Ikke så mye, men litt hist og her. Selv om jeg allerede gikk med jakka på syns jeg ikke det var alt for varmt inne. Det var nok lurt å bare fyre opp også før jeg gikk ut. I mellomtiden hadde jeg lagt arbeidshanskene jeg hadde funnet frem, og sto klar til å gå ut med, fra meg et eller annet sted på veien rundt i huset. Måtte bare finne igjen de også da. Men DA var jeg klar. Nå står siste brett med noen kjempestore rundstykker i ovnen og jeg er helt kaputt.

På helseappen på telefonen min sto det dette da jeg kom inn:

Jammen ble det noen skritt bare på ved-jobben. En halvtime med tråkking, og resten til å stable armene fulle og å kaste det langt inn i vedskjulet 

Jeg er strålende fornøyd med innsatsen min så langt i dag. Nå må jeg visst bare slappe av ei stund til det slutter å svinge rundt når jeg reiser meg opp. Jeg skulle jo klart å gå tur og sanke noen kilometer til tur-utfordringa mi også.

Ha en fortsatt fin dag😚

 

 

Vi fikk se nyfødte valper i går

Paret vi var å spiste middag hos i går har nettopp fått et valpekull i hus.

De ble født natt til 1.Mai og var altså bare et godt døgn gamle da vi fikk se dem. Mamma’n passet veldig godt på dem, så vi kunne ikke stikke nesa for nærme. Men hvis vi sto stille og godsnakket med henne var det greit å få se såvidt.

Stakkar…det er hennes første kull så det er nok ikke rart hun er hønemor og litt usikker med dette her. Hun har i hvertfall skjønt at disse små nurkene er hennes, og foreløpig BARE hennes. Hun vasker og steller med dem, og følger med argusøyne med på alt og alle som nærmer seg kassa hun og valpene ligger i. Ligger pent å lar de små få mat når de vil. Hun er så flink at.

6 små nurk fikk hun. 5 gutter og ei jente. Den ene er litt mindre enn de andre.

Jeg klarte ikke å få sett godt nok til å finne ut hvem det var på de korte øyeblikkene vi fikk se dem. Det var best å la mamma’n være i fred så lenge det er så nytt for henne.

I dag hørte jeg at den lille måtte få litt hjelp med å spise. Jeg håper virkelig at den bare trenger hjelp noen dager og at den vokser seg like stor som søsknene sine. 

Det skal bli gøy å se fremover hvordan de utvikler seg. Vi får nok se nærmere på dem om ikke så lenge.

Ha en fin dag 😚

Her er det kaldt og innevær.

 

Travel søndag

Jeg har gått tur nr 2 i målet mitt for Mai…. 50 km.  Mannen ville bli med å se seg litt om i terrenget der jeg gikk i går. Så vi dro avgårde med en gang jeg fikk slukt ei skive og pakket med meg vannflaske i en sekk, etter såvidt å ha rukket å våkne i dag. Jaja….det ble sent på formiddagen da. Skal innrømme det. Jeg var nemlig litt for oppslukt av kart og turløyper og diverse tur-planer til å klare å sovne i går kveld.

Dette området er ikke mer enn ca 3-4  km fra oss. Det går fort med bil. I dag kjørte vi litt lenger inn på skauen. Vi kjørte opp den bratte bakken jeg kom ut på langt oppi lia i går. Jeg valgte å følge den ned igjen til bilen, og da så jeg jo at det var mulig å kjøre opp dit.

Vi kunne parkere bittelitt lenger opp enn der jeg begynte nedturen. Der var det en benk og et fint utsiktspunkt.

En mann kom joggende forbi oss og fortsatte oppover. Da skjønte vi at det antageligvis gikk turløyper videre innover, så vi fulgte den veien han tok. Mannen så uforskammet sprek ut der han liksom bare trippet lett forbi. Han var sikkert rundt 70 …..tenk å være i DEN formen da!!!

Ganske så riktig.  Det var ikke lange biten vi gikk før vi kom til en ny benk med bålplass. Her var det skilter i forskjellige retninger så vi kunne lokalisere hvor på kartet vi var. 

Derfra gikk Esther og jeg videre alene. Mannen ville utforske litt rundt der vi var. Vi fulgte turløypa i retning disse pilene. Da kunne jeg finne turen på Ut.no og se nøyaktig hvor jeg var i løypa. Bruker GPS inne på appen. Kjekt. 

Jeg var forberedt på oppovebakker i dag også. Så jo fort at det stemte.

Et godt stykke var det var det bare stein i alle størrelser og gå på. Det var ikke så innmari godt. Heldigvis ble det bedre veier igjen etterhvert.

Oppover og oppover gikk det.

Over en bekk også.

Den slukket Esther tørsten i på vei ned igjen. Vi gikk tur/retur i samme løype i dag. Tok ikke sjansen på å gå lenger enn til det første platået jeg kom til.

Det så ut til å være enda et stykke igjen til målet som sto på skiltet lenger ned. Så vi snudde her. Vi hadde ikke allverdens tid til å utforske så mye mer heller denne gangen.  Vi var bedt bort på middag til et vennepar senere på dagen.

Derfor ble det ikke så lange turen i dag heller. 1,8  km…det holdt det, da omtrent halve turen besto av stigninger og den andre halvparten av nedoverbakker. Det kjennes i beina for å si det sånn.

Jeg er fornøyd jeg. Og resten av dagen gikk til hyggelig samvær og god mat. En skikkelig fin og travel søndag. 

Ønsker alle der ute en god natts søvn 😚

 

1.Mai, og nytt turmål

Jeg har ikke vært i draget de siste dagene. Har hatt mest behov for å bare ligge til lading. Hverken kropp eller humør har vært på mitt lag.

I går kveld ble jeg likevel med mannen en snartur ut. Han ville ta med Esther og se hvordan det sto til i skogen ovenfor oss. Esther hadde så veldig lyst til å se hva som var der oppe i lia hun også.

Det ble ikke mer enn et kvarters tid, men vi fikk en mini luftetur alle tre. Da bestemte jeg meg for å prøve meg på en ny utfordring fra i dag (1.Mai)

Jeg fant en på Strava-appen min. Den går ut på å gå 50 km i løpet av Mai-måned. Kanskje den er lettere å klare enn den jeg prøvde meg på i April. Den røyk jeg på i den 3.uka. Da var ikke dét noe morsomt mer. 

Jeg har lekt meg mye med og finne kart og turstier på ut.no i det siste. Og tidlig i kveld tok jeg med Esther og ferdig ladet telefon i bilen, for å finne de aller nærmeste turløypene. 

Vi fant frem uten problem. Her er starten på flere løyper.

Jeg valgte å følge traktorveien innover, altså rett inn herfra. Ikke så mye stigning at det var noen vits i å klage til å begynne med. Det gikk helt fint.

Etter litt over 1 km begynte det å gå oppover ja. Jeg kjente plommefargen sette seg i ansiktet temmelig fort, men opp ville jeg. Jeg syns nemlig jeg kunne se en slutt på bakken langt der oppe. Jeg håpet i hverfall at det ikke var fullt sa bratt derfra.

Det stemte heldigvis, så der satte vi oss for å få igjen pusten og nyte utsikten utover dalen. Langt der nede mot høyre ligger Prestfoss sentrum mellom fjellene. 

Jeg satt ikke mange minuttene før vi gikk videre. Det var fortsatt litt stigning igjen, men ikke mye, før jeg sto ved et kryss der oppe i skogen.

Etter å ha sjekket på appen ut.no hvor jeg befant meg i terrenget fant jeg ut at jeg kunne følge den veien som gikk nedover…jippetijupp… og ende opp igjen der jeg startet. Ikke vanskelig valg i det hele tatt.

  Jeg kunne klart å gått lenger da jeg først var i gang. Men dette her var på et helt fremmed sted for meg og det begynte å bli kveld. Da liker jeg meg ikke i skogen alene. Jeg ble glad da jeg fant denne snarveien. 

Ganske bratt opp på den ene siden av veien.

Og fine farger å se.  Jeg så faktisk både  hvitveis og blåveis på turen. Men jeg kunne ikke be Esther om å stå pent hver eneste gang jeg fant noe jeg ville knipse bilde av. Det gikk tregt nok med alt annet hun stoppet opp for. Mye å snuse på må du skjønne.

Jeg er så stolt av meg selv som begynte på utfordringen allerede på den 1. dagen i måneden. Turen ble på 1.7 km. Ikke så mye akkurat, men en god begynnelse. Og jeg fikk litt trening i stigning i terrenget også på denne turen. 

Er det flere som vil bli med meg utfordringen??

50 km i løpet av Mai.

Jeg gleder meg til å finne nye turløyper og utforske.

Sov godt og tenk på saken😚

 

 

#ut.no #strava #utfordring #turløyper #tur-utfordring #sigdal #utpåtur