Jeg ble så mett etter middagen jeg, at jeg sovnet fra lydboka mi flere ganger. Var tydeligvis ganske kaputt i dag også. Men jeg har da gjort noe i dag da.
Nå står oppvaskmaskinen og gjør seg ferdig. Jeg tok sjansen på å sette den på mens jeg vurderte om jeg orket å gå en tur. Det begynte tross alt å bli seint. Klokka var over ni.
Jeg gikk ut og hentet inn plantene mine. Har ikke lyst til å ha dem ute på natterstid ennå. Da fikk jeg litt luft i ansiktet og bestemte meg for å gå noen hundre meter i hvertfall. Esther så på meg med bedende øyne der hun sto. Jepp… vi ble nødt til å gå.
På med langt bånd på henne, og klar- ferdig- gå på Stravaen min, så var vi plutselig klare.
Jeg måtte se hvordan traktorveien så ut etter at vi gravde oss ned i gjørma da vi hentet ned noen trær her om dagen.
Det var dype spor etter oss ja. Der ville jeg ikke gå opp i kveld.
Vi gikk i stedet videre bortover langs skogkanten og fulgte en grusvei så langt jeg orket.
Sola var i ferd med å gå ned bak åsen.
Turen ble litt lenger enn jeg tenkte til å begynne med. Den ble på såvidt over 2 km og jeg er nå oppe i 19,7 km til sammen. Ikke så værst det syns jeg.
I morgen skal jeg nedover til Hokksund på overnatting igjen, så da må jeg prøve å få til en tur der også.
Det bytter plass mange ganger i løpet av en dag. Det er tydeligvis hennes jobb om dagen. Også bli med meg på tur da selvfølgelig. Det er hun god på. Jeg håper vi klarer en tur igjen i dag.
Nå måtte jeg ta en pust i bakken. Jeg har vasket alt inne på toalettet, utenom tak og vegger da. Det tar på å stå så mye med hodet ned og rompa opp. Sånn er det når man ikke kan sitte på huk og ikke kan stå på knærne. Tungvint, men det går da på et vis.
Om en halv times tid skulle det visst stikke noen innom her en tur. Jeg får sette på mer kaffe og gjøre det klart på bordet ute. Fikse litt på meg selv også kanskje. Jeg rekker det .
Så får jeg se etterhvert hvor mye jeg klarer å få gjort av det jeg har satt på planen.
I går var jeg tidlig oppe til meg å være. Utrolig nok klarte jeg å holde meg våken til langt på kveld. Dermed fikk jeg noen timer ekstra i forhold til hva jeg pleier å få ut av en dag.
Ganske virksom klarte jeg å være også. Både klesvask og støvsuging ble tatt. Et par blogginnlegg ble skrevet, middag ble laget, jeg begynte på et nytt hekleprosjekt, og ikke minst, jeg gikk en lang kveldstur etter å ha sett på Sommerhytta på TV.
Jeg gikk hjemmefra da klokka var 21.15. Tenkte bare å få sanket en km eller to. Men da jeg først hadde kommet meg ut, og besteget den hersens bakken ute på veien, ble det “litt til og litt til”.
Jeg hadde med Ester selvfølgelig, og sammen er vi ganske tøffe. Vi gikk nemlig vekk fra hovedveien for å undersøke en turløype jeg så tidligere i våres. Da var det fortsatt snø der, men nå var det bart. Så rett til skogs bar det.
Vi fulgte stien et stykke, til vi kom til et sted som den delte seg. Da valgte vi å snu. Jeg hadde ikke så lyst til å gå enda lenger innover i skogen så seint på kvelden. SÅ tøffe er vi ikke altså.
Her er vi på vei ut av skogen igjen.
Jeg er allerede gjennomsvett, med alt for tykk jakke på meg.
Men vi trengte flere meter på gå-appen. Så istedet for å vende snuta hjemover fortsatte vi videre innover på en lang gårdsvei. Der har vi gått før, så jeg visste hvor den endte.
Der inne sto det også piler til turstier.
Da har jeg funnet litt mer og utforske her i nærområdet da. Det er kjekt. Disse turene står ikke på Ut.no. Da ville jeg kunnet sett hvor de gikk.
Da jeg kom hjem og stoppet appen hadde jeg nådd omtrent akkurat på meter’n gårsdagens mål.
Snakk om god beregning!
Nå er jeg oppe i 17,5 km. Hurra for meg😃
I dag er jeg sliten og trøtt. Men jeg må prøve å få noe ut av denne dagen også.
Her er jeg på tur i Hokksund sentrum. Jeg skulle en tur i butikken før den stengte på lørdagskvelden. Mens jeg var i butikken var det drama i en leilighet i en av etasjene over butikken. Jeg ante fred og ingen fare der jeg ruslet rundt med god tid.
Endelig ferdig med handelen satte jeg varene i bilen og satte på “gå-appen” min.
Da jeg rundet hjørnet på butikken og kom ut på hovedveien la jeg merke til blålys bak meg. Det er ikke så uvanlig å se det når jeg befinner meg utenfor bygda hjemme, så jeg gadd ikke å snu meg engang. Jeg fortsatte bare bortover veien. Så gikk jeg inn på en sidevei for å gå en bakgate på tilbaketuren.
Her måtte jeg stoppe for å ta bilde av dette flotte treet.
For en nydelig lilla farge!
Videre gikk jeg forbi en leilighet som min datter og svigersønn hadde da de fikk barn nr to. Der var det forandringer ute i hagen gitt. De som eier den nå hadde lagt terassegulv/ platting på hele tomta. Det var ikke en grønn flekk igjen! De må hate plenklipping.
Så gikk jeg ut mot hovedveien igjen. Og på parkeringa til en annen butikk, som ligger rett over gata for den jeg handlet i, der sto det samlet flere politibiler. Noen av politifolka snakket med en gjeng ungdommer utenfor, og et par stykker kom ut fra butikken.
Jeg regna med at noen hadde stjålet der inne, men syns det var voldsomt mange politibiler bare pga det.
Jeg krysset veien. Gikk litt nedover Stasjonsgata før jeg rundet av turen og gikk tilbake til bilen som fortsatt sto på butikk-parkeringa.
DA begynte jeg å lure på hva som egentlig forgikk. Det sto nemlig like mange politibiler der. Pluss en sykebil.
Jeg syns ikke jeg kunne knipse bilder av alt oppstyret, så jeg satte meg pent inn i bilen og reiste hjem igjen til min mor. Der satt hun og ventet og spurte forsiktig om jeg hadde sett om det hadde skjedd noe i Hokksund sentrum.
Hun hadde lest på nettet at maskerte menn hadde brutt seg inn i en leilighet. Det var brukt kniv på eieren av leiligheten.
Dette hadde altså foregått mens jeg handlet i 1.etg. Så ekkelt å tenke på. Mennene var ikke pågrepet da jeg rusla rundt i gatene der. Heldigvis møtte jeg ikke på noen av dem. Jeg så ikke et eneste menneske på turen, utenom de som var utenfor butikkinngangene på hver side av leiligheten.
En rolig og bedagelig 17.Mai er snart over. Ikke ett fnugg av stress. Den eneste turen vi har hatt utenfor døra i dag, var en kjøretur for å kjøpe ferdiglaget mat.
Vi reiste til en kafé med Thaimat. Gikk inn og bestilte, og ventet utenfor til maten var klar.
Ute var det vått, grått og regnvær. Det var mye vann i elva nå. Trærne sto med vann til langt oppover leggene. Men der vannet ikke var nådd opp var det grønt og fint og masse hvitveis.
Jeg hadde en hemmelighet for mannen. En overraskelse. Siden i fjor sommer har det nemlig ligget 3-4 trær rett oppi skogen her. Mannen felte de da, fordi vinden hadde satt de nesten på halv tolv.
Det går en delvis traktorvei og sti der oppe, og det hender noen jogger der på sommeren, og går på ski der på vinteren. Da er det skummelt med trær som henger faretruende over stien.
Det vi har hatt plunder med er å få trærne ned til gården. Traktoren går jo fortsatt ikke som den skal.
Min hemmelighet og overraskelse var derfor å få hjelp av sønnene mine. Gutta boys har nemlig hver sin sterke bil. Nærmest tanks føltes det som da jeg satt på gjennom gjørme og kvistkvast opp den siste turen.
Da vi kom opp til toppen var det bedre terreng, men veldig trangt og rygge nedover på andre siden mellom trærne.
Yngstemann i gang med saga.
Elsdstemann bar stokkene opp til bilen.
Jeg klarte å bære noen få jeg også. Dette er trening så det holder skal jeg si deg.
Esther ville ikke stå igjen på gården alene, så henne måtte jeg gå ned igjen for å hente. Da ble hun fornøyd.
I løpet av et par timer var alle trærne fraktet hjem. Der hjalp de meg med å sage de i enda mindre stykker med motorsag.
Så nå har jeg et stort prosjekt jeg kan holde på med her. De skal jo klyves og stables også. Og det klarer jeg alene bare jeg får en klyver til gards. Kan hende får jeg en opp hit allerede i morgen. Da er det bare å sette i gang.
Mannen holder på med å felle trær et annet sted. Det er ikke lenge før de også havner her. De er det heldigvis ikke så vanskelig å få fraktet hit.
Han ble kjempeglad for hemmeligheten og hjelpen vi fikk med å få trærne oppi lia ned til gården.
Sånn så bilen ut etter gjørmekjøring.
Skikkelig skaubil.
I dag er det bare avslapping hjemme som står på planen.
Kos deg med 17. Mai-feiring. Gratulerer med dagen!
Jeg hadde egentlig tenkt til å reise hjem i dag. Men siden mannen har tatt med seg Esther (hunden) og tatt en hyttetur med en kamerat, kan jeg like godt bli hos min mor til i morgen. Vi koser oss med masse tv-programmer og lager oss litt mat innimellom. Bare slapper av.
Jeg har bakt rundstykker her i dag. Det er en hel evighet siden min mor kjøpte seg en kjøkkenmaskin med elte-klo og masse annet utstyr. Hun har ikke testet den til noenting enda, så i dag hentet jeg hele esken opp fra kjelleren. På tide å prøve den.
Den gjorde jobben sin den. Det ble rundstykker til ettermiddagsmat til oss alle her nede, og noen til fryseboksen.
Jeg har med meg håndarbeid ned hit også. Og nå fikk jeg endelig gjort ferdig denne helkebrikka. Heklet med garn jeg har kjøpt på “loppis” for et par år siden. Da fikk jeg brukt det til noe da…kjekt.
Er fornøyd med dagen jeg. Jeg skal gå en tur senere i kveld. Her er det gatelys så det er ikke noe problem.
Se så fin han er. Navnet er ikke helt bestemt enda. Men det hun har tenkt på syns jeg er et artig navn.
Jeg håper han kan få det navnet. Det må visstnok sendes inn et skjema for å få godkjent navnet på travhester. Den må få et navn som ingen andre har, eller har hatt de siste 30 årene. Jeg er ganske sikker på at det var det hun forklarte meg en gang vi snakket om hva føllet skulle hete.
Hvis det hadde blitt et hoppeføll skulle det blitt oppkalt etter meg. Tenk så gøy det hadde vært. Jeg ble både stolt og rørt da hun sa det.
Men hun ønsket seg aller mest en hingst, og det ønsket ble oppfylt. Her er han i dag.
Ei uke gammel, og ute sammen med mamma’n sin.
Den andre mamma’n, min venninne, sitter utenfor inngjerdingen og følger med flere timer av gangen nå de første dagene de er ute.
I dag har jeg sittet der lenge sammen med henne. Det var gøy å se den lille rabagasten løpe rundt.
Jeg hadde med meg fotoapparat og knipset masse bilder. De skal du få se en annen dag. Jeg er hos min mor noen dager nå og har ikke pc’n min her. Så akkurat nå blir det bare noen få mobilbilder.
I dag var sola her igjen. Mannen vekket meg da han skulle avgårde en tur. Kaffen var klar og det var bare og komme seg ut i finværet. Det var ikke så lenge jeg satt der og hørte på fuglekvitteret, før jeg fant ut at jeg skulle finne frem fotbadet. Det kunne sikkert være godt å ha beina i det mens jeg bare satt der likevel.
Dette nusselige settet her kjøpe jeg i en dagligvarebutikk i Bosnia.
Min venninne og jeg var i Kroatia for 3-4 år siden, og på vei fra flyplassen i Dubrovnik til Makarska måtte vi passere et lite stykke gjennom Bosnia. Der hadde bussen og vi en liten pause. ( se pil)
Dette settet er jeg veldig glad i. Både fordi det er et minne derfra og fordi det er et sett med mye i. Kjekt å slenge i kofferten når jeg skal ut å reise.
Nå er det bare å finne en fin neglelakk, så blir det så fine sommerføtter så.
Senere i dag skal jeg ut på en kort reise. Jeg skal pakke med meg håndarbeidet mitt og ta et par dager nede hos min mor.
