Jeg er veldig glad for at jeg gikk såpass langt som jeg gjorde i går. For i dag sto det igjen kun 1,1 km å gå, og det var mer enn nok for meg.
Har ikke hatt helt dagen i dag. Det har blitt sofa, lesing i ei ny bok fra biblioteket, og jammen måtte jeg sove i løpet av dagen også. Det er det ei stund siden jeg har gjort nå. I dag var det umulig å la det være. Det var ikke lett å komme over dørstokken heller i dag.
Det ble mørkt og kveld før jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å gå ut å ta den siste kilometern som sto igjen. Denne dagen skulle ikke få ødelegge hele utfordringen min. Det MÅTTE gjøres i dag. Det var aller siste frist.
Broddene mine begynner å bli ødelagt etter gåing på asfalt i perioder, så jeg tok bilen bort til sentrum og gikk der det var godt med lys og ikke en eneste bakke.
Gikk forbi Åmot kirke. Den syns jeg ikke er pen. Jeg liker mye bedre de gode gamle kirkene.
Nå skal jeg varme en kjapp middag til kveldsmat og se litt på tv. Så tror jeg det blir tidlig til sengs i kveld med boka.
Jeg var en tur i Hokksund i går. Dro nedover utpå ettermiddagen en gang. På nyhetene og Facebook ble det pratet og skrevet om nordlyset som hadde vist seg natta før , og som antagelig ville vise seg igjen i går kveld. Vi satt og fulgte med litt i vinduet etter mørkets frembrudd, men så ingenting. Det regnet jeg ikke med heller siden vi hadde på både lys og tv inne.
Da jeg syns det var på tide å komme meg hjemover sa jeg at jeg skulle følge med på himmelen på vei oppover, og ringe hvis jeg så noe. Min mor har aldri sett det. Jeg har sett det en gang før. Det må ha vært en gang mellom 6 og 8 år siden jeg så det over Vikersund, da jeg bodde der. Den kvelden var det masse av det grønne lyset som danset på himmelen. Det var magisk flott.
Vel..da jeg var på vei over svarte bygda i går kveld, kom det plutselig fin musikk på radioen. Den ble skrudd på full styrke og nordlyset var glemt. Helt til jeg tilfeldigvis fikk se noen “skyer” som hadde en litt merkelig formasjon bortover nesten hele himmelen. Da kom jeg på det igjen. Det kunne faktisk være begynnelsen på nordlyset som dukket opp. Hvis jeg ikke hadde sett det før ville jeg ikke skjønt det sånn med en gang. For fargen var lik vanlige grå skyer. Det var bare så vidt en antydning til svak grønt hvis jeg kikket nærmere etter. Og det gjorde jeg, for jeg stoppet bilen og sto og ventet litt der oppe i mørket. Å joda ….det grønne lyset kom etterhvert, men fortsatt bare svakt. Jeg fikk det ikke frem på bilde engang.
Det kom og gikk litt og til slutt kjørte jeg videre, men nå fulge jeg nøye med hele tiden. Og plutselig viste det seg tydeligere frem. Såpass at jeg stoppet enda en gang og fikk med meg øyeblikket. Nå var det så grønt at det vistes på bilde også.
Bildene ble ikke bra, men du ser at det er nordlyset som beveger seg stille over Åmot her.
Ingen full dans på det denne gangen. Det var noe helt annet den første gangen jeg så det. Men de små øyeblikkene det dukket svakt opp i går kveld var også stas og få med seg. Det er et sjeldent syn her på Østlandet.
Sliten som en dupp i dag som sagt, men middag ble det på meg. Mat må man ha. Og det trenger ikke å være et evighetsprosjekt å lage seg middag.
I dag ble det fisk fra fryseren som skulle stå 18 min i ovnen. Små poteter satte jeg til koking samtidig som jeg satte på stekeovnen. Potetene kokte fort opp, og i mellomtiden raspet jeg en gulrot, skar opp noen skiver agurk, noen sukkererter, og en del av en salat. Da det var gjort kunne jeg slenge fisken i ovnen, og sette meg å se videre på tv’n. Bare å følge litt med på klokka, og vipps var både poteter og fisk ferdig, og jeg kunne kose meg med middag i dag også.
Jeg spiste middagen en god del tidligere enn jeg pleier i dag. Tenkte det var lurt å fylle på med litt energi hvis jeg skulle ha håp om å klare en tur ut i løpet av dagen/kvelden.
Sta som jeg er tok jeg på meg skoa i kveld i stedet for å sovne fra alt her. Kom meg ut og sanket raskt over 2 km til Strava-challengen. Nå er det kun 2 dager igjen før målet på 50 km denne måneden må være nådd. Jeg skal klare det denne måneden også.
Jeg har blitt mye sprekere på disse 2 månedene. Det skulle ikke så mye til i grunnen, men jammen er det godt å kjenne på.
Jeg merker jeg har brukt masse energi på gåturer og andre ting denne uka. I dag er det søndag. Jeg har sovet lenge, er fortsatt trøtt, og skal la søndag være søndag kjenner jeg. En liten tur ut blir det nok i dag også, men absolutt ikke enda.
Jeg har mye planer som foregår i hodet i dag. Alt for mange. Da blir det kaos, og jeg blir enda mer liten i kroppen. Sånn får det bare være i dag. Det går over.
Jeg sitter inne og prøver meg på noen rader på strikketøyet mitt, samtidig som jeg har tv’n på og får nye ideer der til ting jeg bare kan drømme om. Drømmer er lov å ha. Jeg har rotet i en eske med stoffer for å finne noe som kan brukes til en enkel sekk til turene mine. Jeg fant da noe, men orker ikke å begynne på det.
Jeg lufter i stua og på soverommet. Deilig frisk luft kommer inn. Sola skinner og jeg burde vært ute. Men så langt i dag går hodet i ball og kroppen vil ingenting. Det er søndag, jeg er nødt til å ta en hviledag.
Turen i dag besto aller mest av bakker. Både oppover og nedover. Det var over 100 meter i høydeforskjell i løpet av turen. Hvem skulle trodd at jeg ville klare det for 2 mndr siden?
Jeg tror i hverfall gutta mine blir mektig imponert når jeg forteller dem det. Det er de som har måttet drasse på meg ut på tur stort sett. Noen ganger har de rett og slett blitt redde for at jeg kom til å få hjerteinfarkt i løpet av bare en liten tur. I hvertfall da jeg har prøvd meg på små oppoverbakker.
I dag gikk jeg over 4 km, på en vei med lange seige bakker.
Det ble en tur til Vikersund på meg igjen i går. Det er ikke så lenge siden sist jeg tok turen dit. Jeg så det begynte å minke faretruende på garnet jeg kjøpte til strikkeprosjektet mitt da jeg satt med det i går. Den fargen det minket mest på var den jeg kjøpte på Europris der oppe.
Jeg som liker å få tatt flere fluer i ett smekk da jeg skal ut med bilen fant ut at jeg kunne ta ukeshandelen og gå tur der oppe med det samme, hvis jeg reiste dit for å kjøpe et par nøster til. Og det ble gjort. Nå har jeg mat nok i massevis til neste handel. Noe av den ble middag i går kveld.
Turen jeg gikk ble kort. Kun 1 km. Og grunnen var at jeg ikke hadde kledd meg godt nok til vindværet som kom. Jeg gikk Vikersundgata den ene veien og Strandpromenaden tilbake til senteret og bilen.
Jeg har sortet og ryddet bittelitt til i flyttelasset mitt i dag. Det går absolutt ikke fort, men så har jeg det heller ikke travelt Her jeg er nå har jeg tenkt til å bli i lange tider.
Jeg har snakket med et par av naboene og fått klarsignal til å ta i bruk en bod i kjelleren. Det vil hjelpe en god del å få plassert noe der etterhvert. Må kjøpe en hengelås og flere plastkasser med lokk først.
Jeg tok for meg en pose med sommerklær i dag. Et par ting gikk rett i søpla, og resten har jeg i vaskemaskinen. Tror ikke det er så mye av det som passer lenger, det har ligget alt for lenge i skapet oppe i huset i Prestfoss og krympet. Men det trengte en vask uansett om jeg kan bruke noe av det selv eller om det skal gis bort.
Jeg fant et par ting som tilhører ” mannen ” også. Sendte mld om det og han kommer og henter det i løpet av helga. Ellers har jeg klart å samle en nesten full bærepose med skrot som skal kastes.
Jeg er fornøyd med virksomheten så langt i dag jeg. Tror jeg skal ta noen runder på strikketøyet mitt mens vaskemaskinen går. Etterpå blir det en tur ut. Trenger luft og km til Stravaen.
De 2 turene i går ble til sammen ca 4 km. Jeg finner stadig nye veier å gå. I går kveld fant jeg enda én.
Her kan jeg velge å gå ei runde i stedet for samme vei tur/retur. Jeg liker best å gå runder, så da ble jeg fornøyd.
I dag har jeg vært ute på én lang tur. Jeg sanket 4,3 km på Stravaen….JIPPI !!! Jeg kan klare 50 km denne måneden også, nå som jeg har dratt i land over 8 km på 2 dager.
Jeg gikk opp til Blaafarveværket i dag. Isen er i ferd med å smelte på elva Simoa.
Her er den gamle broa over Haugfossen.
Den er helt fra 1837.
Det begynner å bli ei stund siden noen sto sleit og bygde denne her.
Jeg gikk ikke over den i dag. Jeg gikk opp til Nymoen i stedet. Det er også et sted jeg ikke har gått før.
Der fant jeg dette gamle huset midt i et byggefelt. Jeg elsker gamle hus. Så dit opp skal jeg en tur igjen når sommeren kommer. Da ser det ut til at man kan få gå inn der å se. Så spennende. Denne plassen hører til Blaafarveværket.
Det var enda ett like gammelt hus der oppe som jeg gikk forbi. Det ble ikke foreviget med bilde denne gangen. Jeg satser på at jeg vil klare denne turen flere ganger utover våren og sommeren.
Det var godt opp i høyden jeg kom i løpet av turen. Så jeg har klart masse oppoverbakke i dag.
Jeg er storfornøyd med bragden og skal kose meg med strikketøyet ei stund nå. Det ble en stor kopp med varm te da jeg kom hjem fra turen. Middagen får vente ei lita stund.
Hei, hei….her er jeg igjen. Ei natt uten søvn for et par dager siden har ødelagt 2 dager for meg. Dagen etter ei søvnløs natt er jeg helt zoombie. Men jeg hadde sagt at jeg skulle komme ned til min mor og bytte stuegardiner for henne og samtidig lage middag til oss som pleier å være der. Så jeg tvang meg nedover og tenkte at jeg skulle finne noe i fryseren der med en gang jeg kom, og så begynne på gardinene.
Den planen gikk i vasken. For der var min bror og svigerinne. Syns ikke akkurat jeg kunne gå løs på gardinene da. Ikke var det plass til å holde på med det heller med så mange i stua.
Maten visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med. Jeg viste bare at jeg ikke orket å begynne på middag til 7 stk. Det ville blitt bare kaos, og jeg var nok svingstang i hodet allerede lenge før jrg dro nedover. Det endte med at jeg flata ut på sofaen, og bare ønsket at jeg var hjemme hos meg selv og kunne lukket øynene.
Det gikk så mange timer at de fleste var skrubbsultne etterhvert. Gutta boys reiste til slutt ut sammen med en kamerat for å spise gatekjøkkenmat. Og til oss som fortsatt var der bestilte min mor pizza. Jeg lengtet bare hjem. Jeg kunne laget meg middag hjemme i full fart og krabbet under dyna. Men det smakte med pizza da den endelig kom nesten 1 time etter bestilling.
Egentlig skulle jeg sett på Farmen-finalen sammen med min mor. Den reiste jeg hjem og så på hos meg selv. Jeg hadde ikke sjans til å holde ut lenger der nede da klokka var blitt så mye som 21. Finalen begynte klokka 20, men den var det ingen vits i å sette på med stua full av folk. Da var det bedre å vente til jeg kom hjem. Jeg liker å få fulgt med når det er noe jeg skal se på. Hjemme kan jeg sette det på når jeg vil resten av kvelden og hele uka etter.
Heldigvis klarte jeg å sovne en gang tidlig på natta etterpå. Men da jeg først fikk sove var det umulig å våkne igjen. Så dagen i går gikk jeg også i svimeland, da jeg langt ut på dagen prøvde å få opp øynene.
Jeg var nødt til å komme meg på apoteket før de skulle stenge, ellers hadde jeg holdt meg hjemme hele dagen. Prøvde meg på en liten gåtur fra parkeringa på senteret, men jeg klarte ikke 1 km engang. Bedre enn ingenting i det minste.
Middag fikk jeg laget utpå kvelden. Sprøstekte makrellfileter. Det smakte godt.
Og enda senere utover kvelden strikket jeg ferdig det lille som sto igjen på fortykket på genseren til meg selv, og fikk lagt opp og begynt såvidt på bakstykke.
I natt har jeg sovet i normalt antall timer, og med cpapen. Så i dag er jeg mer oppegående og opplagt igjen. Så mye tull med søvnen er veldig slitsom. Jeg er fortsatt litt ullen i hodet, men slapper av med strikketøy og klesvask i stillheten helt for meg selv.
Det begynner å bli tid for å sette i gang med middagen nå kjenner jeg. Og en gang i løpet av kvelden skal jeg prøve meg på en tur ut for å samle km.
Kan vel ikke vente annet enn snø og is her i distriktet ennå. Det er bare Februar, og fortsatt vinter. Vi har hatt mildvær noen dager, så enkelte steder har noe av isen etterhvert smeltet bort.
Andre steder ligger den tykk som fy og er skummel å begi seg ut på.
I dag har jeg gått en tur på over 4 km. I går fikk jeg nemlig beskjed fra flere hold om at det var bare holke ute, og at det var tryggest å ikke legge ut på tur. Så jeg ventet til i dag, og måtte gå en ekstra lang tur for å ta igjen de tapte km fra i går.
Jeg ligger godt an til å klare challengen på 50 km denne månedene også. Challengen foregår på appen Strava (gratis app) som jeg har på telefonen min.
Nå har medblogger zoeticworld også lastet ned appen og slengt seg med på challengen. Da blir det ekstra gøy å gå, for nå kan vi følge hverandres turer der inne på appen. Det gir enda mer motivasjon til å nå målet mitt denne gangen også. Håper det samme gjelder henne.
Bloggen hennes anbefales å lese. Det er ei dame som har nok å stri med, men som står i det gang på gang.
Her er min tur i dag.
Og så langt har jeg kommet i challengen. 21 km igjen på 10 dager. Det bør jeg klare.
