Så ligger jeg her igjen. Men i dag har jeg vært oppe og spist, strikket litt og vært på Nav.
Jeg reiste på jobb i går. Som jeg viste jeg kom til å gjøre. Det var ingen god dag jeg hadde, så jeg snakka litt med sjefen og vi ble enige om og kutte ned til 2 dager i uka igjen. Nå syns hun jeg har prøvd nok. Jeg skal ha et fungerende liv utenom jobben også. Jeg sliter litt med å godta det. Men i går innså jeg at jeg bare må gi meg. Jeg klarer ikke alt. I dag er jeg skjelven og gråtkvalt.
På nav sa jeg i fra at vi må ha et møte. Nav , sjefen og jeg. Vi må prøve å finne ut hva som fungerer for meg. Og sjefen er jo interessert i å vite litt mer om hva som vil skje fremover. Pga vaktlister. Og det skjønner jeg jo.
Fra denne vinkelen har jeg sett vinduet og verden i dag. Jeg har ikke klart å stå opp annet enn for å spise i dag. Nå i kveld fikk jeg surret sammen middag til mannen og meg . Pysjen har vært dagens uniform, som den dessuten er stadig vekk. Og nå har jeg igjen pakket meg inn i pleddet på sofaen.
Klokka var ca 16.00 da jeg våknet igjen etter frokost.
Jet jobbet seint i går. Var ikke hjemme før midnatt og fikk ikke lagt meg før halv 2. For første gang på VELDIG lenge var jeg helt i 100 på jobb. Antagelig merkbart for hun jeg jobbet med. Jeg ble spurt flere ganger om jeg ikke ville bytte å sette meg i kassa. Det er så synbart når jeg er på topp. Og jeg har ikke helt vett på å prøve å roe tempoet når det endelig er der. De rundt meg har lært seg å prøve å dempe litt på energiforbruket mitt, når jeg ikke ser det selv. Men nå har jeg vært helt flat det siste året på grunn av medisiner. Og det var helt topp og kjenne at jeg nådde en liten topp i går.
Men det har jeg altså fått igjen for i dag. Godt jeg har fri . I morgen er det jobb igjen. Sånn jeg føler meg nå har jeg mest lyst til å ringe å si at jeg må kaste inn håndkle ei stund.
Men jeg vet at det kommer jeg ikke til å gjøre når morgendagen kommer. Forhåpentligvis sovner jeg igjen ikke alt for sent i kveld, og jeg begynner ikke på jobb før 13.00 . Da vet jeg at jeg kommer til å reise,så går enda en dag bort og kanskje fridagen etter i morgen også.
Hvor lenge kommer jeg til å kaste bort dagene mine på jobb og soving før jeg gir opp. En mulighet er å prøve bare 2 jobbdager i uka igjen.
Akkurat nå er jeg helt oppgitt. Men…. i morgen kan det være en bedre dag igjen.
Jeg er som vanlig veldig treg på morran .Regner med at det er medisinen min som har noe av skylda. Men nå har jeg fått lov til å prøve å se hvordan det går uten. Begynner på 3.uka med 100 mg mindre enn det jeg har tatt siste halvannet året.( har brukt 300 mg Quetapine) pluss gått ned fra 20 til 10 mg sipralex, det gjorde jeg vel foresten da jeg begynte på de andre medisinene.
Jeg savner oppturene mine, som så mange andre bipolare også gjør. Og da jeg var hos legen sist var hun enig i at jeg hadde for mange bivirkninger av Quetapinen. Jeg har lagt på meg en hel masse. Sikkert ikke bare medisinen. Men noe av skylda skal den ha. Og jeg har veldig vanskelig for å våkne før klokka er 11-12 på formiddagen. Men det var jo også noe av det jeg slet med før jeg fikk medisiner og diagnosen bipolar.
Ikke godt å si hva som er værst eller best. Med eller uten medisinering. Jeg har vel i grunnen vært veldig stabil lenge nå, men som sagt , jeg savner oppturene . Det å kunne stå opp grytidlig noen ganger å bare være full av energi og futt og fart. Selv om jeg vet at jeg lander med et brak like fort som det starter. Da kommer det gjerne en nedtur hvor alt er helt mørkt.
Det som er forskjellen nå er at jeg vet hva det kommer av. Og forhåpentligvis kan klare å tenke at det går over igjen.
Mannen min kommer nok til å sette ned beinet ganske fort hvis alt går i et eneste virvar .
Jeg syns ihvertfall det er verdt et forsøk uten medisinering. Så får jeg bare vente og se hvordan det bærer i vei.
Jeg synes foresten at det muligens er litt forskjellig allerede. Våkner litt tidligere og kan klare noen dager uten å sove i løpet av dagen.
Og et annet tegn er vel kanskje at jeg plutselig har begynt å skrive på bloggen igjen 🙂
Nå om dagen går det mest i strikking og store planer. Men jeg jobber også 3 dager i uka .Det har jeg gjort noen få uker nå. Det er nok i meste laget, men jeg vil prøve ei stund til for å se hvor mye jeg klarer.
Denne suppen fant jeg på en annen blogg og den bør prøves . Jeg lagde den i går og den var kjempegod. Maissuppe heter den. Desverre finner jeg ikke igjen hvilken blogg jeg fant den på. Jeg bare screenshoottet bildet av oppskriften.
Håpen jeg blir tilgitt for å dele denne gode oppskriften. Og hvis hun som har delt denne ser dette,så vil jeg gjerne publisere bloggen hennes her.
Her er oppskriften. Server den med hvitløksbaguetter til.
Mannen sover en liten lur. Eplekaka er ferdig hvert øyeblikk og min mor er i anmarsj.
I helga har jeg fri og har en plan om å lage enda ei kake pluss mer eplesyltetøy. Har brukt et helt glass av det jeg laget tidligere i uka bare på 2 kaker. Oppskriften på kaken finner du i forrige innlegg.
Min mor kommer med strikketøyet sitt regner jeg med. Så da blir det vel litt strikking på meg også i dag. Men først blir det nystekt kake med is til.
Tendte også jeg skulle lage maissuppe til middag i dag. Etter ei oppskrift jeg fant på en annen blogg her i går. Det blir spennende med noe nytt til middag.
Ha i ett og ett egg av gangen og pisk godt imellom hvert egg.
Sikt i mel og bakepulver og vend det forsiktig i blandingen .
Smør en rund kakeform str 24 eller 26 cm, med smør /margarin
Smør halvparten av røra ut i kakeformen. Dekk med et tynt lag med eplesyltetøy . Smør resten av røra over og stikk ned epleskivene på toppen av kaka . Strø godt med sukker og kanel over hele kaka . Og sett den midt i ovnen. Stekes ca 50 min.
Server varm eplekake sammen med vaniljeis. Og du får garantert fornøyde gjester. ( og mann!!) Eller kone hvis det er mannen som står for bakingen.
Her kommer det en bitteliten oppdatering fra meg. Det har vist vært putt stille her i evigheter.
Må jo fortelle at planleggingen av bryllupet vårt var vel verdt det. Dagen vår kunne ikke blitt bedre. 23.juni ble vi mann og kone..endelig.
Vi hadde et lite og koselig bryllup med bare den nærmeste familien. Det angrer vi ikke på.
Det ble lite høytidelig og passe laydback . Flere ringte i dagene etterpå og fortalte hvor fint det hadde vært. Og vi som var redd for både taler og brudevalsen… hehe… men ingen holdt taler da det var det vi ønsket, og brudevalsen tok vi ikke bare en , men 2 ganger!! Snakk om å være fornøyde med at vi klarte den bragden også.
