Fra denne vinkelen har jeg sett vinduet og verden i dag. Jeg har ikke klart å stå opp annet enn for å spise i dag. Nå i kveld fikk jeg surret sammen middag til mannen og meg . Pysjen har vært dagens uniform, som den dessuten er stadig vekk. Og nå har jeg igjen pakket meg inn i pleddet på sofaen.

Klokka var ca 16.00 da jeg våknet igjen etter frokost. 

Jet jobbet seint i går. Var ikke hjemme før midnatt og fikk ikke lagt meg før halv 2. For første gang på VELDIG lenge var jeg helt i 100 på jobb.  Antagelig merkbart for hun jeg jobbet med. Jeg ble spurt flere ganger om jeg ikke ville bytte å sette meg i kassa. Det er så synbart når jeg er på topp. Og jeg har ikke helt vett på å prøve å roe tempoet når det endelig er der. De rundt meg har lært seg å prøve å dempe litt på energiforbruket mitt, når jeg ikke ser det selv. Men nå har jeg vært helt flat det siste året på grunn av medisiner. Og det var helt topp og kjenne at jeg nådde en liten topp i går.

Men det har jeg altså fått igjen for i dag. Godt jeg har fri . I morgen er det jobb igjen. Sånn jeg føler meg nå har jeg mest lyst til å ringe å si at jeg må kaste inn håndkle ei stund. 

Men jeg vet at det kommer jeg ikke til å gjøre når morgendagen kommer. Forhåpentligvis sovner jeg igjen ikke alt for sent i kveld, og jeg begynner ikke på jobb før 13.00 . Da vet jeg at jeg kommer til å reise,så går enda en dag bort og kanskje fridagen etter i morgen også.

Hvor lenge kommer jeg til å kaste bort dagene mine på jobb og soving før jeg gir opp.  En mulighet er å prøve bare 2 jobbdager  i uka igjen. 

Akkurat nå er jeg helt oppgitt. Men…. i morgen kan det være en bedre dag igjen.

#bipolar #psykiskhverdag #sliten #trøtt #jobbellerikke #oppogned