Jeg har ikke vært i draget de siste dagene. Har hatt mest behov for å bare ligge til lading. Hverken kropp eller humør har vært på mitt lag.

I går kveld ble jeg likevel med mannen en snartur ut. Han ville ta med Esther og se hvordan det sto til i skogen ovenfor oss. Esther hadde så veldig lyst til å se hva som var der oppe i lia hun også.

Det ble ikke mer enn et kvarters tid, men vi fikk en mini luftetur alle tre. Da bestemte jeg meg for å prøve meg på en ny utfordring fra i dag (1.Mai)

Jeg fant en på Strava-appen min. Den går ut på å gå 50 km i løpet av Mai-måned. Kanskje den er lettere å klare enn den jeg prøvde meg på i April. Den røyk jeg på i den 3.uka. Da var ikke dét noe morsomt mer. 

Jeg har lekt meg mye med og finne kart og turstier på ut.no i det siste. Og tidlig i kveld tok jeg med Esther og ferdig ladet telefon i bilen, for å finne de aller nærmeste turløypene. 

Vi fant frem uten problem. Her er starten på flere løyper.

Jeg valgte å følge traktorveien innover, altså rett inn herfra. Ikke så mye stigning at det var noen vits i å klage til å begynne med. Det gikk helt fint.

Etter litt over 1 km begynte det å gå oppover ja. Jeg kjente plommefargen sette seg i ansiktet temmelig fort, men opp ville jeg. Jeg syns nemlig jeg kunne se en slutt på bakken langt der oppe. Jeg håpet i hverfall at det ikke var fullt sa bratt derfra.

Det stemte heldigvis, så der satte vi oss for å få igjen pusten og nyte utsikten utover dalen. Langt der nede mot høyre ligger Prestfoss sentrum mellom fjellene. 

Jeg satt ikke mange minuttene før vi gikk videre. Det var fortsatt litt stigning igjen, men ikke mye, før jeg sto ved et kryss der oppe i skogen.

Etter å ha sjekket på appen ut.no hvor jeg befant meg i terrenget fant jeg ut at jeg kunne følge den veien som gikk nedover…jippetijupp… og ende opp igjen der jeg startet. Ikke vanskelig valg i det hele tatt.

  Jeg kunne klart å gått lenger da jeg først var i gang. Men dette her var på et helt fremmed sted for meg og det begynte å bli kveld. Da liker jeg meg ikke i skogen alene. Jeg ble glad da jeg fant denne snarveien. 

Ganske bratt opp på den ene siden av veien.

Og fine farger å se.  Jeg så faktisk både  hvitveis og blåveis på turen. Men jeg kunne ikke be Esther om å stå pent hver eneste gang jeg fant noe jeg ville knipse bilde av. Det gikk tregt nok med alt annet hun stoppet opp for. Mye å snuse på må du skjønne.

Jeg er så stolt av meg selv som begynte på utfordringen allerede på den 1. dagen i måneden. Turen ble på 1.7 km. Ikke så mye akkurat, men en god begynnelse. Og jeg fikk litt trening i stigning i terrenget også på denne turen. 

Er det flere som vil bli med meg utfordringen??

50 km i løpet av Mai.

Jeg gleder meg til å finne nye turløyper og utforske.

Sov godt og tenk på saken😚

 

 

#ut.no #strava #utfordring #turløyper #tur-utfordring #sigdal #utpåtur