I dag ville ikke bilen gå så langt den skulle. Mannen kom nesten frem til apoteket for å hente medesiner, så var det helt stopp. Den har fusket noen ganger i det siste, så det var vel ikke annet å vente. Et eller annet filter er antagelig tett, og nytt får vi ikke tak i før om et par uker. Da får vi bare strande her hjemme mens vi venter.

Jeg er heldig som har et par sønner som trår til når jeg trenger hjelp. ( denne gangen for å få mann og bil hjem). De kastet seg i bilen med slepetau i bagasjen, og nå har de nok funnet han tenker jeg. Da er det bare å håpe på at tauingen går bra helt opp hit. Det er nesten 2 mil det. 

Det er visst ikke meningen at noe av det vi har skal fungere som det skal. Ingenting er kjøpt ubrukt, og med den “flaksen” mannen i huset har, er det ikke så lenge det virker etter innkjøp. Da er det bare å skru og mekke, kjøpe deler der det er mulig, og håpe at møkka går ei stund til. Det gjelder bil, traktor, gressklippere, snøfreser og alt annet det skulle finnes en motor på. Vannet har fryst i dusjen… og enda er ikke alt nevnt her.

Her er det bare “fryd og gammen”. 

Godt nytt år.

På. Jeg vet jeg ikke har stor grunn til å klage når jeg tenker på alt annet som skjer i disse dager. Men noen ganger blir jeg bare helt matt og oppgitt.