I dag har jeg endelig klart å roe hode masse og senke skuldrene noen hakk. Formen føles bedre så langt. Vi har faktisk vært veldig flinke i dag begge to. Jeg kommer med nytt innlegg om det i kveldinga. Må ordne med bildene først.
Nå har vi spist en velfortjent middag. Nygrilla kylling fra Spar, 39.90
En pose Meksikansk salat, 20,- ( Det var 40% på den)
Formen er på bånn. Det har blitt litt mye de siste dagene. Egentlig er jeg ikke klar til noe innlegg her foreløpig, men jeg tar en kjapp oppdatering.
I går hadde jeg besøk av ei venninne på jobben. Hun skulle prøve å hjelpe meg å se og tenke litt annerledes. Det hjalp ei lita stund, og jeg lagde meg en plan i hodet mitt. Men så er det bare det at da planen ikke fungerer blir jeg veldig skuffa over meg sjøl.
Det skal jeg prøve å ikke la gå inn over meg nå. Det må være første bud. Resten av kvelden gikk med under dyna, kvalm, svimmel og utafor. Prøvde utpå kvelden å begynne på et nytt hekleprosjekt. Det ble med et par rader.
Dagen i dag startet tidlig. Allerede etter dusjen var kvalmen og svimmelheten tilbake. Jeg skulle til legen og innom jobben.
Fikk sykemelding 100% på ubestemt tid. Med beskjed om å kontakte legen hvis det skulle oppstå krise før neste legetime om en måned . Så var det videre oppom jobben for å si i fra om hvordan det lå an. Det var ikke moro, men det gikk da ganske greit. Der ble vi enige om å få til et raskt møte med Nav.
Heldigvis var det mannen som kjørte meg rundt i dag, så jeg sa at jeg ville prøve å få tak i saksbehandler i dag også. Bli ferdig med alt på en gang.
Jeg hadde flaks , og fikk snakke med han.
Så var det rett hjem å spise og legge meg. Er såvidt våken igjen nå, men er forstatt kvalm og utafor. Hodet kjennes som en oppblåst ballong , der alt snurrer rundt i ørska. Hvis jeg orker noe som helst mer i dag , så blir det i tilfelle et par rader på hekletøyet igjen.
Jeg kommer med en nærmere oppdatering da hodet blir klarere,og en liten smule energi dukker opp igjen.
Denne dagen gikk med til besøk hos min mor. Nå er vi endelig hjemme igjen og alle tre har kveila i sofaen. Med dyner og puter og tv’n til vi sovner. Jeg skriver på telefonen min her jeg ligger. Syns jeg må få ut et innlegg først. Mannen har vel vært våken siden midt på natta en gang så han sover vist alt høres det ut som bak meg. Dino sovna aller først .
Vi kom oss ikke nedover før langt på dag . Det tar litt tid før jeg klarer å våkne skikkelig.
Egentlig skulle vi bare ned for å se over hva som var igjen i campingvogna, som nå står der nede. Pluss at jeg skulle se på øyet hennes også da. For å se om det var verk i det eller ikke. Jeg syns det så ganske bra ut. Og nå tror jeg det går bittelitt fremover også. Hun ser ikke noe særlig med det ennå, men det kan nok ta ei stund. Hun ser i det minste mer enn hun gjorde de første par dagene. Men det er mye forstyrrelser.
Nå er det en svart prikk hun ser, som hun først trodde var ei flue helt til hun oppdaget at den fulgte etter uansett hvor hun flyttet blikket.
Da jeg nevnte at vi skulle reise hjem for å lage middag etter ei stund, lurte hun på om jeg ikke kunne lage mat der i stedet. Hun hadde også lyst på middag . Så da ble det en tur i fryseren og kjøkkenskapene der da.
Vi fant kjøttdeig, pølser og viltgrønnssker i fryseren. En champignon-boks, 2 potetmosposer og tomatpuré i skapet, og noen små kokte poteter og ketchup i kjøleskapet. Det kunne jeg lage noe av. Fryseren hennes er stappfull. Men vi måtte ha noe som kunne tines fort og som gikk raskt å lage.
Alt gikk i stekepanna i et salig sammensurium. Litt forskjellig krydder over og en liten vannskvett i, etter at alt var stekt ferdig..så kunne det stå der og putre under lokk, mens jeg lagde potetmosen. Enkelt og greit. Lagde bare potetmosposene og mosa de kokte potetene oppi sammen med litt ekstra smør. Da ble det mer enn nok mat til oss tre. Modern ble fornøyd og mett, og vi kunne reise hjem.
Hadde jeg ikke ringt og sagt i fra at jeg blir borte noen dager fra jobben, hadde ikke dette gått. For da skulle jeg vært på jobb i morra kveld, og hadde hatt nok med å tenke på det.
Vel det ble ikke gjort noe her hjemme i dag heller, så her er det like mye kaos. Men nå vet jeg at jeg kan bruke dagene etter eget tempo og form ei lita stund. Håper inderlig det hjelper på kaoset i hode også.
I går var det møte med Nav rett før jeg skulle på jobb. Så jeg møtte i arbeidsklær, klar til å reise rett nedover etter møtet. Jeg gruet meg litt siden jeg ikke aner hva som skjer fremover.
Det var derfor jeg hadde avtalt møtet selv. Både hos Nav og hos legen. Dit skal jeg på mandag. Jeg var ikke i toppform da jeg kom dit. Og det tok heller ikke mange minuttene før jeg knakk sammen. Hendene skalv, hjertet dunket hardt og fort, og tårene rant. Saksbehandler mente det kunne gå an høre med legen om å få sykemelding fra de 40% jeg prøver å jobbe. For en periode ihvertfall. Se om ting blir lettere i hverdagen da, i forhold til å ha arbeidsdagene hengene over meg.
Jeg har ikke krav på sykepenger lenger, men hun kunne visstnok skrive sykemelding til arbeidsgiver. Så får jeg AAP i stedet for lønn. Jeg prøvde å få tak i legen mens jeg satt i møtet, men det var selvsagt umulig… Like umulig som å reise videre til jobb. Beina mine var som gele da jeg reiste meg for å gå derfra. Jeg sa i fra til ham at dette går bare ikke.
Så jeg skal kontakte ham igjen etter jeg har vært hos legen på mandag . Heldigvis har jeg i det minste fått vedtak om AAP et år til ihvertfall.
Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer bare ikke å takle den minste ting som stresser meg opp. Og det gjør jo stort sett det meste da. Uansett om det gjelder meg selv eller andre i familien. Eller om det er noe jeg ser på nyhetene for den saks skyld.
Akkurat nå føler jeg at jeg burde vært på et sted hvor det ikke fantes telefon, nyheter eller noe som helst andre stressmomenter. Jeg orker ikke mer… vet ikke hvem ende jeg skal begynne i med hverken det ene eller det andre. Alt er kaos . Både inne , ute og i hodet. Med en mann som heller ikke er frisk, blir det ikke mye vi kommer i gang med for tiden. Han sliter med smerter i alle ledd pga revmatismen. Det har han gjort lenge nå. Pluss ryggen.
Så da jeg nok en gang ringte jobben mens, jeg satt i bilen utenfor NAV- kontoret for å si i fra at jeg ikke klarte å møte opp. Ja , da ble handling og alt glemt bort. Jeg klarte ikke å tenke på det. Måtte bare hjem å roe ned og prøve å sove bort alt. La mørket komme så hodet slapp å tenke. Og det ble det stort sett til resten av dagen.
I dag har jeg vimsa litt rundt i nattkjolen . Fikk satt en brøddeig ved hjelp av Mr. Kenwood, for her var det jo ikke annet enn knekkebrød igjen. Mannen fikk et par kjemperundstykker som ble ferdig litt før brødet. Så var han fornøyd.
Nå har vi sovet begge 2 ei stund igjen. Så da er det vel på tide å blande sammen noe til middag også.
Skal lage en hjemmelaget lasagne. Med nybakt brød til får det greie seg.
Om noe mer blir gjort gjenstår å se. Det blir liksom bare litt her og litt der. Bedre enn ABSOLUTT ingenting da. Men det hjelper ikke så mye på kaoset.
Jeg har tatt i bruk det siste antrekket jeg har sydd i dag. Det var deilig å ha på seg nå. Jeg sydde det ved juletider og brukte det en del i jula med en bolero til. Siden har det bare blitt liggende. Og symaskinen har blitt stående.
I dag har jeg vært modell for mannen min i ca 1 minutt. Og sånn ble det seende ut😁
Her sitter jeg da, med hode overfylt av gjøremål og planer for dagen. I natt ble det skrevet 1 gul lapp med noe av det på. Jeg har tilogmed hatt på vekkeklokka for å rekke mest mulig. 9.45… ikke akkurat veldig tidlig. Men tidlig nok kjenner jeg etter natta med planlegging😣
Jeg har fått i meg et par kaffekopper og frokost. Det sto ikke på lista, men det trengs det også. Nå vurderer jeg om kanskje dusjen blir neste.. som heller ikke står på lista. Og blogginnlegg…nope.. står heller ikke der. Men jeg er jo oppe før forventet, så det finnes fortsatt håp for fru vims 😎 Jeg får i det minste svidd beina mine i sola mens jeg sitter her ute. Det er nemlig endelig blitt snøfritt og vår her også.
Jeg hadde det absolutt ikke godt på jobb i går. Med en kropp som kjentes ut som den var laget av gelé og tårer som truet med å renne over hvert øyeblikk, ble det en veldig lang og tung dag .
Jeg gruet meg for å reise i går, siden jeg ikke klarte å komme meg dit på Lørdag.
Heldigvis ble jeg møtt av et par kollegaer som vet hvordan det ligger an med meg. Og de sa jeg ikke måtte tenke på at jeg måtte ringe å melde fravær når det er nødvendig.
Sjefen stressa rundt, og det kan jeg jo forstå. Siden det er påsketrafikk i butikken disse dagene. Men det gjør ikke meg mindre stressa. Og sånn jeg har vært de siste dagene, er stress det siste jeg trenger. Ikke det at jeg ikke vet det er fullt kjør før påske. Men kanskje sjefen kan la være å stresse oss opp mer enn nødvendig. Eller, kan hende er det bare meg som lar meg fort stresse opp.
Jeg er så evig takknemlig for den ene kollegaen min som jeg jobbet med helt til stengetid i går. Hun sa jeg skulle ta det med ro, gjøre jobben i eget tempo, ikke stresse, og heller overta kassa hvis det var bedre enn å sjaue på gulvet med alle varene. Der satt nemlig to unge spreke gutter som burde tåle den jobben godt i grunnen.
Til slutt ble jeg beordret dit av henne. Så kunne jeg heller velge litt hva som passet utover kvelden. Jeg kom meg utrolig nok gjennom arbeidsdagen takket være henne.
I natt ble det dårlig med søvn, men vi har kommet oss ut og gjort ferdig påskehandelen. Har sittet ute ei stund i bare sommerklær. Slukt noen brødskiver, og nå skal vi bare slappe av resten av påsken. Pusle hjemme, og rydde litt både her og der. Det er på tide å sortere i klesskapene nå. Og det skal jeg klare i løpet av ei uke.
I dag føles det bare godt å tenke på at det ikke er noe spesielt jeg må gjøre. Ikke før jeg finner ut at jeg orker og har lyst til å ta i et skippertak. Og jeg tror den dagen kommer ganske snart 😊
Jeg sender en stor takk til alle mine gode gamle arbeidskamerater❤❤❤
I dag har det vært stille fra meg. Og jeg skal skrive et kort innlegg om hvorfor, nå før jeg sovner igjen..
Jeg fikk et angstanfall. På min kropp virker det sånn: Enten sterk smerte i brystet, eller en klo som klemmer om hjertet. Denne gangen var det en klo. Kroppen blir helt nummen, og jeg orker ikke bevege en muskel. Orker ikke å lukke opp øynene . Orker ikke å svare når noen snakker til meg . Jeg hører hva folk sier, men jeg er så langt vekk at det er vanskelig og åpne munnen. Orker jeg det, så høres stemmen min uansett nesten ikke. Det er fælt å ikke kunne svare på hva som er galt når noen spør. Kroppen er så nummen at det virker nytteløst.
Jeg har lært meg å ikke bli redd. Har jo hatt dette noen ganger nå.
Da jeg til slutt fikk ringt jobben i dag og tårene rant fordi jeg nok en gang måtte ta mot til meg å ringe dit, måtte jeg bare få lagt meg under dyna.
Der lå jeg . Svimmel, kvalm og begynte å få pitringer i hele armen og langt ut i fingertuppene .Da ble jeg likevel litt redd, og begynte å tenke på at jeg orket bare ikke å reise til legevakta. Det fantes ikke et fnugg av energi til det.
Ikke lenge etterpå kjente jeg at jeg seilte bort… Og inn i en nesten bevisstløs søvn.
Mannen min vekte meg ved seks tida i ettermiddag. Da hadde jeg vært borte i flere timer.
Kroppen har vært slapp og nummen resten av dagen i dag. Måtte bare forklare litt her. Nå må jeg slenge dyna over meg igjen.
Mulig dette ble en rotete forklaring. Men hodet er ikke helt med.
Dårlig nattesøvn gir en sein start på dagen. Og da jeg knapt nok rakk og våkne før en telefonavtale klokka 11, da var liksom dagen satt. Jeg fikk da tatt i mot telefonen. Ganske så trøtt i tryne, men det så jo heldigvis ikke vedkommende i andre enden.
Vel så var det gjort. I mellomtiden hadde mannen fått besøk, og jeg vasset fortsatt rundt i morgenkåpa. Tok en kaffekopp i den bekledningen jeg hadde sammen med dem ute. Og siden jeg først hadde startet opp med ting og ordne med, tenkte jeg det var lurt og ordne litt til.
Så da ble det og prøve å få tak i min saksbehandler på NAV. Det var ikke enkelt. Men etter mye plunder fikk jeg sendt ei melding via “mitt nav”. Jeg trenger et nytt møte så fort som mulig. En eller annen søknad må sendes. Enten AAP eller ufør . Det blir nok helst AAP. Ting skal jo dras ut så langt det går der i gården.
Så var det legetime da. Klarte å få bestilt det også. Og til slutt fikk jeg tilogmed sendt inn forespørsel om ny resept . Nå har jeg klart å gå tom for sovemedisin igjen. Jeg er alt for treg til å ordne med sånne ting.
Vel, vel… da blir det dårlig med søvn noen netter. Og det kan jeg takke meg selv for.
Nå er jeg sliten i hode mitt. Det bare piper der inne. Og dagen min føles ødelagt. Men jeg prøver å gjøre det beste ut av den uansett . Jeg har kikket litt rundt på plantene både inne og ute. Det er i hvert fall spennende.
Det jeg har sådd kommer opp, og vokser for hver dag .Og her har det sprunget ut en ny blomst på bare to dager. Jeg så den begynte å åpne seg i går. Og i dag ser den sånn ut😊
Det er en blomst til på den akkurat nå, men det er mange knopper. Så den blir nok veldig fin om ikke alt for lenge.
Ute under løvet langs veggen så jeg også at det begynte å skje noe. Bittesmå nye skudd begynner å stikke frem på Klematisen. Den sto her da vi flyttet hit for to år siden. Og i år vil jeg gjøre et forsøk på å få den til å vokse seg stor og fargerik. Den var nok ganske nyplanta. For det var ikke store saken. Og ikke var den bundet opp heller. Den må jo ha noe å klatre i. Det skal fikses i år😊
Det blir nok bra.
Nå skal hodet mitt få slappe av ei stund. Så får jeg se hva som kommer ut av resten av dagen . Jeg har så masse jeg har lyst til, men trenger ei pause akkurat nå.
