Jeg har hatt samtale med min saksbehandler på nav i dag. Og endelig skal han innhente de siste opplysningene han trenger fra legen. Det har tatt sin tid. Og hvis det blir godkjent fra høyere hold, er det snart klart for å gå videre, sende søknad om uføre. Nå skal jeg prøve å puste lettere i sommer. Selv om det ikke er over enda. Nå er det ferietid. I hvert fall hos legen min. Så jeg regner med at ingenting blir gjort før tidligst langt ut i august. Men det er greit. Nå vet jeg at noe skjer over sommeren i det minste. Og blodtrykket mitt er nede på normalt etter 2 uker på medesinser. De må jeg fortsette med, men nå kjennes det ut som kroppen begynner å godta dem mer og mer.
Jeg legger ved et bilde av den flotte himmelen som var over her i går kveld. Og med det ønsker jeg alle en god tirsdag😊❤
I går hadde jeg endelig legetimen min. Jeg har vært i ekstra dårlig form siden forrige søndag. Og vurderte att og fram hver dag den første uka om jeg skulle ringe legevakta eller ikke. Men jeg orket rett og slett ikke tanken på å kle på meg og sette meg i bilen. Jeg hadde jo timen i går klar, Så jeg håpet det holdt med å vente til da. Og jeg klarte å vente.
Var litt bedre i små perioder. Jeg klarte å holde på med noe i ett strekk i 4 timer på tirsdag. 1 og en halv av dem var plenklipping. Fortsatte med litt annet puslerier etterpå og så var det bråstopp igjen.
Men over til legetimen. Hun lurte på hvordan det gikk og om jeg fortsatt tok antidepressivene mine. Det gjør jeg. Så fortalte jeg hvordan jeg har vært de siste par ukene, etter at jeg antagelig klarte å stresse meg opp da jeg var hos min mor. Egentlig var det ingenting å stresse over. Men jeg fikk dårlig samvittighet da jeg kjente at jeg ikke klarte å hjelpe henne med å plante.. som jeg hadde lovt jeg skulle dagen før. Jeg fortalte hvordan det plutselig var som om lange seige fangarmer klistret seg overalt på meg. Og da jeg endelig kom meg hjem, hadde jeg bare lyst til å gjemme meg inne i ei stor kasse med tykke vegger. Så ingen armer fikk tak i meg, så jeg ikke kunne høre en lyd utenfra og ikke noe lys slapp inn til meg. Hodet mitt var fullt av bomull. Jeg var svimmel og hadde trykk i ørene.
Da kom hun på at det kunne være lurt å skjekke andre ting enn bare den bipolare biten.
Blodrykket ble målt og det var alt for høyt. 160/100. Så ble det ekg-test nok en gang . Og alt mulig av blodprøver ble tatt. Til uka skal jeg ned å få satt på 24-timers blodtrykksmåling. Og på fredag fikk jeg ny time hos henne igjen. Da får jeg svar på alle prøver og tester.
Hun lurte også på om nav hadde kontaktet meg. Hun hadde sendt en mail dit den 23. Mai, og mente jeg burde hørt fra dem. Det har jeg ikke.
Vel… Så dro jeg bort til nav i dag da. For å høre om hvorfor han ikke hadde kontaktet meg, som legen mente. Nei… han hadde ikke sett noe mail. Jeg sa datoen hun hadde sendt den og han gikk for å skjekke. Joda, jammen var den der. Etter å ha lest den kunne han ikke skjønne hvorfor han skulle kontakte meg pga den. Jeg skjønner ingenting jeg. Føler meg litt som en strikkball mellom lege og nav noen ganger.
Heldigvis at jeg har time igjen på fredag allerede .Kanskje jeg rekker å få litt mer forklaring av legen da. Uansett. … jobb skulle jeg ihvertfall ikke tenke på.
Nå orker jeg ikke å skrive mer for denne gang. Det sveiver i toppen.
Da satt jeg her igjen da. Snart kveld og det eneste som har foregått er en etterlengta dusj og frokost på uteplassen klokka 15.
Det var mulig vi skulle hatt overnattingsgjester fra i kveld til i morgen. Men jeg må innrømme at det blir bedre når de kommer i morgen. Formen er absolutt ikke klar til noen utskjeielser i kveld. Da blir det grilling med gjestene på dagtid i morgen i stedet. Det blir nok bra😊
Mannen måtte ha en høneblund nå, og jeg holdt på å bli med inn. Men jeg har sovet til langt på dag, så bestemte meg for å sitte å nyte stillheten med strikketøyet og prøve å være våken til normal leggetid.
Det var godt jeg ikke la meg. For yngstemann ringte nå og ville bytte en fryser med oss. Han skal ha den i campingvogna. Men den han hadde skaffet seg fikk han ikke inn. Vår er smalere, og vi bruker den inne. Da er det like greit og bytte. Så får jeg et lite fryseskap i stedet for den lille boksen. Det er det samme for meg hva jeg har.
Sola stikker frem noen ganger her i dag.. Så jeg får sitte her og kose meg videre med noen runder på sokkene, før sønnen og kameraten hans dukker opp. Da blir det liv i leier’n. Da skal alt skje på en gang. Så jeg må nok kaste meg rundt med det samme de kommer og tømme fryseboksen😉
Da forter jeg meg å nyte en halvtimes stillhet😊 Det er det jeg trenger aller mest i dag
Mannen ble ikke så lenge borte i dag. Og da han kom hjem fra kjøreturen hadde han med det som ble frokosten min 😊 mmm… skolebrød!!
Det smakte godt det, til kaffekoppen. Formen kjentes grei ut så langt. Jeg satt jo for det meste og kosa meg med strikketøyet. Men jeg slapp ikke unna en lang lur på sofaen, ei stund etter den overraskende frokosten. 2 timer ble det faktisk. Men da følte jeg meg ganske så opplagt og klar til en tur i butikken etterpå .
Tenkte det var lurt å få det unnagjort før jeg skulle gå over alle plantene med vannkanna, og slappe av med mer strikking.
Men butikkturen tok en del lenger tid enn det som var min plan. Vi skulle innom et nabopar med ei gassflaske. Og da ble vi sittende der.
Det var jo finalen i The Voice i kveld. Og den ville jeg ha med meg. Det endte med at vi måtte sette programmet på pause mens vi grilla i superfart. Var ikke hjemme før halv åtte. Så min dagsplan gikk i vasken. Rakk å vanne mens vi bytta på å snu og passe på maten.
Masse grønnsaker med smør, salt og hvitløkskrydder i folie. Og et par ostesnitzler til hver. Pakka de i folie også jeg. Kjekt med gassgrill. Da går det unna😊
Det må vel kanskje sies at jeg ikke var tidlig oppe dag. 10 ca… Og frokosten kom kjørende ved 12-tida. Med sofa-luren i tillegg ble det ikke så mange timer igjen til både handling, besøk, grilling, vanning og strikking før klokka var 20.00 og tv-programmet begynte.
Så i dag gikk det utover strikkesokkene til mannen. Men han var nok likeglad med akkurat det. Han hadde lyst til å bli sittende å skravle hos naboene.
Greit nok da. Vi kan jo ikke være helt a-sosiale heller. Formen min holdt seg bra helt til etter maten. Da sneik hodepinen seg på igjen og noe av svimmelhet dukket opp. Men det kan ikke sammenlignes med sånn det har vært de siste dagene. Er nok på bedringens vei igjen😊
Dessuten var jeg så smart at jeg leste en del av mine egne innlegg i arkivet under kategorien: Bipolar. Og der så jeg at disse symptomene med svimmelhet, bomull i hodet, masse søvn pluss diverse, stadig går igjen. Jeg glemmer fort hvordan det var da jeg er på opptur igjen. Det er noe av grunnen til at jeg skriver denne bloggen.. å kunne gå tilbake å lese hvordan ting og tang er i perioder. Både på godt og vondt.
I fjor røsket jeg de opp som ugress. I år lot jeg de stå, og det er jeg glad for. De er jo flotte da 😊
Jeg har tusla litt frem og tilbake og sett over blomster og planter, mens mannen og jeg har sittet ute med kaffekoppene våre. De trengte vann noen av de nå. Men de har da vokst litt, uansett om jeg ikke har fulgt med noe særlig på hverken det ene eller andre siden søndag.
Hodet mitt er fortsatt fullt av bomull. Men jeg sover ikke hele tiden. I går var jeg mye våken. Jeg klarte å lese en del. Ellers satt jeg ute litt innimellom og bare stirret ut i blå. Det var godt mannen var borte noen timer. For her var det liten kontakt å oppnå. Og det var bare deilig at det var helt stille.
Nå har han reist ut på flere ærender. Vi trenger noe ting og tang. Blant annet mer hageredskap.
Jeg skal gjøre minst mulig i dag. Bare det jeg finner på i løpet av dagen, og i hvert fall ikke stresse meg opp med noe. Det får bare se ut som det gjør rundt meg . Det er ingenting som flyr fra meg uansett.
Legen velger jeg å vente med foreløpig. Jeg har time om ei uka. Forhåpentligvis går det bra frem til da. Hvis ikke blir jeg bare nødt til å reise ned før . Bomullshode og trykk i ørene har jeg hatt flere ganger. Vet ikke hva det kommer av. ( mulig det er depresjon) Men det går over igjen etterhvert. Det var mest det at jeg sov fra søndag kveld til tirsdag morgen omtrent uavbrutt, som bekymret både mannen og meg.
Nå skal jeg spise, drikke mye vann og ta dagen som den kommer😊
Jeg er absolutt ikke i form. Har stort sett sovet i ett siden søndag kveld. Mannen min vekte meg halv 9 i dag for se hvordan formen min var før han måtte ut på noen ærender. Jeg er svimmel, har dotter i ørene og klarer ikke å være våken. All energien min ble dratt ut av meg da jeg var nede hos min mor på søndag. Men jeg kom meg hjem tidlig på kvelden. Fikk gjort ferdig ertesuppa som mannen hadde passet på mens jeg var avgårde. Spiste den og etter det var det slutt. Siden har jeg rett og slett sovet. Har ikke orket å lese engang. Nå begynner jeg å bli litt redd, så hvis jeg ikke er bedre i morgen tror jeg at jeg får ta en tur til legen.
Nå klarte jeg i det minste å få til et lite innlegg her. Og jeg skal se om jeg klarer å lese før jeg sovner igjen. Hjertet banker for hardt, og jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg er så innmari svimmel og trøtt.
I går gjorde jeg alt helt i mitt eget tempo. Det var ingenting jeg måtte eller skulle . Bare en hel masse jeg burde.
Men det klarte jeg å la være og tenke på, siden jeg bare begynte et sted jeg hadde lyst til. Jeg fikk gjort utrolig mye. Det ble etter hvert…skal bare ta det, og skal bare ta det….Og jeg skal innrømme at jeg var passe stolt da vi endelig tok kvelden.
I dag er det ikke helt sånn . Jeg får nemlig besøk snart .Yngstemann kommer en tur sammen med min mor. Jeg skal lage middag til dem. Og jeg måtte farge håret først, egentlig skulle jeg vært og handlet også. Men de tilbød seg å kjøpe med det jeg evt mangler til middagen.
Mora mi spurte om vi ikke kunne ta en tur på Hageland med det samme de er her. Og det sa jeg ja til. Det burde jo ikke være noe stress med noe av dette. Men det er det altså i toppen min. Jeg er skjelven og urolig, mye sikkert på grunn av at jeg ikke hatt fått i meg noe annet enn en banan så langt i dag. Jeg tenkte jeg like godt kunne vente til de kommer med å spise. Regner med at de kommer snart. Så får jeg bare begynne å kokkelere med en gang. Her blir det både laks og kylling. Noe for enhver smak. Sønnen ville ha sunn middag (fisk) . Ikke verst😁. Mannen er ikke så glad i laks, så derfor lager jeg jeg ei panne med kylling også . Jeg liker begge deler.
Håret er endelig ferdig farget. Og jeg har fått på meg klær . Kanskje jeg bør prøve å senke skuldrene. Det blir jo koselig med besøk . Så kan jeg tenke på ingenting i kveld😊
Det ble en urolig søvn med mye rare drømmer i natt . Så i dag sto jeg ikke opp før jeg følte meg klar til det. Var våken både 8 og 9 men tenkte at nå skal jeg sove meg helt ferdig . Og da ble klokka 11 før jeg var klar til å gå ut å få kaffe. Men det var jammen godt .
Ingen hodepine og jeg prøver ALT jeg kan for å holde hodet i ro. Eller det inni hodet da 😉
Da mannen fikk besøk rett etter at jeg hadde fått kaffekoppen min, måtte jeg løpe inn å kle på meg. Måtte være litt anstendig. Det ble litt skravling og flere kaffekopper. Da begynte jeg å bli litt lei av å bare sitte der. Jeg kunne selvfølgelig tatt frem heklinga mi. Men jeg tenkte ..aha!!… Jeg kan jo sitte her ved bordet i sola og plante om noen av tomatplantene mine og alt det andre 😊 De får bare holde kaffekoppene sine unna styret mitt.
Og som tenkt så gjort. Med jordposer, små og store potter, og nøye planlegging av hva som skulle hvor, ble jobben gjort utover mesteparten av bordet. Ihvertfall så langt det lot seg gjøre med det jeg hadde til rådighet av jord og potter akkurat i dag.
Jeg er veldig spent på hva det blir ut av de fra Thailand. Noen av dem vokser fort.
Disse her ser jeg forskjell på fra dag til dag.
Jeg er ikke helt sikker på hva de skal brukes til i matlagingen . Så jeg får spørre min svigerdatter. Det var henne jeg fikk frøene av😊
Nå er vi klare for en middagslur her i huset. Her skal nemlig ingenting jages opp i dag. Det er så godt med et fredelig hode 😃
Denne dagen har blitt til ingenting. Jeg har ligget hele dagen stort sett, og prøvd alle mulige triks for å roe kropp og sjel. Hodepinen vil heller ikke få over. Jeg har prøvd avslapningsøvelser flere ganger . Ligget rett ut og begynt fra tærne og jobbet meg oppover hele kroppen. Roet ned en og en muskel på vei opp. Men da jeg kom til ryggen og videre mot skuldre og nakke måtte jeg jobbe skikkelig hardt for å prøve å slappe av. Der er alt i helspenn. Måtte begynne på nytt og på nytt flere ganger . Så fort jeg skulle begynne på nakken kjente jeg at rygg og skuldre var like anspent igjen. Kjevene er helt sammenbitt.. . Veldig vanskelig å jobbe med , samtidig som jeg kjente at det andre var like anspent igjen så fort jeg skulle gå på neste punkt. Jeg lå med lukkede øyne hele tiden. Konsentrerte meg alt jeg kunne. Det er mye mulig at jeg sovnet fra det en liten dubb . Jeg pleier å gjøre det, før jeg kommer igjennom hele kroppen.
Fortsatt med lukkede øyne, fant jeg ut at jeg skulle prøve og rydde opp i alle planene som brått ble for mye for meg på formiddagen i dag.
Jeg begynte med å se for meg en skuff i skjenk. I tankene kunne jeg legge flere ark med planer i den. Lukket den igjen og håpet de ble der. Men den gang ei. Det måtte sterkere skyts til. Planene var for uoverkommelige i dag. Hodet var fullt. De vokste seg til en kjempestor oppblåst ballong . Den ville jeg dytte inn i skapet på skjenken, men den var for stor. Fikk den rett og slett ikke inn, og ikke snakk om å prøve å lukke døra.
Så dukket det plutselig opp en blomst med et svart hull i midten. Blomsten og hullet vokste seg større og større . Det samme gjorde ballongen. Jeg dyttet og dyttet for å få hele den digre ballen ned gjennom hullet. Det tok lang tid og masse krefter . Men jeg tror jeg muligens fikk det til til slutt.
Nå i kveld har jeg vært oppe og tatt en kaffekopp. Og innsett at dagen ble som den ble.
I morgen skal jeg ikke bestemme meg for noe som helst. Det går bare i surrball .
( bør kanskje få med at stadig nye smarte planer dukket opp og forstyrret jobben min med å roe kropp og sjel. Så det er ikke rart jeg har brukt flere timer med jobben)
Jeg må unnskylde meg med hodekjøre mitt for at jeg ikke har svart på kommentarer i dag . Men jeg har sett dem. Jeg skal gå over alt i morgen. Nå hadde jeg mer enn nok med å få skrevet dette innlegget.
Denne dagen har vært tilbragt i morgenkåpe, med noen småsysler innimellom. Etter turen i går hang hodet seg helt opp i kart, stier og ruter som jeg kunne gå i dag. Det nyttet ikke å få sove. Signalene i hjernen jobbet på høygir. Så jeg sov nok ikke mer enn 4 timer på morgenkvisten en gang.
Sto opp til ferdig kaffe og god tro ved 10-tida. Fikk ut minidrivhuset mitt. Satte på en vaskemaskin og ventet på at energien til tur skulle dukke opp . Jeg var flink og spiste frokost tilogmed !
Men den dukket aldri opp i dag. Jeg hadde jobbet for mye med planene i natt tydeligvis. Dermed ble det en slow-motion dag. Men jeg stresser ikke med det nå. Det kommer nye muligheter i morgen. Jeg har god tid nå som jeg skal være hjemme ei stund.
