Nå er jeg snart klar til å begynne på ermene på denne toppen. Det har gått tregt med alt den siste uka. Uten søvn blir ingenting bra.
Mannen kom tidligere hjem i dag enn han har gjort i det siste. Nå trenger han noen påskedager hjemme for å slappe av. Hvile armer, bein og rygg som ikke har det godt nå. Det blir bra å ha han hjemme noen dager.
I kveld har vi kosa oss med hjemmelaget kjøttpudding.
Jepp… Jeg måtte ut i den store skumle verden i går. Jeg måtte nemlig få unna påskehandelen og et par andre ærender. Den store verden er for øyeblikket ikke lenger enn til Åmot’s lille sentrum og Hokksund. Det holder i massevis. Apotek og handling tok jeg i Åmot.
På apoteket var de veldig nøye med max 5 kunder inne av gangen. Spriting av hender ble påsett at hver og en gjorde før en og en ble sluppet inn. Alt ved kundelukene ble vasket over mellom hver kunde. Jammen var de flinke til å gjøre all den ekstra jobben for å holde smitten i sjakk. All ære til dem.
I matbutikken sto det også flasker til spriting av hender ved inngangen.
Jeg var veldig heldig som hadde mulighet til å ta handelen i går. Det var lite folk i butikken. Og jeg klarte å gå rolig rundt og handle etter lista mi. Pluss en del til som jeg hadde glemt å skrive opp. Jeg endte opp med topp på vogna. Og da jeg var igjennom kassa og fikk pakket alt etter nogenlunde sortering, sto jeg der med 7 fulle bæreposer.
Bilde lånt av pixabay
Var så heldig å få tak i fersk gjær bl.a. Tørrgjær var ikke i hyllene. Jeg baker jo en del brød, så jeg var glad jeg fikk tak i noe. Ellers la jeg ikke merke til at det var manko på noe annet i hyllene. Etter handelen rakk jeg å besøke min mor en times tid, før sola forsvant fra verandaen hennes og en kald vind overtok. Da var klokka blitt halv 8 på kvelden og jeg satte snuta hjemover. Tok ikke sjansen på å bli med inn der. Vi fikk tatt en kaffekopp og en kakebit ute. Det får holde det i disse dager. Jeg hadde et stort prosjekt med å bære inn og få all maten på plass i skap, kjøleskap og fryser som ventet på meg også. Så det var greit å komme seg hjem igjen.
Nå har jeg mat nok i tilfelle vi skulle finne på å ta i mot besøk en dag i påsken. Hvis sola skinner og det går an å sitte ute, kan det hende det blir en utemiddag eller to her. Har ei venninne som muligens kommer en dag for å spise pinnekjøtt i hvertfall. Og kanskje min mor trenger og komme seg ut døra en dag også. Nå har nemlig ikke jeg tenkt meg ut i den store verden på ei ukes tid.
Det blir litt påskestemning av å spise ute på verandaen. Det gleder jeg meg til.
Her kommer det flere paprika. På den eneste planten jeg har stelt skikkelig med i vinter.
Den har stått inne i stuevinduet fra i senhøstes. Den står fortsatt i det stuevinduet som har mest sol. Jeg bare flyttet den nå for å få et ålreit bilde av den.
Jeg var tydeligvis for sen med å så i fjor våres, så det rakk ikke å komme annet enn blomster og en liten grønn paprika på den da den sto ute i sommer. Faktisk har det vært noen blomster på den et par ganger i vinter. Men de fikk jeg ikke til. Sikkert for lite lys eller noe. Nå har den begynt å få blomstergjødsel. Har fått et par ganger bare hittil. Gjødselen, mer dagslys og varmen fra sola har gjort at det skjer ting raskere her nå. Det er ordentlig morsomt å få det til.
For ei uke eller to siden sådde jeg noen få nye frø fra en paprika jeg hadde i kjøleskapet. Men jeg hadde ikke mer enn snudd ryggen til før Dino snudde de opp ned, så jord og frø lå i ei smørje ute på verandaen. Jeg ble ganske så hissig og bare kastet hele blandinga opp i pottene igjen. Jeg har latt de stå inne i vinduskarmen i tilfelle et par av frøene skulle være så heldige å finne veien opp av jorda. For 2 dager siden så jeg at et av frøene har hatt flaks og prøver å stikke en liten nese opp mot lyset.
Jeg er nok for sent ute i år også vil jeg tro. Men det er verdt et forsøk. Og nå vet jeg jo at de overlever vinteren inne i alle fall. Jeg har googlet meg frem til at frøene bør sås allerede i løpet av vinteren. Noen mener allerede lenge før jul.
Men har du en paprika i kjøkkenskapet så gi noen av frøene en sjanse i ei potte med blomsterjord. Det er alltid gøy å se noe spire og gro.
Jeg er bare litt trøtt, grinete og lei om dagen. Natt til i går var det umulig å få sove, så det ble til at jeg hørte ferdig hele lydboka jeg hadde begynt på dagen før. Den var spennende, men også veldig ekkel. Og hun som leste hadde det veldig travelt. Jeg ble nesten litt stressa av å henge med. Med 4-5 timer i løpet av natta med det der, var jeg tommelomsk i toppen og susete i øra i hele går. Men enda klarte jeg ikke og sovne før 2 i natt.
Dagen i dag har vært et hakk bedre heldigvis. Men ikke veldig virksom. Det ble en brødbakst og mye småsoving. Og jeg har bladd i noen av ukebladene jeg har “arvet”.
Tenkte å ta med de jeg får lest ned til min mor en dag i påsken. Håper det blir sol en av dagene, og at formen er ok. Da kan vi sitte ute på verandaen med god avstand og kanskje ta en kaffekopp. Nå bare må jeg ut døra se andre fjes enn mannen og Dino sine. Denne uka har jeg ikke vært i butikken en gang tror jeg. Mannen, som er avgårde hver dag uansett har tatt seg av det.
Tusen takk Strikkekjerring😊 Det skal bli gøy å prøve både oppskrift og garn! Jeg tror ikke jeg har brukt dette garnet før. Men ser at det blir mye brukt.
I hele går hadde jeg en time-out fra absolutt alt utenom lydbok. Turen dagen før tok helt luven fra meg og jeg ble i skikkelig dårlig form etterpå. Det var nok ikke lurt å gå så fort som jeg gjorde. I dag har jeg vært mer oppe igjen. Strikket litt, og laget middag nå i kveld. Hørt litt på nyheter og hatt et par telefonsamtaler tidligere i dag. Har faktisk ikke hørt på lydboka jeg begynte på i går i det hele tatt. En spennende krim. Men den skal på ørene da jeg legger meg om ikke alt for lenge.
Kanskje prøver jeg meg på en mer moderat tur ut i morgen. Jeg kan ikke gi opp så lett.
Nå er jeg omtrent halvveis. Og jeg ser ut som en hvalross på land, eller en tomat uten pust… eller gudene vet hva.
Jeg har nemlig gått en ganske rask tur med Dino nå. Vi har gått stort sett i ett i 25 minutter. Så mye i ett som denne sjefen tillater. Han har som regel et ord eller to med i laget.
Og jeg henger på slep, eller drar det jeg kan i båndet hans. Det er litt lettere å gå med han nå som jeg har festet båndet rundt livet. Det var lurt.
Her har du meg etter turen. Denne kroppen har hverken nok lungekapasitet eller riktig blodtrykk til sånne utskeielser.
Men nå skal den få gjennomgå utover våren. (Håper jeg!) Her må det trenes opp både det ene og det andre. Bilde her er tatt etter inntak av astmamedisin og minst en halv time etter jeg kom inn. Jeg måtte legge meg rett ned i noen minutter med en gang… for å få igjen noe av pusten.
Men så hørte jeg at Dino var i ferd med å undersøke kjøkkenet. Så jeg rakk ikke å få pusten skikkelig i gjenge igjen. Siden jeg først måtte tilbake på beina med en gang, fikk jeg blandet brøddeiegen. Den står nå til heving , mens jeg ligger her og venter på at min normale ansiktsfarge kommer tilbake.
Så altså ett og et halvt oppdrag utført. Møkka er fortsatt ikke tatt.
3 ting på lista… Men jeg har ikke begynt på noe av det. Jeg er trøtt i dag. Så nå må jeg ta en hvil, før jeg begynner på “skal gjøre-lista”. Som består av:
1. Plukke opp hundemøkk etter Dino. Mannen har tatt mesteparten, men fortsatt er det noe igjen. Og Dino legger fra seg nye lass hver dag.
2. Gå tur. Jeg ble jo så fornøyd da jeg kom meg ut i går.
3. Bake brød. Det er tomt igjen. Jeg bakte skolebrød i stedet i går. Det skal jeg kose meg med etterpå. Har nemlig 1 igjen. Mannen tok med seg et par til niste i dag.
Litt småtteri ellers er gjort her. Men ikke mye. Vasket arbeidsklær til mannen , sett over en pose med gammelt sengetøy han kom med fra sin mor. Noe skal vi ha, men mesteparten skal klippes og rives til kluter som brukes i verkstedet han holder på i om dagen.
Jeg har sittet ei stund ute i sola på formiddagen. En kaffekopp og prat sammen mannen før han dro.
Nå har det begynt å blåse ute, så jeg har sittet inne og fulgt med på nyheter, samtidig som jeg har strikket på toppen min.
Den vokser sakte men sikkert. Og jeg er spent på sluttresultatet. Oppskriften på den finner du i innlegget HER.
Øynene går i kryss for meg nå, så jeg må finne dyna ei stund. Ligge å høre med et halvt øre på nyhetene. Eller rett og slett finne lydboka og blåse i hverdagen et øyeblikk.
Snakker om opp- og nedturer ja. I går var alt bånn i bøtta helt plutselig. I dag er jeg veldig fornøyd med meg selv. Men nå er det stopp for i dag. Bare venter på mannen nå, så vi kan spise middag. Den har stått klar en times tid allerede. Skolebrød fikk jeg laget også. Det blir til kos i kveld.
Men gjett hva jeg ellers klarte??? Og det er det jeg er aller mest stolt av i dag.
Med en gang bolledeigen var satt til heving kledde jeg på meg og fant et belte til å feste båndet til Dino i. Det var noe annet å gå med ja. Mye enklere. Selv om det ikke var lange biten vi gikk, var vi ute å lufta oss i skogen i 20 minutter. Veldig fornøyde både Dino og jeg.
Ja….da varmannen hjemme ogvi har spist middagen. Nå er jeg klar til å kose meg med strikketøy og tv resten av kvelden. Det er et par program jeg skal se i kveld. Og i kveld gjør jeg det med veldig god samvittighet.
Humøret er på topp, selv om jeg kjenner det i hode at dagen har vært veldig virksom. Jeg skal ( uten å love meg helt bort ) ut på tur i morgen også 🙂
Dagen ble ikke rare suksessen i går. Jeg kom ikke lenger enn til brødbaksten. Plutselig var alt bare meningsløst og mørkt. Så det ble ingen strikking, og ingen bollebakst.
Litt trøst fra mannen da han kom hjem hjalp. Han forteller meg at det ikke er noen som skyter meg om jeg ikke har fått til alle planene mine. Og det er jo sant. Det er bare jeg selv som blir så skuffa.
Dessuten la han inn forbud mot nyheter ei stund. Men jeg tjuvkikker når han ikke er hjemme…hehe.
I dag føles det bedre igjen. Så jeg skal snart lage bolledeigen som ble utsatt. Jeg har strikket noen runder mens nyhetene sto på. Litt må jeg få med meg.
Jeg har også endelig vasket stoffene jeg bestilte fra Stoff&Stil før jul en gang.
Det skal bli duker til spisestua. Alle stoffer må vaskes før de blir sydd noe av…pga krymping. Det er kjedelig hvis de krymper etter at plagg, gardiner, duker eller andre ting er ferdig sydd. Så nå er jeg et skritt nærmere nye duker.
Sola skinner ute og jeg har verandadøra på vidt gap. Deilig å få masse frisk luft inn i stua. Men det blir fort kaldt. Den kan nok ikke stå lenge oppe.
Dino ligger ute å koser seg. Kanskje jeg prøver meg på en liten tur med han langs skogkanten etterpå. Jeg må gå løs på bolledeigen først i alle fall.
God dag… tida flyr fra meg i dag. Klokka er mer enn den pleier å være da jeg våkner. 1 time mindre merkes. Jeg hadde sikkert sovet lenge uansett i dag, for natta ble lang med lydboka mi. Enda SÅ trøtt jeg var.
Men nå er jeg i gang. Jeg har pratet i telefonen med datter’n min på høytaler, mens oppvasken ble fikset. Og da vi var ferdige med praten ble Mr. Kenwood satt i sving med brøddeig. En litt grov type i dag, med solsikkekjerner i.
Han skal få en oppgave til etterpå. Nemlig søt gjærdeig. Jeg trenger en porsjon av det, så jeg får brukt opp en halv boks med vaniljekrem som står igjen her. Mannen hadde kjøpt feil krem til pavlovaen. Men jeg brukte den jeg altså. Han hadde kjøpt den som var til gjærbakst. Den var veldig tykk.
Men aller først skal denne deigen få stå å heve seg ferdig i bakebollen. Brød først… boller og andre søtsaker etterpå.
Innimellom bakingen har jeg tenkt til å kose meg med strikketøyet. Se litt på nyhetene, og gå over til lydboka da jeg har fått nok av dem.
