Nå tester jeg ut noe nytt igjen. For et par dager siden blandet jeg sammen det som skal bli rabarbralikør.
Siden det er første gang jeg prøver å lage likør i det hele tatt blir det ikke mengder av det denne gangen . Først må jeg se hvor god den evt blir.
Blandingen er enkel .
3 deler vodka
3 deler sukker
4 deler rabarbra
( jeg brukte 3 dl vodka, 3 dl sukker, og 4 dl rabarbra)
Kutt rabarbraen i små biter og legg på glass samnen med vodka og sukker.
La det stå i 4 uker, men husk å snu glasset på hodet en gang om dagen.
Etter 4 uker siler du alt gjennom et klede/kjøkkenhåndkle. Gjenta silingen til likøren er blank og fin, fri for rusk og rask. Hell over på ren flaske og la den stå i 4 uker til. Gjerne lenger. Den blir bedre jo lenger den står.
Kos deg med hjemmelaget likør i de mørkeste høstmånedene, eller spar den til jul.
Da gutta boys kom hit for å levere en bil til meg, ble dagen min snudd fra “litt og litt” til veldig masse. Eldstemann er like interessert i sopp som meg. Han har begynt å lære minstemann litt om det også.
Siden jeg påsto at jeg fant lite med sopp rett oppi lia her hos meg ville han motbevise det. Han var sikker på at det var mer å finne her enn det jeg sa.
Så da var det bare å kaste på seg gummistøvlene og finne noe vi kunne ha soppen i, i tilfelle vi fant noe. Esther hund fikk bli med også. Yngstemann kunne holde styr på henne. Han er ikke fullt så ivrig som broren. Eldstemann derimot spratt rundt som et ekorn og fant sopp allerede da vi kom til skogkanten. En fin hvit sopp som vi lot være der den var, fordi vi var usikre på om det var matsopp.
Yngstemann og jeg fulgte “ekornet” så godt vi kunne oppover. Han fant noe stort sett hele tiden. Men fortsatt var det tvilsom sopp som vi ikke tok med. Da vi kom opp til flata derimot, da begynte han og komme over steinsopp. I mengder etterhvert. Yngstemann fant noen kantareller. Alt gikk i posen.
Det endte med at vi i løpet av en snau halvtime hadde 2 fulle bæreposer. Ikke det helt rette å plukke i, men det fikk gå. Stort det ble det steinsopp. Masse steinsopp. Vi tok med alt vi fant av den. Tilogmed de som var overmodne. De har et fint grønt rørlag. Jeg ville bruke det til plantefarging.
Så fant vi 3 skrubb og et par kremler som også ble med hjem. Da syns jeg at jeg hadde mer enn nok å jobbe med utover ettermiddagen og kvelden.
Det er jo ikke mange dagene siden jeg var der oppe sist. Da fant jeg 1 kilo steinsopp, og en del piggsopp, og var superfornøyd. Jeg hadde aldri trodd det skulle være SÅ mye å finne der i går. Trodde jeg hadde plukket tomt jeg. Tydeligvis må jeg gå dit med noen dagers mellomrom.
Gutta boys hadde det morro med meg hver gang de fant noe. “Jøss…det er ikke sopp hos meg altså”, ” jeg må ha bil for å kjøre et annet sted”, var det som ble sagt omatt og omattatt. Haha… godt de har det gøy med mora si.
Da vi kom tilbake med tunge poser, og gutta reiste hjem, satt jeg bare der ei god stund og lurte på hva jeg skulle bruke all soppen til.
Mannen kom hjem like etterpå med 2 frossenpizzaer. Da fortet jeg meg å rense en passe stor steinsopp som jeg kunne bruke som ekstra fyll og smak på dem. Vi pleier alltid å ha på noe ekstra på frossenpizzaer. Og nå var det bare å benytte sjansen til å få brukt en brøkdel av det jeg satt med i posene.
Godt stekt steinsopp kan minne litt om bacon. Så på min pizza droppet jeg å fylle på med pølser. Den ble altså kjøttfri, men veldig god.
Noen skiver med ost på toppen og vipps, ferdig middag.
Nam, nam….uten at jeg hadde tenkt over det hadde jeg en helt kjøttfri tirsdag! Jeg spiste nemlig bare prim på brødskivene mine i går. Hmm… det var jo ikke vanskelig. 1 kjøttfri dag i uka skal innføres.
Så var det resten av soppen da.
1,5 kg valgte jeg å legge i salt. Det skal om noen dager bli soppsoya. Eldstesønnen skal også prøve seg på det. Vi har funnet oppskrift i ei soppbok jeg har. Jeg har brukt steinsopp og de få kantarellene vi fant. Sønnen har brukt sandsopp som han fant i store mengder for et par dager siden. Han ligger et skritt foran meg i soppsoyaprosessen. Dette tror jeg blir bra.
Etter bare et par timer hadde denne soppen sunket sammen og sluppet masse væske. Det skal jeg skrive om da soppsoyaen er ferdig. Forhåpentligvis på søndag, etter mine beregninger.
2 og et halvt stekebrett ble fylt med tynne skiver steinsopp, og er nå ferdig tørket. De har stått i stekeovnen i hele natt. Varmluft, 40°C, og gløtt på ovnsdøra. Tørket sopp holder seg leeenge.
Ca 1,5 kg av det grønne rørlaget ble kokt en times tid. Til fargesuppe. Hvordan det resultatet blir kommer også i et eget innlegg senere.
Fortsatt er det noen få sopp igjen her. Jeg orket rett og slett ikke å holde på lenger enn det jeg gjorde. Det ble seint på natt før jeg ga meg. Siste rest må jeg gjøre noe med i dag.
Det ble noen kilo sopp, til tross for at ” det finnes ikke sopp her hos meg”
Ha en fin dag😚 Kjøttfri kanskje?? Det skader ingen. Jeg har absolutt ikke tenkt til å slutte å spise kjøtt, men 1 dag eller 2 i uka uten bør ikke være noe problem.
Teen ble ikke værst. Fullt ut drikkbar. Så planen er nå og plukke inn og tørke et brett med blader i ovnen. De skal jeg ha på glass, til te i vinter.
Tenkte og lagre de hele, og knuse de når jeg skal trekke de i te-vann. Da brukes 5 gr til 5 dl vann. Nyplukka friske blader må det brukes dobbelt så mye av. 10 gr til 5 dl vann. Det var det jeg brukte i dag.
Slik gjør du:
Kok opp vann, og trekk kjelen av platen.
La den stå i 5 minutter før du har i bladene. Lavere temperatur gjør at næringsstoffene bevares bedre.
Rør rundt, og la blandingen stå i 10 minutter under lokk.
Og der fikk du en spennende nytrukket te, full av jern og C-vitamin.
Mer om innhold, og hva blader og resten av planten kan brukes kan du lese HER . Det er interessant lesing.
Jeg tror jeg har flaks som ikke levde på 1600-tallet og ei god stund fremover i tid. Det kan hende det hadde blitt veldig varmt under bena mine da.
Heks ble man fort kjent som, de stakkarene som kunne litt for mye om urter og planter og alle deres virkestoffer.
Det gjenstår å se om det var smart eller ikke. Er det noe man ikke “kødder” med så er det Nuggatien hans. Så jeg tok en stoor risk i dag. Jeg har nemlig brukt masse av boksen hans til et eksperiment. Jeg har laget cookies av den. Idéen fikk jeg etter å ha lest et innlegg hos Cathrineruth.blogg.no . Hun hadde delt oppskrift på Nutella-cookies.
Nutella har ikke vi her i huset. Men Nugattiboksen lyste rød og fin mot meg da jeg åpnet skapet.
Hmmm…det burde gå fint. Og hva sto ved siden av? Jo, nettopp, to andre ingredienser jeg trengte. Hvetemel og bakepulver. Det siste jeg måtte ha var ett egg. Det fant jeg i kjøleskapet.
Det fikk bli med på fotoseansen det også. Så her er altså alt du trenger hvis du tør å rappe Nugattien fra en Nugattoman.
Selvfølgelig kan du kjøpe deg din egen i butikken. Det kan være tryggere.
Jeg tok boksen jeg..og blandet 2,5 dl av den med 1 dl hvetemel, 1 ts bakepulver, og ett egg.
Fortet meg å røre sammen alt i en bolle.
Stekeovnen satte jeg på med det samme jeg begynte. 170°C. Dette vågestykke burde helst skje fort.
Og det gjorde det. På noen få raske minutter hadde jeg rørt sammen ingrediensene. Og dandert de i passe størrelser til cookies…trodde jeg… på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg brukte et par spiseskjeer som redskap. Tror jeg skal bruke teskjeer neste gang. Hvis det blir noen neste gang.
Pynta med striper og greier. Bortkasta. De forsvant sammen med høyden på cookiesen etter ei lita stund midt i ovnen. Til og med den minste lille nusselige der flata ut.
Etter 15 minutter i ovnen dekket de stort sett hele stekebrettet. Da tok jeg de ut. Muligens hadde det holdt med en steketid på 8-10 minutter.
Jeg lurer på om ikke litt hjortetakksalt også skal få bli med i bollen ved en senere anledning. Kanskje det vil hjelpe på som ekstra hevemiddel.
Og hadde jeg hatt peanøtter, eller flaksalt, ville jeg hatt det på toppen. Det eneste jeg hadde var vanlig bordsalt. Så det ble et dryss med det på, før de gikk inn i ovnen. Vi liker begge søtt og salt blandet.
Jeg måtte dele cookiesene fra hverandre med kniv etter at jeg fikk de ut igjen til avkjøling. Og ikke bare dét. Jeg måtte dele hver og en i to også. De ble litt vel store i omkretsen. Jeg har tyvsmakt på en, og syns den var god på smak.
Nå er det bare og vente til dommen faller da mannen kommer hjem og oppdager hva jeg har gjort. Enten liker han Nugatti- cookies, ellers bør jeg være veldig rask ut på butikktur.
Av 750 g rabarbra, og så godt som like mye solbær ble det til slutt, etter at sukkeret var rørt inn, 1 1/2 l saft. Bær og rabarbra sto og gjorde seg ferdig selv i saftkokeren.
Da all saft var kommet over i ny kjele, kokte jeg den opp og tilsatte 9 dl sukker. Det sto et sted at det blir beregnet ca 6 dl sukker pr kilo rabarbra. Jeg hadde 1 1/2 kg tilsammen… med solbæra.
Flasker hadde jeg lite av her, så mesteparten måtte fylles på glass.
Til middagen i går laget jeg min egen dressing. Tenkte det var verdt forsøket. Mannen er ikke så glad i hverken chili eller basilikum, og jeg hadde lyst på mer piff i maten.
Jeg laget en blanding med ting og tang i steikepanna også. Det elsker han, bare det ikke blir sterkt.
Kylling, ris, grønnsaker i kokosmelk, og min egen hjemmelagede dressing.
Jeg syns det ble godt. Mannen syns det var godt UTEN dressing..hehe.
Her er det jeg puttet i foodprossesoren:
1 og 1/2 tomat
nesten en 1/2 chili
en liten bit ingefær
1 hvitløksfedd
en liten neve basilikum
en god skvis av en lime
ei klype sukker
litt salt
Olivenolje – litt usikker på hvor mye. Kanskje 1/2 – 1 dl. Prøv litt av gangen til du får en passe dressing- konsistens….hvis du har lyst til å lage den.
Det ble igjen en slump som jeg kan ha til middagen en annen dag også.
Den holder seg nok noen dager på glass med lokk i kjøleskapet.
Nå har jeg nettopp oppgradert en “First Price” potetsalat og satt den klar i kjøleskapet. Vi kjøpte nemlig en potetsalat til grilling tidligere i sommer som vi alle likte godt. Den var det mais og paprika i…..og kostet selvsagt mye mer enn en minst dobbelt så stor “First Price” boks.
Hvorfor ikke blande inn smakene selv? Enkelt og greit. Jeg tok med purre også. Det gir mye smak.
I dag har jeg bakt brownies. Litt juksekake, for det var en pose fra Toro jeg fant i skapet. Den var på tilbud for ei stund siden og da tenkte jeg den kunne være grei å ha på lur.
Mens den sto i ovnen gikk jeg ut og hentet rabarbra. Jeg må prøve å bruke noe av den. Det er så mye her.
Jeg ordnet meg med kjele, skjærefjøl, kniv og vekt ute på terrassen. Det er deilig å være ute i skyggen nå. Gressklippingen får vente til senere i dag. Jeg orker ikke å svette sååå mye som jeg gjorde i går. I hvertfall får jeg gjøre litt andre ting først.
Sukker og vann ble rørt sammen i kjelen og kokt til sukkeret var oppløst. Så var det bare å helle over rabarbra og jordbær.
Jeg lot det koke i 2 timer, mesteparten av tiden med lokk. Det var kanskje dumt, for jeg fikk det ikke til å bli så tykt som jeg gjerne ville ha det.
Det problemet ville blitt løst med Jam eller Certo syltepulver…noe jeg ikke hadde i huset akkurat denne dagen.
Før jeg fylte alt på glass moste jeg alt med stavmikser, og smakte til med kanel. Ingen av oss er så glad i klomper i syltetøy.
Det ble veldig friskt og godt. Jeg har aldri smakt rabarbrasyltetøy før.
Min mor fikk ett glass med seg hjem da hun var her. Hun fikk en liten smakebit først, og det ble godkjent.
Jeg kommer til å lage noen glass til med samme blanding. Men da blir det med syltepulver. Da trenger det ikke å koke så innmari lenge, det blir tykkere, og det får en lenger holdbarhet. JAMMY JAMMY!!
Det er utevær i dag også. Jeg har både rabarbra og gressløk som venter på å bli til noe. Så i dag har jeg først å fremst kokt en liten porsjon rabarbragrøt.
Jeg husker min får spiste det mye i løpet av sommeren. Iskald rabarbragrøt. Om han hadde melk eller fløte på kan jeg ikke huske.
Jeg tror ikke jeg likte det den gangen. Nå vil jeg gjøre et nytt forsøk. Noe bør den jo brukes til.
Rabarbraen kuttes i små biter. Hell over vann og sukker, og la det koke noen minutter til rabarbraen er mør.
Bland potetmel og litt vann i et glass med lokk. Rist god, trekk kjelen av platen og hell potetmeljevningen forsiktig i mens du rører om i kjelen. Gi den et lite oppkok igjen. Og så er den klar til å settes til avkjøling.
