Jeg er helt ferdig når jeg kommer hjem til meg selv på kvelden nå. Stuptrøtt og forferdelig sliten.
I går kveld klarte jeg å bli overtrøtt før jeg fant ut at jeg skulle finne senga. Det blir mye tid i telefonen og da går klokka. I tillegg er det selvfølgelig noe jeg prøver å få med meg på tv også. I natt fikk jeg ikke sove før i 3 tida.
Mat har jeg ikke nesten ikke tid til å tenke på. Det er i grunnen bare fint, så kanskje noen av de ekstra kiloene forsvinner. Men i løpet av helga har jeg tenkt meg ned til Hokksund, og da skal vi kose oss med god mat alle sammen der nede.
Det ser ut til at det må bli i morgen. “Mannen” ville gjerne ha kjøkkenvifta jeg hentet i går, for å se om den er brukelig. Da kan jeg like gjerne gjøre noe der oppe i dag også. Så i morgen blir det helt FRI. Det går på stumpene løs her nå, men jeg må klare å holde meg oppreist frem til 1. November.
Det har vært stille fra meg noen dager. Det kommer av at jeg er helt kaputt når jeg endelig kan gå over dørstokken hjemme hos meg selv utpå ettermiddagen eller kvelden. Jeg holder for det meste på med vasking her i Sigdal om dagen. Foreløpig holder jeg på alene, men jeg får antageligvis litt hjelp i løpet av helga.
Gutta boys var oppom her i dag og hentet et lass med oppdelt tømmer som er blitt liggende siden i fjor. Det ser ikke pent ut når det blir liggende så mye her. De tar det med ned til min mor og skjærer det opp til ved der. Så blir det i det minste brukt.
Jeg tror broren min skal hente et stort lass også senere i kveld. Det er godt med alt som forsvinner herfra.
Nå har jeg satt fra meg vaskebøtta for i dag. Jeg må prøve å spare meg litt så jeg orker å på’n igjen i morgen.
Bare “mannen” dukker opp her skal jeg reise hjemover. Jeg må være her hos Esther til han kommer. Håper han er rett rundt hjørnet, for jeg skal hente ei kjøkkenvifte før jeg kan parkere bilen hos meg selv for kvelden.
Fortsatt har jeg en del igjen i skuffer og skap som ikke er pakket ned. Og det er mer enn nok som skal vaskes. Hjemme har det blitt helt kaos med esker og søppelsekker.
Jeg er så lei flytting nå at jeg kan ikke få sagt det tydelig nok!!!
I går våknet jeg ikke før halv 1. Da hadde jeg mer eller mindre sovet i 12 timer. Planen var å komme meg oppover til huset igjen. Men etter ei lang stund i telefonen med mora mi, før jeg i det hele tatt var ute av senga, bestemte jeg meg for å ta en hel dag uten noe som har med flytting å gjøre.
Jeg hadde uansett tenkt til å ta en kveld i Hokksund om ikke lenge, så da gjorde jeg like godt det i går.
For noen dager siden skulle jeg se over noe av garnet jeg har i posevis i leiligheten. Det skal sorteres skikkelig å få plass i stablebokser etterhvert.
Det første jeg fant var 2 hesper med dette garnet. Det fant jeg ut at jeg kunne hekle enten lapper til et lappeteppe, eller putetrekk til sofaputer. Jeg får se.
Den mørke brune fargen i garnet passer fint til gardinene som henger i stua nå. Men siden sofaen er rød kunne jeg tenkt meg å finne noe omtrent i den rødfargen også og blande inn.
Garnet ble med nedover til Hokksund i går. Det var godt å begynne med litt småtteri som ikke har med flytting å gjøre. Få tankene over på noe helt annet og senke skuldrene ei stund.
Vi ble sittende utover kvelden å se på både Farmen og 71° nord. Pluss en lang episode med noe annet. Da var det blitt så sent at jeg like godt fant frem dyna og puta som ligger klart til meg her. Og her er jeg fortsatt.
Mora mi har reist avgårde på kortkurs nå, og jeg skal reise oppover til Sigdal en tur igjen om ikke alt for lenge.
Det meste av dagen har vært tilbragt i Sigdal. Vi har vært der begge to i dag. “Mannen” har vasket og gjort noen vinduskarmer i 2. etg klar til maling, og fått tatt et strøk med beis på utgangsdøra. Jeg har ryddet, støvsugd nøye vegger av murstein rundt hele peisen og vasket det som er av skifer der.
Jeg dro hjemmefra uten å ha spist og tatt medisiner i dag. Det kjentes godt etter ei stund, så jeg måtte snike til meg noen skiver. Og da vet du, da er jeg satt ut av spill ei god stund etterpå. Det endte selvsagt rett ned på sofaen for å lukke øynene og slappe av til den værste hjertebanken hadde gitt seg og jeg hadde enten sovet eller nesten sovet en times tid. Så var det på’n igjen.
Jeg fikk med meg en full eske i bilen i hjem i dag også. Denne gangen ble det pc’n, skriveren, glasshyller til et glasskap, litt klær, og den siste planten som var igjen i huset. Det var en som hang på veggen. Og da jeg skulle reise plukket jeg med meg noen salatblader fra hagen også. Kjekt å ha. De sto der så grønne og fine og mannen er bare glad for å slippe å spise dem vil jeg tro.
Det var bare sååå godt å komme hjem til min egen hule i kveld. Jeg er sliten. Og jeg koser meg glugg i hula mi.
Jeg fant en skrue som sto i veggen i stua her, så der ble planta midlertidig hengt opp. Under den står Appelsintreet mitt, og i vinduskarmen har Paprikaplanta fått plass. Puta på bildet er det sikkert 3-4 år siden jeg sydde, men den har aldri vært i bruk. Nå har den fått egen plass i et sofahjørne.
Salatbladene brukte jeg på rundstykker til kvelds.
Nå er skal vi danse i gang igjen på tv’n. Jeg må følge med.
I går ble jeg hjemme hele dagen, det ble brukt mye tid på telefoner og på nettet.
Vaskemaskinen min ville plutselig ikke mer. Den tok sikringen etter ei lita stund hver gang jeg satte den på. Jeg oppdaget det dagen før, da jeg skulle henge opp klærne før jeg dro oppover til Sigdal.
Den hadde stoppet midt i vaskeprogrammet. Jeg hadde det egentlig travelt fordi jeg skulle rekke en butikk før den stengte. Men jeg syns jeg måtte prøve å finne ut hva som hadde skjedd med maskinen først. Jeg ble nemlig ganske svett da jeg oppdaget det.
Jeg fant jeg ut at sikringen gikk ganske fort uansett hva slags program jeg satte på. Og da var det kke mer jeg kunne gjøre akkurat da.
I går gjorde jeg et forsøk til tidlig på dagen, med samme resultat, før jeg begynte å ringe rundt for å finne ut om det det i det hele er verdt å få reparasjon på den. Broren til “mannen” jobber med dette, så jeg fikk han til å ringe ham. Han hadde en formening om hva det kunne være. Med pris på jobb og deler blir det billigere å få tak i en ” ny ” på Finn fant jeg ut.
Jeg fikk i det minste ut klærne til slutt. Klissvåte. Og ble stående å skylle dem så godt jeg kunne, før jeg fikk hengt noe rundt omkring på badet og litt på et tørkestativ på verandaen. Jeg turde ikke å henge opp så mye der ute i tilfelle det ble skikkelig vindvær utover natta. Klærne var alt for våte til å kunne henge inne pga gulvene.
Det ble en del telefoner frem og tilbake med gutta om når og hvor de kan hente hvis jeg finner en maskin på Finn.
Siden jeg allerede hadde begynt å bruke tid på telefoner og nettsøk, fant jeg ut at jeg like godt kunne fortsette med det. Jeg hadde jo enda ikke ordnet med kraftleverandør og adresseendring hit til leiligheten.
Begge deler fikk jeg i orden. Det ble en lang samtale med en fra et av kraftselskapene jeg kunne velge i. Vi ble enige om en avtale, og den er ikke bindene, det kan være greit. Adresseendring ble fikset på nettet og postkasseskilt ble bestilt.
Egentlig hadde jeg tenkt meg oppover til huset i går også, men tiden med telefoner og på nettet hadde tatt så lang tid at jeg ikke orket å tenke på og reise etterpå. Dessuten måtte flere esker bæres inn fra bilen også før jeg kunne dra.
Det er ikke spesielt mye jeg har foretatt meg i dag.
For det første går døgnet i surr for meg etter ei natt uten søvn natt til i går, og mange timers søvn da jeg endelig sovnet i 3-4 tida nå i natt.
For det andre jeg føler meg helt utslitt. Men én ting var jeg nødt til å gjøre. Jeg måtte på apoteket og hente ut en ny eske med “slankepiller” (Mysimba) som jeg har vært tom for de siste dagene. Det er ikke så lurt å la det gå for lang tid uten dem. Jeg orker ikke starte opp fra begynnelsen av med dem en gang til. Dessuten ville jeg kjøpe både D-vitaminer og magnesium for å se om det kan hjelpe på svimmelheten og slitenheten.
Der inne møtte jeg på “mannen”. Han hadde ropt til meg da han så meg og spurt om jeg fulgte etter han..hehe. Det hørte ikke jeg. Jeg var alt for konsentrert med å finne det jeg skulle ha i hyllene. Jeg så ham ikke før han plutselig sto foran meg da jeg rettet blikket opp fra det jeg sto og leste på. Vi slo av en liten prat før han gikk.
Jeg ble ferdig med det jeg skulle ha jeg også. Og kjørte videre til butikken. Parkerte og gikk ut av bilen. Og hvem sto parkert ved siden av meg? Jo…”mannen”. Og hvem satt i bilen? Jo…Esther. Hun fikk komme ut av bilen og logret seg nesten dobbel da hun hilste på meg.
Vi gikk en liten tissetur ned mot elva med henne og jeg ble raskt mindre interessant. Der var det alt for mye godlukter og undersøke i stedet.
Da vi begge var ferdige med handlinga vår etterpå, ble jeg kjørende bak mannen hjemover.
Jeg ble ikke lei meg da jeg kunne svinge inn til leiligheten etter kun 1 km, mens han hadde 20 minutter igjen å kjøre før han var hjemme. Det var slutt på den felles ruta vi tilfeldigvis hadde hatt i dag.
Yngstemann kom til meg senere dag. Han ville “klippe” seg. Det betyr egentlig å fjerne hele sveisen. Med barbermaskin. Så da fikk jeg gjort det også i dag da.
Nå har han reist hjem for ei stund siden, og jeg er klar for å se på tv før jeg tar natta. Forhåpentligvis med søvn og før det begynner å gå mot en ny dag. Jeg må prøve få døgnet på rett vei igjen så fort som mulig.
I går hadde jeg mitt første besøk her. Det var koselig. Det er ikke så ofte jeg treffer venninna mi. Hun er travelt opptatt med jobb og hest. Og jeg har ikke hatt ork til noe særlig i det hele tatt de siste årene. Har stort sett holdt meg for meg selv helt i freden og roden hjemme. Eller på overnatting i Hokksund hos mora mi.
Nå føler jeg at jeg går kun på reservebatterier her. Jeg krysser fingrene for at jeg klarer å holde ut en måned til, og at alt med hus og flytting er over innen 1. November.
I løpet av denne uka MÅ “mannen” få vite om han kan fortsette å bo der eller om alle hans saker og ting også må ut. Det er det i så fall ikke jeg som skal rydde ut, men det henger over meg det også føler jeg.
Kanskje det blir bedre når alt dette er over og jeg kan senke skuldrene. Da kan det hende jeg klarer å opparbeide meg energi nok til å ha kontakt med folk igjen. I hvertfall litt mer enn stort sett ingenting.
Venninna mi mente jeg kom til å trives her i leligheten hun også, akkurat som jeg tror.
Serveringen i går bar preg av flytting. Jeg hadde visst ikke fått med meg mer enn én asjett. Det er nok bare en jeg har tatt med for å ha noe å ha frokosten på her de første dagene. Så da fikk gjesten den og jeg brukte plastbegeret som kaka lå i.
Tilogmed ostekaka bar preg av flyttekjøring. Den har tydeligvis ikke blitt stående helt i vater på turen hjem fra Sigdal kvelden før.
Venninna med klarte seg med kakebiten mens hun var her, så middagen ble laget senere på kvelden. Da fikk jeg testet den nyeste jerngryta jeg har på komfyren. Det gikk helt fint med den heldigvis. Så nå vet jeg helt sikkert at komfyren virker som den skal. Jeg må bare bytte ut alle andre kjeler jeg har, pluss steikepanna.
I løpet av kvelden prøvde jeg både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen også. Alt virket som det skulle. Nå er det meste testet. Steikeovnen fikk jeg jo til med en gang her tidligere i uka. Men den er foreløpig bare brukt til middag. Så i dag skal den testet til gjærbakst. En rundstykkedeig står til heving her nå.
Det er det eneste jeg har tenkt til å gjøre i dag. Det ble ingen søvn på meg før etter 8 på morgenen i dag, og det kjennes. Det ble bare 3-4 timer da jeg endelig sovnet. Jeg ble overtrøtt før jeg kom meg i seng i går kveld.
Jeg må satse på at jeg får tatt litt oppe i huset igjen i morgen sammen med gutta.
I dag får jeg besøk hjemme hos meg i leligheten. Det blir også en ting som blir for første gang. Det er venninna mi som kommer. Vi skal kose oss med kaffe, kake, og skravlings. Kaka er riktignok ikke hjemmebakt denne gangen, men det kommer etterhvert.
Hvis hun blir lenge nok til at vi blir sultne på annen mat disker jeg opp med middag. Jeg tror jeg har funnet ei gryte som kan brukes på ovnen min må.
Hun er nok her om en times tid, så det er på tide å hente inn noen vaskesaker jeg tok med fra huset i går kveld. Foreløpig har jeg ikke hatt støvsuger, moppestang med utstyr eller feiebrett og kost her. Og med all tråkkingen ut og inn med flyttelass er det på tide med en gulvvask.
Det eneste jeg orket å ta med inn da jeg kom hjem i går kveld var bagen min, resten ligger igjen i bilen. Det ble et par esker med i går også. Jeg føler det er et evighetsprosjekt denne flyttingen her. Nå står det esker og søppelsekker med diverse i alle rom. Soverommet er stappfullt. Stue og kjøkken er ikke så aller værst.
I dag blir det prioritert vask og besøk. Jeg tenker det holder for i dag.
I går ble det hektisk noen timer igjen. Gutta kom med henger for å tømme enda mer fra hus og uthus. Så jeg måtte tømme 2-3 esker hjemme i leiligheten før jeg reiste oppover. Jeg hadde noen få til som allerede var tømt. Alle disse ble med oppover for å få nytt påfyll.
Jeg skulle innom et sted for å kjøpe noe til malearbeidet som snart må begynnes på. Da jeg gikk ut av bilen ble jeg så svimmel at jeg måtte holde meg fast i biltaket før jeg kunne bevege meg mot inngangsdøra. Inne i butikken ble jeg hengende over disken og fikk forklart hva jeg skulle ha.
Jeg sa til mannen bak disken at jeg var så svimmel. Etter å ha pratet litt med han og puttet det jeg skulle ha i veska holdt jeg på å gå uten og betale. Mannen lurte på om jeg var veldig dårlig, han likte nok ikke at jeg skulle ut å kjøre bil med en gang. Han lurte på om det kunne være at jeg hadde for lavt blodtrykk . Jeg sa jeg ofte ble i sånn form, og spesielt etter at jeg har spist. Jeg spiste rett før jeg dro hjemmefra uten å ta meg tid til å slappe av etterpå.
Det er for mye styr og for mye jeg et nødt til å prøve å gjøre hver dag. Jeg svetter så fort jeg beveger meg og det snurrer i hodet.
Da jeg kom meg ut i bilen igjen og fikk satt meg kom tårene. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal orke… og rekke alt som må gjøres i løpet av den neste måneden. Alt ser bare helt uoverkommelig ut. Og akkurat da ringte eldstemann.
Selvfølgelig hørte han at det ikke sto helt bra til i den andre enden av telefonen. Og jeg fikk beskjed om å bare reise til huset og sette meg til de kom.
Jeg satte meg i 5 minutter, før jeg bar inn tomeskene og begynte å fylle i en av dem. Det gikk ikke så bra. Hver gang jeg reiste meg opp etter å ha bøyd meg over esken snurret det så jeg måtte holde meg fast i kjøkkenbenken, og svetten haglet. Jeg ble nødt til å legge meg rett ut på sofaen til de kom. Det tok ikke så lange stunda før de var der.
Da de kom gjorde de det meste av det jeg hadde på lista mi bare jeg forklarte hva jeg helst ville ha gjort det dagen. Jeg rakk og se over litt her og der, og jeg fikk fyllt et par esker som de bar ut. Noen søppelsekker med div sengetøy, klær og andre ting fikk også plass i bilene. Hengeren ble fyllt med siste rest av mine ting i uthuset. Nå er det klart til å kostes ut derfra. Det som står igjen i det rommet nå er bare litt av det som er “mannen” sitt. Så lenge vi ikke vet om han blir boende eller ikke, får det bare stå.
Gutta sier dette kommer til å gå helt bra. Det er jo stort sett bare ting og tang fra skuffer og skap som står igjen av det som er mitt nå. Og så er det maling og vasking. Men tid tar det da jeg stadig må ta det roligere noen dager.
I går kveld måtte jeg reise opp igjen til Sigdal med bagen min for overnatting nok en gang. “Mannen” og eieren av bilen som ble vraket er i Lyngdal for å frakte bilen tilbake hit. De reiste grytidlig i dag og hele dagen går nok med på den turen. Så da er jeg her hos Esther igjen da.
Jeg har laget meg ei liste over det jeg vil ha gjort her i dag også. Foreløpig har jeg ikke orket annet enn å vært oppe og spist frokost. Jeg er trøtt, sliten og lei av alt som har med flytting og gjøre. Det ser ut som det for det meste blir hviledag i dag.
Jeg har med meg ei bok jeg kan lese i.
Og det kjennes ut som det blir noen små dubber innimellom.
Jeg reiser ikke herfra uten å ha med meg noe ned til leiligheten, så litt må jeg ordne med. Og forresten….ovnen virker!!! Jeg tok med den nyeste jerngryta jeg har og testet med den da jeg var hjemom i går. Da ble det slutt på blunkingen av tall og andre tegn.
Jeg har ikke turt å røre ovnen her før i dag. Har bare gått å skult bort på den innimellom, men har holdt fingrene langt unna. Det er en ovn med induksjonstopp , og det har jeg aldri vært borti før.
I dag våget jeg å prøve og trykke på den. Jeg klarte etter mye plunder å få den på og stille på tallene som hørte til hver plate. Fikk slått den av igjen også så da var den ikke fullt så skummel lenger. Men tallene bare blunket ei stund før de forsvant og hele greia slo seg av igjen av seg selv. Jo mer jeg prøvde jo svettere ble jeg. Jeg begynte å bli skikkelig sulten og en ovn som virker er jeg helt avhengig av.
Jeg googlet litt rundt og fant ut at ikke alle kjeler burde eller kunne brukes på en sånn type ovn. Jeg leste at jerngryter i hvertfall var noe som skulle gå an. Det har jeg ikke her for øyeblikket, så derfor gjorde jeg en test med stekepanna i stedet. Den er av jern, men resultatet var det samme. Det ble ikke varmt i det hele tatt på ovnen. Jeg ble ganske fortvila og det er jeg fortsatt.
Jeg skulle koke både torsk og poteter, men det var bare og gi opp. Til slutt kikket jeg nærmere på stekeovnen. Der var det i det minste brytere jeg kunne vri på, så den fikk jeg til med en gang.
Heldigvis hadde jeg fått med meg en ildfast form i en av flytteeskene. Dermed måtte alt legges i den i stedet og stekes inne i ovnen. Det ble godt det også da, selv om det ikke var det som var planen.
Grønnsakene jeg hadde kjøpt var en pose med råkost. Da trengte ikke de tilberedning verken i eller på ovnen heldigvis.
Så dette ble min første middag i leiligheten. En skikkelig god fiskemiddag.
Nå håper jeg noen kan hjelpe meg så fort som mulig med å finne ut hva som er galt med ovnen. Eller om det bare er meg som rett og slett ikke får den til.
