I år ble det ikke kalkun til nyttårsmiddag. Men dette her var minst like godt.
Dette er kylling lårfileer. Noe jeg aldri har kjøpt før. Men siden vi var alt for trege ute med å handle inn maten, var det ganske tomt i hyllene i butikken langt på dag selveste nyttårsaften.
Ganske raskt å lage var det også. De skulle bare stekes to minutter på hver side på sterk varme, og hvile under lokk 4 minutter etterpå. Jeg stekte de nok bittelitt lenger og lot de hvile litt lenger også. Er livredd for å få kylling som ikke er gjennomstekt.
Først satte jeg risen til koking. 13 minutter ( boil in bag). Så presset jeg hvitløk og hadde det inni kyllingfileene, og krydret med kyllingkrydder.
Da dette ble satt til å hvile, var det frem med ei ny panne . Her ble oppkuttede grønnsaker stekt . Gulrot, blomkål, brokkoli, paprika og mot slutten presset jeg hvitløksfedd og hadde i det også. Helt til slutt helte jeg kremfløte over og lot det stå å godgjøre seg litt. Akkurat denne pannen med grønnsaker er en av mannens favoritter.
Rask og veldig god mat ble det. Og siden vi bare var oss to her var det mer enn nok mat.
Vi var også helt enige om at dette nesten var bedre enn kalkun 🙂
I dag er ikke formen helt på topp hos oss. Men vi tvinga på oss uteklær og støvler, og kravla oss over dørstokken og ut.
Kvalmen ulmet i magen, pusten var lik null og det blåste som bare rakker’n.
Det gjør det fortsatt. Men nå er vi trygt inne og godt plantet i hver vår sofa.
Det var ikke lange turen vi stabbet oss ut på. Sikkert ikke mer enn litt over kilometer’n. Kanskje to.
Vi får skylde på dårlig kondis, juleribbe i dagesvis, glatt føre og sterk vind. ( Og bittelitt på jordbærshotten i går kveld)
MEN… vi kom oss ut. Og det er vi stolte over. Røde kinn og bustehår fikk vi, og god samvittighet for å ha startet året med å klare dørstokkmila 🙂
Vi er bare oss to her, mannen min og jeg. Men det er egentlig litt godt. Det har vært mye folk rundt oss i jula.
Vi har tatt det helt piano i dag. Det eneste vi MÅTTE var en tur i butikken. Og da benytta jeg anledningen til å ta med fotoapparatet. Og mannen igjen, benytta anledningen til å få seg en kjøretur rundt på skauen på jakt etter harespor.
Begynne å klippe ut stoff til en topp jeg har tenkt til å sy.
Og selvfølgelig skrive ett blogginnlegg.
Og så langst har jeg kommet:
Sto opp klokka 9- tok litt kaffe med mannen- gikk opp for å farge håret- mer kaffe mens fargen satt i- så opp igjen for å skylle ut fargen, og en god og varm dusj -kokte egg og spiste en god frokost- vasket og hengte opp sengeklærne- og nå en hvil på sofaen mens jeg skriver dette innlegget.
Middagen tror jeg vi skal droppe i dag. Jeg har mer lyst til å få gått turen jeg har hatt lyst til i flere dager. Vil ha med fotoapparatet også. Og se om jeg finner noen fine motiver.
Jeg er fornøyd så langt i dag. Og det var SÅ
godt å endelig få farget håret. Det har ikke sett ut i måneskinn en gang nå de siste ukene.
Da kommer jeg tilbake med bilder fra turen i kveld. Hvis det blir noe av den.
Jeg er så heldig som har den mannen jeg har. Tror du ikke han kom hjem med roser til sin halvdøde kone i dag. Og så godt det er å ha en som virkelig forstår når dagene er helt ubrukelige. Jeg kan ligge å slappe av i pysjen de dagene som er sånn. Uten å få dårlig samvittighet for alt jeg egentlig skulle gjort. De siste dagene har han virkelig vært flink og hjulpet meg masse. Sånn at jeg får litt mindre å tenke på.
I morgen håper jeg å være på beina igjen. Komme meg en tur ut i frisk luft med fotoapparatet. Og nyte dagen med min kjære.
Jeg er helt ødelagt jeg. Nå har jeg ligget og stort sovet siden jeg endelig sovnet utpå morgensiden fredag. Altså hele fredag, natt til i dag og i hele dag. Har ikke orket å skrive innlegg her engang. Alt går i surr. Jeg drømmer, er halvvåken og våken om hverandre. Og jeg vet tydeligvis ikke hva som er sagt på ordentlig og hva jeg har drømt. To tilfeller bare den lille stunda jeg har vært våken nå med misforståelser .Jeg snakker om ting som jeg tror er sagt og gjort men som tydeligvis ikke er tilfelle. Blir nesten litt redd jeg. Det har nok blitt for mye stress i jula. Selv om det egentlig ikke burde være stress å ha besøk.. det er jo koselig.
Men jeg blir helt tappet for krefter. Og de dagene jeg har vært oppe og ordnet eller vært på jobb og ordnet etterpå. Da er det umulig å sovne før grytidlig neste morgen.
På torsdag klarte jeg å komme meg opp klokka 6 og dra på jobb. Etter jobb ventet jeg bare på klarsignal til å sette på middagen. Sønnen min skulle ringe da det var ca tre kvarter igjen til de kom.
Det var fort gjort å gjøre i stand til den middagen da. Julemiddag igjen. Men denne gang var ribba stekt kvelden før. Så det var bare å varme det meste i ovnen. Og koke nye poteter og grønnsaker. Vipps ….ferdig . Det smakte like godt som de andre dagene meg julemat, men nå får det være nok.
Vi ble sittende å skravle og se litt på tv til klokka var borti ett på natta. Og da klarte jeg ikke å få sove etterpå. Så det ble ca ett døgn jeg var våken for andre gang på ei lita stund.
Men hva gjør man ikke for familien i jula. Jeg har klart å samle alle mine til middag helga før jul. Julaften var en bonusdatter og svigersønn her. Det ble også veldig bra. Ett par dager før jul var svigerforeldrene mine her på kaffe. Også koselig. Men jeg blir tydeligvis helt oppbrukt av alt sammen.
Nå er det snart mørkt ute igjen. Jeg som hadde så lyst til å komme meg ut å gå en liten tur. Vi får se seinere i kveld. Det er vel på tide å prøve og våkne fra dvalen.
I kveld skulle vi egentlig vært i møljelag, med begge brødrene til mannen. Men nå vi måtte retten og sletten melde pass. Håret mitt skulle vært farget først hvis vi skulle dratt og hodepina sniker seg på.
Jeg skal klare å fikse en helt enkel middag her etterpå. Tok opp noen snitzeler fra fryseren i sta. Og det er masse poteter igjen fra forrige middag. De skal moses sammen med grønnsakene som er igjen. En liten fløtekvett og smørkladd oppi gjør susen. Enklere kan det ikke bli. Og så godt.
Da er det bare nyttårsaften igjen da, så er jula over for denne gang. Jeg regner med at vi blir alene her da. Hvis ikke venninna min dukker opp. Men det er helt greit.
For en dag. Bare sover. Orker egentlig ikke å skrive innlegget her engang. Men jeg er nødt til å være våken til ei ribbe et ferdigstekt. Ikke så lenge igjen nå heldigvis.
Jeg sov til klokka var ett i dag . Da holdt mannen på med noe ute og jeg fikk gnidd den verste søvnen ut av øynene.
Litt julefrokost ble satt på bordet og vi fikk i oss noe mat. Det minker litt på middagspålegget nå. Men det blir mer igjen etter middagen i morgen.
Og jammen sovnet jeg ikke momentant på sofaen etter “frokosten” også.
Ribba i ovnen kunne jeg ikke vente med å steke lenger . Den skulle vært til julaften, men siden ikke alle kom lot jeg være å steke den minste. Medisterkaker har jeg mer enn nok av. Så da blir det julemiddag etter jobb i morgen. Yngstesønnen min kommer på overnatting.
Resten av riskremen spiste vi opp nå i ettermiddag . Da jeg våknet såpass at jeg fikk slengt ribba i ovnen.
Jeg må opp klokka 6 i morgen tidlig. Det er midt på natta for meg. Så jeg bare venter på at ribba kan tas ut og jeg kan ta sovemedisinen min og sovne igjen.
Når jeg tenker meg litt om her tror jeg kanskje jeg har glemt å ta antidepressiva- medisinen min et par dager. Muligens derfor dagen har vært som den har vært .
Siden vi bare ble halvparten av det vi skulle vært til middagen i går, ble vi altså bare 4 stk. Men for en fredelig, koselig og ikke minst avslappende julekveld vi hadde .
Her ble vi så mette etter middagen at vi mer eller mindre lå henslengt rundt i sofaen og godstolen . Uffing og akkining over for mette mager. Og vi fant ut at det var godt vi ikke var flere. Da måtte vi funnet frem madrasser på gulvet til dem.
Etter en delvis bevisstløs periode, våknet vi litt til live igjen og latteren satt løst.
Desserten kom ikke på bordet før 5 timer etter middagen. Is og hjemmelaget riskrem.
Nam, nam. ..
Gjestene var her faktisk til klokka var borti halv ett. Så det ble en virkelig god julekveld.
I dag fikk vi besøk nesten før jeg våknet. Har sovet lenge i dag da. Så nå har vi kosa oss med skikkelig julefrokost. Det er mannen sitt besøk egentlig. De pleier å skravle i timesvis. Og det hender jeg tar meg en liten dubb imellomtiden.
Det rakk jeg vist ikke i dag. Vi ble sittende å plundre ned noe på pc’n. Og nå har han reiste igjen uten riskrem. Ok…vi får spise den seinere. Er alt for mette ennå uansett.
Da blir det foreløpig en kosestund på sofaen foran tv’n for min del. Deilig det. Og vaskemaskinen gjør jobben med å vaske klær i mellomtiden.
I og med at det var beregnet dobbelt så mange kommer vi til å spise julemiddag i hele romjula antagelig. Maten er jo tatt opp fra fryseren så jeg har alt for mye her nå.
Hodet er bra i dag. Ikke vondt og ikke går det i ball. Dette skal bli en bra dag. Gleder meg til middagen og besøket i kveld.
Nå har jeg kloret ned ei liste. Gule lapper er kjekt. Og jeg har satt på maskinen med juleduken som ikke så helt pen ut etter forrige middag. Jadda, her går det unna. Jeg trenger mer kaffe, et par paracet, å prøve å få søvnen ut av øynene. Sovna ikke før over halv 4 i natt. Selv om jeg var på jobb i går.
Der var det galehus, som forventet. Full fart i alle kasser og et trøkk uten like. Armen virket som den skulle og er ikke blitt noe verre etter gårsdagens herjinger i krigssonen.
Når man ikke sovner før det nesten er morgen for “normale” folk er det absolutt ikke lett å stå opp igjen innen rimelig tid.
Jeg må en liten tur i butikken, men mannen min må bli med. Må ha litt bærehjelp til melk og brus. Han dro ut på jakt i det jeg var i ferd med å sovne. Og nå tar han seg en dubb. Døgnet her er helt på halv tolv.
Så før vi har vært i butikken får jeg ikke begynt å koke grøt til riskremen. Må ha melken i hus først.
Så er det å finne ut hva man skal ha på seg i morgen da. Siden livvidden er blitt ganske så stor må det vel bli det jeg sydde til julebordet. Det får jeg i det minste puste i. Og mannen har alltids noen skjorter å velge i og dressbukse som var ny til bryllupet. Foresten har vi 6 mndrs bryllupsdag i dag. High five til oss!!!
Litt mer kaffe nå. Så får jeg se om juleduken er klar til å henges opp. Ta opp medisterkaker og julepølse fra fryseren og få på meg noe annet enn pysj. Vekke mannen og ta turen i butikken.
Julemiddag blir det i morgen uansett hva jeg får gjort og ikke.
