Ja, da er dagen for jobb kommet igjen. Jeg skal ikke begynne før klokka 16.00, men reiser herfra ved tre-tida.
Jeg har vært oppe og tatt en kaffekopp med mannen . Men nå har han og Dino reist avgårde en tur.Jeg har satt vekkeklokka på 13.30, og håper å sove litt til. Ellers blir det en veldig lang dag på meg. Er jo ikke hjemme igjen før midnatt, og ganske så mye krefter blir brukt innen den tid.
Det er helt greit å dra på jobb i dag, og treffe noen av kollegaene og kundene. Jeg skal bare være litt føre var, så kan det hende jeg ikke er helt ødelagt til i morra.
Da skal jeg nemlig i bursdag til det eldste barnebarnet og etterpå skal jeg sove over hos min mor.
Jeg har lovet å bli med henne på sykehuset i Oslo. Hun skal ordne noe på øynene sine, og da må vi opp veldig tidlig.
Det betyr at jeg har noe på programmet 3 dager etter hverandre. Og jeg tror det er det som stresser meg opp noen ganger. Det at det er noe jeg vet at jeg må.
Det virker som det er roligere i hode mitt når jeg kan surre rundt i mitt eget tempo. Og vite at det jeg ikke får gjort den ene dagen, ja det har jeg faktisk mulighet til å få gjort dagen etter.
Vi har gått tur! 3 av 4 dager på rad. Og selv om det ikke ble så langt, var det tungt nok. Vi fant nemlig et skispor som vi kunne følge over jordet og komme igjen rett ved gården. Det er bare andre vinteren vi bor her, så det var jo på tide å opptage det 🙂 Eller kanskje de ikke var der i fjor.
Jeg har trodd alle sporene der ute har vært snøscooter-spor jeg.
Se så fint det er ute her. Gården ligger nesten midt ute på jordet. Jeg kunne jo prøvd skia mine.
Kanskje en annen dag. I dag var det påskestemning i skiløypa, selv om vi mangla skia.
Og både Dino og jeg har lufta håret.
DEILIG DET!
Det ble litt av en trimtur , med både oppover og nedover bakker. Pluss vassing med snø opp til knea de siste meterne inn til gårdsplassen.
Vi ble slitne som bare fy…men det har vi bare godt av. Her må noe av vinterflesket vekk!
Jeg har ikke vært i nærheten av sofaen i hele dag. Så nå skriker den høyt etter meg. Og nå er jeg ikke vond å be. Der har jeg tenkt til å gro fast resten av kvelden. VEL FORTJENT.
I det siste har vi fått skikkelig smaken på erter. Det begynte med ertesuppe som jeg har laget noen ganger. Senere kjøpte vi kikerter, som også var veldig godt å blande i middager. Og i går ble denne retten til. Med 1 boks tørkede erter( grønne).
Jeg kokte opp makaroni. Og la i bunnen på et ildfast fat.
Stekte ei pakke kjøttdeig sammen med 2 pressede hvitløksfedd, en halv paprika og 2 små gulrøtter. Tilsatte ca 2 dl vann, 1 ss tomatpuré og boksen med erter. Krydret med salt, pepper og løkpulver.
Selv om dagen i dag har vært i hvilemodus, har jeg ikke stressa opp hode mitt med noe. Jeg har nemlig enda en dag fri før jeg skal på jobb igjen. Og guuuud hvor godt det har vært med noen dager i null-stressmodus.
Siste, og eneste dag jeg har vært på jobb denne uka var på Onsdag. Etter det kunne jeg puste ut og vite at det var nesten ei uke til neste gang.
Jeg har klart og holde hode stort sett i ro. Ikke funnet på så mye som jeg må gjøre. Og da har jeg faktisk fått gjort bittelitt.
I dag har jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har vært ute og gått tur. Men jeg har bestemt meg for å skyve samvittigheta litt til side. Det har blitt en del soving her i dag, innimellom noe småpusling. Men det får bare så være.
Jeg fikk skrevet litt på romanen min her en kveld, og vi har vært flinke til å gå tur i går og forrige dagen. Klapp på skuldra for det.
Siden jeg har følt meg mer opplagt i øverste etasjen disse dagene, kan det hende jeg skal vurdere og gå ned til 30% med jobbing. Da får jeg faktisk noen fridager mellom hver vakt. Kan hende det kan stresse meg ned litt. Vi får se. Jeg skulle uansett vært på Nav en tur så snart som mulig ang søknad om enda et år på AAP.
Min konklusjon for dagen : Kroppen har sagt stopp i dag, og toppen er full av bomull. Men jeg depper ikke over det. Jeg har nye friske muligheter i morgen. Før jobb på tirsdag 🙂
Den ene planta mi er satt opp i høyden for å være utenfor rekkevidden til Dino. Dermed står den sånn til at jeg går forbi den hver gang jeg skal ut og inn verandadøra. Da blir det jo til at jeg kaster et blikk bort på den.
Vi har spist en god frokost med kokte egg og iskald melk. Et par kaffekopper har det også blitt. Men nå må vi vist ha en liten blund på øyet før vi starter dagen skikkelig. Det skal nemlig bli en tur på oss i dag også.
Vi spiste litt mye middag og dessert i går, og det må vi gå av oss igjen 🙂
Været var helt nydelig, bortsett fra at det ble litt mye vind på tilbaketuren.
Hestene sto ute og kosa seg.
Her var det oppoverbakke, så det gjorde ikke noe for meg om jeg stoppet og knipsa litt 🙂
Hater oppoverbakker. Men her har jeg kommet meg opp bakken.
Vi gikk et stykke bortover veien før vi snudde. Etter omtrent 1 km. Det er ikke langt, men når en har dårlig rygg og den andre nesten ikke pust så var vi fornøyd. Vi trenger å gå oss i bedre form begge to.
Vi prøver å være flinke med mat-inntaket i tillegg. Så utover våren/sommeren bør formen være bedre.
Her et det ei diger bjørk som også venter på vår og sommer.
Og ikke nok med det. Vi tok noen minutter med trening på stuegulvet og i trappa etter turen.
Dino skjønte ikke hva i all verden menneskene hans hadde funnet på nå 🙂 Merkelige dyr tenkte han nok.
400 g kjøttdeig av svin. Men den kan fint byttes ut med annen kjøttdeig/karbonadedeig.
2 bokser tomatbønner
1 boks kikerter
2 gulrøtter
1/2 brokkoli
2 knuste hvitløksfedd
1/2 ts ingefærkrydder
1/2 ss sitronsaft
1 ss tomatpuré
1 dl vann
Salt og pepper etter eget ønske.
Brun kjøttdeigen og krydre med salt og pepper. Knus hvitløksfeddene og bland inn. Ha i hakkede gulrøtter og brokkoli, tomatpuré, sitronsaft og ingefærkrydder.
La det stå å surre noen minutter.
Så er det klart til å finne ei gryte og fylle med tomatbønner, kikerter, alt fra stekepanna og 1 dl vann .
Noen minutter i gryta og alt er klart til servering. Det hadde sikkert vært veldig godt med stekt flesk eller bacon i gryta. Men vi prøver å begrense kaloriene litt nå om dagen.
Server gjerne med grovt brød og smør, som en skikkelig cowboy ville gjort😉
Som dere ser har vi fortsatt nok snø. Og i går gikk takraset fra uthuset.
Jeg tror ikke vi kommer inn der før til sommeren. Heldigvis holdt det seg akkurat klar av veien ut fra gården.( der jeg står og knipser bilde).
Vi har vært superflinke i dag. Kledde på oss å gikk 2 km tur, nesten før jeg rakk å våkne skikkelig.
Da vi kom tilbake hadde det antagelig blitt litt mildere ute. For da lå det en kjempeklump med snø som hadde ramla ned på veien. Og der kunne den ikke ligge.
Siden mannen min har masse ryggtrøbbel for tida ble det meg som fikk litt ekstra trim før jeg gikk inn.
Var passe svett og sliten etter strabasene, så vi la oss rett ut på sofaen for en liten tvil begge to. Og tror du ikke vi sovna momentant. Har sovet som steiner her sikkert et par timer.
Jeg er helt tommelomsk ennå. Det var jo ikke akkurat grytidlig da jeg våkna i dag. 11- tida kanskje. Og vi var inne her igjen ved 13- tida. Det er ikke rart dagene blir borte.
Nå er det middags tid. Jeg skal blande sammen noe i ei gryte. Det er noe som skal gå veldig kjapt. Bilde kommer sikkert senere😊
Etter middagen har jeg tenkt til å sette meg ei god stund ved pc’n og skrive.
Vi er i hvert fall fornøyd med trimmen vår i dag 😊 Det er en begynnelse. Flinkere med maten har vi vært den siste uka også. Og i dag fikk jeg plutselig igjen glidelåsen i jakka mi. Det er ei stund i vinter det ikke har vært mulig.
Hva som spirer i toppen min er litt vanskelig å ta bilde av. For det meste foregår innvendig der nå..
I går natt f.eks ble jeg ganske godt kjent med noen av karakterene i romanen min. Det var gøy. Men jeg fikk jo ikke sove noe særlig da. Og jeg skulle tidlig opp på jobb i går.
Ble jo temmelig trøtt den arbeidsdagen, men for en gangs skyld stresset jeg ikke så mye som jeg vanligvis gjør. Tok dagen i litt roligere tempo. Bare litt… Det nytter ikke med noe annet der.
Jeg klødde i fingrene etter å skrive hele dagen . Men som vanlig er det ikke mye som blir gjort verken før eller etter jobb. Så det ble ikke noe ut av det etter at middagen var inntatt og jeg endelig kunne slenge de slitne beina oppi sofaen.
Så da hadde jeg et håp i dag da. Men som ofte før, så dukket det opp besøk til mannen. Og det har vært trygling om kake derfra i over ei uke nå.
For å få slutt på saken ble det til at blandet sammen en muffins-røre.
