I går hadde jeg endelig legetimen min. Jeg har vært i ekstra dårlig form siden forrige søndag. Og vurderte att og fram hver dag den første uka om jeg skulle ringe legevakta eller ikke. Men jeg orket rett og slett ikke tanken på å kle på meg og sette meg i bilen. Jeg hadde jo timen i går klar, Så jeg håpet det holdt med å vente til da. Og jeg klarte å vente.
Var litt bedre i små perioder. Jeg klarte å holde på med noe i ett strekk i 4 timer på tirsdag. 1 og en halv av dem var plenklipping. Fortsatte med litt annet puslerier etterpå og så var det bråstopp igjen.
Men over til legetimen. Hun lurte på hvordan det gikk og om jeg fortsatt tok antidepressivene mine. Det gjør jeg. Så fortalte jeg hvordan jeg har vært de siste par ukene, etter at jeg antagelig klarte å stresse meg opp da jeg var hos min mor. Egentlig var det ingenting å stresse over. Men jeg fikk dårlig samvittighet da jeg kjente at jeg ikke klarte å hjelpe henne med å plante.. som jeg hadde lovt jeg skulle dagen før. Jeg fortalte hvordan det plutselig var som om lange seige fangarmer klistret seg overalt på meg. Og da jeg endelig kom meg hjem, hadde jeg bare lyst til å gjemme meg inne i ei stor kasse med tykke vegger. Så ingen armer fikk tak i meg, så jeg ikke kunne høre en lyd utenfra og ikke noe lys slapp inn til meg. Hodet mitt var fullt av bomull. Jeg var svimmel og hadde trykk i ørene.
Da kom hun på at det kunne være lurt å skjekke andre ting enn bare den bipolare biten.
Blodrykket ble målt og det var alt for høyt. 160/100. Så ble det ekg-test nok en gang . Og alt mulig av blodprøver ble tatt. Til uka skal jeg ned å få satt på 24-timers blodtrykksmåling. Og på fredag fikk jeg ny time hos henne igjen. Da får jeg svar på alle prøver og tester.
Hun lurte også på om nav hadde kontaktet meg. Hun hadde sendt en mail dit den 23. Mai, og mente jeg burde hørt fra dem. Det har jeg ikke.
Vel… Så dro jeg bort til nav i dag da. For å høre om hvorfor han ikke hadde kontaktet meg, som legen mente. Nei… han hadde ikke sett noe mail. Jeg sa datoen hun hadde sendt den og han gikk for å skjekke. Joda, jammen var den der. Etter å ha lest den kunne han ikke skjønne hvorfor han skulle kontakte meg pga den. Jeg skjønner ingenting jeg. Føler meg litt som en strikkball mellom lege og nav noen ganger.
Heldigvis at jeg har time igjen på fredag allerede .Kanskje jeg rekker å få litt mer forklaring av legen da. Uansett. … jobb skulle jeg ihvertfall ikke tenke på.
Nå orker jeg ikke å skrive mer for denne gang. Det sveiver i toppen.
HA EN FIN KVELD.
#legetime #nav #blodtrykk #svimnel