Noen av plantene mine har fått så mye vann i det siste at et par av dem har stått med vann til kanten av potta før jeg har sett det. Litt overivrig med vanning tydeligvis. Mens jeg glemmer å fylle på nok vann til meg selv. Kroppen min må jo ha vann også.
Og det har jeg lett for å glemme helt bort. Enda jeg er fullstendig klar over at kroppen ikke funker uten drivstoff, blir det glemt. Nå fikk jeg beskjed av legen at jeg MÅTTE passe på å drikke 1 1/2- 2 liter vann daglig.
Når jeg går på de medisinene jeg gjør, var det ekstra viktig for å unngå blodtrykksfall. Det kunne være derfor jeg får trykk i hode og ører utover dagen, og blir svimmel.
Svimmelheten regnet jeg med hadde med blodtykket og gjøre. Jeg har målt et par ganger i det siste når jeg har merket det. Bl.a nå før vi reiste i butikken. Da hadde jeg stått mye bøyd med hodet ned å luka i bedet mitt og sådd noen frø. Nå er jeg helt kjørt. Lavt blodtrykk enda jeg syns jeg har vært flink til å drikke i dag. Jeg får bare pøse på mer etterpå.
Nå skal jeg ha en velfortjent hvil først med boka mi på sofaen. Det skal mannen snart også. Han har klippet plenen i dag….og den er stor. Vi har handlet ferdig for helga og jeg har satt i gang en surdeig som jeg har planer om å steike brød av i morra.
Så du der ute. HUSK OG DRIKK NOK VANN!! CELLENE I KROPPEN DIN TRENGER DET FOR Å HOLDE HELE MASKINERIET I GANG UTEN Å FUSKE.
Noen har ønsket å se den nye strikketoppen min da jeg har den på. I går ble den innviet. Jeg skulle ut på tur for å ta blodprøver og samtidig besøke min mamma.
Her er jeg med toppen på.
Jeg er nok mest fornøyd med toppen. Kroppen er et kapittel for seg selv. Den bør det jobbes mye med. Det vil ta mye lenger tid enn det tok med toppen…hehe.
Mat må man uansett ha. Men i mindre mengder. Det er ikke alltid like lett. Er ikke så flink med å være streng med meg selv der altså. Og i går fikk jeg vårruller som er supergode hos min mamma. Min Thailandske svigerdatter laget dem.
Jeg fikk med noen hjem til mannen min også. Han var ikke i særlig god form i går, så han reiste hjem og la seg mens jeg var borte på besøk.
Det nye strikkeprosjektet mitt hadde jeg med. Og da avslørte jeg at det var en topp som skal være bursdagsgave til mamma. Det skulle liksom være hemmelig da. Men det ble det ikke så veldig mange dagene.
Toppen blir strikket etter samme oppskrift som min, men blir likevel helt annerledes. Denne gangen bruker jeg en garntype som er mye tynnere. Jeg bestilte garnet på nett, og det var tynnere enn det jeg trodde.
Men det ser ut til å bli bra. Jeg måtte bare bruke tykkere pinner enn det står i oppskriften.
Dette garnet er mye lettere å strikke med enn den ene garnrypen jeg brukte på min egen topp. Det var veldig tykt, knudrete og plundrete. Jeg er glad jeg har brukt opp mesteparten av det garnet nå.
Jeg har desverre ikke vært flink til å lese eller kommentere så mye her inne på blogg i det siste. Jeg har vært en smule opptatt av å lese og finne ut mer om surdeisbakst på ei gruppe på Facebook. Gruppa heter Surdeig. Bare å søke opp å bli medlem for dem som er spesielt interessert. I dag har jeg stekt nye brød. Har ikke skåret i det enda, men er veldig fornøyd med utseende. Til og med fått “leppe” …eller “øre” som vist nok er litt stas.
Nå har piffen gått helt ut av meg. Og jeg må legge meg ei stund.
Er så lei det trykket i hodet og øra som kommer utover dagen noen ganger. Sånn ca annenhver dag eller noe, ettersom hva jeg holder på med og hvor mye jeg holder på.
Jeg har enda ikke farget håret mitt. Det MÅ jeg gjøre i løpet av dagen. For i morgen skal jeg ut døra. Skal ned å ta noen blodprøver. Kan være greit å se ut som folk da. Da drar vi antagelig innom min mor en tur samtidig også. Kan sitte ute litt der. Det er lenge siden sist jeg var der. Så det blir koselig. Kanskje tar jeg med strikketøyet mitt. Det er greit å ha noe å pusle med når vi sitter der. Jeg pleier å dra med meg det når vi skal bort på besøk.
I går satt jeg ute og ble stekt på beina mens, jeg var opptatt ned tugga på garnet mitt i 2 hele timer. I dag gadd jeg ikke mer med den siste lille tugga som var igjen. Den satt børr.. så jeg klipte tråden og kunne endelig begynne å strikke igjen.
Jeg lukker øynene litt jeg nå, så håper jeg å orke hårfarging etterpå.
Nå er jeg sliten og trøtt. Skal snart legge meg med boka mi tenker jeg. Jeg har hold på med småpuslerier i hele dag. Stor forskjell fra i går. Da var det bare sofa og boka som gjaldt. I dag har jeg ikke vært nedpå sofaen eller rørt boka i det hele tatt.
Jeg har strikket en runde innimellom andre ting, på det nye strikkeprisjektet mitt. Og da har jeg sittet i en av go’stolene i den lille stua.
Men jeg har brukt like lang tid, eller lenger, på å løse opp ei megatugge i nøstet mitt. Har ikke fått opp hele enda, men nå kan det bare ligge til i morgen.
Hodet er helt tommelomsk nå. Så jeg må legge inn årene for i dag. Dur-pip-snurr…
Jeg har bakt rundstykker igjen i dag. Noen gikk i fryseren. Kjekt å ha. Jeg har matet surdeigstarteren min også. Må prøve å huske det hver mandag. Det jeg tok av den ble matet for seg selv og satt på benken. Skal fylle på mer før jeg sovner, så er det klart til ny runde med surdeigsbrød i morgen. Like spennende hver gang. Jeg har lest en del om det i dag igjen. Dette er det masse lære om. Masse forskjellige oppskrifter og teste ut.
Men nå er det natta på meg. Gleder meg til flere puslerier i morra 😃
Jeg var nok for lenge våken i går. Hele dagen. Uten å legge meg nedpå før kvelden kom. Og da hadde jeg tilogmed vært ute på butikktur. Det er 2 uker siden jeg var utenfor gården sist. Så det var i grunnen greit. Men jeg har fått igjen for det i dag.
I dag har jeg nesten ikke vært oppe av sofaen før i ettermiddag. Har bare ligget og lest, og pusten har vært tung. Men så fort jeg tok astmamedisin hjalp det på den i hvertfall. Heldigvis har Dino sovet helt til mannen kom hjem i ettermiddag. Da var han helt ferdig, mannen altså, så vi varmet hver vår halve kylling i microen. Han smurte seg et par rundstykker som ble bakt i går kveld, og jeg tok et par skiver surdeigsbrød i brødristeren og smurte på. En boks med tomatbønner var det jeg fant som tilbehør. Orket rett og slett ikke å lage noe som helst. Men vi var så sultne begge to at det gikk ned på høykant.
Etter maten var det mannens tur til å slappe av. Og da var jo ikke Dino trøtt lenger. Jeg dro på meg jakke og tok med både han og det nye strikketøyet mitt ut.
Mannen sov leeenge. Så jeg tenkte at jeg kunne rydde i blomsterbedet mitt også da jeg først hadde kommet meg ut. Det var fullt av tørre blader i det fra i høst. Og staudene har begynt å stikke opp mellom dem for ei stund siden.
Som tenkt, så gjort. Jeg fikk bort mesteparten av bladene.
Men luking kunne jeg bare glemme. Etter å ha stått med hode ned og rumpa i været lenge nok til å få ei full trillebår med tørre blader, var pusten nesten borte igjen. Hodepinen var på plass og det suser og trykker i både hodet og øra enda. Jeg viste rett og slett ikke om jeg klarte og kjøre bort trillebåra og tømme den med en gang, eller om jeg måtte sette meg ned først. Som vanlig presser jeg det akkurat litt for lang, så jeg fikk bort for å bli ferdig med det før jeg satte meg. Da var leppene helt tørre, og ansiktsfargen turte jeg ikke å gå inn å se på.
Der ble jeg sittende og bare glane rett frem ei god stund. Til pusten kom seg nogenlunde igjen. At det går an å være i så råtten form altså!! Men det er bare meg selv som kan gjøre noe med det. Jeg må bli kvitt noen kilo først og fremst. Og det betyr mer bevegelse. Jeg blir vist nødt til å regne blomsterbedrydding som bevegelsen i dag. Så er det bare å håpe på en bedre dag igjen i morra. Kanskje tar jeg med Dino en liten tur oppi skogen og ser hva som skjer der. Både på trærne og på bakken.
I dag har jeg virkelig tatt meg selv i nakken. Jeg har festet resten av trådene, sydd sammen under armene og dampet den strikka toppen min. Endelig ble den ferdig, og jeg er storfornøyd.
Mønsteret er fra et gammelt Familien-blad. Garnet har jeg kjøpt på kjøp/salg på Facebook. Det har ligget her et par år uten at jeg har funnet ut hva det kunne brukes til. Det farga garnet er litt knudrete og det er mest lin i det. Det er det også i det hvite.
Størrelsen måtte jeg justere siden dette garnet er mye tykkere enn det som er i oppskriften.
Heldigvis passet den helt perfekt. Jeg ble så glad 🙂
Her har vi nydt en fullstendig rolig dag. I pysjen begge 2 faktisk. Vi har sovet lenge på formiddagen.
Jeg har ligget og lest en del i dag. Og halvveis sovnet flere ganger. Nå har jeg hørt på minst 5 lydbøker den siste måneden. Så det var litt greit å lese selv nå. Har fått flere esker med serier her. Jeg har lesestoff i flere år nå tror jeg. Mannen har holdt seg til you tube. Han blir helt oppslukt av det han finner der. Det er deilig det ….med sånne dager noen ganger.
Middagen ble helt enkel i dag.
Omelett med frosne grønnsaker, 1 boks sjampinjong, og purre. Og hvitløksbaguetter ved siden av.
Spiser på stuebordet vi som oftest. Boka mi ligger klar bak tallerkenen min som du kanskje ser. Bare og rydde av bordet etter maten, og fortsette med lesingen.
Jeg har forresten gjort et par andre ting også. Reparert arbeisbuksa til mannen for snart 10. gang . Blir den ødelagt igjen nå skal han heller få kjøpe seg en ny. Den er nok det som kan betegnes som oppbrukt nå.
Og jeg har festet omtrent halvparten av trådene i strikketoppen min. Bilde kommer da alle er festet😃
Nå er jeg klar for å legge meg igjen. Lese litt til.
Håper å få sove godt i natt. Så jeg er mer våken i morgen.
Nå går døgnet mitt fra rundt 12 på dagen til 1-2 om natta..helt i urute altså. Men siden jeg ikke orker å gjøre noe veldig fornuftig så mange timene i løpet av en dag uansett, er det egentlig ingen krise. Det er bare litt kjedelig å våkne så seint og føle at halve dagen allerede har gått. Men, men… jeg klarer å gjøre det jeg orker allikevel. Jeg har bakt porsjon nr 3 med surdeigsbrød for et par dager siden.
Jeg synes de blir bedre og bedre for hver gang jeg baker. Og like spennende er det hver gang også. Mannen liker dem, men det er nok ikke førstevalget hans siden skorpa gjerne er hard. Jeg liker hard skorpe. Men legger jeg de i pose blir skorpa mykere. Jeg bakte en porsjon med vanlige rundstykker til han en dag. Med vanlig gjær. Det ble han ikke lei seg for.
Strikketoppen min ble ikke ferdig i går. Orket ikke å begynne på den. Jeg skal gjøre det nå, mens vaskemaskinen går. Så kan jeg få med meg noen nyheter på TV samtidig.
Det er i dag det skal bestemmes om mindre arrangementer skal bli lov eller ikke. Vi er bedt i bryllup 8. August. Så nå blir det vel avgjort om det blir noe av eller ikke.
Det er veldig synd for alle de som har planlagt bryllup og andre seremonier i månedsvis, hvis alt må utsettes nå. Men det blir jo likt for alle i år. Dette er et unntaksår for alle.
Jeg selv merker ikke så mye til det enda. Nå f.eks har jeg ikke vært ute i bil og butikk på 2 uker. Det gjør meg ingenting. Bortsett fra at det plutselig innimellom kan komme over meg at jeg ville tatt en tur med strikkeposen min til min mor, eller reist og hilst på barnebarna. Eller tatt en tur til ei venninne.
Det siste skal jeg jo om 2 uker i hvertfall. Hvis det ikke blir mer virusspredning i Øvre Eiker innen den tid. Pr.dd er det 9 tilfeller der. De 4 siste er en familie på 4.
Nå kommer det nyheter fra Sverige klokka 14 regner jeg med, så jeg får benke meg foran tv’n med strikketøyet. Jeg må jo følge med litt.
Nå må jeg vise at det er liv i meg her. Jeg vet jeg har vært sløv med å skrive noen dager. Og jeg vet jeg har noen faste lesere fra “jobben” min. Det er gøy.
I dag ringte min venninne og lurte på hvordan det sto til med meg. En annen “kollega” som leser bloggen min hadde spurt henne om hun viste hvordan det var med meg, siden det hadde vært stille på bloggen noen dager. Tenk at noen bryr seg om hvordan jeg har det lenge etter at jeg sluttet i jobben og ble uføretrygdet. Det er det godt å kjenne litt på.
Vi pratet ei stund i telefonen. Og hun ba meg på “konsert” hjemme hos henne den 15. Mai. Konsert på nettet med Trine Rein. Hun hadde fått gratisbillett og ville be med både meg og den andre “kollegaen”. Det blir kjempekoselig!! Det er veldig lenge siden jeg pratet med noen fra “jobben” nå, og jeg savner flere av dem. Så dette gleder jeg meg virkelig til.
De siste dagene har jeg tullet det til litt med medisinene mine. Jeg klarte å ta dobbel dose av den ene og hoppet hoppet over en annen, pluss at jeg tok den 3. feil en morgen. Og det har jeg merket. Men nå er jeg på riktig spor igjen. Helt i rute ned ALLE sammen.
Sånn ellers har jeg nesten strikket ferdig toppen min. Den vil jeg ha ferdig i dag.
Og jeg har hørt timesvis på lydbøker om Jerusalem… og politikk!!! Noe jeg ellers ikke har brydd meg spesielt om. Hverken det ene eller det andre. Så det har gått ei kule varmt oppi hode mitt.
Kanskje jeg bør gå over til mine vanlige romaner med krim, eller serier med bygderomatikk, intriger og livet på 1800/tidlig 1900-tallet. Det er nok det som passer meg best. Da spinner ikke hodet rundt som en karusell. Det blir rolig istedet. Jeg har vært så heldig og fått flere esker med serier her nå.
Jepp… Jeg skal legge bort innviklede lydbøker ei stund. Og kose meg med en serie som jeg kan lese selv.
HVIS jeg blir helt ferdig med toppen min i dag. Festet tråder og alt det der. Da kommer det skrytebilde i kveld eller i morgen.
Jeg kjente det etter at baksten var ferdig i går. Piffen begynte å sive ut av meg. Stort sett ble jeg liggende under dyna i sofaen resten av kvelden. Prøvde å se noe annet enn nyheter på TV.
Jeg sov til langt utpå formiddagen i dag..som i går. Og da går dagen fort . Jeg er stup trøtt igjen allerede. Og det eneste jeg har gjort i dag er å stå opp, drikke kaffe ute, strikket litt, og satt på en maskin med sengetøy.
Nå er hodet vondt og øynene trenger en hvil. Jeg får bare finne meg i det, uten å bli sur. Så altså ikke mye spennende herfra i dag.
I det minste er jeg så heldig at Dino også er trøtt nå.
Han er ferdig med noe av ugangen han sikkert har på programmet i dag. Han har lest et par hjørner av noen ukeblader veldig godt, da han fant ut at jeg var oppe og kledde på meg uten å si i fra.
