Jeg er helt ødelagt jeg. Nå har jeg ligget og stort sovet siden jeg endelig sovnet utpå morgensiden fredag. Altså hele fredag, natt til i dag og i hele dag. Har ikke orket å skrive innlegg her engang. Alt går i surr. Jeg drømmer, er halvvåken og våken om hverandre. Og jeg vet tydeligvis ikke hva som er sagt på ordentlig og hva jeg har drømt. To tilfeller bare den lille stunda jeg har vært våken nå med misforståelser .Jeg snakker om ting som jeg tror er sagt og gjort men som tydeligvis ikke er tilfelle. Blir nesten litt redd jeg. Det har nok blitt for mye stress i jula. Selv om det egentlig ikke burde være stress å ha besøk.. det er jo koselig.
Men jeg blir helt tappet for krefter. Og de dagene jeg har vært oppe og ordnet eller vært på jobb og ordnet etterpå. Da er det umulig å sovne før grytidlig neste morgen.
På torsdag klarte jeg å komme meg opp klokka 6 og dra på jobb. Etter jobb ventet jeg bare på klarsignal til å sette på middagen. Sønnen min skulle ringe da det var ca tre kvarter igjen til de kom.
Det var fort gjort å gjøre i stand til den middagen da. Julemiddag igjen. Men denne gang var ribba stekt kvelden før. Så det var bare å varme det meste i ovnen. Og koke nye poteter og grønnsaker. Vipps ….ferdig . Det smakte like godt som de andre dagene meg julemat, men nå får det være nok.
Vi ble sittende å skravle og se litt på tv til klokka var borti ett på natta. Og da klarte jeg ikke å få sove etterpå. Så det ble ca ett døgn jeg var våken for andre gang på ei lita stund.
Men hva gjør man ikke for familien i jula. Jeg har klart å samle alle mine til middag helga før jul. Julaften var en bonusdatter og svigersønn her. Det ble også veldig bra. Ett par dager før jul var svigerforeldrene mine her på kaffe. Også koselig. Men jeg blir tydeligvis helt oppbrukt av alt sammen.
Nå er det snart mørkt ute igjen. Jeg som hadde så lyst til å komme meg ut å gå en liten tur. Vi får se seinere i kveld. Det er vel på tide å prøve og våkne fra dvalen.
I kveld skulle vi egentlig vært i møljelag, med begge brødrene til mannen. Men nå vi måtte retten og sletten melde pass. Håret mitt skulle vært farget først hvis vi skulle dratt og hodepina sniker seg på.
Jeg skal klare å fikse en helt enkel middag her etterpå. Tok opp noen snitzeler fra fryseren i sta. Og det er masse poteter igjen fra forrige middag. De skal moses sammen med grønnsakene som er igjen. En liten fløtekvett og smørkladd oppi gjør susen. Enklere kan det ikke bli. Og så godt.
Da er det bare nyttårsaften igjen da, så er jula over for denne gang. Jeg regner med at vi blir alene her da. Hvis ikke venninna min dukker opp. Men det er helt greit.
For en dag. Bare sover. Orker egentlig ikke å skrive innlegget her engang. Men jeg er nødt til å være våken til ei ribbe et ferdigstekt. Ikke så lenge igjen nå heldigvis.
Jeg sov til klokka var ett i dag . Da holdt mannen på med noe ute og jeg fikk gnidd den verste søvnen ut av øynene.
Litt julefrokost ble satt på bordet og vi fikk i oss noe mat. Det minker litt på middagspålegget nå. Men det blir mer igjen etter middagen i morgen.
Og jammen sovnet jeg ikke momentant på sofaen etter “frokosten” også.
Ribba i ovnen kunne jeg ikke vente med å steke lenger . Den skulle vært til julaften, men siden ikke alle kom lot jeg være å steke den minste. Medisterkaker har jeg mer enn nok av. Så da blir det julemiddag etter jobb i morgen. Yngstesønnen min kommer på overnatting.
Resten av riskremen spiste vi opp nå i ettermiddag . Da jeg våknet såpass at jeg fikk slengt ribba i ovnen.
Jeg må opp klokka 6 i morgen tidlig. Det er midt på natta for meg. Så jeg bare venter på at ribba kan tas ut og jeg kan ta sovemedisinen min og sovne igjen.
Når jeg tenker meg litt om her tror jeg kanskje jeg har glemt å ta antidepressiva- medisinen min et par dager. Muligens derfor dagen har vært som den har vært .
I og med at det var beregnet dobbelt så mange kommer vi til å spise julemiddag i hele romjula antagelig. Maten er jo tatt opp fra fryseren så jeg har alt for mye her nå.
Hodet er bra i dag. Ikke vondt og ikke går det i ball. Dette skal bli en bra dag. Gleder meg til middagen og besøket i kveld.
Nå har jeg kloret ned ei liste. Gule lapper er kjekt. Og jeg har satt på maskinen med juleduken som ikke så helt pen ut etter forrige middag. Jadda, her går det unna. Jeg trenger mer kaffe, et par paracet, å prøve å få søvnen ut av øynene. Sovna ikke før over halv 4 i natt. Selv om jeg var på jobb i går.
Der var det galehus, som forventet. Full fart i alle kasser og et trøkk uten like. Armen virket som den skulle og er ikke blitt noe verre etter gårsdagens herjinger i krigssonen.
Når man ikke sovner før det nesten er morgen for “normale” folk er det absolutt ikke lett å stå opp igjen innen rimelig tid.
Jeg må en liten tur i butikken, men mannen min må bli med. Må ha litt bærehjelp til melk og brus. Han dro ut på jakt i det jeg var i ferd med å sovne. Og nå tar han seg en dubb. Døgnet her er helt på halv tolv.
Så før vi har vært i butikken får jeg ikke begynt å koke grøt til riskremen. Må ha melken i hus først.
Så er det å finne ut hva man skal ha på seg i morgen da. Siden livvidden er blitt ganske så stor må det vel bli det jeg sydde til julebordet. Det får jeg i det minste puste i. Og mannen har alltids noen skjorter å velge i og dressbukse som var ny til bryllupet. Foresten har vi 6 mndrs bryllupsdag i dag. High five til oss!!!
Litt mer kaffe nå. Så får jeg se om juleduken er klar til å henges opp. Ta opp medisterkaker og julepølse fra fryseren og få på meg noe annet enn pysj. Vekke mannen og ta turen i butikken.
Julemiddag blir det i morgen uansett hva jeg får gjort og ikke.
Nå trenger jeg rett og slett en liten pause. Prøver å roe ned hodet, men det vil ikke roe seg i dag. Depresjon er noe skikkelig herk.
Jeg venter besøk om en times tid. Og jeg rekker ikke alt jeg skulle gjort. Egentlig nesten ingenting, fordi jeg er helt kaputt etter Sverigeturen ennå.
Men det er jo bare sønnen min og svigerdatter som kommer for å være her til middagen i morgen. De skjønner hvordan jeg har det innimellom.
Jeg er jo en ekspert på å stresse meg opp også. Hodet blir som bomull, og jeg skriver huskelister overalt. Jeg har fått krysset ut noe av gjøremålene i dag. Så jeg bør vel være fornøyd .
Og i morgen får jeg litt hjelp med middagen og sånn , så det blir sikkert bra.
Nå var det godt å sitte her foran ovnen litt og skrive et lite innlegg. Rene klagebrevet, men sånn er det. Det kommer bedre dager. Det er jeg helt klar over. Det er bare så vondt og slitsom med disse nedturene .
Vel, vel… da har jeg fått ut litt og får ta en kjapp tur med vaskebøtta der det er mest nødvendig . Resten får bli til i morgen.
Vi skal kose oss med svenske kjøttboller i kveld ihvertfall.
Jadda. Sånn ser det ut når mor i huset er uten både røyk og medisiner.
Det plukkes både kvist og kvast. Skjæres eller knekkes i biter. Og tørkes litt både her og der.
Som dere ser ble det mye kvist idag. Men jeg måtte bare forte meg å benytte sjansen da mannen min skulle ut en liten tur med Dino. Jeg slang med meg en bærepose og ble med på turen. Jeg hadde nemlig sett meg ut noen greiner rett oppi lia her.
Det lå masse mer der oppe, så hvis det ikke snør helt ned har jeg litt og holde på med noen dager 🙂
Og ikke bare det. Tightsen min ble ferdig i dag. Og det gule ugle-stoffet kom i posten i går. Så nå blir det litt å bruke hodet på der også.
De to blå/hvite stoffene tror jeg at jeg vet hvordan skal bli nå. Mulig at jeg begynner å legge på mønsterdelene og klippe noe, eller alt i kveld.
Tightsen skal bli god å ha nå i vinter. Den er “lodden” inni. Gleder meg til å ta den i bruk. Og det blir spennende å se om jeg får til en overdel eller to som passer til den.
I kveld er jeg stup trøtt etter en lang dag på jobb. Sliter virkelig med å holde meg våken. Men jeg bare MÅ se Farmen før jeg sovner.
I morgen har jeg også noe på programmet. Blant annet må jeg hente epikrisen min fra Modum bad. For den må jeg ha med på møte med saksbehandler på nav senere på dagen.
Det blir spennende å høre hva som skjer der fremover. Jeg tror jeg har gått igjennom det jeg må for å kunne sette i gang søknad om uføre. Men man vet jo aldri hva de finner på der.
Men det jeg veit er at jeg absolutt er på maxgrensa av det jeg klarer å fungere med. Egentlig er det i meste laget det også. Selv om det er godt noen ganger å komme seg ut på jobb, får jeg igjen for det etterpå.
Enten subber jeg meg gjennom dagen uten en gnist av energi. Tvinger meg til å klare en halvtime til og enda en halvtime… til jeg til slutt har klart dagen ut på et vis. Så er det bare å komme seg hjem til sofaen og sove resten av dagen. Og gjerne mesteparten av neste dag også.
Eller, som det har vært noen ganger nå i det siste så klarer jeg ikke å lande i det hele tatt etter jobb. Og siden jeg jobber en del ettermiddag/kveld går mesteparten av natta med til å fundere ut masse smarte ideer. Som igjen gjør at jeg er stuptrøtt dagen etter igjen.
Og sånn går no dagan. Og så plutselig er det jobbedag igjen. På’ n igjen med samme runde.
I dag var jeg så heldig å ha ferdig middag da jeg kom hjem Bare å varme ertesuppa jeg laget i går. Og nå begynner endelig Farmen hvert øyeblikk.
Jeg er ikke helt i toppform i dag. Og har nesten ikke sovet de 3 siste nettene. Det har nok noe med at jeg ikke tar medisin lenger. Ihvertfall den jeg ble så trøtt av. Håper så inderlig at jeg kan sove hele natta i natt.
I dag er savnet så stort at jeg hadde mest lyst til å be han komme hjem med en gang. Men nå som han har mulighet til å være der han er så unner jeg han selvfølgelig det. Plutselig kommer snøen og da er jakta over der oppe.
Vi har vel ikke vondt av å savne hverandre heller. Han kommer jo hjem en dag.
Grytidlig i går på morgenen våknet jeg av at jeg hørte svak musikk fra 2.etg. Jeg lå lenge og prøvde å høre hva det var og hvor det kom fra. Kanskje var jeg halveis i drømmeland enda. Men jeg åpnet øynene for å se hvor jeg var. Og jeg var hjemme.
Lyden jeg hørte var som fra et eldgammelt sprukkent trekkspill langt borte fra. Jeg kunne såvidt høre at det var en gammel skillingsvise, men ikke hvilken melodi det var. En veldig gammen mann som sang. Men det var veldig vanskelig å høre hva. Men plutselig hørte jeg helt tydelig at han sang ” men til sommeren er han død “. Det var skikkelig guffent!! Jeg kan mange av de gamle skillingsvisene for jeg hørte mye på de for mange år siden. Men ingen av de som jeg kan huske har en sånn tekst.
Jeg sover på sofaen nede i stua nå som jeg er alene hjemme. Og ikke lenge etter at musikken stanset hørte jeg at noen gikk over gulvet oppe.. ..så , plutselig uten at jeg hadde hørt noen i trappa ned,kom noen i veldig raske skritt i gangen inn til stua. Så var det bråstopp.
Jeg snudde meg for å spørre hvorfor mannen min plutselig hadde kommet hjem så tidlig uten å si i fra. Jeg pratet jo med han kvelden før.
Jeg så han ikke , men da det står en diger stol i veien for hele utsiken ut til gangen måtte jeg reise meg opp for å se om han hadde bøyd seg bak den for å ta av Dino båndet. At det var derfor jeg ikke så han. Men uansett hadde jeg jo ikke hørt at Dino kom inn heller?? Men altså, da tenkte jeg at han hadde gått inn på doen da. Den er rett ved stueinngangen. Og skrittene var jo så raske at det kunne høres ut som han hadde det travelt med å komme seg dit. Så jeg reiste meg for å se om bilen sto i gården og at Dino kanskje var i den ute.
MEN DET VAR INGEN BIL DER…. BARE MIN !!!
Jeg fortalte det til alle på jobben i går. Det ble mange store øyne. Og jeg gikk og var småkvalm hele dagen. Jeg likte absolutt ikke den teksten jeg hørte.
Venninna mi fikk beskjed om å komme å sove hos meg . Hun kommer i kveld.
I går var jeg usikker på om jeg skulle ligge over hos min mor. Men jeg må jo være tøffere enn toget for jeg dro hjem seint i går kveld. Og jeg var ikke redd for å gå inn eller legge meg å lese i stua.
Jeg har vært veldig mye våken i natt, og det var jeg i går natt også. Jeg må jo si til dere at jeg har sluttet helt på medisinen min nå de siste 2 dagene og tatt Imovane ( innsovningstabletter) i stedet. Ser ikke ut til at de virker lenger siden jeg ikke sovner før langt på natt uansett. Og våkner mange ganger i løpet av natta.
Men når det er sagt. I dag våknet klokka10 av en stemme som pratet oppe. Jeg tenkte at nå skulle jeg prøve å huske hva han pratet om men det eneste jeg fikk skikkelig med meg var noe om øl. Så kom det plutselig noen i full fart ned trappa og inn bortover gangen til stua igjen. Så … bråstopp. Jeg tenkte igjen at mannen min måtte ha kommet hjem og tatt en dusj oppe før han ville vekke meg.
Kikket over stolen nok en gang. Og ut vinduet for å se om bilen hans sto der…NOPE.
Men denne gangen var det lyst så jeg ble ikke reddere enn at jeg turde å stå opp å gå på do uansett hvem som var der før meg.
Som forventet. INGEN. I tilfelle må han være usynlig.