Nå er det ei stund siden sist jeg var her på overnattingsbesøk. ( Hos mun mor ). Planen var å reise på torsdag og bli til søndag. Men det ble alt for lite søvn på meg et par netter, som igjen ødela et par dager, så jeg kom meg ikke nedover før i går.
Jeg hadde gledet meg til å få noen dager her nede nå. Men, men, sånn er “ståa”. Jeg får hele dagen i dagen i hvertfall. Og jeg trenger ikke å reise hjem før langt ut på ettermiddagen i morgen. Da må jeg hjem. For da har soppen som ligger i en bolle med salt stått i 5 døgn, og den er klar for å bli til soppsoya. Jeg må ut å handle det jeg trenger av ingredienser i løpet av dagen. Spennende prosjekt på gang altså. Jeg var også innom og kjøpte garn på veien nedover i går. Har jo kokt ei fargesuppe på sopp som jeg skal farge garnet i.
Hekletøyet mitt er med nedover. Jeg pusler med toppen jeg hekler fortsatt.
Nå begynte min mor å legge opp masker til et hekleprosjekt også.
Ellers vet jeg ikke helt hva vi skal finne på i dag. Sola skinner og jeg har fått amøbetimen min i fred ute på terrassen med våkneoppmiddelet mitt…kaffe.
Kanskje skal vi bake et eller annet. Det sto på ønskelista hørte jeg. Men det kan godt hende vi finner på noe annet. Time will show. Jeg kjenner på formen at vi skal klare å gjøre et eller i dag, og det er bra. God mat skal vi lage oss i kveld også. Den skal vi kose oss med sammen med noe vi finner på Tv’n. Dette skal bli en bra dag.
Da gutta boys kom hit for å levere en bil til meg, ble dagen min snudd fra “litt og litt” til veldig masse. Eldstemann er like interessert i sopp som meg. Han har begynt å lære minstemann litt om det også.
Siden jeg påsto at jeg fant lite med sopp rett oppi lia her hos meg ville han motbevise det. Han var sikker på at det var mer å finne her enn det jeg sa.
Så da var det bare å kaste på seg gummistøvlene og finne noe vi kunne ha soppen i, i tilfelle vi fant noe. Esther hund fikk bli med også. Yngstemann kunne holde styr på henne. Han er ikke fullt så ivrig som broren. Eldstemann derimot spratt rundt som et ekorn og fant sopp allerede da vi kom til skogkanten. En fin hvit sopp som vi lot være der den var, fordi vi var usikre på om det var matsopp.
Yngstemann og jeg fulgte “ekornet” så godt vi kunne oppover. Han fant noe stort sett hele tiden. Men fortsatt var det tvilsom sopp som vi ikke tok med. Da vi kom opp til flata derimot, da begynte han og komme over steinsopp. I mengder etterhvert. Yngstemann fant noen kantareller. Alt gikk i posen.
Det endte med at vi i løpet av en snau halvtime hadde 2 fulle bæreposer. Ikke det helt rette å plukke i, men det fikk gå. Stort det ble det steinsopp. Masse steinsopp. Vi tok med alt vi fant av den. Tilogmed de som var overmodne. De har et fint grønt rørlag. Jeg ville bruke det til plantefarging.
Så fant vi 3 skrubb og et par kremler som også ble med hjem. Da syns jeg at jeg hadde mer enn nok å jobbe med utover ettermiddagen og kvelden.
Det er jo ikke mange dagene siden jeg var der oppe sist. Da fant jeg 1 kilo steinsopp, og en del piggsopp, og var superfornøyd. Jeg hadde aldri trodd det skulle være SÅ mye å finne der i går. Trodde jeg hadde plukket tomt jeg. Tydeligvis må jeg gå dit med noen dagers mellomrom.
Gutta boys hadde det morro med meg hver gang de fant noe. “Jøss…det er ikke sopp hos meg altså”, ” jeg må ha bil for å kjøre et annet sted”, var det som ble sagt omatt og omattatt. Haha… godt de har det gøy med mora si.
Da vi kom tilbake med tunge poser, og gutta reiste hjem, satt jeg bare der ei god stund og lurte på hva jeg skulle bruke all soppen til.
Mannen kom hjem like etterpå med 2 frossenpizzaer. Da fortet jeg meg å rense en passe stor steinsopp som jeg kunne bruke som ekstra fyll og smak på dem. Vi pleier alltid å ha på noe ekstra på frossenpizzaer. Og nå var det bare å benytte sjansen til å få brukt en brøkdel av det jeg satt med i posene.
Godt stekt steinsopp kan minne litt om bacon. Så på min pizza droppet jeg å fylle på med pølser. Den ble altså kjøttfri, men veldig god.
Noen skiver med ost på toppen og vipps, ferdig middag.
Nam, nam….uten at jeg hadde tenkt over det hadde jeg en helt kjøttfri tirsdag! Jeg spiste nemlig bare prim på brødskivene mine i går. Hmm… det var jo ikke vanskelig. 1 kjøttfri dag i uka skal innføres.
Så var det resten av soppen da.
1,5 kg valgte jeg å legge i salt. Det skal om noen dager bli soppsoya. Eldstesønnen skal også prøve seg på det. Vi har funnet oppskrift i ei soppbok jeg har. Jeg har brukt steinsopp og de få kantarellene vi fant. Sønnen har brukt sandsopp som han fant i store mengder for et par dager siden. Han ligger et skritt foran meg i soppsoyaprosessen. Dette tror jeg blir bra.
Etter bare et par timer hadde denne soppen sunket sammen og sluppet masse væske. Det skal jeg skrive om da soppsoyaen er ferdig. Forhåpentligvis på søndag, etter mine beregninger.
2 og et halvt stekebrett ble fylt med tynne skiver steinsopp, og er nå ferdig tørket. De har stått i stekeovnen i hele natt. Varmluft, 40°C, og gløtt på ovnsdøra. Tørket sopp holder seg leeenge.
Ca 1,5 kg av det grønne rørlaget ble kokt en times tid. Til fargesuppe. Hvordan det resultatet blir kommer også i et eget innlegg senere.
Fortsatt er det noen få sopp igjen her. Jeg orket rett og slett ikke å holde på lenger enn det jeg gjorde. Det ble seint på natt før jeg ga meg. Siste rest må jeg gjøre noe med i dag.
Det ble noen kilo sopp, til tross for at ” det finnes ikke sopp her hos meg”
Ha en fin dag😚 Kjøttfri kanskje?? Det skader ingen. Jeg har absolutt ikke tenkt til å slutte å spise kjøtt, men 1 dag eller 2 i uka uten bør ikke være noe problem.
Denne dagen tror jeg at jeg skal virke litt. Det føles sånn. Akkurat nå står nyhetene på i bakgrunnen mens jeg er inne for å skrive et innlegg. Prøver å få med med meg det jeg klarer av det om dagen. Politikk og Afghanistan. Foreløpig har jeg ikke fått med meg så mye i dag. Jeg har rett og slett satt meg ute i finværet med hekleprosjektet mitt.
Timene flyr, men jeg skal prøve å ikke bry meg så mye om klokka i dag. Jeg skal ta det med ro, ikke stresse opp hodet mitt. Så skal jeg gjøre ting som er mer fornuftig innimellom heklingen. Litt og litt… ingenting flyr fra meg. Og absolutt ALT er bedre enn ingenting.
Jeg har for mye planer, pluss at jeg skal prøve å skjønne alt de prater om på nyhetene og i valgkampen. Jeg vet ikke om jeg har så mye mer lagringsplass på “harddisken”. Jeg tror den er oppe i 100% og begynner og gå i surr. Så i dag skal jeg prøve å vri hodet bittelitt vekk fra alt sammen i små perioder. Hekle og gjøre noe som er bedre enn ingenting. LITT OG LITT…
Jeg kommer liksom ikke i gang med noe som helst om dagen. I går skjedde det absolutt ingenting. Etter et øyemigrene-anfall ble det ikke gjort særlig annet enn å ligge på sofaen og høre på nyheter. Afghanistan og Taliban. Skumle saker.
Sent i går kveld så jeg på statsministerduell. Jeg prøver å følge med på hva som skjer i valgkampen. Det er interessant, og veldig mye å prøve og lagre i topplokket. Det er temmelig fullt der nå.
Jeg har ganske lett for å bli for opphengt i ting, hvis jeg syns det er interessant. Og akkurat nå er det altså politikk. Det er litt slitsomt for hodet. Men jeg skal få meg det meste som skjer på skjermen i kveld også.
Det ble en tidlig middag på oss i dag, så vi kunne ta en middagslur med en gang etterpå. Det ble kjapt en times tid det. Det tar tid å prøve å våkne igjen etterpå, men det får ikke hjelpe. Er man trøtt så er man trøtt. Sånn går nu dagan. Jeg våkner nok fra dvalen igjen en dag. Det skal bli godt.
Jeg sliter med en depresjonsperiode. Men i går var ting litt lysere omtrent etter første kaffekopp. Jeg klarte å sitte ute og tenke ut ting jeg skulle fylle dagen med. Den ene idéen etter den andre dukket opp. Jeg hadde lyst til å begynne på det meste, så resultatet ble litt av ditt og litt av datt.
Jeg kom ikke skikkelig i gang med det jeg hadde mest lyst til. Nemlig å sy noe med symaskinen min. Men jeg fikk gjort mye annet.
Jeg var oppe på syrommet og så hva jeg hadde av stoffer, og jeg bladde i ei sybok for å prøve å finne ut hva jeg skulle sy.
Så får jeg se hvordan formen blir i dag. Jeg har trua på at det blir bra i dag også. Uansett hva jeg gjør eller ikke gjør i dag, så er jeg såpass fornøyd med gårsdagen at det holder for i dag også. Tross alt er det søndag i dag.
——————–
Da ble det en veldig lang pause i dette innlegget. Jeg fikk øyemigrene. Da er det umulig å se på akkurat det jeg prøver å fokusere på. Et felt i øyet dekkes av en lysende gul sikksakk-strek. Først bare en bitteliten sak, så blir den gradvis større og større. Etterhvert blir det flere lysene farger på den.
Etter noen minutter til borti en halv time blir den svakere og mindre, før den forsvinner helt igjen. Under- og etter annfallet blir jeg helt sløv og rar. I dag varte det nesten 30 minutter.
Jeg orker ikke å skrive mer akkurat nå. Tar en rolig søndag.
Jeg har ikke så gode dager for tiden. I går satt jeg helt oppgitt med furtetryne og visste ikke helt hva jeg skulle finne på. Jeg hadde lyst til å reise og fiske, finne ei turløype, eller reise et eller annet sted for å se etter sopp. Men det kroppen aller helst ville, det var å gå inn og legge seg igjen.
For å ikke la humøret mitt smitte fullstendig over på mannen som hadde kommet hjem for å spise og ta en kaffekopp, fant jeg frem klær og kom meg ut av nattkjolen i det minste. Det var tross alt langt ut på ettermiddagen.
Depresjon gjør at kroppen blir tappet for energi. Jeg er nede på minimal dose antidepressiva nå. Det er noen uker siden jeg trappet ned til det, etter å ha overtalt legen til å få prøve ei stund. Mannen ymtet frempå her en kveld om at jeg burde øke dosen igjen . Det har jeg ikke lyst til. Jeg vil prøve ei stund til.
Det som er rart er at hodet har kjentes så merkelig ut i det siste, hjertet dunker i harde og ville rytmer, og gjør noen kolbøtter innimellom. Plutselig renner tårene, og jeg er sliten og energiløs. Jeg syns det virket så lovende de første ukene etter at jeg trappet ned på dosen, men nå begynner jeg å bli usikker på om dette er veldig bra. Jeg skal holde ut ei stund til for å se om det bare er en kort periode.
Uansett da… for å overbevise mannen om at jeg ikke trenger å øke på noen medesiner igjen pakket jeg med meg sopputstyret mitt og gikk til skogs her hjemme. Sist jeg gikk der var det kun noen få kantareller jeg fant. Så jeg regnet ikke med at det var så mye mer spennende der oppe nå heller. Det som var, var at siden mannen holdt seg hjemme slapp jeg å ha meg meg Esther hund i bånd. Det hjalp utrolig det. For da kunne jeg tusle rundt i helt rolig tempo og undersøke både her og der. Den første halvtimen var det lite å finne. Men så gikk jeg ned en skråning mot en bekk. Lenger ned enn det jeg gjør da jeg har med Esther. Og der vettu…der fant jeg noen fine bleke piggsoppper. De er gode.
Jeg trodde først det var noe annet. Jeg tenkte fåresopp eller franskbrødsopp. De har jo ikke pigger engang, så det er tydelig at soppbøkene må leses på nytt i år også. Jeg tok dem med og skulle sjekke nærmere da jeg kom hjem.
Da jeg var ferdig med å saumfare det meste av skråningen, gikk jeg en liten tur ned stien jeg pleier å gå der oppe. Det hender det er noen kremler i nærheten der. Jeg fant bare én gul og en rød. Den røde er jeg litt usikker på. Så den må jeg sjekke ekstra godt. Jeg snudde og tenkte jeg fikk gå hjem igjen i tilfelle mannen hadde tenkt seg av gårde igjen.
Helt på toppen av stien bråstoppet jeg. Hva var det mine øyne skuet??? Jo…en perfekt steinsopp hadde prøvd å gjemme seg i skogbunnen. Den soppen elsker både mannen og jeg !!
Da hadde jeg det plutselig ikke så veldig travelt med resten av hjemturen. Her måtte det undersøkes nøyere i skogbunnen rundt omkring. Jeg fant faktisk flere på de få meterne bort til et sted jeg har funnet 2-3 stykker hvert år. Sist jeg kikket der borte fant jeg ingen. Nå var det plutselig dukket opp 2-3 igjen der. Pluss en liten som jeg lot stå. Den kan jeg gå opp å se etter om noen dager. Da er den sikkert blitt større.
En ganske fornøyd meg kom ut fra skogen over en time etter jeg gikk ut. Mannens øyne ble større og større for hver steinsopp jeg tok ut av posen.
Vekta viste at jeg hadde funnet en hel kilo på en gang. Her er det jeg fant.
En perfekt steinsopp.
En liten smak ble det som tilbehør til middagen i går kveld. Den ene kremla jeg fant og en enslig kantarell ble også med i panna. Sprøstekt steinsopp smaker supert. Omtrent som sprøstekt bacon. Resten av kvelden gikk med til å rense og ordne med soppen. Piggsoppen ble delt i passe biter. Og etter et par timer på kjøkkenbenken, for å få ut noe av fuktigheten, ble den lagt i frysepose, merket med innhold, vekt, og dato, og lagt i fryseren. Det samme gjaldt noe av steinsoppen. Resten har stått til tørking i stekeovnen i natt. Den er nå klar, og skal over på glass.
Så bra at jeg tok meg sammen og tok en sopptur i går ettermiddag 😊
Teen ble ikke værst. Fullt ut drikkbar. Så planen er nå og plukke inn og tørke et brett med blader i ovnen. De skal jeg ha på glass, til te i vinter.
Tenkte og lagre de hele, og knuse de når jeg skal trekke de i te-vann. Da brukes 5 gr til 5 dl vann. Nyplukka friske blader må det brukes dobbelt så mye av. 10 gr til 5 dl vann. Det var det jeg brukte i dag.
Slik gjør du:
Kok opp vann, og trekk kjelen av platen.
La den stå i 5 minutter før du har i bladene. Lavere temperatur gjør at næringsstoffene bevares bedre.
Rør rundt, og la blandingen stå i 10 minutter under lokk.
Og der fikk du en spennende nytrukket te, full av jern og C-vitamin.
Mer om innhold, og hva blader og resten av planten kan brukes kan du lese HER . Det er interessant lesing.
Jeg tror jeg har flaks som ikke levde på 1600-tallet og ei god stund fremover i tid. Det kan hende det hadde blitt veldig varmt under bena mine da.
Heks ble man fort kjent som, de stakkarene som kunne litt for mye om urter og planter og alle deres virkestoffer.
I dag har jeg lest om blomkarsefrø. Jeg ser at de få jeg har plukket av tidligere har vært i minste laget. Så nå lar jeg noen av blomstene stå og visne på planten så frøene skal få vokse seg store nok til å høstes. Selv om jeg har veldig lyst til å plukke vekk de blomstene som har blitt stygge.
Jeg plukket noen frø i dag. Noen av disse er nok også for små. Nå må jeg klare å holde fingrene unna til flere blir store og fine.
Alle frøene jeg etterhvert høster skal tørkes. De skal få ligge pent strødd utover på et bakepapir på kjøkkenbenken. Og da de er helt tørket skal de få plass i en papirpose eller konvolutt. Der skal de få ligge frem til våren. Det blir spennende å se om det blir like fine planter av dem som de jeg har nå.
Som sagt tidligere så er dette første sommeren jeg har prøvd meg på blomkarse. Jeg er kjempefornøyd med plantene som kom opp av frøene. Bortsett fra at det bare var ca 50% av frøene jeg sådde som ville spire. Frøposen kjøpte jeg i våres, så det skulle ikke være noe galt med dem.
I denne urna er det bare 3 frø som som var villige. Men så store fine planter da gitt!
Blomkarse kommer til å bli et fast innslag i urner og bed hver eneste sommer fremover. Det er helt sikkert. Det har vært sååå gøy å følge med på hvordan de har vokst helt fra den første spiren stakk opp fra jorden. Jeg har blitt blomkarsefrelst.
De to siste dagene har ikke vært gode. Kropp og hode er helt i ulage.
I går følte jeg meg ekstra ille, og fikk det man kaller et angstanfall eller sammenbrudd. Heldigvis går det fort over når mannen er hjemme og hjelper meg å roe ned anfallet. Det er ikke godt når hele brystet og halsen begynner å snøre seg sammen og det blir vanskelig å puste. Denne gangen gikk det ikke så langt at luftrøret føltes fullstendig tett.
Senere på kvelden klarte jeg å reise bort og få tatt den siste timen med sommerjobben min. Så nå er de 3 ukene allerede gått. Jeg klarte oppdraget uten problem.
Mannen ble med meg bort. Og da jeg var ferdig der borte stoppet vi hos hun jeg vikarierte for og leverte tilbake alle vaskesakene. Vi ble sittende ute og prate med henne lenge, før vi reiste hjem sent i går kveld. Da var det godt å komme hjem og spise, og krabbe under dyna etterpå.
Det kan se ut som dagen forsvinner mer eller mindre for meg i dag også. Det får ikke hjelpe. Jeg skal prøve å ikke stresse meg opp av den grunn. Det er ingenting av de 100 tingene jeg skulle gjort som løper fra meg her. “Litt og litt” sier mannen. Det MÅ ikke gjøres noe hele tiden. Det er faktisk LOV å ta seg den tiden som trengs til avslapning og lading for å få kropp og sjel til å fungere greit. Jeg må bare FÅ DET INN I HODET MITT!!
Jeg begynte ikke med ullgarnet i dag jeg. Jeg dro heller frem igjen hekleprosjektet mitt da jeg ble sittende og skravle med min mor i telefonen. Ferdig i år blir det helt sikkert ikke, men mønsteret går av seg selv nå, og da er det det enklest å sitte med det mens jeg skravler.
Dette her er visst et evighetsprosjekt. Ting tar tid å hekle eller strikke i størrelse “big “.
Det som er værst er at jeg hekler for- og bakstykke hver for seg. Så hvis jeg en gang kommer i mål med en del, så er det bare å begynne helt på nytt med nesten samme jobben en gang til. Det er kjedelig. Det spørs om ikke denne toppen allerede er dødsdømt. Foreløpig kan den være grei å henge fingrene i. Men ullgarnet ligger og frister i posen sin.
Jeg har ikke noe mønster til toppen. Så før jeg legger den bort for vinteren er jeg nødt å skrive opp hvordan jeg har gjort det så langt. Ellers kan jeg i hverfall glemme å prøve og fortsette på den senere.
I kveld er jeg alene hjemme. Sitter og koser meg med håndarbeide og hører på politikk på tv’n….hehe. Litt av en lørdagskveld. Men jeg tenker det kan være greit å følge med litt før valget. Og da holder det med å bruke ørene til dét, og ha øynene til heklenåla og garnet .
Er susete og ekkel i hodet i dag, så det blir ikke seint før jeg pakker meg inn i dyna og setter på de siste episodene av serien jeg ser på.
