De to siste dagene har ikke vært gode. Kropp og hode er helt i ulage.

I går følte jeg meg ekstra ille, og fikk det man kaller et angstanfall eller sammenbrudd. Heldigvis går det fort over når mannen er hjemme og hjelper meg å roe ned anfallet. Det er ikke godt når hele brystet og halsen begynner å snøre seg sammen og det blir vanskelig å puste. Denne gangen gikk det ikke så langt at luftrøret føltes fullstendig tett.

Senere på kvelden klarte jeg å reise bort og få tatt den siste timen med sommerjobben min. Så nå er de 3 ukene allerede gått. Jeg klarte oppdraget uten problem.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mannen ble med meg bort. Og da jeg var ferdig der borte stoppet vi hos hun jeg vikarierte for og leverte tilbake alle vaskesakene. Vi ble sittende ute og prate med henne lenge, før vi reiste hjem sent i går kveld. Da var det godt å komme hjem og spise, og krabbe under dyna etterpå.

Det kan se ut som dagen forsvinner mer eller mindre for meg i dag også. Det får ikke hjelpe. Jeg skal prøve å ikke stresse meg opp av den grunn. Det er ingenting av de 100 tingene jeg skulle gjort som løper fra meg her. “Litt og litt” sier mannen. Det MÅ ikke gjøres noe hele tiden. Det er faktisk LOV å ta seg den tiden som trengs til avslapning og lading for å få kropp og sjel til å fungere greit. Jeg må bare FÅ DET INN I HODET MITT!! 

Ønsker deg en fin mandag😚

#psykiskhelse #depresjon