Jeg syns fargene i disse nøstene var fine. Hadde jeg strikket i større str hadde stripene blitt tynnere eller motsatt, mindre str med bredere striper. Nå har jeg lagt den ut både på Finn og Facebook, så får vi se da, om noen har bruk for den😊
Og ikke bare har jeg gjort denne ferdig i dag. Jeg satte nettopp disse brødene i ovnen også.
Da har jeg bare en ting til jeg har på programmet i dag. Og mens jeg gjør det skal jeg fundere på et nytt strikke- eller hekleprosjekt.
I går ble jeg vekket av mannen, tidligere enn jeg pleier. Han skulle et par ærender nedover og tenkte jeg kunne bli med. Så kunne vi ta en tur innom min mor samtidig. Når man bor såpass langt unna folkeskikken er det greit å ta flere fluer i et smekk.
Så jeg kom meg opp, fikk en kaffekopp og ikke lenge etter var jeg klar. I det minste klar nok til å sitte i bilen og dingle.
Jeg hadde såpass vett på morran at jeg fikk dratt med meg strikkeveska mi. Endelig ble genseren “ferdig”. Jeg må feste trådene og presse litt på den i dag.
På vei hjem igjen kjørte vi over skauen et stykke. Der mannen og Dino har jaktterreng. Det er lenge siden de har vært der nå. Jakta er over, men det er lov å trene uten våpen fortsatt.
Det har vært skarra på snøen ei god stund. Og den har han ikke lyst til å slippe Dino på. Dessuten har han for det meste vært opptatt med å skru bil de siste 2-3 ukene.
Det var ikke så veldig mye jeg fikk knipset bilder av på turen. Det var småfugler i plommetreet nede hos min mor. Men jeg hadde ikke med meg annet kamera enn det som er på mobilen, og forsvant gjorde de også så fort jeg nærmet meg vinduet.
Jeg knipset er par bilder da vi stoppet for å lufte Dino på skauen da . Masse snø der enda som dere ser.
Selv om jeg fortsatt er veldig sliten og ekkel i hodet, kan ikke denne helga sammenlignes med forrige helg som var svartere enn svartest. Heldigvis. Det er ei helg jeg håper det blir leeenge til jeg opplever igjen.
Nå har jeg klart å holde meg våken hele dagen i 2 dager. Det har ikke vært helt enkelt, men jeg har klart det. Det er nok ikke mye å skryte av, det som er blitt gjort i løpet av de 2 dagene. Men ALT er bedre enn å ikke være våken annet enn for å spise eller gå på do.
Nå skal jeg sette meg å gjøre den kjedelige jobben med å feste trådene i genseren. Bildet kommer nok senere i dag, da den er helt ferdig😊
Hei, hei… Jeg må jo nesten fortelle at jeg har vært våken noen timer i dag også😁 . Humøret er ikke helt på bånn. Den minste ting får man være fornøyd med.
Sola var fremme i dag da jeg våknet . Så mannen, Dino og jeg prøvde oss noen minutter ute. Mannen og jeg med en kaffekopp hver, mens Dino syns det var deilig nok med bare sol. Sola er ikke så lenge fremme på uteplassen vår enda. Den er akkurat for lav til å rekke over taket på stabburet. Men godt var det med noen minutter frisk luft i solveggen.
I dag har jeg tilogmed kommet meg ut av morgenkåpa. Jeg har tatt en lang og god dusj. Det var godt, men huff så sliten jeg blir.
Jeg har inspisert plantene mine. De kommer seg😊 Det er moro å følge med på hver lille spire som spretter ut nå.
Jeg har strikket noen få runder. Nå har jeg bare halsen igjen på genseren 😊 Hadde en plan om å få den helt ferdig i dag . Vi får se.
Jeg har laget middag, og spist. Nå må jeg ligge å slappe av ei stund.
Om en times tid er det Master Chef på TV igjen. Det må jeg ihvertfall se på. Og da nærmer det seg allerede kveld igjen. Det er helt greit. Jeg har ikke sovet bort hele denne dagen😃
I går tror jeg ikke jeg sov på dagen i det hele tatt. Men jeg var heller ikke oppegående. I dag har jeg ca 4 timer tilsammen hvor jeg har holdt på med litt. Strikket, klesvask, spist et par ganger, bittelitt småpussel og lesing. Etter det var det PANG ned for telling og noen times søvn igjen. Hold på å gå i gulvet av svimmelhet da jeg reiste meg for å slippe ut Dino. Trykk i hodet og ikke i form i det hele tatt.
Jeg skal gjøre et forsøk på å lage en enkel middag nå. Så legger jeg meg for kvelden etter maten. Skal lese så lenge jeg orker i denne krimboka .
I går skulle jeg både bake brød og steike ribbe. 2 ting som for det meste passer seg selv.
Langt på dag klarte jeg endelig å blande sammen brøddeiegen.
Mens deigen skulle stå til for- og etterheving måtte jeg sette på vekkeklokka, i tilfelle jeg skulle sovne fra den. Hadde det ikke vært for at ribba skulle steikes også i løpet av kvelden hadde ikke klokka vært så viktig på heving av deigen. Det gjør absolutt ingenting om den står lenger. Men steketiden er det ikke lurt å sovne fra. Og jeg ville ha ribba klar til steiking da jeg tok brødene ut av ovnen.
Det klarte jeg. Stekte den 1 time med svoren ned i vann, før jeg tok den ut og snudde den. Så 1 time til med svoren opp. For hver gang jeg var på kjøkkenet satte jeg vekkeklokka på på nytt. Livredd for å sovne fra noe. Poteter, grønnsaker og surkål skulle også settes på før ribba var helt ferdig.
Mens jeg ordnet med det, satte jeg på grillen i stekeovnen og ble sittende og passe på at svoren ble bra . Mannen var kommet hjem innen den tid. Og sammen dekket vi bordet og kunne kose oss med julemiddag i februar. Den var egentlig til en familiemiddag i jula. Men det er umulig å klare å samle alle til én dag og én julemiddag samtidig.
Men en ting er sikkert. Maten smakte helt perfekt til en middag for 2 midt i en slitsom periode.
Og ikke bare det… Det er jo sååå godt til pålegg også.
Desverre var vi så sultne begge 2, at jeg orka ikke å hente kameraet for å ta bilder av den supre middagen på tallerkenen. Men her er litt av restene jeg har igjen i dag😊
Det ble sofatid i hele går. Men jeg rakk ikke å sovne mellom hver tur på kjøkkenet. Det ble for urolig, og liten tid til det. Prøvde meg på et par runder på strikketøyet mitt. Men orka ikke å sitte oppreist. Så dermed ble ei bok jeg holder på å lese funnet frem igjen i stedet.
Og jammen klarte jeg å konsentrere meg om den. Det var godt å grave hode inn i noe som ikke har med meg å gjøre. Det ser ut til å bli en lignende dag i dag. Helt greit. Enkel middag og ei spennende bok.
Hodepinen jeg fikk på fredag holdt seg ut hele dagen. Og blodtrykket var plutselig høyt igjen. Men ikke så høyt som det har vært i månedsvis.
Jeg har stort sett sovet siden jeg kom hjem fredag ettermiddag. Helt tom.
Lørdag kom det snikende stygge tanker…farlige tanker. Tanker om hvor lyst, varmt og fint det ville vært å være på reise videre fra denne mørke verden. En stygg verden med krig og uro, krangel og uvennskap, en energi man har fått utdelt en gang som er helt oppbrukt. Hva mer har jeg å utrette her? Heldigvis sa jeg i fra til mannen min..denne gangen.
Og jeg fikk en ettertrykkelig beskjed om hvor mange jeg er her for. Jeg har barn og barnebarn. Og jeg har en mann som elsker meg langt inn i hjerterota. Og jeg har en mamma. Selvfølgelig vet jeg det. Men når hodet går i svart er det vanskelig å innse. Noen ganger blir jeg bare så sliten, så sliten av livet. Mannen min fikk meg til å prøve å snu tankegangen. Han blir livredd når jeg er på det mørkeste. (Og jeg hater å ødelegge dagene hans med mitt humør. Helst burde jeg holdt meg helt for meg selv med lukket dør på soverommet. Det hadde ikke gjort meg noe. Men noen ganger blir han redd bare jeg skal opp på badet.)
Han liker ikke å la meg være alene. Det kan jeg forstå. Hva hvis det var meg som plutselig ble stående igjen alene. Det hadde jeg ikke taklet. Og jeg forstår også at han ikke vil takle å bli igjen uten meg her på jorda . Så… Jeg skal fortelle han at han ikke har noe å frykte foreløpig. Jeg har bestemt meg for at jeg skal love å gi han et tegn hvis jeg får disse tankene og planene igjen. Om det så bare er å rekke opp hånden, som skal betyr RING!!
Når jeg er så langt nede orker jeg nesten ikke å prate selv eller lukke opp øynene.
Tanker og planer surret i hode hele lørdagskveld og natt. Og det værste var nok at jeg bestemte meg for å ikke si noe neste gang. Nå har jeg våknet litt igjen og ombestemt meg med akkurat det.
Jeg har tross alt skrevet under på et papir på bipolar-skolen hvor jeg gir han lov til å ringe min lege eller andre behandlere hvis jeg er til fare for meg selv. Så får jeg heller låses inn et sted til det værste er over.
Kanskje er det på tide å finne frem permen fra skolen å bla litt i den. Det var mye å lære om seg selv og lidelsen der.
Men nå er det all den dårlige formen jeg har sånn ellers også. Mannen er redd for at det er en hjertesykdom eller noe annet i tillegg, som gjør at jeg sover, sover og sover, siden blodtrykket vimser fra for høyt til for lavt. Det har det gjort nå hele helgen. Og plutselig slår det til med en normal måling innimellom. I går morges var pulsen nede i 41 da jeg prøvde å stå opp for en kaffekopp. Klarte ikke å holde øynene åpne en gang der jeg satt og dinglet. Så det var bare å ta nok en dag på sofaen.
Jeg er superheldig som har den mannen jeg har. Som ikke maser om noen ting da jeg har disse dagene. Men hvor lenge skal han, og jeg, orke å holde ut et liv hvor dager, uker og måneder går uten særlig bedring.
Legen min har ment i flere år at sovingen og utmattelsen kommer av depresjon.
Jeg er ikke helt på bunnen i dag. Har vært oppe og tatt en kaffekopp. Mannen har reist for å holde på litt med en bil igjen. Og jeg skal prøve å sette meg oppreist å strikke litt. Dra vekk gardinene fra vinduene og få inn dagslys.
Dette er ikke et syteinnlegg, men en forklaring på mine vonde tanker. Og hvordan en bipolar lidelse forsterker følelser både i oppturer og nedturer. Signaler i hjernen som ikke er helt som de skal være.
Altså, ikke mye arbeid. Men helt klart at det ble for mye, og for lenge.
Hos legen gikk det veldig fint. Var ikke mange minuttene der inne. Blodtrykk og puls var helt fint. Og da jeg sa det var 3. dagen på rad som jeg følte meg veldig bra, uten trykk i hodet og alt det der, ble hun veldig fornøyd. Hun så det på hele meg at jeg følte meg bedre. Men hun ville selvfølgelig følge det opp videre. Pluss en skjekk av alt mulig annet.
Så neste time… Og hold dere fast, den er ikke før 30.MARS!!!! HERLIG! da ville hun ta full pakke med blodprøver, pluss urinprøve. Det er greit. Vet jo aldri hva som kan lure rundt i kroppen, eller om det er noe som mangler. Som regel er prøvene mine stort sett fine.
Så dro jeg rett bort til min mor etterpå. Hadde ikke vært der så veldig lenge før en hodepine slo til. Og den klorte seg fast helt til jeg stupte i seng i går kveld. For sikkerhetsskyld tok jeg en blodtykksmåling før jeg la meg. ALT for høyt undertrykk igjen. Fanken altså !! Tåler jeg virkelig ikke mer enn det? Men det var en grunn til at hodepinen kom antagelig. Vel, Vel… oppdrag utført.
Pluss at jeg fikk gjort noe av punkt 3. mens jeg var der. Strikke på genseren. Jeg kom godt i gang med de første plundrete rundene etter at ermene og bolen er satt inn på en rundpinne. Jeg strikket noen runder til da jeg kom hjem, så nå er resten bare en lek.
Siden jeg hadde bilen i går leverte jeg mannen i verkstedet der han driver og bytter motor i en bil….og da måtte jeg jo få hentet han hjem igjen også utpå kvelden. Så det ble en alt for lang dag.
I dag har jeg vært oppe ei stund sammen med han før han fór avgårde igjen. Tatt en kaffekopp, spist frokost og fått i meg frokostdosen med medesiner. Nå plundrer jeg veldig med å holde øynene oppe til jeg er ferdig med dette innlegget. Jeg er tydeligvis ikke klar til å starte noen ny dag foreløpig. Blir nok noen timer til med søvn først. Så kan jeg håpe på at det blir bedre utover dagen. Jeg har jo ei liste med noen punkter i dag også. Vil gjerne se om jeg får det til.
Ønsker alle en fin dag😚
PS. Jeg adopterte meg en søster på telefonen i går kveld. Det har jeg aldri hatt før 😃 Min venninne er herved oppgradert 😃
Her ble det litt egenpleie i går kveld. Mannen dukka jo ikke opp før seint i går kveld, så jeg måtte bare ta det mens Dino og jeg var aleine hjemme. Hadde liksom tenkt til å vente til jeg kunne ta det i fred og ro uten Dino-hjelp. (Han hører veldig mye mer på far, for å si det sånn) . Men, men, jeg tok sjansen. Han lå tross alt og sov.
Da jeg hadde fått på herligheta ble jeg litt usikker på om jeg skulle gå ut fra badet eller ikke. Jeg ble jo seende ut som en gangster!! Kanskje Dino ville bli redd! Det hadde jeg blitt hadde jeg brått og uventa møtt på noe sånt i hvertfall.
Men jeg gadd da ikke å stå der ute i 20 minutter. Skulle jo legge meg ned å nyte dette her. Så jeg gikk veldig forsiktig ut døra og håpet han ikke skulle våkne. Snudde ryggen mot han og sneik meg ut i stua. Og da hørte jeg …tass tass tass bak meg. Jeg snakket rolig til han uten å snu meg. Det gikk heldigvis bra da jeg tilslutt måtte la han se meg da jeg rigget meg til i spastilling på sofaen. Han ville bare snuse litt på saken mor hadde på seg, så var alt i orden og han gikk og la seg igjen. Da fikk jeg meldig fra mannen som var på vei hjem. Jeg sendte et advarselbilde til han, så han ikke skulle få infarkt da han kom inn døra. Men han slapp å se meg i virkeligheten. Jeg var ferdig med spabehandlingen før han rakk hjem. Jammen var det godt å bare ligge der med den kjølige masken og innbille seg at man skulle fin. Og den trua var sikkert sterk. For jeg følte meg veldig bra etterpå. Tok litt på hendene også jeg. De ble så myke og gode att😁
Da ønsker jeg alle en fin dag med mitt velpleide fjes😃
2. All julepynten er på plass i skapet…der den skal være.
3. Jeg har laget meg en liste med små oppgaver til resten av uka. Litt hver dag.
Den ser sånn ut nå, etter at Dino har laget liste for langt ut i året i et ubevoktet øyeblikk.
SYNDEBUKKEN HER:
Nå har jeg bare kosen igjen…
nr 4. Og dét er å prøve en ansiktsmaske jeg bestilte for flere uker siden.
Jeg kan ikke huske hvilket år vi var i da jeg tok ansiktsmaske sist. Men i kveld skal det skje!! Venter til mannen kommer hjem jeg tenker jeg. Ellers er jeg redd masken blir vasket av før den rekker å feste seg… av “hjelperen” over her.
Ja… det var alle 4 punktene det. Nå skal jeg kose meg med Master Chef, og lage middag etterpå.
Ønsker alle en fin kveld😚
Ps. Jeg sov vist som en bevisstløs da mannen var hjemom en tur på dagen i dag. Det tenkte jeg meg nok, siden jeg var alt for tidlig våken i dag.
Jeg har sovet godt i natt. Og våknet litt for tidlig til meg å være. Rundt 7!! Da jeg la meg i går kveld lå jeg og planla en veldig forsiktig “ting å gjøre” -liste til i dag. Det gjelder å ikke ta seg vann over hodet.
Et av punktene er å strikke ferdig arm nr 2 på barnegenseren. Den skal ut for salg da den blir ferdig. Har ikke så små barn eller barnebarn lenger.
Og her at det gått unna i dag. Mens jeg har sett på God morgen Norge, noe jeg som regel aldri rekke få meg , er armen nesten ferdig. Det vokser i strikkenettet mitt😃
Et punkt til er å bære den sammenpakkede julepynten opp i 2.etg og få den på plass der den skal være frem til neste jul….ja, det går tregt her.
Nå skal jeg gjøre et seriøst forsøk på å gjøre en ting eller fler hver dag. Helst noe i tillegg til den daglige oppvasken, middagen og den nesten daglige klesvasken. Siste punkt i dag er derfor å sette opp en overkommelig plan for resten av uka😊
Jeg skal Ikke sette opp mye. Blir bare så innmari skuffa hvis jeg ramler av lasset. Det er bedre å bli gledelig overasket hvis jeg får til mer enn det som er satt på lista😉
Sola er utenfor vinduene i dag. Det må være et godt tegn 😃
Ønsker alle en fin dag….med eller uten lister og oppgaver 😚
Ps. Det positive skal fortsatt gå foran alt det negative!!
