Dagen i dag har vært lettere enn de siste dagene. I dag vekket Dino meg. Bedre sent enn aldri. Og nå kan det se ut som jeg har snudd døgnet tilbake til det riktige. Har vært våken uten problem siden jeg ble vekket😊
Jeg har tatt av sengetøyet, lufta dyner og puter og resten fikk en runde i vaskemaskinen. Jeg har pusla, stelt og vannet blomster. Jeg har ikke så veldig mange akkurat nå. Men jeg har nylig tatt noen avleggere i håp om å få frem nye planter😊 Julestjerna med glitter som jeg fikk av mannen før jul, står og glitrer fortsatt.
Ikke værst 😃. Den går nok snart over til å bli helt grønn. Jeg skal ha den så lenge den lever. Kanskje den kan bli hvit igjen en gang. Jeg har aldri fått det til. Men jeg har hatt julestjerner i evigheter før. Som bare har stått der som en grønn plante til slutt. Husker min første svigermor hadde vinduene fulle av grønne julestjerner til langt utpå våren.
Jeg har også tatt frem strikketøyet mitt i dag. Fikk strikket ferdig de få omgangene som var igjen på første arm. Satt den over på rundpinnen sammen med bolen, og lagt opp og kommet i gang såvidt med arm nr 2.
Ja… og så har jeg fått hjelp av blogg support til å legge inn følgeknapp til bloglovin. Så nå kan de som har lyst til å følge meg trykke på bloglovin-knappen nederst til venstre her på bloggen min😃
Jeg er veldig fornøyd med dagen så langt jeg. Nå skal jeg strikke litt til før Master Chef begynner på TV.
Jeg har en levende vekkeklokke. Han har 4 bein og heter Dino. Han vekker ikke til faste tider, men heller i tide og utide. Spesielt viktig er det å vekke “mor” på sekundet etter at “far” sin bil forsvinner ut av synsfeltet. DA …. er det klart for action! Noen ganger passer han på å bite i filler et eller annet helt i det stille før han mener det er på tide sette i gang vekkeklokka. Andre ganger, som i dag, er det full varsling om at “far” har reist. Da syns han det er på tide at “mor” kommer seg opp.
– Jeg har ikke fått mat! … Prøver han seg på . Men den går ikke “mor ” på. Neivel🤔…- jeg må i hvertfall ut!! Akkurat som jeg ikke veit at det er det siste han har vært før mannen reiste….hmfrr!!
Her ligger “vekkeklokka” i all sin uskyldighet. “Mor ” er oppe og jobben er gjort.
– Deilig …da kan jeg ta meg en lur🙄
Da ønsker en sovende vekkeklokke og en våken mor alle en fin dag😚
Det kjennes sånn ut i hvertfall. At jeg har brukt alt jeg har hatt av energi på jobb og 3 unger opp igjennom årene. Det har vært tøft til tider, og er det fortsatt. Selv om alle 3 er voksne nå dukker det opp et og annet innimellom. Det har liksom alltid vært noe som har skjedd. Og jeg takler det ikke lenger. Muligens har jeg hatt en bipolar lidelse i alle år selv, eller den har dukket opp på veien.
Mellomstemann var alvorlig syk av astma fra han var 9 mndr til var ca 3 år. En periode måtte jeg reise i full fart på sykehuset med han til alle døgnets tider. På det værste var vi en uke hjemme og neste uke innlagt. En gang var han så dårlig at sykebilen ringte sykehuset for å få lege til å møte oss på veien. Enda vi ikke hadde mange minuttene igjen til vi var fremme. De rakk ikke å møte oss, men da vi kom frem med fulle sirener og blålys kom det løpende flere leger ut, og en av dem tok gutten fra meg og løp inn. Jeg ble fulgt inn av en av de andre.
Han fikk noen nye medesiner, og jeg fikk holde han på fanget selv igjen. Men plutselig begynte han å kravle febrilsk oppover i armene mine mens han gråt i panikk av pustevansker. Da ble han revet ut av armene mine igjen . De trodde ikke hjertet hans ville klare mer. Jeg fikk beskjed om at jeg burde gå ut mens de holdt på med han. Det var ikke bra for meg å se hva de skulle gjøre med han. Jeg løp nedover gangen til nærmeste toalett og kastet opp. Jeg var så sliten, og livredd. Da jeg fikk komme inn igjen var han lagt i respirator og kunstig koma. Etter det jeg forsto hadde han fått hjertestans. Det er en fryktelig påkjennelse på hjertet med et sånt astma anfall. Han lå der med ledninger og respirator i et døgn. Da de skulle vekke han igjen fikk jeg sitte hos han heldigvis. Vi satt og ventet, redde og spente på at han skulle reagere. Da den ene lille lillefingeren beveget seg såvidt, og øyelokkene like etterpå begynte å bevre, var det som å få han på nytt. Den gangen var han 15 mndr og hadde åpen plass på sykehuset. I denne perioden hadde han også forstøverapparat hjemme som skulle brukes fast flere ganger i døgnet. Og ved den minste antydning til at han begynte å bli tett, lå jeg på gulvet ved senga hans og fulgte med han natta igjennom. Hvis ikke medisinen hadde virkning i mer enn 2 timer måtte vi avgårde med han. Oppe i alt dette hadde jeg konstant dårlig samvittighet over for jenta mi, som er 2 1/2 år eldre. Hun viste viste jo aldri om mamma og lillebror var hjemme da hun våknet. Jeg følte meg som revet i to da jeg gang på gang måtte reise fra henne. Noen ganger så hun panikken i alt som skjedde, selv om jeg forsøkte å holde meg rolig så ingen av dem skulle bli redde. Det var forferdelig å reise fra henne der hun sto igjen med store usikre øyne.
Dette var bare begynnelsen. Heldigvis vokste han av seg astmaen etterhvert. Etter at han fylte 3 år har det vært ytterst få anfall. Men vi fikk jo sønn nr 2 senere. Og han har vært plaget av sosial angst siden han gikk i barnehagen. Dette har han slitt med i alle år. Så hele “skolegangen” hans vil jeg påstå har vært til ingen nytte. Det ble påvist at han hadde dysleksi på en test vi tok. Men det tror jeg ikke stemmer. Han leser og skriver han nå. Og har gjort det i maaange år. Men det er ikke på skolen han har lært det. Der var han mest opptatt av å gjøre seg usynlig, så ingen skulle spørre han om noe. Og jeg ble ringt etter flere ganger i uka for å komme å hente han. Da hadde han vondt i magen og var kvalm. Hjemme var det et mareritt hver eneste dag med lekser. Og det gjaldt broren også. Men han fikk til hvis han ville. Selv om de begge var ukonsentrerte og HATET lekser, fikk eldstemann med seg det meste som ble sagt, uansett om han holdt på med alt mulig annet der han satt på stolen.. eller under stolen….eller omtrent oppi taklampa for den saks skyld.
Nei dette blir for mye skriverier. Jeg orker ikke mer. Kunne skrevet bøker om alt som har vært tror jeg. Men min livskvote med energi kjennes som oppbrukt. I går sto jeg ikke opp. Det var da jeg lå og tenkte på om det virkelig er mulig å bruke seg fullstendig opp…. Jeg begynner å lure. I natt fikk jeg selvfølgelig ikke sove siden jeg lå i hele går. Jeg har sovet 2 timer på formiddagen i dag bare. Før jeg ble vekket av Dino. Da hadde “far” tydeligvis reist.
Omtrent som dette føler jeg meg. Ei tom flaske som all energien er klemt ut av.
Kan hende skriver jeg mer en annen gang, men nå må jeg faktisk legge meg litt igjen. Skal prøve å ikke sove.
Skrell poteter, og kok de møre. Knus med potetmoser (eller gaffel ). Bland inn smør/margarin og melk til den får den konsistensen du vil ha. Krydre og ha i det du vil av smaker. Denne gangen brukte jeg salt, hvitløkskrydder, hakket purre og gressløk. Kjelen fikk stå på svak varme mens jeg rørte i alt sammen.
Dette var i går kveld. Kunne spist en hel tallerken full med bare mosen jeg . OBS! Det blir klumper i mosen når du bare bruker potetmoser eller gaffel. Men det er det som er godt synes både mannen og jeg😁
Denne jobben har hengt over meg noen dager. Egentlig måtte den gjøres i går. Men jeg hadde ikke den helt store dagen i går. Sleit med uroligheter i kroppen, masse hjertebank og tårer som sto klare til å renne over hvert øyeblikk. Det er ikke godt. Og den minste ting som henger over meg da gjør ikke dagen bedre. Det ble mye soving.
Men i dag våkna jeg til sol!! Det hjalp. Så nå er jobben gjort. Jeg har lappa arbeisbuksa til mannen😊 Det er litt av en jobb det. Det er ikke det enkleste å komme til på ei sånn bukse med symaskin. Men etter ei knekt nål, nålhull i fingertuppen og en tråd som sitter børr fast inne i maskinen ble jeg tilslutt ferdig med jobben.
Her er vi ferdige med både frokost og lunsj. All kaffen vi hadde i huset er drukket opp. ( 8 poser, kjøpt på tilbud holdt i 16 dager) . Sola har forsvunnet bak åsen allerede og vi er klare for en ettermiddagshvil. Vi får prøve oss på te da vi våkner igjen. Det er godt det også😊
Jeg har nok å sysle med inne uansett jeg. Oppvaskmaskinen er ferdig og bollen til Mr Kennwood var skinnende ren i ca 5 sekunder. Nå har han nemlig jobbet med en ny brøddeig, som står til heving. Jeg har vannet og studert plantene jeg har tatt avleggere fra, den jeg tok frem fra vinterdvalen og paprikaplanten. Det ser bra ut😁 Nå er planen først og fremst å spise frokost. Så har jeg tenkt til å dumpe ned i sofaen og komme i gang med strikketøyet mitt igjen. Det har blitt liggende ei stund nå.
