Det var det det ble i dag. En dag i skogen. Jeg skulle se etter sopp, men i stedet lyste det rødt i store tuer.
Tyttebær!! Jeg måtte bare plukke noen av de.
Jeg satte fra meg soppkurven. Heldigvis hadde jeg med en ekstra pose til sopp jeg er usikker på. Den ble brukt til tyttebær istedet. Jeg fikk da plukket godt over halvkiloen.
Så gikk jeg ei runde med soppkurven innover i skogen. Men det var skikkelig dårlig greier. Omtrent det eneste jeg så var disse her.
Den nederste er jeg temmelig sikker på er en rødbelteslørsopp. IKKE SPISELIG! Jeg tror de på øverste bilde er det samme. Men de har en veldig kubbelignene stilk, hmm….usikker . Jeg lot de stå.
Mannen hadde mer enn nok å gjøre. Det er store stykker med skog som er fellt. Og vi kan rydde og ta med alt vi orker.
Akkurat her var det tørt, så vi tok med ett lass av det. Kjekt å ha noe vi kan kappe og bruke denne vinteren også. Ellers er det mest til neste års bruk vi har hentet.
Nå blir det helt sikkert noen flere lass fra dette feltet vi henter ned først og fremst.
Det var deilig å være til skogs i dag. Sol og varmt vær. Vi var oppom en svipp på ei hytte der oppe også, og fikk en kaffekopp.
Skal si det smakte med middag da vi kom hjem i kveldinga. Og sååå trøtt man blir av å være ute hele dagen. Det blir tidlig kveld på meg.
I morgen kan jeg nok beregne noe tid til kapping eller stabling av ved. Selv om det er søndag. Vi har fyra I ovnen 2-3 kvelder allerede. Og jammen er det noe eget med vedfyring. God varme og deilig lukt. Så det er bare å stå på.
Det har blitt minimalt med sopp-plukking på meg i år. Det er liksom hele tiden andre ting som må prioriteres.
Heldigvis klarte jeg i løpet av en og en halv times klipping å bli ferdig med plenen i går. Så da er den biten ute av verden noen få dager. Jeg var ute av verden selv også resten av gårsdagen. Ingenting mer som ble gjort. Kun lesing på på sofaen, godt inntullet i dyna.
I dag er mannen hjemme. Han tenkte vi skulle bruke noe av dagen til å kjøre ned mer ved fra skauen. Det må jo også gjøres.
Da tar jeg samtidig med meg soppkurven min og koser meg, mens jeg ser etter noe å fylle den med.
Dagens butikktur er unnagjort og godt er det. Nå er vi hvert øyeblikk klare for skautur. Selv om hodet suser vilt i dag også, gleder jeg meg masse.
Her sitter jeg, trøtt som ei strømpe. Alt for lite søvn i natt og humla suser i hodet. Jeg har prøvd meg med både kaffe og frokost, men det har ikke gjort særlig virkning.
Blomstene ute har fått vann. Se så fine blomster det er blitt på disse Sommer-Asaliaene som jeg sådde tidlig i sommer.
Det ble en snau time med gressklipping på meg før mannen kom hjem.
Da hadde jeg begynt å bli småsulten. Så jeg vurderte ei stund frem og tilbake om vi bare skulle spise nystekte rundstykker, eller om jeg skulle reise bort på butikken og se hva som var til nedsatt pris.
Som regel lager jeg middag etter hva som er på tilbud, eller hva som er nedsatt med 40 og 50%. Jeg har ikke behov for å handle mer enn det jeg må til full pris.
Med tanke på rundstykkene som fortsatt var varme kikket jeg i salatdisken først. En eller annen salat er godt med rundstykker til.
Jepp… der var det flere ferdige salatblandinger nedsatt med 50%. Jeg raska med meg en og gikk videre for å finne noe å ha i eller ved siden av salaten. I kjøttdisken lå det grilla kylling…40% i avslag. Da var middagen i boks.
Jeg kjøpte med noen hermetikkbokser også. Ikke på tilbud, men heller ikke dyrt. Sjampinjong, ananas og vannkastanljer. Det er godt i salaten.
Det har begynt å rulle og gå med glupe idéer i toppen igjen. Og da jeg kjørte tur-retur Hønefoss i går kveld, rakk jeg finne ut mye rart. Mannen fikk servert en av planene da jeg kom hjem. Den var han faktisk ikke uenig i. Problemet er at da må vi ei hyttetomt.
Da skjønner vel noen her at jeg ikke har hatt godt av å se på Sommerhytta som går på TV nå. Rull, rull, videre til neste plan.
Stuebord…det burde det gå an å lage selv. Hvis jeg rapper noen av materialene mannen har i uthuset.
Men jeg har også en plan med sement. Det er et prosjekt jeg gjerne skulle testa ut. Men har jeg sement??? ..NEI. Og har jeg bilen hjemme?? …NEI. Har jeg tenkt til å begi meg ut på gåtur til nærmeste byggevare og bære en sementsekk hjem??? … NEI. Og har jeg masse annet jeg er nødt til å gjøre først???….JA.
Plenklipping, vedstabling og brødbaking må komme aller først.
Om det ikke blir brød i dag, så skal snart ett brett med rundstykker i ovnen i hverfall. Det er like godt som brød.
Og mens jeg har skravla i telefonen ei stund i dag, har jeg strikket på denne kluten.
Den er fin og strikke på mens planene slåss om plassen i toppetasjen også. Det går av seg selv. 2 rett og 2 vrang, og en kant med 4 rette i begynnelsen og slutten av pinnen.
Jeg har kommet et stykke oppover på den mens jeg har vært i tenkeboksen og i telefonen.
Nå skal rundstykkene i ovnen. Og da de er ferdig stekt, står det plenklipping øverst på lista.
Jeg syns det er fint å se alle de flotte kirkene og kapellene langs veiene i Norges land.
I kveld var jeg ute på en kjøretur til Hønefoss. På vei oppover fikk jeg øye på dette kapellet.
Enda så mange ganger jeg har kjørt denne veien har jeg aldri lagt merke til det. Det var de spesielle fargene som fanget min interesse nå. Jeg bestemte meg for å stoppe og ta en titt på veien hjem.
Brune kirker er ikke noe uvanlig, men det røde syns jeg stakk seg ut. Det har jeg ikke sett så ofte.
Jeg måtte Google litt, og fant ut at dette er bygget som en langkirke. Det vil si at den har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere den hellige veien («via sacra») fra vest mot solens oppgang i øst. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra middelalderen frem til 1900-tallet. …I.flg Wikipedia.
Kapellet er bygget i 1936. Og sto ferdig til innvielse 26. Februar 1937.
Rød farge på trær og busker utenfor også.
Det lille stedet Ask ligger mellom Hønefoss og Tyristrand.
Nå reiste min venninne hjem igjen. Hun har vært her siden i går.
Vi skulle kose oss med reker og loff da hun kom. Men hun hadde med seg en iskald rusbrus til hver av oss og en flaske Baileys. Dermed ble vi sittende ute i sola og fikk følelsen av å være på tur.
Vi drømte oss ei stund bort med at vi satt på et fly og snart skulle gå inn for landing et eller annet sted i det store utland. Siden det ikke er så mange gangene i året vi koser oss med alkohol, hender det promillen stiger fort. Jeg blandet Baileysen i kaffe, men min venninne ville heller ha den kald, og da ble den bar. Uten kaffe ved siden av også.
Plutselig var flaska tom, og jeg satt med ei venninne som syns vi absolutt burde hatt mer da vi først var i gang.
Det betydde butikktur. Uten bil, ingen sykler heller, og 5 km til butikken. Hun mente at det var bare pytt-pytt å gå dit. Selvfølgelig var det muligens pytt-pytt for henne som flyr rundt på butikkgulvet og lemper varer og holder på 7,5 hver dag. Pluss stallarbeid før eller etter jobb. En smule sprekere enn meg kan man trygt si.
Jeg prøvde å si at det ble ei mil tilsammen. Vi skulle jo tilbake igjen også. Tror du det hjalp?? ….Nope! Her skulle det handles mer alkohol. Hun hadde ferie og nå skulle vi gå all in. Ok… det var bare å finne joggeskoa, låse alle dører, å begynne på den endeløse landevei. Vi skulle ta taxi hjem igjen.
Her er vi skikkelig på landet. Vi gikk forbi, hester, kuer, bondegårder og kornåker på kornåker. Bilder ble det ikke tatt mange av. Jeg hadde mer enn nok med å gå, og kjenne at fargen i ansiktet sakte men sikkert gikk mer og mer over mot lilla. Mens venninna mi spratt rundt midt i veien. Herregud …vi var da ute i ødemarka!! Men det finnes faktisk noen biler her altså!
Jeg kjenner henne jeg, så jeg visste at innen vi kom til butikken hadde hun gått av seg den lille promillen hun hadde fått i seg. Og at det da plutselig ikke ville være så interessant med enda mer alkohol.
Etter ca 4 km fikk vi hjelp. Ei koslelig og snill dame vi har blitt kjent med her i bygda forbarmet seg over oss. Hun henta oss og kjørte oss resten av veien, Hun skulle i butikken selv. Så vi var heldige og ble kjørt helt hjem til døra etter handelen.
Jeg raska med meg en pose potetgull med det samme vi var der også. Så ikke venninna mi skulle få en idé om at vi rakk en butikktur til før stengetid. Forrige gang vi hadde venninnkvelden vår var det nemlig potetgullposen som var det store problemet å få tak i utpå kvelden.
Jeg fikk knipsa ett bilde på turen. Det var av en kjempestor maisåker. Den måtte vi kikke litt nærmere på.
Sånn ser altså maisplantene ut, for dere som kanskje ikke er vant til å vandre gatelangs midt ute på landet. Disse her er ikke helt klare til å høstes ennå.
Da vi endelig var hjemme igjen var vi skrubbsultne. Da var det tid for reker, loff og majones. Salatblader ble plukket i hagen selvfølgelig. Så da satt vi der da. Med god mat og en episode av sommerhytta på tv, og ingen av oss hadde lyst på mer alkohol. Akkurat som jeg forutså.
Vi fikk en fin trimtur i hvertfall. Jeg ble overraska over hvor greit det stort sett gikk. Både oppover, nedover og bortover. Det er kjempelenge siden jeg har gått en så lang tur.
SNIPP SNAPP SNUTE. ÅRETS VENNINNEOVERNATTING ER UTE. Det ble en fin dag og kveld.
Frokost og skravlings ble det i dag også, før hun bega seg ut på hjemturen. Denne gangen i bil….hehehe
Jeg var ikke hjemme før utpå kvelden i går. Mannen min hentet meg hos min mor i Hokksund, da vi kom dit. Dette har virkelig vært noen helt stressfrie dager. Vi har kosa oss med felles frokoster og middager. Kommet godt i gang igjen med strikkeprosjekter, sett TV på kveldene, og lest litt i bøkene vi hadde med.
Borte bra men hjemme best. I allefall da jeg føler at jeg er hjemme med ny energi. Jeg la meg med masse planer om hva jeg kunne tenke meg å gjøre hjemme her. Og nye ting jeg har lyst til å lage.
Min kjære og jeg kosa oss med grandis før vi la oss i går. Raskt og enkelt da vi var ganske trøtte og slitne begge to. Mannen skulle tidlig opp igjen i dag. Nå har jakt-treninga begynt. Jeg våkna så tidlig at jeg rakk en halv kaffekopp med han før han fór ut døra med en ivrig Dino.
Og tror du ikke han har klart å passe på blomster og planter mens jeg var borte denne gangen??
Joda, flinkisen min har lært siden sist. Da hang det meste som slips her.
Så nå vet jeg at jeg trygt kan overlate dem til han når jeg antageligvis blir med min mor på enda en tur til campingen neste uke. Vi får smi mens jernet er varmt. Det er nemlig ikke lett å få meg med oppover dit. Men disse to turene har vært kos, fred, og gitt ro i sjela.
Enda ett pluss er jo at det virker som jeg har samlet ekstra energi i tillgg. Så takk til min mor for fine campingdager.
Nå er jeg klar for å ta i mot min venninne om få timer. Det blir kos med loff og reker. Og senere blir det Baileys til kaffen. Tid for høstens venninnekveld med overnatting. Gleder meg😊
Jeg ble vekket av telefonen i dag. Det var min venninne. Da jeg skulle svare var stemmen min nesten borte. Jeg syns nok jeg har hosta litt mer enn vanlig de siste par dagene, så da har jeg vel gått og ruga på et eller annet da. Hun kommer på overnatting hjemme hos meg i morgen.
Vi reiser hjem fra campingen en gang etter middag. Det er en del rester vi burde spise opp i stedet for å pakke det med hjem igjen. I dag som sola skinner bør vi nyte været her ei stund også før vi pakker til hjemturen. Pakkinga er fort gjort.
Det er ikke mye utsikt igjen til vannet fra terrassen her nå, etter at denne vogna foran her kom i fjor. Plassen ble i grunnen litt ødelagt da moloen og båthavna ble bygget. Moloen ble bygget ekstra høy pga en 50- eller 100-årsflom som var ventet å komme.
Moloen ligger rett utenfor denne vogna som tok resten av utsikten.
Men, men… uansett er nok dette en av de mest fredelige campingplassene som er å finne. Kun 10-12 faste vogner som er her. Og nå er det også stopp for alle andre å komme og overnatte i telt eller vogner her også. Altså….det kommer ikke til å bli flere enn de få faste som er her. Hvor lenge plassen kommer til å bestå er det nok ingen som vet. Det er andre generasjon som driver den nå. Og de begynner å dra på årene.
Hvis noen lurer på å reise hit til Tinn Austbygd ligger det en mye større campingplass rett borti gata her. Den heter Sandviken Camping.
Det var sol da vi våknet i dag. Fortsatt er det blå himmel, men det kommer noen vindkast. Jeg tror vi skal sitte ute med håndarbeidet, og pakke litt og litt i bilen etterhvert. Vi fikk ei lita solstund ute i går ettermiddag også. Så nå er jeg godt i gang med toppen til min mor. Begge ermene er strikket inn på rundpinnen sammen med bolen. Så nå skal den nok bli ferdig i nærmeste fremtid.
Været har vært så som så, men det er ikke så nøye. Selvfølgelig er det litt koseligere da vi kan sitte ute med strikketøyet. Og det har vi gjort i dag.
Vi spiste frokosten ute også i dag. Nå er det snart middagstid. Kanskje vi kan spise den ute også. Så lenge det ikke blåser veldig eller regner går det helt fint. Temperaturen er grei. Med joggebukse og genser er det deilig ute.
Det ble ei utestund i går også. Da hadde vi kaffeslabberas med min eks-mann og eks-svoger. De kom oppover på fredag. Skulle visst begynne så smått å pakke sammen i helga.
Skallebanken kom ganske raskt etter at jeg begynte med strikkinga i dag. Jeg trodde den var blitt bedre med en gang jeg våknet, men det var ikke så lenge det varte. Det var en skikkelig smell jeg fikk i bakhodet på fredag.
Før jeg gikk inn for å skrive dette innlegget gikk jeg en luftetur ut på moloen. Trengte å bevege meg litt.
Det er blitt mye mindre vann her nå, i forhold til sist vi var her.
Dette er Tinnsjøen sett fra båthavna i Tinn Austbygd. Det er her vi har hatt vogn i alle år. Båthavna har ikke vært her så mange årene. I fjor våres følte jeg meg ferdig med plassen og campingen. Og vi pakket sammen.
Min mor har fortsatt plass her. Og nå er det andre gangen på ei lita stund jeg har blitt med opp hit. Det er nesten like fredelig her som hjemme. I hvertfall nå som det nærmer seg slutten på sesongen. Kan hende vi tar enda en tur helt på tampen.
Det er jo koselig med helt late dager med felles måltider, strikketøy, bøker og tv.
