NÅ ER VENNINNEDØGNET OVER

Nå reiste min venninne hjem igjen. Hun har vært her siden i går.

Vi skulle kose oss med reker og loff da hun kom. Men hun hadde med seg en iskald rusbrus til hver av oss og en flaske Baileys. Dermed ble vi sittende ute i sola og fikk følelsen av å være på tur.

Vi drømte oss ei stund bort med at vi satt på et fly og snart skulle gå inn for landing et eller annet sted i det store utland. Siden det ikke er så mange gangene i året vi koser oss med alkohol, hender det promillen stiger  fort. Jeg blandet Baileysen i kaffe, men min venninne ville heller ha den kald, og da ble den bar. Uten kaffe ved siden av også.

Plutselig var flaska tom, og jeg satt med ei venninne som syns vi absolutt burde hatt mer da vi først var i gang.

Det betydde butikktur. Uten bil, ingen sykler heller, og 5 km til butikken. Hun mente at det var bare pytt-pytt å gå dit. Selvfølgelig var det muligens pytt-pytt for henne som flyr rundt på butikkgulvet og lemper varer og holder på 7,5 hver dag. Pluss stallarbeid før eller etter jobb. En smule sprekere enn meg kan man trygt si.

Jeg prøvde å si at det ble ei mil tilsammen.  Vi skulle jo tilbake igjen også.  Tror du det hjalp?? ….Nope! Her skulle det handles mer alkohol. Hun hadde ferie og nå skulle vi gå all in. Ok… det var bare å finne joggeskoa, låse alle dører, å begynne på den endeløse landevei.  Vi skulle ta taxi hjem igjen.

Her er vi skikkelig på landet. Vi gikk forbi, hester, kuer, bondegårder og kornåker på kornåker. Bilder ble det ikke tatt mange av. Jeg hadde mer enn nok med å gå, og kjenne at fargen i ansiktet sakte men sikkert gikk mer og mer over mot lilla. Mens venninna mi spratt rundt midt i veien. Herregud …vi var da ute i ødemarka!!  Men det finnes faktisk noen biler her altså!   

Jeg kjenner henne jeg, så jeg visste at innen vi kom til butikken hadde hun gått av seg den lille promillen hun hadde fått i seg. Og at det da plutselig ikke ville være så interessant med enda mer alkohol. 

 Etter ca 4 km fikk vi hjelp. Ei koslelig og snill dame vi har blitt kjent med her i bygda forbarmet seg over oss. Hun henta oss og kjørte oss resten av veien, Hun skulle i butikken selv. Så vi var heldige og ble kjørt helt hjem til døra etter handelen.

Jeg raska med meg en pose potetgull med det samme vi var der også. Så ikke venninna mi skulle få en idé om at vi rakk en butikktur til før stengetid. Forrige gang vi hadde venninnkvelden vår var det nemlig potetgullposen som var det store problemet å få tak i utpå kvelden.

Jeg fikk knipsa ett bilde på turen. Det var av en kjempestor maisåker. Den måtte vi kikke litt nærmere på.

Sånn ser altså maisplantene ut, for dere som kanskje ikke er vant til å vandre gatelangs midt ute på landet.  Disse her er ikke helt klare til å høstes ennå. 

Da vi endelig var hjemme igjen var vi skrubbsultne. Da var det tid for reker,  loff og majones. Salatblader ble plukket i hagen selvfølgelig. Så da satt vi der da. Med god mat og en episode av sommerhytta på tv, og ingen av oss hadde lyst på mer alkohol. Akkurat som jeg forutså.

Vi fikk en fin trimtur i hvertfall. Jeg ble overraska over hvor greit det stort sett gikk. Både oppover, nedover og bortover. Det er kjempelenge siden jeg har gått en så lang tur.

SNIPP SNAPP SNUTE. ÅRETS VENNINNEOVERNATTING ER UTE.  Det ble en fin dag og kveld.

Frokost og skravlings ble det i dag også, før hun bega seg ut på hjemturen. Denne gangen i bil….hehehe

Ha en fin onsdag😚

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg