Jeg ble med gutta boys og svigerdatteren min på tur til sjøen i går. Det var like varmt da som det har vært lenge her hos oss. Men vi ville prøve fiskelykken alikevel.
Vi reiste til Sandebukta, et lite stykke utafor Drammen. Én båt hang på henger bak bilen og en båt var festa godt på taket.
Her, blant små og store steiner, var den eneste muligheten vi hadde til å få ut båtene. Det var selvfølgelig ikke bare oss som var ute ved vannet en varm sommerdag midt i fellesferien. Så der planen var å få dem ut var det stappfull med folk som bada og sola seg.
Mens gutta holdt på med båtene vrengte jeg av meg bluse, sokker og sko og fikk kronglet meg til vanns i shorts og bh. Det var skikkelig deilig vann. Og sååå godt å få kjølt seg ned ei lita stund.
Det som ikke var så godt, det var å komme seg opp igjen av vannet blant steinene. De var absolutt ikke gode å tråkke på. Så flere ganger ramlet jeg baklengs ut igjen. Det var ikke så farlig det i det deilige vannet altså, men det var jo fiske vi dro dit for. Så det var bare å jobbe iherdig på til jeg klarte å komme meg opp. Skoene kom raskt på beina igjen da jeg endelig var land på skal jeg si deg.
Gutta fikk ut begge båtene. Yngstemann brukte gummibåten og en liten elektrisk motor. Vi 3 andre fikk såvidt plass i den andre vesle jolla mellom fiskestenger og alt annet pikkpakk vi måtte ha med ut. Og så begynte trøbbelet med motoren. Den var ikke så villig til å gå.
Motoren er ikke testet mer enn en gang siden den ble kjøpt. Da virket den helt fint. Den hørtes veldig fin ut nå også, men den gikk ikke like fint.
Vel…vi kom oss da sånn omtrent dit vi skulle fiske. Det var så fullt med seilbåter og andre båter som sto akkurat der vi hadde tenkt til å slippe ankeret, så den plassen var bare å gi opp. Vi turde ikke å kjøre så veldig nær de andre båtene. De som føyk avgårde med store motorer laget bølger vi helst ville slippe unna. Vi var ganske fullasta, og båten lå vel lavt i vannet til å klare så mye bølger.
Det ble ikke lenge vi fikk prøvd fiskelykken uansett, før det plutselig begynte å blåse opp. Ikke mye, men nok til at vi ikke ville ta noen sjanser. Vi sveivet inn og begynte turen tilbake der vi kom fra.
Yngstemann langt det bak hadde ingen problemer. Han hadde ordnet seg bilbatteri til den elektriske motoren og kunne plaska rundt det ute hele dagen hvis det var det om å gjøre. Ikke hadde han på langt nær så mange kilo i båten heller.
I det vi begynte returen så vi flere makrell som begynte å sprette i vannskorpa. Det var innmari dumt at vi måtte dra inn igjen akkurat da.
Både min svigerdatter og jeg fikk oss noen reale dusjer med sjøsprøyt på tilbaketuren. Det var egentlig bare godt. Det var varmt nok der ute på bøljan blå.
Vi tok noen kast med stengene fra land da båtene var plassert på henger og tak igjen. Men vi ga oss i tur og orden. Først forsvant sluken til eldstemann langt til sjøs. Min stang bare surret seg i tuppen med snøre i vinden. Og tilslutt satt svigerdatterens krok fast i en av stolpene ute i vannet. Eldstemann og jeg tok et bad til i stedet. Denne gang med skoa på.
Jeg rakk og ligge til tørk ei stund også, før hun satt fast. Da tenkte vi at det fikk være nok for denne gang. Vi vendte snuta hjemover. Uten fisk, og trøtte og slitne. Men solbrune og fine ble vi. Det kjente i hvertfall jeg på ryggen i natt.
Neste gang fisker vi like godt fra land hele tiden. Vi kan ikke være 3 stk i den lille båten.
Ha en fin søndagskveld 😙
#sandebukta #fisketur
