Det ble få timers søvn i natt. Sovnet en gang utpå morrasiden. Men kom meg opp og ut med kaffekoppen en gang mellom 10.00 og 10.30. Jeg rakk og gni den værste søvnen ut av øynene før gutta boys ringte å lurte på om jeg var hjemme. De ville komme å kjøre mer ved for oss i dag. Da var det bare å kaste seg rundt og prøve å rekke noen småsaker før de kom.

Jeg rakk å vanne alle blomstene inne. De er forferdelig tørste i varmen. Henge opp klær rakk jeg også, de lå klare i vaskemaskinen fra i går kveld. Esther hund, fikk mat og vann. Jeg orket ikke noe. Jeg var ikke sååå våken. Men jeg husket å ta medesiner. Og da jeg var ferdig med alt dette og en kaffeskvett innimellom, begynte jeg å vente dem.

Jeg har ikke fått unna en brøkdel av det de hentet hit sist de var her. Så jeg tenkte det kanskje var lurt å sette i gang vedkappen og prøve å lage litt plass for enda mere ved mens jeg ventet.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Da de endelig kom hadde jeg stått midt i solsteika og fått av plasten som dekket kappen, fått plugget i  ledninger, og kappet noen av de tynneste trærne. Alt er bedre enn ingenting.

De hadde vært bortom og hentet et hengerlass før de kom. Jeg tenkte nesten det. Nå vet de jo hvor mannen min har drevet med ryddejobb og trefelling rett borti gata her. Det var der de hentet sist gang også. 4 lass hentet de da. I dag har de hentet 6 lass.

Jeg måtte sette meg å ta noen minutter i skyggen etter nesten en halvtimes jobb. Det var visst mer enn lenge nok å jobbe midt i solsteika uten et vindpust. 26°C på skyggesida bak huset. Sikkert 40 midt i sola der veden ligger. Ikke bra.

Da gutta boys kom hadde jeg like rød farge i ansiktet som veggene på uthuset fikk jeg høre. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro. De hadde null interesse av å måtte ringe etter ambulanse hvis jeg holdt på for lenge av gangen.

Mannen var av gårde og hjalp en kamerat med noe på ei hytte innpå skauen. Siden han kom hjem her på fredag i forferdelig dårlig form har han tatt det med ro noen dager. Han hadde alt for lavt blodtrykk, og hendene rista og skalv. Han hadde vært nær ved å gå i bakken mens han holdt på med trefellinga. Det er ikke bra å jobbe med så mye kroppsarbeid i denne varmen som er, og har vært, i lange tider her nå.

I disse solveggene skal jeg altså kappe, klyve og stable veden. Det kommer til å ta tid dette her. 

Jeg er i det minste ferdig med å få inn veden som var stablet her fra i fjor. Nå har jeg begynt å stable opp på nytt. Den enden jeg har begynt i synes ikke på dette bildet.

Disse bildene tok jeg rett før gutta kom med første lasset i dag. Så nå har jeg altså 6 hengerlass til å bryne meg på. Tar det som trening.  Det er greit.

Men i denne varmen er det så visst ikke lurt å “trene” for mye. Da gutta kom med 5. lasset. Og jeg hadde tatt økt nr 4, lå jeg rett ut i gresset. Jeg hadde klart å komme meg rundt til en stol i skyggen. Men der ble jeg mer og mer kvalm. Kroppen ble vanskelig å holde oppreist i stolen, og jeg kjente at hodet ble faretruende borte. På et vis fikk jeg lagt meg ned i gresset selv, før jeg ramlet ut av stolen. Der ble jeg liggende å brekke meg så siklet rant. Jeg hadde jo ikke spist enda, så det var ikke noe å kaste opp.

De så meg der jeg lå. Og tenkte at NÅ hadde jeg klart det. Å stryke med i varmen.

Jeg lå til den værste kvalmen ga seg. Da fulgte de både meg og bikkja inn. Det var godt!! Inne på sofaen var det litt kjøligere.

Det var hett nok for sønnene mine også. Svetten haglet av hodene på dem, så etter at jeg hadde kommet meg inn, ville de ta ei pause borte på gatekjøkkenet. Eldstemann sliter med å gå og stå for mye. Han blir helt ødelagt under beina. Så det var nok på tide å tenke på og gi seg for dagen også. Trenger ikke å trigge vondtene mer enn nødvendig. 

De kom tilbake med lass nr 6. Tømte hengeren for trestokker, og fant ut det fikk være nok for i dag. De tok med seg en rammemadrass som yngstemann skal ha da han flytter inn i leilighet på torsdag,en ødelagt utestol og et stort ødelagt hundebur som de skal kjøre på fyllinga for meg.

Jeg er sååå glad for all hjelp jeg kan få. Mannen ble kjempefornøyd og takknemlig han også da han kom hjem og fikk høre og se hva vi hadde gjort i dag.

Vi har innsett nå begge to at vi ikke er 20 lenger og kan sjaue sånn i varmen. Vi må bare ta LITT OG LITT. Og aller helst da sola har gått bak åsen for kvelden.

Kos deg med kvelden😊