Det må nesten bli kveld så sola blir borte bak åsen, før jeg har lyst på noe å spise i denne varmen. Magen har lyst på mat, men det er ikke mye som frister hodet.
I dag syns jeg det er enda varmere ute enn det har vært. Ikke ei sky på himmelen og helt vindstille.
Jeg klarte noen knekkebrød med brunost og det hjemmelagede syltetøyet av rabarbra og jordbær langt på dag. Det ble frokost og lunsj i ett.
Det smaker i hvertfall litt av det syltetøyet, og knekkebrød er lettere å få i seg enn brødskiver nå om dagen syns jeg. Safta mi går også unna i varmen. Det står ei ferdigblandet mugge klar i kjøleskapet hele tiden.
Jeg har brukt noen kg av rabarbraen i år. Det er jeg glad for. Jeg kommer til å fortsette å bruke den til litt hvert resten av sommeren også.
Jeg skal bort å vaske på badeplassen i kveldinga. Før det tror jeg at jeg skal tilbringe resten av dagen inne. Legge meg rett ut og høre på ei lydbok. Det er rett og slett for varmt å gjøre noe annet.
Jeg kan ikke si annet enn jeg gleder meg til 2-3 dager med regn over helga.
Det gjenstår å se om det var smart eller ikke. Er det noe man ikke “kødder” med så er det Nuggatien hans. Så jeg tok en stoor risk i dag. Jeg har nemlig brukt masse av boksen hans til et eksperiment. Jeg har laget cookies av den. Idéen fikk jeg etter å ha lest et innlegg hos Cathrineruth.blogg.no . Hun hadde delt oppskrift på Nutella-cookies.
Nutella har ikke vi her i huset. Men Nugattiboksen lyste rød og fin mot meg da jeg åpnet skapet.
Hmmm…det burde gå fint. Og hva sto ved siden av? Jo, nettopp, to andre ingredienser jeg trengte. Hvetemel og bakepulver. Det siste jeg måtte ha var ett egg. Det fant jeg i kjøleskapet.
Det fikk bli med på fotoseansen det også. Så her er altså alt du trenger hvis du tør å rappe Nugattien fra en Nugattoman.
Selvfølgelig kan du kjøpe deg din egen i butikken. Det kan være tryggere.
Jeg tok boksen jeg..og blandet 2,5 dl av den med 1 dl hvetemel, 1 ts bakepulver, og ett egg.
Fortet meg å røre sammen alt i en bolle.
Stekeovnen satte jeg på med det samme jeg begynte. 170°C. Dette vågestykke burde helst skje fort.
Og det gjorde det. På noen få raske minutter hadde jeg rørt sammen ingrediensene. Og dandert de i passe størrelser til cookies…trodde jeg… på et bakepapirkledd stekebrett. Jeg brukte et par spiseskjeer som redskap. Tror jeg skal bruke teskjeer neste gang. Hvis det blir noen neste gang.
Pynta med striper og greier. Bortkasta. De forsvant sammen med høyden på cookiesen etter ei lita stund midt i ovnen. Til og med den minste lille nusselige der flata ut.
Etter 15 minutter i ovnen dekket de stort sett hele stekebrettet. Da tok jeg de ut. Muligens hadde det holdt med en steketid på 8-10 minutter.
Jeg lurer på om ikke litt hjortetakksalt også skal få bli med i bollen ved en senere anledning. Kanskje det vil hjelpe på som ekstra hevemiddel.
Og hadde jeg hatt peanøtter, eller flaksalt, ville jeg hatt det på toppen. Det eneste jeg hadde var vanlig bordsalt. Så det ble et dryss med det på, før de gikk inn i ovnen. Vi liker begge søtt og salt blandet.
Jeg måtte dele cookiesene fra hverandre med kniv etter at jeg fikk de ut igjen til avkjøling. Og ikke bare dét. Jeg måtte dele hver og en i to også. De ble litt vel store i omkretsen. Jeg har tyvsmakt på en, og syns den var god på smak.
Nå er det bare og vente til dommen faller da mannen kommer hjem og oppdager hva jeg har gjort. Enten liker han Nugatti- cookies, ellers bør jeg være veldig rask ut på butikktur.
Mannen min er en Grandiosa-mann. Hvis han skal kjøpe eller lage middag er det også det aller enkleste valget.
I går kom han hjem ganske seint. Jeg var egentlig i ferd med å smøre meg et par skiver, for jeg orket ikke å vente stort lenger med å spise. Men så kom han fykende, like sulten som meg, med 2 Grandiser, 1 pose revet ost, 1 cola til hver, og 2 små sjokolader som vi skulle ha til dessert.
Av erfaring vet vi at vi spiser alt for mye da vi er sååå sultne. Og da orker vi ikke å gjøre noenting etterpå.
Så vi valgte å reise bort på stranden så jeg fikk gjort sommerjobben min der før det ble ordnet i stand med maten. Mannen ville bli med , for et eller annet har skjedd med bilen. Han ville ikke at jeg skulle kjøre med den alene.
Endelig hjemme igjen, og om mulig enda mer sultne, ble maten etterhvert ferdig.
Det smakte himmelsk!! Man skal ikke kimse av en god gammeldags Grandiosa med masse ekstra ost og annet stæsj på.
Og attpåtil får man verdens blideste og mest fornøyde mann.
Veien til mannens hjerte går gjennom magen som du sikkert har hørt. Det kan se ut som det stemmer…hahaha.
Av 750 g rabarbra, og så godt som like mye solbær ble det til slutt, etter at sukkeret var rørt inn, 1 1/2 l saft. Bær og rabarbra sto og gjorde seg ferdig selv i saftkokeren.
Da all saft var kommet over i ny kjele, kokte jeg den opp og tilsatte 9 dl sukker. Det sto et sted at det blir beregnet ca 6 dl sukker pr kilo rabarbra. Jeg hadde 1 1/2 kg tilsammen… med solbæra.
Flasker hadde jeg lite av her, så mesteparten måtte fylles på glass.
I går kveld gikk jeg opp på plenen der solbær og ripsbuskene står. Jeg så for ei lita stund siden at ripsen begynte å bli rød. Så jeg tenkte jeg skulle passe på å høste av buskene før trosten tar dem i år. I fjor var de nemlig ute før meg. Solbæra begynte å komme bra den også, men ripsen var for sur enda syns jeg. Den får nok stå litt til og modne.
En god del av solbæra var klar til bruk. Så jeg bestemte meg for å plukke litt av den.
Jeg plukket en liter bare. Jeg ville gjøre et eksperiment. Så jeg gikk bort og plukket med meg samme mengde med rabarbra. Nå ligger alt sammen i saftkokeren.
Jeg spent på om rabarbra/solbærsaft blir godt eller ikke. Det er ikke så lenge før jeg har svaret på det. Snart er saften klar til og kokes opp sammen med sukker.
Jammen er jeg spent på hvor stor den kommer til å bli hvis jeg klarer å holde liv i den.
Den har ikke vært så mye ute og lufta seg i sola enda. Den står stort sett i et vindu inne hvor sola står på i mange timer hver dag.
Denne sommeren har det vært veldig mange soldager, og det liker den tydeligvis godt.
Jeg tror kanskje den burde få ei større potte og vokse i snart. For dette ser lovende ut så langt.
Det varmt hos oss i dag også, jeg skal unne meg en siesta på sofaen nå, med lydbok . Så kan jeg ta noen runder med gressklipperen etterpå. Jeg orker rett og slett ikke å gå rundt med den midt i solsteika.
Jeg lå over hos min mor i Hokksund etter fisketuren på lørdag. Vi var så trøtte og slitne alle mann at den planlagte grillingen ble droppet lørdagskvelden. Det ble grillmat midt på dagen i går istedet.
Yngstemann som flyttet i leilighet på torsdag kom bort han også. Det er ikke så veldig langt borti gata han har flyttet. Så vi var de samme som vi pleier å være. Mamma’n min, begge sønnene mine, svigerdatteren min, og meg. Gutta boys sto for grillingen, så jeg kunne sitte i ro og hekle til maten var ferdig.
Grillpølsene var pakket inn i spekeskinke. Og løk og nyplukket kantarell var stekt og blandet med baconost, en melkeskvett og litt soyasaus. Eldstemann liker og eksprementere med maten. Han har arvet et gen etter meg der. Godt ble det.
Her hjemme har vi ikke vært flinke til å grille i år. Faktisk ikke så mye i fjor heller. Det må vi se å få ordings på.
Mye av grunnen er vel helst at mannen har holdt på med hogst og andre ting stort sett i hele sommer. Det har blitt alt for sent på kveld innen han har kommet hjem. Kanskje muligheten byr seg i kveld.
Jeg ble med gutta boys og svigerdatteren min på tur til sjøen i går. Det var like varmt da som det har vært lenge her hos oss. Men vi ville prøve fiskelykken alikevel.
Vi reiste til Sandebukta, et lite stykke utafor Drammen. Én båt hang på henger bak bilen og en båt var festa godt på taket.
Her, blant små og store steiner, var den eneste muligheten vi hadde til å få ut båtene. Det var selvfølgelig ikke bare oss som var ute ved vannet en varm sommerdag midt i fellesferien. Så der planen var å få dem ut var det stappfull med folk som bada og sola seg.
Mens gutta holdt på med båtene vrengte jeg av meg bluse, sokker og sko og fikk kronglet meg til vanns i shorts og bh. Det var skikkelig deilig vann. Og sååå godt å få kjølt seg ned ei lita stund.
Det som ikke var så godt, det var å komme seg opp igjen av vannet blant steinene. De var absolutt ikke gode å tråkke på. Så flere ganger ramlet jeg baklengs ut igjen. Det var ikke så farlig det i det deilige vannet altså, men det var jo fiske vi dro dit for. Så det var bare å jobbe iherdig på til jeg klarte å komme meg opp. Skoene kom raskt på beina igjen da jeg endelig var land på skal jeg si deg.
Gutta fikk ut begge båtene. Yngstemann brukte gummibåten og en liten elektrisk motor. Vi 3 andre fikk såvidt plass i den andre vesle jolla mellom fiskestenger og alt annet pikkpakk vi måtte ha med ut. Og så begynte trøbbelet med motoren. Den var ikke så villig til å gå.
Motoren er ikke testet mer enn en gang siden den ble kjøpt. Da virket den helt fint. Den hørtes veldig fin ut nå også, men den gikk ikke like fint.
Vel…vi kom oss da sånn omtrent dit vi skulle fiske. Det var så fullt med seilbåter og andre båter som sto akkurat der vi hadde tenkt til å slippe ankeret, så den plassen var bare å gi opp. Vi turde ikke å kjøre så veldig nær de andre båtene. De som føyk avgårde med store motorer laget bølger vi helst ville slippe unna. Vi var ganske fullasta, og båten lå vel lavt i vannet til å klare så mye bølger.
Det ble ikke lenge vi fikk prøvd fiskelykken uansett, før det plutselig begynte å blåse opp. Ikke mye, men nok til at vi ikke ville ta noen sjanser. Vi sveivet inn og begynte turen tilbake der vi kom fra.
Yngstemann langt det bak hadde ingen problemer. Han hadde ordnet seg bilbatteri til den elektriske motoren og kunne plaska rundt det ute hele dagen hvis det var det om å gjøre. Ikke hadde han på langt nær så mange kilo i båten heller.
I det vi begynte returen så vi flere makrell som begynte å sprette i vannskorpa. Det var innmari dumt at vi måtte dra inn igjen akkurat da.
Både min svigerdatter og jeg fikk oss noen reale dusjer med sjøsprøyt på tilbaketuren. Det var egentlig bare godt. Det var varmt nok der ute på bøljan blå.
Vi tok noen kast med stengene fra land da båtene var plassert på henger og tak igjen. Men vi ga oss i tur og orden. Først forsvant sluken til eldstemann langt til sjøs. Min stang bare surret seg i tuppen med snøre i vinden. Og tilslutt satt svigerdatterens krok fast i en av stolpene ute i vannet. Eldstemann og jeg tok et bad til i stedet. Denne gang med skoa på.
Jeg rakk og ligge til tørk ei stund også, før hun satt fast. Da tenkte vi at det fikk være nok for denne gang. Vi vendte snuta hjemover. Uten fisk, og trøtte og slitne. Men solbrune og fine ble vi. Det kjente i hvertfall jeg på ryggen i natt.
Neste gang fisker vi like godt fra land hele tiden. Vi kan ikke være 3 stk i den lille båten.
I ettermiddag fikk jeg fylt bilen min med vaskeutstyr. Alt jeg trenger til sommerjobben ble lasset inn i bagasjerommet.
Jobben tar ikke lange stunda å få gjort unna. Max en halv time. Jeg skal rett og slett vaske et toalettrom på en badeplass i nærheten. Rommet er rent og ryddig i seg selv, så det er ingen problem å holde det vedlike.
Jeg dro bort og tok en vask der i kveld. Nå som sola skinner og det er badevær de-lux, blir det nok flere ganger i løpet av uka.
Det var ganske mye folk der da jeg kom ved 20-tida. Sola skinte fortsatt der borte på stranda. Og mange avkjølte seg i vannet.
Jeg, som har bodd her i 4 år nå, har aldri vært på den stranda før. Jeg visste ikke at det var noen badeplass såpass nær oss engang, før Brit (Kjerringtanker.blogg.no) nevnte det for meg for ei lita stund siden.
Det heter Sandsbråten der borte. Snakk om pussig sammentreff. Rett etter at hun hadde nevnt plassen, ble jeg spurt om jeg kunne ta den lille feriejobben nettopp der.
Så i kveld har jeg både jobbet og tatt sommerens aller første bad i samme slengen. Det var kjekt.
Det var deilig badetemperatur i vannet, og godt med et kveldsbad før jeg reiste hjem igjen.
Det lille “hattefjellet” du ser langt der borte i bakrunnen heter Andersnatten. Jeg husker ungene var der på tur med skolen en gang i tiden. Den gangen hadde jeg ingen anelse om hvor det var. Men jeg husker det spesielle navnet.
Da sier jeg god natt til deg som ikke har lagt deg ennå😙
Jeg må prøve å sove snart. For i morgen vil jeg prøve å få blitt med gutta mine ut å fiske på fjorden.
Det til venstre er garnet som var ubleika, det til høyre er det jeg ikke var fornøyd med fargen på, og farget på nytt. Begge hespene ble kokt i samme fargesuppe(bad) i går. Du kan lese om det i innlegget HER .
Jeg syns det ble en finere farge på det nå. Her ser du forskjellen. Det til høyre i bilde til høyre er det samme som det til venstre i bilde til venstre. Det andre i bildet til venstre er bark av gråor. Det vil jeg beholde jeg som det er.
Jeg begynner å få noen forskjellige fine plante-og soppfarger til kofte nå.
6 ulike farger har jeg så langt.
Fra venstre i bildet over er det farget 2 stk med Rabarbrablader, 1 stk med Reinfann , 1 stk overfarget blanding av Rabarbrablader/bark av Gråor med reinfann , 1 stk rød – og oransje kanelslørsopp 1.bad, 1 stk rød- og oransje kanelslørsopp 2.bad, 2 stk litt mislykka Gråorbark.
Jeg trenger mer garn til koftestrikk, så jeg må fortsette å jakte på fargematerialer ute i skog og mark.
