Jepp, jeg har klart å sy en boxer. Denne er til eldstemann. Han kunne godt ha en med minnions på. Det var ikke så nøye.
Egentlig var det yngstemann jeg spurte først. Han ville gjerne ha en boxer av det stoffet. Det syns han var bare morsomt. Men jeg endte med å tegne av mønsteret i størrelsen til eldstemann først. For de har en kamerat som også bruker den størrelsen, altså må jeg sy 2 stk av den. Han ville også ha nemlig. Jeg får tegne av flere av størrelsene tror jeg, før jeg må levere boka på biblioteket igjen.
Jeg tenker jeg syr en til mannen også jeg. Men han skal få av et annet stoff jeg allerede har bestilt. Jeg ser ikke for meg at han har så lyst på minnion-boxer.
Jeg tror gutta boys er på vei oppover hit nå for å kjøre mer ved for meg. Da får jeg høre hva dommen blir over mutter’n sin hjemmesydde boxer.
Mannen min er på flere dagers jakttur på fjellet. Det betyr at jeg er gressenke for tida. Jeg koser meg med det jeg. En liten eremitt som jeg er.
I går kveld laget jeg en enkel og god middag og nøt den i helt egen majestet til lørdagens tv-programmer.
Det ble en gryterett fra pose med påfyll av løk, tomater, chili og krydder. To pølsebrød som lå i brødskuffen gikk en runde i brødristeren og ble godt tilbehør.
Snart skal jeg spise restene til frokost/ lunsj. Jeg begynner å bli sulten.
Mannen har vært snill og fylt opp med masse ved til meg inne i stua. Han har stabla det langs veggen ved ovnen. Det kjennes ut som jeg kan fyre opp i den nå. Tror ikke det er så mange gradene her for øyeblikket.
Jeg har en snill mann da. Og det skal bli godt å få han hjem igjen når det har gått noen dager. Forhåpentligvis har vi nylada batterier begge to innen den tid. Noen ganger er tid for seg selv helt nødvendig.
I år har jeg bare 2 planter, og de har gitt mer tomater enn alle de jeg har hatt tidligere år. Antagelig har jeg klart og fått sådd tidligere på våren enn jeg har gjort før. I allefall kunne jeg begynne å plukke noen få røde tomater helt i slutten av august.
I hele september har jeg plukket inn både modne og umodne tomater. De umodne får ligge noen dager i vinduskarmen til de også blir røde og fine. I dag har jeg plukket inn ei skål til.
På paprikaplantene skjer det også fortsatt ting. Det er på tide å plante de over i potter og sette dem inne snart. Det er nemlig 3 paprikaer igjen på den ene planten, og de begynner så smått å skifte til rett farge. De vil jeg gjerne ha vettu.
Neste år skal jeg være enda tidligere ute med å så.
Jeg er noen dager i Hokksund igjen. I morgen har jeg legetime selv her nede, og senere på dagen skal jeg bli med min mor på kontroll etter grå stær operasjonen. Det er i Drammen. Da er det like greit å bli her. Gårsdagens oppdrag er utført. Da var jeg med yngstemann til Hønefoss.
I dag har jeg altså “fri”. Så da ble det tid til å koke en kjempekjele med fårikål.
Jeg ba mannen på middag også jeg. Jeg vet han elsker fårikål. Og han kom hjem fra hytte/jakttur på søndagskvelden. Tenkte det ville smake med skikkelig middag igjen, etter over ei uke på tur alene.
Han takket ikke nei til det. Og ga tydelig uttrykk for at maten smakte.
Nå i kveld har jeg bakt eplekake. Har nettopp tatt den ut av ovnen, og det lukter godt her. Må snart ta opp is fra fryseren. Det er godt til varm/lunken eplekake.
Mannen elsker dét også han, men det går han glipp av denne gangen. Han måtte reise hjem etter middagen for å ordne klesvask og andre ting før han drar avgårde på jakt igjen til helga.
Fårikål til middag og eplekake til kveldskos. Det er høstmat det.
Jippi, feberen er endelig borte! I allefall kjennes formen mye bedre ut i dag.
Jeg har sittet ute i sola ei stund med kaffekoppen, tatt et par telefoner, og oppvaskmaskinen går. Det er mye å ta igjen her i dag etter å stort sett ha holdt horisontalen siden jeg kom hjem. Jeg kjente det sent i går kveld at formen begynte å stige.
Over til bursdagen min da…. Jeg hadde det helt fint med å kose meg alene. Jeg ønsker ikke mye folk rundt meg da jeg hverken har matlyst eller knapt nok orker å sitte oppreist.
Så jeg dro i butikken tidlig på ettermiddagen i tilfelle feberen ville stige utover kvelden. Noe den gjerne gjør.
Jeg hadde ikke lyst på noe spesielt, så jeg tusla bare rundt for se om jeg fant noe lettvint til kvelden. Det kunne jo hende jeg ble sulten en eller annen gang.
Ingenting fristet. Men så kom jeg til boksematen, det er det sjelden jeg spiser det! Jeg fikk øye på boksene med spagetti a la capri, og det fikk jeg faktisk litt lyst på. Da var plutselig bursdagsmiddagen i boks…hehe, bokstavelig talt.
Kake burde jeg jo ha også. Jeg endte opp med en sjokolademuffins. Greit nok.
Så kom jeg på at jeg hadde fått melding om en pakke som var klar til henting. Jeg hadde kjøpt et stoffstykke i en gruppe på Facebook. Det passet ekstra bra å ta den med hjem akkurat i går. Så hadde jeg noe å pakke opp tilogmed.
I kassa spanderte jeg på meg et par griseflax-lodd også. Det er det ikke ofte jeg gjør. Men bursdag er bursdag. Det kunne jo hende jeg hadde griseflaks…..Det hadde jeg selvfølgelig ikke. Her i huset finnes det ikke flaks nemlig. Det går mest i uflaks.
Jeg hadde en fin dag for meg selv uansett jeg.
Mannen hadde tenkt til å komme hjem på fredag, men siden ingen av oss fortsatt er i form, og det er et godt stykke kjøring, sa jeg at hvis han ikke absolutt ville hjem kunne han bare bli noen dager til.
Han koser seg på ei hytte for seg selv sammen med bikkja. Der kan han slappe av og prøve og komme til hektene igjen. Jeg koser meg for meg selv de dagene jeg er hjemme. Det har ingenting for seg og ha andre rundt seg som også sliter med helsa. Man kan faktisk ha mer enn nok med seg selv noen ganger. Jeg har dagen i dag til å ordne litt her hjemme før jeg må reise ned til Hokksund igjen noen dager.
Jeg har lovt å bli med yngstemann til Hønefoss i morgen. Og på onsdag har jeg legetime nedafor. Da kan jeg likegodt bli der til da. Så kan jeg håpe på noen friske og opplagte dager hjemme igjen etter det.
Nå har jeg brukt såpass lang tid på innlegget her at jeg har spist, fått i meg medesiner, og tatt enda en telefon i mellomtiden. Det kjennes ut som det rett og slett må bli en siesta her nå. Øynene går i kryss etter noen netter med dårlig søvn.
I hele går lå jeg med feber…igjen. Jeg begynner snart å lure på om jeg ikke tåler dette huset. Men nå var det jo bikkjekaldt inne her da jeg kom hjem på torsdagkvelden, og det tok sin tid å få opp temperaturen. Kan jo ha noe med det å gjøre denne gangen.
Da jeg skulle legge meg slo jeg av ovnen igjen. Tenkte det var lurt å spare på strømmen, siden jeg vanligvis er veldig varm på nettene uansett. Men jeg våknet av at jeg frøys skikkelig og var kvalm i går. Så det var den dagen.
Yngstemann og kameraten hans var oppom her en tur på ettermiddagen. De skulle prøve nye vinterdekk på bilen min.
Mens de var her slo magen seg plutselig helt vrang, og alt jeg hadde fått i meg av saft kom opp igjen. Heldigvis hadde jeg ikke spist noe i løpet av dagen, selv om jeg begynte å bli skrubbsulten.
Det eneste jeg har lyst på når jeg er kvalm er som regel fisk eller grilla kylling. Fisk har jeg spist i dagevis nå, så i går var det kylling som var mest fristende.
Det var jo flaks at disse to kom opp en tur, for de reiste bort på butikken og kjøpte nygrilla kylling til meg.
I går hadde jeg ikke klart det selv. I dag kjennes det litt bedre ut foreløpig. Men jeg kjenner jeg har feberhode etter gårsdagen. Jeg håper ikke det går på igjen utover dagen.
Jeg har lyst til å sy. Men først må jeg tegne over mønsteret fra boka jeg har lånt.
Jeg rakk å tegne av en av mønsterdelene den kvelden jeg kom hjem.
Nå skal jeg prøve meg på litt mat, før jeg begynner å tegne av resten. Så får vi se hvordan det blir utover dagen.
Egentlig burde jeg tatt meg en tur i butikken og kjøpt meg et kakestykke. For jeg har nemlig bursdag i dag.
Jeg kom hjem igjen tidlig i kveld. Jeg kan ikke påstå at det varmt her etter at huset har stått tomt i 3 netter. Så her måtte varmeovnen på med en gang. I morgen får jeg spare på strømmen og heller hente inn mer ved. Jeg orket ikke å begynne med det i kveld. Jeg vil snart ta natta. Er trøtt jeg.
I går måtte vi opp tidligere enn vi pleier både min mor og jeg. Vi skulle til Drammen fordi hun skulle ta en øyeoperasjon igjen. Grå stær. De sa etter operasjonen at den var vellykket, så nå er det bare å vente noen dager for og se om synet blir bedre. Må krysse fingrene for det.
I går kveld var det også slutt på en rekke fiskemiddager. I stedet slo vi til med en forsmak på julemiddagen. Ribbe og surkål…og poteter selvfølgelig. Vi droppet julepølsa og medisterkakene. Det er enda 3 måneder til jul. Godt var det uansett.
Vi var 5 til middag i går. Begge sønnene mine, ei svigerdatter, og min mor. Det var koselig.
Jeg sto for kokkeleringen da også. Eldstemann hentet kona på jobb igjen, og da er det greit at middagen er klar til de kommer hjem. Det har blitt 3 sene middager etter hverande. De er ikke hjemme før etter klokka 21. Sånn er er det da man jobber kveld hele uka. Og det er nettopp det hun gjør.
I kveld har jeg spist litt tidligere. Jeg hadde maten klar til Symesterskapet begynte på tv klokka 20.00, og storkosa meg med middagen og tv-programmet.
I morgen har jeg tenkt til å sy noe av dette stoffet.
Denne gangen er det ikke til meg selv. Jeg har funnet mønsteret jeg skal bruke i ei sybok jeg lånte på biblioteket tidligere i uka.
Lørdagsmiddag – fiskepudding fra Hansens røkeri. Søndagsmiddag – laks. I går, mandag, kokkelerte eldstesønnen og jeg sammen i Hokksund. Det ble ovnsbakt ørret som en kamerat av guttene hadde fisket. 1,5 kg, det er bra størrelse.
Vi druknet den nesten i dill, stekte sitronskiver og hvitløk, og selvfølgelig smør og salt. Pakket den inn i folie, og så blandet vi agurksalat.
Det har ingen av oss laget før, men på Google finner man alt man trenger å vite. Så mens sønnen reiste for å hente kona på jobb kunne jeg koke poteter og sette fisken i ovnen. En halvtimes tid på 200°C , og enda en fiskemiddag var klar innen de kom hjem.
Da vi satt der å spiste ble det snakk om agurksalaten. Min mor sa det ofte ble brukt til stekt makrell. Og gjett hva min thailandske svigerdatter ville ha til middag i dag da hun fikk høre det? Nettopp…makrell! Hun har det i fryseren.
Det er helt greit for meg som elsker fisk av alle slag. Men nå tror jeg ikke det er lenge før jeg kommer til å utvikle både finner, gjeller, og kanskje tilogmed en havfruehale. Det kan jo bli tøfft.. hehe.
Jeg koser meg fortsatt med tid for meg selv jeg. For det meste har jeg tulla til hode mitt med idéer til neste syprosjekt. Nå er jeg litt sliten av det, for jeg finner ikke så mye stoff som er fint her hjemme, og som det samtidig er nok av.
Jeg begynte å klippe i et stoff til bukse, men jeg klarte å klippe feil, og da ble den idéen ødelagt. Nå har jeg bestemt meg for å prøve å la være å tenke mer søm i kveld. Det blir ikke lett, for snart begynner symesterskapet på tv.
Mens jeg venter på det lager jeg middag til meg selv. FISK!! I love it! Det gjør ikke mannen, så nå benytter jeg sjansen til å storkose meg med laks, poteter og grønnsaker. Med en god dæsj rømme på.
Jeg skal kose meg med alenetid hele helga. Da får jeg tid til og både tenke og virke. Nå gjelder det å utnytte tiden, for på mandag må jeg reise nedover til Hokksund og bli der noen dager.
I dag har jeg sydd ferdig skjorteblusen min og lekt modell foran kamera.
Den ble ikke så værst likevel, selv om jeg måtte gjøre om på den opprinnelige planen. Sånn er det da man syr av de stoffene man har, og gjør om på mønstere.
Dette her er stoffer som egentlig er til gardiner, duker eller interiør. Et par av stoffene fikk jeg av ei dame som hadde brukt de til det. Det hun hadde igjen fikk jeg. Det siste stoffet er en rest etter en gardin jeg har sydd til badet tidligere.
Nå er det ikke mer igjen av noen av de grønne stoffene. Jeg kan begynne å planlegge neste prosjekt med å se igjennom hva mer jeg har liggende på syrommet. Det gleder jeg meg til!
Men nå aller først må jeg ha mat. Uten mat og drikke duger helten ikke.
