Jeg har brukt hele ettermiddagen og kvelden til å farge garn. Det tar sin tid når jeg kun har én kjele jeg bruker til dette.
I dag ville jeg beise garnet før fargingen kunne begynne. Det vil si at garnet skal “kokes” 1 time med noen gram Alun, eller annet beisemiddel. Så kan det skylles og legges til side, mens kjelen blir fylt med nytt vann, og det jeg skal koke fargesuppe av.
I dag var det altså Reinfann. Dette skulle også koke 1 time. Etterpå kunne jeg begynne å sile vannet og fjerne alle plantedelene.
Så var det å vente til den ferdige fargesuppa var avkjølt til rundt 30 °C, før jeg kunne legge i det fortsatt fuktige garnet. Garnet bør ikke legges tørt i hverken fargebad eller beisevann. Derfor ligger det aller først i bløt i MINST 20 minutter, helst lenger, før det kan legges i beisevannet.
Som du ser la jeg i bløt to forskjellige hesper i dag. Det ene er farget en gang tidligere, men det ble for likt fargen til et par andre hesper jeg har farget. Derfor har jeg prøvd å overfarge det i dag, for å se om jeg kunne få en litt større fargeforskjell. Må jo eksperimentere litt også. Det andre hespet er ubleika garn.
Endelig kunne jeg legge det i fargesuppa. Så var det å øke temperaturen igjen. Opp til 80-90 °C mens jeg rørte forsiktig om i garn og suppe. Da temperaturen var nådd gjaldt det å passe på at den holdt seg der i minst 1 time. I dag holdt jeg temperaturen i nesten 1 1/2 time, for å prøve å få mest mulig farge i garnet. Av samme grunn skal garnet få ligge til avkjøling i suppa over natta.
Jeg hadde håpet det skulle bli en grønnaktig farge. Foreløpig ser det ut til å bli gulaktig. I hvertfall på det ubleika garnet.
Fargen garnet får kommer frem etter det er tørka i morgen. Det blir spennende.
I går skrøt jeg av nydelig temperatur. Vel….det var bare frem til jeg kom ned til Hokksund. Min mor satt ute i skyggen, og det var ikke så værst helt til å begynne med. Men det gikk ikke så lange tiden før det ble ulevelig varmt. Vi måtte gå inn til slutt.
Før jeg tenkte å lande i sofaen inne ville jeg se hvor yngstemann flytter inn i leilighet i dag. Han kjørte bort og viste meg huset med leiligheten. Helt greit, men dårlig med uteplass. Uansett gleder han seg villt til å få sitt eget krypinn sammen med en kamerat. I går hadde han nedtelling av timer til de skulle få nøkkelen i dag. De er helt sikkert i full gang med kjøring av flyttelass nå.
Da jeg var på vei ned til Hokksund kjørte jeg sakte der jeg kunne. Grøftekanter måtte studeres så godt jeg kunne i fart.
Jeg så flere steder hvor det sto Reinfann. Muligheter til å stoppe var det også flere plasser, så jeg tenkte jeg skulle plukke med meg en del på hjemturen. Men tror du ikke det første jeg så da yngstemann og jeg rundet hjørnet på veien ut fra min mor var nettopp det samme. Masse Reinfann. Det var bare å kaste seg ut av bilen og forsyne seg i solsteika.
Dette burde være nok til å få en kjele med fargebad.
Hvis jeg bruker både blomster og blader skal det gi en type gul eller grønn farge.
Det kan hende jeg prøver meg på dette i dag. Jeg blir jo ganske nysgjerrig på hvordan fargen blir.
Ute er det for varmt å holde på med noe uansett. Det kan bli varmt nok å holde på med garnfarging inne også. Vi får se hva dagen bringer. Foreløpig har jeg holdt meg i ro med heklinga mi.
På vei hjem i går var jeg innom og besøkte min datter og barnebarna også. De hadde kommet hjem fra en ukes tur med campingvogn. Bl.a hadde de vært i Bergen, Voss og Loen. De hadde også overnattet på en campingplass i Eidfjord.
Der var jeg og min venninne på ferietur for et par år siden. Vi hadde leid oss rom på Bergslien Turistheim.
Vi hadde noen fine dager der. Vi må nok tenke på en helgetur eller noe sånt igjen snart. Minner bør sankes😊
I dag er det helt perfekt ute etter min mening. Det er helt overskya, men deilig temperatur.
Det er meldt masse regn. Foreløpig har det ikke kommet mer enn et par drypp. Regn er fint for plantene ute. Håper bare ikke det kommer styrtregn som det ble meldt. Dét liker ikke de minste plantene.
Her en dag fikk jeg vite navnet på disse buskene som står i hagen.
De heter Solbærspirea.
Et eldre par som var her for å kjøpe syltetøy fortalte meg det. De brukte dem som hekk. Det må være litt av en jobb å holde dem sånn nogenlunde i sjakk på størrelsen til hekk. Disse vokser nemlig raskt. Hos oss er de klippet mange ganger i løpet av de 4 årene vi har bodd her. Den minste var nok ganske nyplantet den gangen. Det var bare noen få greiner og den var liten.
Jeg syns de er fine. De holder uteplassen i skjul for de få turgåerne som går forbi oppe på gårdsveien.
Her er det snart tid for en dusj og en tur ned til min mor i Hokksund. Det skal komme en fra hjelpemiddelsentralen for å høre om hun bruker rullatoren og om hun vil beholde den etter 3 måneder. Da må det visst søkes om det hos Nav. Samtidig skal han se om det kan være andre hjelpemidler hun kan ha behov for.
Det ble få timers søvn i natt. Sovnet en gang utpå morrasiden. Men kom meg opp og ut med kaffekoppen en gang mellom 10.00 og 10.30. Jeg rakk og gni den værste søvnen ut av øynene før gutta boys ringte å lurte på om jeg var hjemme. De ville komme å kjøre mer ved for oss i dag. Da var det bare å kaste seg rundt og prøve å rekke noen småsaker før de kom.
Jeg rakk å vanne alle blomstene inne. De er forferdelig tørste i varmen. Henge opp klær rakk jeg også, de lå klare i vaskemaskinen fra i går kveld. Esther hund, fikk mat og vann. Jeg orket ikke noe. Jeg var ikke sååå våken. Men jeg husket å ta medesiner. Og da jeg var ferdig med alt dette og en kaffeskvett innimellom, begynte jeg å vente dem.
Jeg har ikke fått unna en brøkdel av det de hentet hit sist de var her. Så jeg tenkte det kanskje var lurt å sette i gang vedkappen og prøve å lage litt plass for enda mere ved mens jeg ventet.
Da de endelig kom hadde jeg stått midt i solsteika og fått av plasten som dekket kappen, fått plugget i ledninger, og kappet noen av de tynneste trærne. Alt er bedre enn ingenting.
De hadde vært bortom og hentet et hengerlass før de kom. Jeg tenkte nesten det. Nå vet de jo hvor mannen min har drevet med ryddejobb og trefelling rett borti gata her. Det var der de hentet sist gang også. 4 lass hentet de da. I dag har de hentet 6 lass.
Jeg måtte sette meg å ta noen minutter i skyggen etter nesten en halvtimes jobb. Det var visst mer enn lenge nok å jobbe midt i solsteika uten et vindpust. 26°C på skyggesida bak huset. Sikkert 40 midt i sola der veden ligger. Ikke bra.
Da gutta boys kom hadde jeg like rød farge i ansiktet som veggene på uthuset fikk jeg høre. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro. De hadde null interesse av å måtte ringe etter ambulanse hvis jeg holdt på for lenge av gangen.
Mannen var av gårde og hjalp en kamerat med noe på ei hytte innpå skauen. Siden han kom hjem her på fredag i forferdelig dårlig form har han tatt det med ro noen dager. Han hadde alt for lavt blodtrykk, og hendene rista og skalv. Han hadde vært nær ved å gå i bakken mens han holdt på med trefellinga. Det er ikke bra å jobbe med så mye kroppsarbeid i denne varmen som er, og har vært, i lange tider her nå.
I disse solveggene skal jeg altså kappe, klyve og stable veden. Det kommer til å ta tid dette her.
Jeg er i det minste ferdig med å få inn veden som var stablet her fra i fjor. Nå har jeg begynt å stable opp på nytt. Den enden jeg har begynt i synes ikke på dette bildet.
Disse bildene tok jeg rett før gutta kom med første lasset i dag. Så nå har jeg altså 6 hengerlass til å bryne meg på. Tar det som trening. Det er greit.
Men i denne varmen er det så visst ikke lurt å “trene” for mye. Da gutta kom med 5. lasset. Og jeg hadde tatt økt nr 4, lå jeg rett ut i gresset. Jeg hadde klart å komme meg rundt til en stol i skyggen. Men der ble jeg mer og mer kvalm. Kroppen ble vanskelig å holde oppreist i stolen, og jeg kjente at hodet ble faretruende borte. På et vis fikk jeg lagt meg ned i gresset selv, før jeg ramlet ut av stolen. Der ble jeg liggende å brekke meg så siklet rant. Jeg hadde jo ikke spist enda, så det var ikke noe å kaste opp.
De så meg der jeg lå. Og tenkte at NÅ hadde jeg klart det. Å stryke med i varmen.
Jeg lå til den værste kvalmen ga seg. Da fulgte de både meg og bikkja inn. Det var godt!! Inne på sofaen var det litt kjøligere.
Det var hett nok for sønnene mine også. Svetten haglet av hodene på dem, så etter at jeg hadde kommet meg inn, ville de ta ei pause borte på gatekjøkkenet. Eldstemann sliter med å gå og stå for mye. Han blir helt ødelagt under beina. Så det var nok på tide å tenke på og gi seg for dagen også. Trenger ikke å trigge vondtene mer enn nødvendig.
De kom tilbake med lass nr 6. Tømte hengeren for trestokker, og fant ut det fikk være nok for i dag. De tok med seg en rammemadrass som yngstemann skal ha da han flytter inn i leilighet på torsdag,en ødelagt utestol og et stort ødelagt hundebur som de skal kjøre på fyllinga for meg.
Jeg er sååå glad for all hjelp jeg kan få. Mannen ble kjempefornøyd og takknemlig han også da han kom hjem og fikk høre og se hva vi hadde gjort i dag.
Vi har innsett nå begge to at vi ikke er 20 lenger og kan sjaue sånn i varmen. Vi må bare ta LITT OG LITT. Og aller helst da sola har gått bak åsen for kvelden.
De to paprikaplantene har også masse blomster. I år har jeg ikke plukket av noen av dem. Tenkte å se om den klarer å produsere frukter selv om det er veldig mange knopper og blomster på en gang som vil ha næring. Det ser ut til å gå bra. Så langt kan jeg se to som begynner å ligne bittesmå paprikaer og en som er i ferd med å bryte ut av en blomsten.
Denne stauden har begynt å blomstre den siste uka. Så ble det litt farge i blomsterbedet.
Busken i bakgrunnen vokser i vill fart. Jeg er stadig borte og klipper eller kniper av grener på den. Blomkarsen har også kommet seg veldig den siste uka. Regnet som har kommet innimellom har nok hjulpet dem godt. Det er temmelig varmt for dem der de står i sola ellers.
De frøene jeg sådde i ei av urnene mine tror jeg har nådd høyden de skal ha nå.
Det sto 30-40 cm på frøposen.
Det blir enda mer gøy med dem når de begynner å blomstre. Jeg hadde ikke trodd at 3 frø skulle gi så store planter at det holdt til hele urna. Kanskje det var like greit at de 2 siste frøene ikke ville spire.
Ved en litt nærmere titt så jeg at blomstene så smått er i anmarsj allerede. Hurra!!
Kos deg med sommerkvelden, og planter og blomster, eller hva nå enn du vil kose deg med😚
Årets hyttetur med tidligere kolleger er over. Vi hadde det som vanlig kjempegøy med pakkelek og pilspill-konkurranse. I tillegg fikk vi utdelt noen innviklede gåte/quiz-ark i år. Dét var noe å vri hjernen på etter godt drikke før, under og etter maten. Sånn skal det være. Noen hjerner klarte å fungere bedre enn andre.
Briller fikk vi i år også. Pluss enda en pynt. Hårbøyler med det man kan kalle blomsteroppsats på.
To sett briller var ikke godt å holde styr på under pil-konkuransen.
Det kom noen regndrypp en gang i blant. Men det gjorde ingenting. Vi satt under tak på verandaen stort sett vi, og tulla og tøysa. Det var bare under pil-konkuransen vi var ute på plenen.
Nattbad ble det heldigvis ikke noe av. Utover kvelden og natta viste gradestokken mer eller mindre rundt 15°C. Det fristet ingen og krype ut av jakker og bukser, og inn i bade-mundur. Utenom vertinnen da. Hun bader i all slags vær.
I åtte-tida på søndagsmorgenen tok hun en dukkert helt for seg selv. Da hadde hun nok gitt opp oss andre pinglene.
Vi som satt oppe lengst holdt ut til fire på morgenen. Da hadde min venninne Anita underholdt en hel evighet med ei salatklype hun vant i pakkeleken. Jeg fikk noen latteranfall som gjorde at jeg gikk tom for luft og trodde et par ganger jeg skulle svime av og ramle av stolen. Men det gikk bra. Latter må man da tåle. Fikk trena både lunger og magemuskler denne gangen også.
Jeg tok en Monsen. Jeg fant nemlig ut at temperaturen ute var veldig god med jakke på. Og dessuten var det allerede blitt lyst ute igjen da klokka var fire, så jeg var tøff og sov alene ute. Bare på verandaen da altså. Med vertinnen på en sofa rett innenfor vinduene.
Jeg har jo drømt litt om en Monsentur i løpet av sommeren. Det kan nok tenkes det er de fire timene jeg fikk med søvn der ute i ensomheten før noen allerede ville stå opp igjen, blir det jeg må kalle sommerens Monsentur. Det var nemlig ikke fullt så gøy da jeg hørte en bil komme kjørende nede på veien etter en time/halvannens tid. Og i hvertfall ikke da den stoppet rett nedenfor og jeg hørte to bildører bli smelt igjen…og ikke en eneste lyd etter det. Skummelt.
Jeg lå og prøvde å høre etter om noen kvister knakk på stien opp til hytta, men jeg var så trøtt at jeg sovnet igjen før noen hadde rukket å komme så langt som helt opp tror jeg. Ganske tøff jeg altså, spør du meg. Men jeg tror muligens jeg sier meg fornøyd med den ene overnattinga ute for i år. Selv om det var innmari godt å kjenne en litt kjølig og frisk luft stryke over kinnene i løpet av morgentimene. Jeg bør kanskje slutte å se så mye mord og mysterier på tv. Muligens finne alt annet enn krimbøker å lese også fra Januar og utover mot sommeren, hvis jeg skal ha håp om en enda tøffere Monsen-overnatting etterhvert.
Da noen begynte å stå opp og ville sitte ute, gikk jeg inn for å få litt mer søvn før jeg syns jeg var klar til å begynne å våkne skikkelig. Jeg fikk et par-tre timer til. Det hjalp.
Her er et par blide og fornøyde hytteturister klare for hjemreisen.
Da var sola fremme og det var blitt godt og varmt.
Jeg…som var en smule treg på morgenen i forhold til de andre, fikk ordnet meg frokost for meg selv. Masse god mat fra forrige kvelds meny. Spekemat med mye godt tilbehør. Skikkelig sommermat det.
I hytteboka kunne vi lese at dette var 5. året de fleste av oss var samlet. Det var altså jubileum i år. Vi får håpe det blir flere år med hyttetur på oss.
I går ble det for det meste TV-titting og soving på meg etter jeg kom hjem. Det er helt greit. For det ble nok en gang en trivelig hyttetur med mine tidligere kolleger.
Jeg må snart begynne å gjøre meg klar til å reise på hyttetur. Jeg skal på den årlige hytteturen med mine tidligere arbeidskolleger. Regnet øser ned her hos meg. Det gjør det nok der vi skal være også, men det gjør ingenting.
Det er stor terrasse med tak over på hytta. Og mer enn nok plass både ute og inne til oss alle sammen. Vi skal helt sikkert klare å kose oss uansett vær.
Pakker må pakkes inn før jeg reiser. Pakkeleken er nemlig et fast innslag som byr på masse latter.
Badetøy?….hm…vet ikke om det frister. Jeg sitter ute med både joggebukse og jakke på meg nå. Fikk akkurat melding om at temperaturen i vannet er i overkant av 20°C. Kan jo alltids slenge med et eller annet å bade i og et badehåndkle. Men jeg tviler sterkt på at det blir brukt. Det blir nok brukt mer av gummistøvlene regnjakka enn badetøyet i år hvis vi skal lenger ut enn terrassen.
Min svigerdatter skal lage vårruller i dag, og hun hadde visst lurt på om jeg kunne hjelpe henne med kjøkkenmaskinen hos min mor. Hun liker foreløpig ikke å bruke den alene. Ikke så rart det da, når hun aldri har brukt sånt utstyr før.
Jeg får høre etterpå om hun begynner før jeg har anledning til å reise eller ikke. Det kan nok hende hun synes måten hun er vandt til å gjøre det på er like greit.
Hvis hun begynner før jeg har tid til å komme blir jeg nok like godt hjemme. Jeg har nok å gjøre her uansett. Og i morgen reiser jeg på den årlige hytteturen med noen av mine tidligere arbeidskolleger. Det blir koselig og se dem igjen. Der blir jeg over natten, så jeg bør prøve å rekke over et stykke med gressklipperen i dag.
Vaskemaskinen har jobbet seg ferdig nå mens jeg har tatt et par heklerunder og telefoner. Jeg kan henge klesvasken ute under tak. Det er ujevnt vær her i dag. Kommer noen regndrypp innimellom sol og skyer.
Jeg får ikke planlagt så mye mer foreløpig nå da. Jeg må vite om det blir Hokksundtur eller ikke først.
Men se her du! Disse kom i posten denne uka.
Jeg var så heldig å vinne en giveaway på cathrineruth.blogg.no . Jeg leser hennes blogg nesten daglig. Vi har veldig mange felles interesser og hobbyer. Gå inn å ta en titt på bloggen hennes da vel.
Jeg skal gå inn i nettbutikken der bildene kommer fra.. Poster Store.. å se om jeg finner rammer til dem der. De passer fint på kjøkkenet.
Jeg detter ut av planene mine når mannen plutselig kommer hjemom her. Dette innlegget tok lenger tid enn beregnet. Har i hvertfall spist for andre gang i dag nå da. Og nå må jeg få klærne ut til tørk.
I dag har hode og kropp føltes litt bedre. Nå er det kveld og det er lov og være litt susete og sliten etter en lang dag. Fortsetter det som i dag har jeg håp om at dette kanskje blir bra etterhvert.
Jeg sov lenger enn jeg har gjort i det siste. Så dagen begynte en smule for brått for meg. Mannen fikk besøk like etter at jeg hadde kommet meg ut på terrassen. Jeg rakk ikke å få summet meg med en halv kaffekopp engang, før besøket kom. En kamerat som er her ofte.
Mitt program for dagen var egentlig å stå opp, kose meg i stillheten en times tid, reise i butikken, plukke inn mer rabarbra, koke nytt syltetøy, og møte ei vi kjenner her oppe for å se på en bitte-bitte liten jobb som ferievikar i 3 uker.
Timen min i stillheten ble det ikke noe av. Jeg reiste i butikken mens besøket var her. Kjøpte med vaniljekjeks til kaffen. Det ble frokosten.
Så lurte kameraten på om jeg kunne sy fast en lapp som hadde løsnet på jakka hans. Med nål og tråd i stedet for symaskinen tok det litt tid. Jeg sydde mens jeg drakk kaffe og spiste kjeks.
Jeg fikk faktisk bestilling på rabarbra- og jordbærsyltetøy for et par dager siden. Det hadde jeg lovet å koke klart til henting i dag.
Heldigvis hadde jeg mesteparten ferdig kuttet i passe biter i fryseren av det jeg trengte. Hadde tenkt til å ha det til i vinter, men jeg så at tida gikk fra meg. Så med en gang besøket dro var jeg borte og plukket inn resten av det jeg trengte for å få full kjele. 5 liter ble det da alt var kokt.
Jeg sitter igjen med 2 liter selv.
Da alt var klappet og klart i beger og på glass, fikk jeg avtalt klokkeslett for henting.
Så var det å ringe den bekjente her oppe angående den lille jobben. Flaks nok var hun parat til å dra med en gang, og vi reiste å så på den. Den skal jeg klare å gjennomføre.
Vi ble stående å skravle litt, men jeg rakk tilbake til avtalt tid. Det ble litt skravling med de som hentet syltetøyet også. Så det eneste jeg har rukket å spise i dag, foruten vaniljekjeks, er 3 knekkebrød som gikk ned på høykant mellom slagene.
Jeg skal smøre meg noen skiver nå, og slappe av ei stund før jeg legger meg. Jeg er sliten og fornøyd med det jeg rakk i dag.
Det har ikke vært særlig til tempo på meg i dag. I hode mitt suser det nesten hele dagen.
Det er en uke siden jeg halverte dosen med antidepressiva for andre gang siden i vinter. Jeg er nesten sikker på at det er årsaken til hodesusen og den ustabile formen jeg er i nå.
Jeg har det veldig bra, men alikevel har tårene stadig, og helt plutselig, lyst til å renne over. HELT uten grunn.
Det er i grunnen slitsomt, men jeg har så innmari lyst til å slippe å ta den medisinen. For det første blir man ikke akkurat tynn av den, og for det andre har jeg lyst til å kjenne skikkelig på følelsene mine. I hvertfall de gode. Og da må jeg regne med å kjenne de mindre gode også i en mye sterkere skala. Jeg vil kjenne at jeg LEVER. Ikke bare halv-sløver rundt fra den ene dagen til den andre uten egentlig å følge særlig med på noe som helst.
Legen var i tvil, men jeg lovte å øke dosen igjen hvis det blir for mørke dager. Jeg har beroligende tabletter til å komme igjennom de værste bunnene. Det er ikke så ofte jeg tyr til dem, men de er greie å ha i hus i enkelte tilfeller.
Jeg er nede på bare 5 mg Sipralex nå. Den minste dosen jeg kan ta. Mot for 20 mg, som jeg tror er den største, og som jeg har brukt de siste 5 årene.
Jeg må nok regne med at det går litt tid før kropp og hode venner seg til en så liten dose. Jeg SKAL prøve å holde ut den tida.
Nå skal jeg lage en sein middag. Jeg er sulten og ør i hodet.
