Det har ikke vært særlig til tempo på meg i dag. I hode mitt suser det nesten hele dagen.

Det er en uke siden jeg halverte dosen med antidepressiva for andre gang siden i vinter. Jeg er nesten sikker på at det er årsaken til hodesusen og den ustabile formen jeg er i nå.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg har det veldig bra, men alikevel har tårene stadig, og helt plutselig, lyst til å renne over.  HELT uten grunn.

Det er i grunnen slitsomt, men jeg har så innmari lyst til å slippe å ta den medisinen. For det første blir man ikke akkurat tynn av den, og for det andre har jeg lyst til å kjenne skikkelig på følelsene mine.  I hvertfall de gode. Og da må jeg regne med å kjenne de mindre gode også i en mye sterkere skala. Jeg vil kjenne at jeg LEVER. Ikke bare halv-sløver rundt fra den ene dagen til den andre uten egentlig å følge særlig med på noe som helst. 

Legen var i tvil, men jeg lovte å øke dosen igjen hvis det blir for mørke dager. Jeg har beroligende tabletter til å komme igjennom de værste bunnene. Det er ikke så ofte jeg tyr til dem, men de er greie å ha i hus i enkelte tilfeller.

Jeg er nede på bare 5 mg Sipralex nå. Den minste dosen jeg kan ta. Mot for 20 mg, som jeg tror er den største, og som jeg har brukt de siste 5 årene.

Jeg må nok regne med at det går litt tid før kropp og hode venner seg til en så liten dose. Jeg SKAL prøve å holde ut den tida.

Nå skal jeg lage en sein middag. Jeg er sulten og ør i hodet.

Ha en fortsatt fin kveld😙