Jeg kommer liksom ikke i gang med noe som helst om dagen. I går skjedde det absolutt ingenting. Etter et øyemigrene-anfall ble det ikke gjort særlig annet enn å ligge på sofaen og høre på nyheter. Afghanistan og Taliban. Skumle saker.
Sent i går kveld så jeg på statsministerduell. Jeg prøver å følge med på hva som skjer i valgkampen. Det er interessant, og veldig mye å prøve og lagre i topplokket. Det er temmelig fullt der nå.
Jeg har ganske lett for å bli for opphengt i ting, hvis jeg syns det er interessant. Og akkurat nå er det altså politikk. Det er litt slitsomt for hodet. Men jeg skal få meg det meste som skjer på skjermen i kveld også.
Det ble en tidlig middag på oss i dag, så vi kunne ta en middagslur med en gang etterpå. Det ble kjapt en times tid det. Det tar tid å prøve å våkne igjen etterpå, men det får ikke hjelpe. Er man trøtt så er man trøtt. Sånn går nu dagan. Jeg våkner nok fra dvalen igjen en dag. Det skal bli godt.
Jeg sliter med en depresjonsperiode. Men i går var ting litt lysere omtrent etter første kaffekopp. Jeg klarte å sitte ute og tenke ut ting jeg skulle fylle dagen med. Den ene idéen etter den andre dukket opp. Jeg hadde lyst til å begynne på det meste, så resultatet ble litt av ditt og litt av datt.
Jeg kom ikke skikkelig i gang med det jeg hadde mest lyst til. Nemlig å sy noe med symaskinen min. Men jeg fikk gjort mye annet.
Jeg var oppe på syrommet og så hva jeg hadde av stoffer, og jeg bladde i ei sybok for å prøve å finne ut hva jeg skulle sy.
Så får jeg se hvordan formen blir i dag. Jeg har trua på at det blir bra i dag også. Uansett hva jeg gjør eller ikke gjør i dag, så er jeg såpass fornøyd med gårsdagen at det holder for i dag også. Tross alt er det søndag i dag.
——————–
Da ble det en veldig lang pause i dette innlegget. Jeg fikk øyemigrene. Da er det umulig å se på akkurat det jeg prøver å fokusere på. Et felt i øyet dekkes av en lysende gul sikksakk-strek. Først bare en bitteliten sak, så blir den gradvis større og større. Etterhvert blir det flere lysene farger på den.
Etter noen minutter til borti en halv time blir den svakere og mindre, før den forsvinner helt igjen. Under- og etter annfallet blir jeg helt sløv og rar. I dag varte det nesten 30 minutter.
Jeg orker ikke å skrive mer akkurat nå. Tar en rolig søndag.
Jeg har ikke så gode dager for tiden. I går satt jeg helt oppgitt med furtetryne og visste ikke helt hva jeg skulle finne på. Jeg hadde lyst til å reise og fiske, finne ei turløype, eller reise et eller annet sted for å se etter sopp. Men det kroppen aller helst ville, det var å gå inn og legge seg igjen.
For å ikke la humøret mitt smitte fullstendig over på mannen som hadde kommet hjem for å spise og ta en kaffekopp, fant jeg frem klær og kom meg ut av nattkjolen i det minste. Det var tross alt langt ut på ettermiddagen.
Depresjon gjør at kroppen blir tappet for energi. Jeg er nede på minimal dose antidepressiva nå. Det er noen uker siden jeg trappet ned til det, etter å ha overtalt legen til å få prøve ei stund. Mannen ymtet frempå her en kveld om at jeg burde øke dosen igjen . Det har jeg ikke lyst til. Jeg vil prøve ei stund til.
Det som er rart er at hodet har kjentes så merkelig ut i det siste, hjertet dunker i harde og ville rytmer, og gjør noen kolbøtter innimellom. Plutselig renner tårene, og jeg er sliten og energiløs. Jeg syns det virket så lovende de første ukene etter at jeg trappet ned på dosen, men nå begynner jeg å bli usikker på om dette er veldig bra. Jeg skal holde ut ei stund til for å se om det bare er en kort periode.
Uansett da… for å overbevise mannen om at jeg ikke trenger å øke på noen medesiner igjen pakket jeg med meg sopputstyret mitt og gikk til skogs her hjemme. Sist jeg gikk der var det kun noen få kantareller jeg fant. Så jeg regnet ikke med at det var så mye mer spennende der oppe nå heller. Det som var, var at siden mannen holdt seg hjemme slapp jeg å ha meg meg Esther hund i bånd. Det hjalp utrolig det. For da kunne jeg tusle rundt i helt rolig tempo og undersøke både her og der. Den første halvtimen var det lite å finne. Men så gikk jeg ned en skråning mot en bekk. Lenger ned enn det jeg gjør da jeg har med Esther. Og der vettu…der fant jeg noen fine bleke piggsoppper. De er gode.
Jeg trodde først det var noe annet. Jeg tenkte fåresopp eller franskbrødsopp. De har jo ikke pigger engang, så det er tydelig at soppbøkene må leses på nytt i år også. Jeg tok dem med og skulle sjekke nærmere da jeg kom hjem.
Da jeg var ferdig med å saumfare det meste av skråningen, gikk jeg en liten tur ned stien jeg pleier å gå der oppe. Det hender det er noen kremler i nærheten der. Jeg fant bare én gul og en rød. Den røde er jeg litt usikker på. Så den må jeg sjekke ekstra godt. Jeg snudde og tenkte jeg fikk gå hjem igjen i tilfelle mannen hadde tenkt seg av gårde igjen.
Helt på toppen av stien bråstoppet jeg. Hva var det mine øyne skuet??? Jo…en perfekt steinsopp hadde prøvd å gjemme seg i skogbunnen. Den soppen elsker både mannen og jeg !!
Da hadde jeg det plutselig ikke så veldig travelt med resten av hjemturen. Her måtte det undersøkes nøyere i skogbunnen rundt omkring. Jeg fant faktisk flere på de få meterne bort til et sted jeg har funnet 2-3 stykker hvert år. Sist jeg kikket der borte fant jeg ingen. Nå var det plutselig dukket opp 2-3 igjen der. Pluss en liten som jeg lot stå. Den kan jeg gå opp å se etter om noen dager. Da er den sikkert blitt større.
En ganske fornøyd meg kom ut fra skogen over en time etter jeg gikk ut. Mannens øyne ble større og større for hver steinsopp jeg tok ut av posen.
Vekta viste at jeg hadde funnet en hel kilo på en gang. Her er det jeg fant.
En perfekt steinsopp.
En liten smak ble det som tilbehør til middagen i går kveld. Den ene kremla jeg fant og en enslig kantarell ble også med i panna. Sprøstekt steinsopp smaker supert. Omtrent som sprøstekt bacon. Resten av kvelden gikk med til å rense og ordne med soppen. Piggsoppen ble delt i passe biter. Og etter et par timer på kjøkkenbenken, for å få ut noe av fuktigheten, ble den lagt i frysepose, merket med innhold, vekt, og dato, og lagt i fryseren. Det samme gjaldt noe av steinsoppen. Resten har stått til tørking i stekeovnen i natt. Den er nå klar, og skal over på glass.
Så bra at jeg tok meg sammen og tok en sopptur i går ettermiddag 😊
Teen ble ikke værst. Fullt ut drikkbar. Så planen er nå og plukke inn og tørke et brett med blader i ovnen. De skal jeg ha på glass, til te i vinter.
Tenkte og lagre de hele, og knuse de når jeg skal trekke de i te-vann. Da brukes 5 gr til 5 dl vann. Nyplukka friske blader må det brukes dobbelt så mye av. 10 gr til 5 dl vann. Det var det jeg brukte i dag.
Slik gjør du:
Kok opp vann, og trekk kjelen av platen.
La den stå i 5 minutter før du har i bladene. Lavere temperatur gjør at næringsstoffene bevares bedre.
Rør rundt, og la blandingen stå i 10 minutter under lokk.
Og der fikk du en spennende nytrukket te, full av jern og C-vitamin.
Mer om innhold, og hva blader og resten av planten kan brukes kan du lese HER . Det er interessant lesing.
Jeg tror jeg har flaks som ikke levde på 1600-tallet og ei god stund fremover i tid. Det kan hende det hadde blitt veldig varmt under bena mine da.
Heks ble man fort kjent som, de stakkarene som kunne litt for mye om urter og planter og alle deres virkestoffer.
I dag har jeg lest om blomkarsefrø. Jeg ser at de få jeg har plukket av tidligere har vært i minste laget. Så nå lar jeg noen av blomstene stå og visne på planten så frøene skal få vokse seg store nok til å høstes. Selv om jeg har veldig lyst til å plukke vekk de blomstene som har blitt stygge.
Jeg plukket noen frø i dag. Noen av disse er nok også for små. Nå må jeg klare å holde fingrene unna til flere blir store og fine.
Alle frøene jeg etterhvert høster skal tørkes. De skal få ligge pent strødd utover på et bakepapir på kjøkkenbenken. Og da de er helt tørket skal de få plass i en papirpose eller konvolutt. Der skal de få ligge frem til våren. Det blir spennende å se om det blir like fine planter av dem som de jeg har nå.
Som sagt tidligere så er dette første sommeren jeg har prøvd meg på blomkarse. Jeg er kjempefornøyd med plantene som kom opp av frøene. Bortsett fra at det bare var ca 50% av frøene jeg sådde som ville spire. Frøposen kjøpte jeg i våres, så det skulle ikke være noe galt med dem.
I denne urna er det bare 3 frø som som var villige. Men så store fine planter da gitt!
Blomkarse kommer til å bli et fast innslag i urner og bed hver eneste sommer fremover. Det er helt sikkert. Det har vært sååå gøy å følge med på hvordan de har vokst helt fra den første spiren stakk opp fra jorden. Jeg har blitt blomkarsefrelst.
De to siste dagene har ikke vært gode. Kropp og hode er helt i ulage.
I går følte jeg meg ekstra ille, og fikk det man kaller et angstanfall eller sammenbrudd. Heldigvis går det fort over når mannen er hjemme og hjelper meg å roe ned anfallet. Det er ikke godt når hele brystet og halsen begynner å snøre seg sammen og det blir vanskelig å puste. Denne gangen gikk det ikke så langt at luftrøret føltes fullstendig tett.
Senere på kvelden klarte jeg å reise bort og få tatt den siste timen med sommerjobben min. Så nå er de 3 ukene allerede gått. Jeg klarte oppdraget uten problem.
Mannen ble med meg bort. Og da jeg var ferdig der borte stoppet vi hos hun jeg vikarierte for og leverte tilbake alle vaskesakene. Vi ble sittende ute og prate med henne lenge, før vi reiste hjem sent i går kveld. Da var det godt å komme hjem og spise, og krabbe under dyna etterpå.
Det kan se ut som dagen forsvinner mer eller mindre for meg i dag også. Det får ikke hjelpe. Jeg skal prøve å ikke stresse meg opp av den grunn. Det er ingenting av de 100 tingene jeg skulle gjort som løper fra meg her. “Litt og litt” sier mannen. Det MÅ ikke gjøres noe hele tiden. Det er faktisk LOV å ta seg den tiden som trengs til avslapning og lading for å få kropp og sjel til å fungere greit. Jeg må bare FÅ DET INN I HODET MITT!!
Jeg begynte ikke med ullgarnet i dag jeg. Jeg dro heller frem igjen hekleprosjektet mitt da jeg ble sittende og skravle med min mor i telefonen. Ferdig i år blir det helt sikkert ikke, men mønsteret går av seg selv nå, og da er det det enklest å sitte med det mens jeg skravler.
Dette her er visst et evighetsprosjekt. Ting tar tid å hekle eller strikke i størrelse “big “.
Det som er værst er at jeg hekler for- og bakstykke hver for seg. Så hvis jeg en gang kommer i mål med en del, så er det bare å begynne helt på nytt med nesten samme jobben en gang til. Det er kjedelig. Det spørs om ikke denne toppen allerede er dødsdømt. Foreløpig kan den være grei å henge fingrene i. Men ullgarnet ligger og frister i posen sin.
Jeg har ikke noe mønster til toppen. Så før jeg legger den bort for vinteren er jeg nødt å skrive opp hvordan jeg har gjort det så langt. Ellers kan jeg i hverfall glemme å prøve og fortsette på den senere.
I kveld er jeg alene hjemme. Sitter og koser meg med håndarbeide og hører på politikk på tv’n….hehe. Litt av en lørdagskveld. Men jeg tenker det kan være greit å følge med litt før valget. Og da holder det med å bruke ørene til dét, og ha øynene til heklenåla og garnet .
Er susete og ekkel i hodet i dag, så det blir ikke seint før jeg pakker meg inn i dyna og setter på de siste episodene av serien jeg ser på.
Jeg syns det virker som høsten allerede er her. Det er jeg ikke klar for i det hele tatt. Høsten er forsåvidt fin, men jeg hater vinteren og kulda som kommer etter den. Det blir bare værre for vært år som går. Skal man tenkte på å emigrere til et mildere klima tro??
I dag har jeg funnet frem en pose med ullgarn. Det ser ikke ut som jeg har sjans til å få ferdig sommertoppen jeg hekler på før sommeren er over for godt. Jeg kan nok like gjerne begynne på sokkestrikk eller noe annet i ull.
Jeg tenkte jeg skulle jobbe videre med veden i dag, så mens jeg holder på med det har jeg god tid til å tenke ut noe lurt.
Eldstesønnen min har bursdag i dag. Vi får feire en annen dag. Jeg tror han er på campingen sammen med yngstesønnen for å fiske mer ørret. Jeg skal ringe han nå.
Det ble syltetøy av en knapp kilo glassepler i går. Jeg skulle jo se hvordan det sto til med eplene.
De som hang på treet var fortsatt sure. Men det hadde falt av mange små som lå i gresset. Noen av de var blitt mer gule enn grønne, så de kunne jeg bruke.
Det var et forferdelig pirkearbeid å skrelle og rense de små eplene. Men til slutt satt jeg igjen med en liten kilo ferdig rensede epler.
Mens jeg satt ute med eplene, sto en rundstykke/brøddeig til heving inne. Det ble grovt i går. Jeg hadde mye sammalt rug i deigen. Da syns jeg ikke den hever så godt. Men brød og rundstykker ble veldig gode.
Mannen har en tendens til å dukke opp når det lukter mat, og jammem klarte han det i går oss også. Brettet med rundstykker var satt i ovnen, og jeg hadde begynt å koke eplene til syltetøyet da jeg hørte det gikk i ytterdøra.
Det luktet tydeligvis godt fra kjøkkenet, for et stort glis kom til syne i kjøkkendøra sekunder etter.
Syltetøy tar ikke lange tiden å koke. Så det gikk ikke lenge før vi kunne sette oss ut med både syltetøy og rundstykker som fortsatt var varmt.
Rabarbra/jordbær-syltetøy også. Det går unna med det søte med mannen i hus. Etter et godt måltid mat ville mannen ta en hvil. Jeg benyttet sjansen til en episode av serien jeg ser på, før jeg hvilte øynene ei stund jeg også.
Utpå kvelden var jeg klar til en ny arbeidsøkt. Jeg ordnet meg til med strøm til vedkappen og satte i gang kapping og stabling av den tynneste veden. Ble skikkelig svett av den økta der. Jeg holdt det gående i ett kjør i 2 timer, kun med en 15 minutters pause. Jeg fikk kappet en del litt tykkere stokker også etterhvert. De er klare til å flyttes bort til vedklyveren i dag. Faktisk har jeg holdt på en times tid allerede tidligere i dag.
Kjekk liten sak som passer fint til meg.
Jeg måtte gå inn da det plutselig kom ei skikkelig regnskur. Rakk å bli gjennomvåt mens jeg fortet meg å dekke over klyveren og få strømledninger vekk fra regnet. Klærne jeg nettopp hadde kledd på meg , måtte av igjen. Nå henger de dryppvåte inne på tørkestativet.
Jeg tror jeg tar en episode av serien mens jeg tørker jeg.
Jeg hadde ikke den helt store dagen i går. Det meste var mørkt. Jeg satt og tenkte ut noen planer med kaffekoppen etter jeg sto opp, men kom aldri i gang med noe som helst. Det ble til at jeg laget middag utpå kvelden, og kom meg bort og fikk tatt vaskejobben etter maten. Det var vel stort sett det hele.
I dag føler jeg meg litt lysere til sinns, og skal begynne på noe av det jeg har på planen for dagen aldeles strax.
Plantene som står under tak har fått vann. Blomkarsen blomstrer fint nå. Det kommer stadig nye knopper og blomster på den.
Nå skal jeg la noen av de visne blomstene sitte på ei stund, for jeg vil plukke frøene i dem og gjemme de til neste år.
Epletreet med glassepler skal sjekkes i dag. I år er det endelig epler på det igjen. Det har vært dårlig med det de siste par årene. Mannen lengter etter syltetøyet jeg laget det første året vi bodde her. Så nå må jeg passe på å få høstet inn så fort det blir noe modent. Jeg smakte på et for ei ukes tid siden. Det var for surt.
Jeg skal bake rundstykker i dag. De går unna. Kenwooden min er ikke så stor, så det blir ikke større deig enn til 2 brød eller ca 30 rundstykker. Kan selvfølgelig legge deigen over i en annen bolle og blande en til med det samme jeg er i gang. Jeg får se.
Temperaturen ute er forsåvidt ganske grei. Kan hende jeg skjærer litt ved og stabler også. Det ligger haugevis her fortsatt. Alle monner drar.
Jeg skal ikke planlegge så mye mer enn det foreløpig. Da blir det for mye for topplokket igjen, og ingenting blir gjort. Det var det som skjedde i går. Jeg har nemlig så ALT for mye jeg kan finne på å gjøre.
