I går formiddag satt jeg ei stund ute i sola med kaffekoppen. Det var deilig selv om hodet har mye å jobbe med om dagen. Men som sagt, jeg går for én dag av gangen. Prøver å få til litt fornuftig hver dag.
I går fikk jeg til en god og lang dusj, en klesvask, og noe annet småtteri. Litt og litt, så blir det nok bra til slutt.
Sola skinner i dag også. Jeg dro en tur nedover til Hokksund igjen. Det er mulig min mor må enda en tur til øyelegen. I hvertfall skal vi ringe ned å høre hva de mener. Hun ser nesten ingenting på øyet som ble operert for grå stær for ei stund siden.
Jeg skrev tidligere at hun hadde fått regnbuehinnebetennesle etter operasjonen. Hun drypper øyet mange ganger om dagen og har på salve om natta, men det blir liksom ingen bedring. De siste to dagene syns hun synet er enda dårligere. Hun klarer ikke å lese teksten på tv, og resten er for det meste tåkete.
Vi skal se om vi klarer å få til en liten tur rundt på feltet her i dag hvis vi ikke må nedover til Drammen for å sjekke øyet. Vi bør vel benytte de soldagene som er.
Det gjør hønene her ser det ut til.
Matlysten min er på bunnen fortsatt. Men magen er i det minste litt roligere så den kommer seg nok etterhvert. Uten mat og drikke duger helten ikke…som kjent.
Ny dag og nye muligheter. En dag av gangen, som jeg sa i går.
Magen begynner å bli i orden igjen heldigvis. Det er én av dagens gode ting. Nummer to er at jeg har klart å surre meg hjem igjen.
Huset har stått tomt siden i går, så i dag må jeg spandere på et par timer med varme fra strøm i tillegg til vedfyring. Jeg stupte over vedovnen og fikk fyr i den før jeg fikk av meg ytterklærne. Mer ved har jeg også hentet inn. Her blir det snart godt og varmt.
Nå skal jeg ta en liten hvil under dyna til varmen får satt seg. Hvile hodet og magen ei stund. Og etterpå skal jeg se om magen vil ha litt mat. Det hadde den ikke lyst på før jeg reiste hjem. Men noe må den ha i løpet av dagen.
Her er stekt ørret fra en annen dag. Jeg fikk med mer hjem i dag, så det blir nok ørret – middag utpå kvelden.
Enda en dag gikk rett vest. Jeg hadde gledet meg sånn til en tur til Stoff&Stil i går. I stedet ble jeg liggende hjemme nok en gang. Det er ingen vits i å dra til “godtebutikken” uten at formen i det minste er nogenlunde oppe og går. Jeg vil kunne kose meg skikkelig der. Tross alt er det bare et par ganger i året jeg er der.
Jeg får bare slutte å planlegge noe som helst. Heretter har jeg bestemt meg for å ta kun én dag av gangen. Så får dagen bli som den blir.
I dag f.eks har jeg klart å komme meg nedover til Hokksund igjen etter noen dager hjemme. Det er 8 år i dag siden min pappa døde, så jeg skal være her hos min mamma til i morgen. Årene går fort. Man får leve en dag av gangen, og prøve å gjøre det beste ut av hver og en av dem.
Jeg satt ute og kosa meg med et par kopper kaffe i solveggen i dag. Det var deilig og varmt midt på dagen. Nå derimot er det skikkelig brrr både inne og ute. Jeg har krøpet under dyna på sofaen. Må lukke øynene ei stund etter dagens foreløpige eneste måltid.
Magen min er mye bedre i dag, heldigvis. Men nattesøvnen er ikke mye å skryte av. Jeg sovnet fra lydboka jeg hører på et par ganger. Ordentlig søvn ble det ikke før i 4-tida på morgenen. Det kjennes. Blir ganske tung i hodet av søvnproblemer.
Jeg gruer meg til å ut å kjøre igjen i kveld. Kanskje jeg heller setter på vekkeklokka til i morgen. Min svigerdatter og jeg skal nemlig kjøre ut til Stoff&Stil i morgen. Det gleder jeg meg til. Det er som å gå i en godtebutikk det.
En del av tingene jeg skulle gjøre mens jeg er hjemom er gjort. Litt står igjen. Jeg har laget meg ei huskeliste som jeg krysser av på. Jeg er nødt til å orke resten i løpet av kvelden. Ellers må jeg enda tidligere opp i morgen.
Til Stoff&Stil skal jeg uansett. Min svigerdatter skal finne stoff dette settet jeg skal sy til henne. Jeg skal gå å drømme meg bort litt, før jeg bestemmer meg for hva jeg skal ha.
Det tok sin tid før jeg kom meg hjemover i dag. Meningen var at jeg skulle reise ned til Hokksund igjen i kveld. For å kjøre min mor til øyelegen i Drammen. Men så var jeg så heldig at en av sønnene mine kunne kjøre henne.
Da kan jeg være hjemme til i morgen kveld. Og det kjenner jeg er godt. Det ble lite søvn i natt, og jeg har hatt flere runder med do-flying både i går og i dag. Jeg har ikke hatt matlyst heller i dag. Spiste bare en liten pose med nøtter og rosiner da jeg hadde vært en snartur innom butikken på vei hjem i ettermiddag. Den holdt seg i magen akkurat lenge nok til at jeg rakk hjem.
Jeg har klart og fyre i ovnen og nå har jeg satt middag som gjør seg ferdig selv inn i stekeovnen. Jeg er nødt til å prøve å spise noe.
Sånn blir det da dagene går i surr. Jeg skrev om min mandag i går….men det var min tirsdag som var beskrevet. I dag vet jeg det er onsdag for jeg har hatt frisørtime i dag. Sveisen er nyfarget og fin etter 2 timers opphold der.
Da jeg først hadde kommet meg ut døra i dag også, ringte jeg min datter for å høre om et av barnebarna skulle spille kamp i dag. Guttungen på 11 er veldig ivrig på fotball. Jentungen på 13 har helt nylig begynt med håndball. Begge skulle spille i dag, Men jeg rakk bare fotballkampen. Det var flaks, for det var årets siste kamp.
Her er de i gang. De har blitt skikkelig flinke, og det er spennende å se dem spille.
Jeg er glad jeg fikk med meg sesongens siste kamp. Og jeg er glad jeg dro med meg et pledd på vei ut døra da jeg dro dit. Det var grøssent å sitte/stå og se på nå langt ut i oktober. Kampen endte uavgjort, 4-4. Det var i grunnen greit syns jeg. Så var de like gode begge lag denne gangen.
I morgen skal jeg hjem en tur. Men jeg skal ned hit igjen i løpet av kvelden. Må kjøre min mor til kontroll hos øyelegen på fredag. Da er det like greit å være her fra morgenen av. Det blir ei travel uke dette her. Jeg kjenner det både her og der.
Nå er jeg klar for tv- kveld helt til jeg skal legge meg.
Jeg er i Hokksund igjen . Hos min mor. Jeg måtte reise nedover i går kveld, for hun fikk en time hos øyelegen i Drammen allerede i dag. Hun syns det har vært noe rart de siste dagene med øyet hun opererte for grå stær for få uker siden. Hun ringte dit i går for å si i fra, og i dag har vi altså vært der. Legen sa det var godt vi kom. Hun hadde fått regnbuehinnebetennesle på øyet. Nå må det dryppes hver time gjennom hele dagen frem til kontroll på fredag. Det er bare å krysse fingrene for at det har snudd til det bedre innen da.
I kveld skal vi kose oss med skinkesteik sammen med eldstesønnen og svigerdatteren min. Han har reist for å hente henne på jobb nå. Og jeg kokkelerer maten ferdig til de kommer hjem. Kanskje kommer yngstemann bort og spiser sammen med oss også.
Det har vært en lang dag i dag syns jeg. Vi har vært på farta lenge i dag. Det kjennes i hodet.
Det har blitt skikkelig høst her nede. Da jeg kjørte gjennom gata i sentrum i går kveld var det tent lys i alle trærne langs gata. I dag var det grått og trist nede i sentrum.
Dette bildet er fra en bakgate. Et kjempetre som tviholder på bladene så godt det kan.
Det hadde kommet noen snøfnugg i natt. Jeg så det på bakken på morgenen i dag. Heldigvis ble det fort borte.
Yngstesønnen tok med bilen min opp i garasjen til faren sin og fikk byttet om til vinterdekk for meg. Det var greit å få gjort det nå. Da kan jeg kjøre trygt når jeg skal hjemover igjen, uansett vær.
Nå må jeg være kokk ei stund her så maten rekker å bli klar i tide.
I stua mi er det ikke mange gradene nå. Vi fyrer i stue nr to, men det blir aldri skikkelig varmt i den vi har salongen, tv’n og spisestua i. (Her er det 15.9 grader nå.)
Da må vi bruke strøm i tillegg. Det blir ikke aktuelt foreløpig. Med disse strømprisene som er nå får man heller fryse. I natt har det vært 6-7 minus grader ute. Det er rim på bakken og is på bilvinduene.
Akkurat nå kom sola rundt hjørnet og vil varme litt inn vinduene ei stund. Det hjelper. Og noe av varmen fra den andre stua vil krype hitover etterhvert ved hjelp av ei gulvvifte.
Jeg tror det er mange som kommer til å fryse i vinter. Noen vil helt sikkert fryse ihjel i sin egen stue eller seng også. Det har man kunnet lese om før, og nå vil det bli enda verre. Strømprisene MÅ ned, så minstepensjonister og uføre også har råd til å ha varme i stua i vinter.
Huset vi bor i har vært dyrt å holde “varmt” de vintrene vi har bodd her. Hvordan stømregningene vil bli fremover denne høsten og vinteren tør jeg ikke tenke på.
Et gammelt hus er dyrt på vinterstid. For at ikke vannrør skal fryse må det stå en ovn på i kjelleren også. Den står og durer og går i månedsvis. Det er som å fyre for kråka. Men fryser vannet blir det bare trøbbel.
Hele uka er det bare blitt gjort bittesmå gjøremål hver dag. Det har blitt lite med blogginnlegg og lesing av andres blogger. Jeg har bare såvidt vært innom. Noen få kommentarer er skrevet, men jeg har vært alt for dårlig på det denne uka. Det meste av døgnet er tilbragt på sofaen med lydbok eller TV og noen smådubber innimellom. Nyhetene fra Kongsberg har ikke gjort uka bedre. Jeg blir redd for å gå ute og i butikken.
Jeg oppdaget her en kveld at jeg har småfeber utover dag og kveld igjen også. I dag har jeg sovet til langt på dag. Men så er jeg i sving med litt her og der allerede. Sola varmer så lenge den er fremme. Så vi har sittet ute ei stund i solveggen. Nå begynner den allerede og forsvinne bak de store trærne hos oss, så jeg har vært ute og hentet inn mer ved. Mannen har holdt fyr i ovnen fra grytidlig i dag. Men vi lot den slukke ei stund mens sola varmet så godt inn vinduene. Nå var det på tide å fyre opp igjen. Det er bare sola som varmer.
Jeg har ikke sydd et sting på maskinen denne uka. Planen har vært der hver eneste dag. Alle delene er klippet ut og klare til å syes sammen til boksershorts til mannen. I løpet av kvelden vil jeg ha den ferdig.
Jeg har flere prosjekter som venter. Bl.a vil min mor gjerne ha ei mobilveske til å henge rundt halsen. Jeg må prøve å få sydd en til henne før jeg skal nedover til Hokksund igjen. Det blir en gang i løpet av uka som kommer. Det må jeg få til!
Jeg skal ta meg selv i nakkeskinnet og gå opp trappa til syrommet hvert øyeblikk.
I går skulle mannen endelig til kontroll på sykehuset. Han skulle bl.a få svar på prøvene om det var boreliose han hadde fått. Det er 4 uker nå siden han våknet en morgen med lammelse i halve ansiktet. Legene var nesten sikre på at det var flåttbitt som var årsaken. Det viste seg på prøvene som var tatt at det var det ikke. Så de hadde blitt litt lange i maska da resultatene kom.
Det eneste de kunne si var at det er en betennelse et eller annet sted i kroppen som antagelig er grunnen til at dette skjedde. Det er faktisk andre gang på 5 år. Men hvor betennelsen er blir ikke lett å finne ut av. Han skulle sendes videre til øre/nese/ hals for å sjekke om de kan finne noe der.
Han har revmatisme, og da er det jo stadig noe både her og der. Vi ble veldig glade begge to for at det ikke var boreliose i hvertfall.
Mens han var inne på sykehuset ventet Esther hund og jeg på bensinstasjonen over gata. Bensinprisene er høyere enn jeg noen gang har sett før. 19,49 for bensin, og 18,07 for diesel. Og værre blir det vel ratt skal du se.
Noen er faktisk avhengige av å bruke bil uansett hva som blir gjort med avgiftene på drivstoff. Og det merkes på lommeboka. Det er ikke alle som bor i byer med busstopp utenfor døra, og en buss eller trikk som går flere ganger i timen. Her er det langt til nærmeste busstopp, og det er heller ikke mange ganger om dagen det går noen buss. Stort sett er det skolebusser.
Men vi ventet ute i det fine høstværet ruslet vi litt rundt på et stort grøntareal ved bensinstasjonen. Esther er så snill å ha meg seg, så det er ingen problem.
Bord og benker var det og sitte ved der også, så det var ikke den værste dagen å måtte vente ute en drøy time. Mens vi satt der kom det en kar trillende i rullestol bort til bordet vårt. Han ville hilse på Esther.
At det var en av byens “glade” gutter var ikke vanskelig å se. Han hadde sykehusets bånd på håndleddet og hadde tatt seg en trilletur på egenhånd. At han hadde mer enn sykehusets medesiner innabords var heller ikke vanskelig å skjønne da han begynte å prate.
Han hadde masse og prate om, så vi ble nå sittende der. Han hadde knekt ankelen og skulle begynne med opptrening. Han kunne fortelle om både hundeoppdrettere og opphold i fremmedlegionen i yngre dager. Om noe av dette var sant eller fri fantasi er ikke godt å si. Vi satt da der å pratet ei god stund til mannen min endelig dukket opp.
Jeg må bare si at jeg har vondt av mennesker som har havnet så til de grader på skråplanet som denne karen hadde gjort. Og om det var sant at han hadde vært 5 år i fremmedlegionen i sine unge år, forstår jeg hvorfor han var blitt som han var blitt. Jeg hadde nok med å høre bare én av historiene hans før jeg kjente at magen ville vrenge seg.
Heldigvis forstyrret Esther da historien var ferdig, og han ble opptatt av å snakke om hunder igjen.
Vel…det var timen jag hadde i Hønefoss i går. Strålende vær, men en historie jeg helst ikke ville hørt. Jeg er ikke i tvil om at mange har opplevd grufulle scener i sin tid som soldater, eller som han her, som sa han var med og jobbet med førstehjelp og sånt i frontlinjene. Grusomme ting foregår rundt om i verden.
