I går skulle mannen endelig til kontroll på sykehuset. Han skulle bl.a  få svar på prøvene om det var boreliose han hadde fått. Det er 4 uker nå siden han våknet en morgen med lammelse i halve ansiktet. Legene var nesten sikre på at det var flåttbitt som var årsaken. Det viste seg på prøvene som var tatt at det var det ikke. Så de hadde blitt litt lange i maska da resultatene kom.

Det eneste de kunne si var at det er en betennelse et eller annet sted i kroppen som antagelig er grunnen til at dette skjedde. Det er faktisk andre gang på 5 år. Men hvor betennelsen er blir ikke lett å finne ut av. Han skulle sendes videre til øre/nese/ hals for å sjekke om de kan finne noe der.

Han har revmatisme, og da er det jo stadig noe både her og der. Vi ble veldig glade begge to for at det ikke var boreliose i hvertfall.

Mens han var inne på sykehuset ventet Esther hund og jeg på bensinstasjonen over gata. Bensinprisene er høyere enn jeg noen gang har sett før.  19,49 for bensin, og 18,07 for diesel. Og værre blir det vel ratt skal du se.

Noen er faktisk avhengige av å bruke bil uansett hva som blir gjort med avgiftene på drivstoff. Og det merkes på lommeboka. Det er ikke alle som bor i byer med busstopp utenfor døra, og en buss eller trikk som går flere ganger i timen. Her er det langt til nærmeste busstopp, og det er heller ikke mange ganger om dagen det går noen buss. Stort sett er det skolebusser.

Men vi ventet ute i det fine høstværet ruslet vi litt rundt på et stort grøntareal ved bensinstasjonen. Esther er så snill å ha meg seg, så det er ingen problem.

Bord og benker var det og sitte ved der også, så det var ikke den værste dagen å måtte vente ute en drøy time. Mens vi satt der kom det en kar trillende i rullestol bort til bordet vårt. Han ville hilse på Esther.

At det var en av byens “glade” gutter var ikke vanskelig å se. Han hadde sykehusets bånd på håndleddet og hadde tatt seg en trilletur på egenhånd. At han hadde mer enn sykehusets medesiner innabords var heller ikke vanskelig å skjønne da han begynte å prate.

Han hadde masse og prate om, så vi ble nå sittende der. Han hadde knekt ankelen og skulle begynne med opptrening. Han kunne fortelle om både hundeoppdrettere og opphold i fremmedlegionen i yngre dager. Om noe av dette var sant eller fri fantasi er ikke godt å si. Vi satt da der å pratet ei god stund til mannen min endelig dukket opp.

Jeg må bare si at jeg har vondt av mennesker som har havnet så til de grader på skråplanet som denne karen hadde gjort. Og om det var sant at han hadde vært 5 år i fremmedlegionen i sine unge år, forstår jeg hvorfor han var blitt som han var blitt. Jeg hadde  nok med å høre bare én av historiene hans før jeg kjente at magen ville vrenge seg.

Heldigvis forstyrret Esther da historien var ferdig, og han ble opptatt av å snakke om hunder igjen.

Vel…det var timen jag hadde i Hønefoss i går. Strålende vær, men en historie jeg helst ikke ville hørt. Jeg er ikke i tvil om at mange har opplevd grufulle scener i sin tid som soldater,  eller som han her, som sa han var med og jobbet med førstehjelp og sånt i frontlinjene. Grusomme ting foregår rundt om i verden.

Ønsker deg en fredelig dag😚