Eldstesønn og svigerdatter går litt rundt seg selv i helga. De tør ikke glede seg til Thailand- turen. Den kan bli avlyst i siste øyeblikk.
Flyet deres skal gå fra Gardemoen til Stockholm i morgen tidlig. Derfra skal de videre til Thailand.
Jeg tror det er 7 år siden sønnen var der sist. Svigerdatter’n som er derfra har vært hjemme en gang etter det. Det er 4 eller 5 år siden. Så det er ikke rart de har gledet enormt til denne turen siden billettene ble bestilt i vinter. Den siste tiden har de måttet holde gleden i sjakk. Og det skjønner jeg blir slitsomt. Halve gleden med å dra på tur er jo å glede seg til den. Vi får krysse alt vi har her de siste timene og håpe det ordner seg.
I går kveld brukte vi et par timer ute på terassen. Vi kosa oss med å lage og spise rekesmørbrød. Må prøve å få hodet deres over på andre ting enn fly-avganger og streik innimellom.
Det har vært et par dårlige dager nå. Jeg har mistet en bitteliten klips til cpapen min, og ikke fått brukt den på 2 døgn.
Samtidig begynte jeg på de vektreduserende tablettene igjen tidligere i uka, noe som har gjort at jeg har vært uggen og kvalm. I går var det ekstra ille utover dagen og kvelden. Trøtt, kvalm og svimmel…og i tillegg var det nesten grusomt varm ute i sola. Hjemme på terrassen stekte det, og like ille var det på terassen i Hokksund resten av kvelden.
Ja… jeg kom meg nedover til Hokksund i går. Eldstemann og svigerdatter’n skal, forhåpentligvis, reise til Thailand mandag morgen. Jeg vil være her å se dem vel avgårde. De blir tross alt borte en hel måned. Men ingen av dem tør å glede seg nå om dagen. Det er jo en eller flere streiker som pågår, og det er uvisst om de kommer avgårde i det hele tatt. Det er nervepirrende dette her. SÅNN som de har gledet seg siden billettene ble bestilt en gang i vinter. Og nå går de helt i spenn her og vet ikke hva som skjer. Det er flyet fra Gardermoen til Stockholm det står på. Derfra skulle det være greit å komme seg videre.
Før jeg reiste nedover i går ringte jeg rundt for å prøve og få tak i den lille delen jeg manglet for å kunne bruke cpapen igjen. Ved hjelp fra min bror kom jeg frem til rette stedet. Der hadde de ikke lager lenger. Men jeg fikk bestilt det jeg skulle og får det i posten over helga.
Broren min hadde heldigvis noen reservedeler liggende hjemme hos seg. Så min mor og jeg kjørte opp til han og fikk hentet det. Han syns ikke jeg skulle sove uten hvis jeg ikke måtte.
Vi hadde litt ulike masker og slanger, men han klarte å koble det sammen så den ble brukbar igjen. Jeg har sovet minst 5 timer i strekk i natt, og temperaturen ute er deilig i dag. Hvis kvalmen kunne avta litt også , så ser der ut til at denne dagen vil bli mye bedre enn gårsdagen. Det er lov å håpe 😊
Jeg har surret sammen en middag nå i kveld. Så står den i det minste klar hvis jeg skulle få lyst på mat til Sommerhytta eller noe. Akkurat nå frister det ikke i det hele tatt.
Det ble noe veldig enkelt. Pastaskruer, pølsebiter, et glass pastasaus og ringer av rødløk.
Nå har det gått minst 12 uker siden jeg fikk resept på vektreduserende tabletter av legen. Jeg begynte på dem med en gang, og matlysten forsvant nesten helt den første og andre uka pga uggen form.
Etterhvert godtok kroppen tablettene og jeg fikk igjen noe av matlysten. Meninga med dem er at jeg ikke skal bli så veldig sulten, og det er helt greit det, men det er ikke så greit å bli kvalm og ekkel. Faktisk kom maten opp igjen et par ganger også. Fysj!!
Da jeg endelig var kommet opp i full dosering som er 4 tabletter daglig og hadde brukt det et par uker, var esken tom.
Jeg dro rett til apoteket for å hente ut en ny eske, men så enkelt skulle det visst ikke være. De var like tomme som meg. Og det var de i hele resten av landet også. Noe så dumt! Jeg som var så godt i gang. Esken holdt ikke i mer enn 5 uker, og jeg hadde mistet mellom 3 og 4 kg.
Nå har jeg ventet i 7 uker før jeg endelig fikk tak i nye denne uka. Kiloene rakk akkurat å komme på plass igjen og jeg må begynne hele prosessen på nytt. Så i dag er jeg på dag 2 med kun 1 tablett og begynner å bli i uggen form igjen.
Jeg var i butikken i sta for å handle inn litt mat. Fikk da handlet noe middag og div annet. Men nå jeg skjønner ikke hvorfor jeg gadd det. Det eneste jeg hadde lyst på av det jeg handlet var yoghurten jeg kjøpte. Heldigvis var mye av det andre tørrvarer og ting jeg kunne putte i fryseren. Da holder det seg i hvertfall til jeg får lyst til å spise igjen.
Kan hende var det denne som ble middagen min i dag.
Nå har Esther hund fått mat også, så nå er min plan å legge meg og lese ei god stund i krimboka mi mens Esther slapper av i skyggen ute. Det er deilig temperatur i dag.
Ja…nå blir det spennende å se om plantene som kom i ny potte i dag vil trives og vokse seg store og fine. Jeg tok de som var minst og flyttet over. Håper de vokser villig nå som de fikk litt bedre plass. De var nesten borte stakkar innimellom de som kom opp først
Og her har monsteret av en monstera-plante fått enda større potte enn den hadde, og flyttet over i den andre stua. Der er det mer lys, så jeg vil tippe den kommer til å trives bedre der. Jeg fant et par store blomsterpinner også og støttet den opp litt. Den har jo en helt uformelig fasong.
Avleggerene fikk arve potta til mammaen sin. Jeg er veldig spent på om de slår røtter og blir en helt ny plante.
I går tok jeg med noen avlegger fra en av praktspraglene mine ned til min mor. Og hjem igjen fikk jeg med meg avleggere fra fredsliljen hennes. Tenkte jeg kunne prøve å se om det går an å få en ny plante eller to ut av dem. Jeg har også tatt avleggere fra min forvokste monstera for ei god stund siden. De står fortsatt i vann og nå kan jeg se bittesmå røtter begynne å komme på dem.
Også har jeg drøyd og drøyd med å dele disse blomkarsene i to urner. Jeg har for mange i ei potte her. De blir kjempestore etterhvert.
I dag har jeg tatt en tur nedover til Hokksund. Jeg måtte levere bøker på biblioteket, og hente ut en del ting på apoteket. Samtidig skulle jeg hente ei vegglampe som yngstemann hadde vært og hentet for meg i går på ei privatadtesse her nede. Finn.no er kjekke greier. Der er det mye fint å finne. Lampa passer fint i fargen til krystalllysekrona jeg har i taket. Jeg ble superfornøyd. Helt gratis var den til og med.
Gutta boys skulle grille i dag fikk jeg høre. Og da jeg dukket opp i ettermiddag hadde jeg så megaflaks at maten var klar til servering. Nå er jeg veldig god og mett.
Eldstesønnen og kona reiser til Thailand om ei uke, så her er det full instruks til yngstemann om hva han skal passe på her den måneden de er borte.
Han må passe på vanning av både det ene og det andre. Han skal være hundevakt og hønsevakt. Huske på mating og sånn.
Jeg tenker det er lurest at det blir skrevet ei huskeliste til han jeg, så går det nok helt fint.
Nå nærmer det seg tid for Sommerhytta på tv. Og symesterskapet går samtidig på en annen kanal. Mammaen min og jeg skal se på det ene programmet direkte, og det andre fra opptak etterpå før jeg begir meg ut på returen hjem til Prestfoss.
Siden jeg for det meste er alene her i huset, har jeg laget meg en ungkarsmiddag i kveld. Jeg koser meg som bare rakker’n jeg.
I dag har jeg lest krim og hatt et par ørsmå dubber. Ellers har jeg vært ute å gravd opp bittelitt av gresset mellom steinhellene ute her. Mannen begynte på det en dag han var hjemme. Så jeg får forsette der han slapp. Jeg blir nok ferdig en gang.
Jeg måtte teste ovnsbakt rødløk fra boka til Jaime Oliver. Det bestemte jeg meg for den dagen jeg så oppskrifta, løk ble kjøpt inn i går.
Den skulle bakes i ovnen på 200 °C i 30-35 min. Før den skulle i ovnen måtte bunnen skjæres av så den ble stående. Siden det bare var til meg i dag brukte jeg kun en halv løk. Skar et kryss halvveis gjennom og la på en kladd med margarin, litt salt og timian på toppen.
Det ble godt tilbehør det. Det eneste tilbehøret jeg hadde. Det var dårlig med grønnsaker her i dag.
Siden stekeovnen først måtte brukes la jeg potetskiver inn der også, og til slutt kyllingnuggetsene som bare skulle stekes i 15 min. Da ble alt ferdig på en gang og jeg kunne kose meg med ungkarsmiddagen min.
I dag er det nesten litt grøssent ute. I hvertfall med bare t- skjorte og halvlange bukser. Jeg måtte ha pledd rundt meg da jeg var ute i formiddag og tok en kaffekopp. Men ute skal kaffen nytes uansett. Det er da sommer.
Jeg klarer ikke å våkne helt i dag. Har fått noen timers søvn i natt, så det skal jeg ikke klage på. Jeg tenker jeg går for en fredelig søndag med ei spennende bok.
Jeg har nemlig fått denne i posten, sammen med en av Jaime Olivers kokebøker.
Krimboka er den 3. og siste i en skikkelig spennende serie. Jeg fant de 2 første i min egen bokhylle og ble helt oppslukt av de begge 2. Jeg var sikker på at det kun var de 2 bøkene i serien, men der tok jeg feil. Den siste sluttet så rart…det var liksom ikke slutten på historien. Da var det frem med bibliotek- appen min å søke om det muligens skulle være flere bøker. Der var det ingenting å finne om denne forfatteren.
SÅ kom jeg på Bookies. Det er et nettsted det er mulig å finne nye og brukte bøker som det ellers kan være vanskelig å få tak i. Og der vettu…der fant jeg den! Det VAR en bok til i serien. 20,- for boka og selgeren hadde flere bøker på lager. Derfor bladde jeg igjennom hva hun hadde og valgte å ta med kokeboka samtidig. 20,- for den også. Like greit å ta med mer som er interessant fra samme selger. Portoen blir det samme om det er 1 eller flere bøker. Jeg ble storfornøyd da bøkene kom i posten.
Nå skal jeg kose meg glugg med den spennende saken boka handler om, og da jeg er på siste side i denne boka, ja DA skal du se saken er løst.
Jeg skal prøve en helt enkel oppskrift fra kokeboka i dag også. Det ser ut som det er mye som kommer til å falle i smak i den.
I dag følte jeg meg våken nok til å stå opp med en gang jeg våknet. Det er første gang på det jeg kan huske. Herlig! Kan hende begynner cpapen endelig å virke så smått. Jeg har vært så desperat etter nattesøvn den siste uka at det ble nesten litt skummelt forrige natt.
Det ble ikke mange timene søvn på meg i natt heller. Noen få bare, fra grytidlig på morrakvisten til ti-tia i dag. Likevel følte jeg meg endelig våken.
Jeg hadde telefontime med sykepleier på Kongsberg sykehus på onsdag. Da skulle tallene fra apparatet leses opp, og hun ville høre hvordan jeg syns jeg klarte å bruke det.
Tallene var perfekte! Fra 60 til 0 pustestopp i timen. Og jeg har funnet ut at jeg kan løsne en del på “strikken” jeg har rundt hodet, så ikke nesa blir så øm. Det gikk helt fint uten at det lekker luft. Tallene viste det også. Så da kan jeg være trygg på det.
Hun forklarte også at det kunne ta lang tid, faktisk en måned eller to kanskje, før jeg virkelig ville merke at jeg var mer opplagt og orket mer. Det ville komme gradvis. Så når jeg etter den tida ser tilbake på den tunge tida som har vart så veldig lenge nå, vil jeg oppdage at formen faktisk har kommet seg betraktelig. Jeg måtte bare være tålmodig, og det skal jeg mer enn gjerne være.
Kjøreforbudet ble opphevet, siden tallene og bruken av cpapen var så bra. Nå kan jeg kjøre etter eget “skjønn”. Det var jammen godt forbudet ikke varte lenge. Det er ikke mye kollektiv-trafikk her for å si det sånn. Den glimrer med sitt fravær.
Nå har jeg vært våken i 3 timer allerede. Det er omtrent da trettheten siger på igjen. Spesielt da jeg får spist. Og det er akkurat det jeg har tenkt til nå. Mat må jeg jo ha. Så får vi se da ….om jeg klarer å holde meg våken etter det. Planer for dagen har jeg i hvertfall lagt.
