Tidlig i kveld lå jeg og leste og holdt på og sovne fra boka mi. Da kom det et laaaangt tordenskrall. Jeg er ikke redd lyn og torden. Ikke før det nesten kommer inn døra. Jeg sitter gjerne ute og ser på når det lyner jeg.

Normalt er de fleste hunder redd tordenskrall. Men Esther…. hun lå like rolig i den andre sofaen og slappet av. Tror ikke hun leet på et øre engang. Det kom noen få dunder og brak til og så var det over.

Jeg gikk en tur ut for å se. Det hadde høljet skikkelig ned ei stund før tordenværet kom. Jeg hørte at det plasket ned på taket.

Det var bare dumt å sovne da det begynte å bli såpass sent, det var smartere å finne på noe annet. Esther ble med ut hun også. Og se på den fine regnbuen som hadde dukket opp. Esther sto og kikket på den like mye som jeg gjorde. 

 

Det tok ikke så lange stunda før det svarte uværet forsvant og sola tok over igjen. For å holde meg våken til leggetid tok jeg med Esther i bilen og kjørte bort til stedet vi gikk tur for et par dager siden. Der gikk vi i den andre retningen i kveld. Den veien har jeg gått en gang før, så jeg vet hvordan og hvor veien går.

Det går an å gå ei bra runde der, men det veit jeg at jeg ikke hadde klart med den formen jeg er i nå. Derfor gikk vi bare en halv km bortover før vi snudde og gikk tilbake til bilen.

Det holdt i massevis. Jeg syns vi hadde et greit tempo, og innen vi var tilbake ved bilen var jeg kvalm, svimmel og gjennomsvett.

Vi gjennomførte en kveldtur i hvertfall. Og nå skal vi sove godt i natt begge to. Esther er verdens beste samboer og turvenn. Det kommer til å bli rart å ikke ha henne med da jeg flytter.

HA EN GOD NATT ♥