monairens

Det hender alt kke går som planlagt. Som oftest er det meg som trekker meg fra sosiale aktiviteter som er planlagt. Eller så sier jeg bare nei takk med en gang. Det har jeg nemlig blitt veldig flink til. Derfor er de avtalene en venninne og jeg inngår ikke helt spikret og låst. Det er innmari greit å vite.

Denne gangen var det ikke meg som avlyste planen vi hadde i dag. Det var nesten litt godt og kjenne på at det ikke alltid er meg.

Planen går ikke i vasken. Den blir bare utsatt til en annen dag. Så jeg har gått meg en lang tur i dag i stedet. Sola skinte så fint i dag, så jeg kunne ikke la det være. Nå er den allerede borte bak åsen på andre siden av elva. Men den var fortsatt fremme da jeg gikk ut ved 14- tida.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her har jeg gått så langt som bort til butikken, og tatt en liten sving opp en bakke i et boligfelt. Jeg fant en nesten umåket vei over til en annen bilvei oppe i svingen der og er på vei ned til butikken igjen her. Alle monner drar.

Det var ikke så godt å gå på fortau og gangvei i dag. Det var måket så snøen var nesten blankpolert. Og da blir ganglaget deretter, som igjen går utover hofter og bein. Først da jeg gikk oppover og nedover i den lille runda her borte løsnet det litt, og hele meg kjentes plutselig mykere ut. Det var godt.

I nesten 1 time var jeg ute og gikk. Det ble 3 km nærmere målet på 50 km i løpet av Januar. Jeg ligger bakpå med km nå. Så i går kveld gikk jeg en liten tur da også, for å se om jeg hadde pust til å klare å bevege meg ute igjen. Jeg har brygget på et eller annet som ikke bryter skikkelig ut helt siden forrige helg. Småfeber og tung pust. Det ser ut til at det er på retur igjen nå.

I går kveld fikk jeg igjen skiutstyret jeg lånte bort i fjor eller året før. Det kan hende jeg prøver meg i ei løype i løpet av helga. Det kan bli spennende. 

GOD HELG ❤️

I går ble det en lang og sosial dag på meg. Jeg var nede hos min datter, svigersønn, og barnebarn for en minifeiring av min datters 40 års dag. At det er så lenge siden hun ble født det klarer jeg ikke helt å henge med på. Men hun ble 40 på mandag uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det.

Før jeg kom meg av gårde kom yngstemann opp for hjelpe meg å få frem bilen fra all den tunge snøen som lå godt pakket rundt den. Under var det bare is, det merket jeg allerede den dagen jeg parkerte den sist. Jeg spant frem og tilbake for å komme best mulig på plass. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror virkelig ikke jeg hadde klart det alene i går. Snøen var for tung, og jeg hadde for dårlig pust, pluss at jeg har hatt småfeber på kveldene og natta siden søndag.

Jeg dro nedom og hentet min mor, og kjørte videre til dattera og resten av familien etterpå. Det ble kaffe, muffins og is, og masse skravlings. Eldste barnebarnet viste frem den splitter nye bunaden sin som er klar til  konfirmasjonen hennes til våren. Jeg tok ikke bilde av henne i den nå. Vi ville vente til den store dagen med det. Hun var sååå fin i den!! Det er en blå Nordlandsbunad. 

Mens vi satt der kom dattera over en oppdatering på Facebook om en strikkekafe i nærheten. De skulle ha besøk av en sykepleier der i går som skulle komme med informasjon om strikk til premature babyer på Kongsberg sykehus. Min mor strikker en del sånt smått, og ville gjerne høre om det. Så da dro vi bort dit da klokka ble 18.  Da hadde vi vært i bursdag siden 15.30.

Strikkekafeen er i samme område hvor butikken jeg jobbet i ligger, så jeg regnet med at flesteparten av de som var der var kunder i butikken. Og det stemte. Omtrent alle var det. Men de færreste kjente meg igjen. Jeg har omtrent ikke vært innom butikken etter jeg  sluttet, og nå som jeg er grå i håret i stedet for helt mørk, pluss en del kilo ekstra, er jeg ganske forandret på de få årene siden jeg jobbet der. Noen lurte nok litt og syns det var noe kjent, og da jeg sa navnet mitt kjente mange meg igjen. De fleste  av dem har vært kunder der i alle de 20 årene jeg jobbet der.

Ja…så da har jeg vært på strikkekafe for aller første gang. At jeg hadde med strikketøy var bare flaks. Jeg har begynt på et nytt prosjekt av noe av garnet jeg har her. Babybukse blir dette. 

Fikk strikket ferdig det ene buksebenet. Og det ble kaffe og vafler på oss. Det ble nok sukker på meg i går. Og nok folk på en dag også. Men det var faktisk litt trivelig også. Jeg ble med nedom min mor igjen og så på Farmen der før jeg endelig kunne reise hjem igjen til meg selv.

I dag har jeg vært ute og handlet mat for ei uke omtrent. Må nok en tur opp til sentrum før apoteket stenger også. Men ellers skal jeg ingen steder i dag.

I morgen skal jeg mest sannsynlig ut på månedens avtale med ei av mine venninner. Den avtalen satte vi opp da vi hadde vår første månedsavtale. Da spiste vi pinnekjøtt og hadde strikkekveld nede hos henne. Denne gangen skal vi ut på noe. Det skal du få høre om i morgen. 

HA EN FIN TORSDAG ❤

Sønner er veldig kjekt å ha. Spesielt når én er stor og sterk og kan løfte på den andre som har alltid vært en apekatt. Det fikk vi veldig nytte av i går.

Begge kom hit for å fikse sy/hobbybord til meg av plater som ble tilpasset plassen jeg har i stua. Bukker å legge de på har jeg hatt klart her hele tiden. To stk som jeg kjøpte fra en sy-og stoffbutikk en gang for lenge siden.

Nå har jeg endelig et sted jeg kan sitte å sy eller male. Jeg ville ha det så stort som mulig for å ha et sted til klipping av stoffer også. 

Foreløpig ser det sånn ut. Jeg må ha duk på til jeg en eller annen gang får kjøpt noe å dekke platen med. Jeg har en plan, men akkurat nå kommer jeg bare ikke på hva det heter. Jo…folie tror jeg det er.  Veldig fornøyd med plassen er er jeg i hvertfall.

Det som ble værre etterpå var at da de skulle pakke sammen og dra, fulgte jeg etter dem ut. Jeg tenkte å vise dem hvor det var viktigst å få bort noe av snøen rundt bilen min. Da de var ferdige med det lurte en av dem på om jeg kom meg inn igjen, da jeg hadde lukket  ytterdøra. Selvfølgelig, sa jeg og skulle vise han det. Men det gjorde jeg jo IKKE.

Han hadde nemlig satt på smekklåsen da han regnet med at de bare skulle ha bort litt av snøen og så reise med en gang. Han regnet ikke med at jeg skulle komme traskende etter ut og lukke døra etter meg.

Vi ble lange i maska alle tre da gitt, da jeg sa at jeg ikke hadde hverken nøkler eller telefon med meg ut. Og ingen andre biler sto på parkeringa. Altså, ingen å få tak i til å låse opp.

De undersøkte om det muligens kunne være en dør åpen i underetasjen, men det var det jo ikke. Alle ytterdører skal helst være låst hele tiden her. Verandadøra mi holder jeg også låst hele tiden.

Vi sto ei stund å lurte på hva vi skulle gjøre. Jeg sa jeg kunne sitte i bilen min å vente, for den var ikke låst. Det er ikke så ofte alle er borte på en gang her, så jeg tenkte det ville komme noen etter ikke alt for lang tid.

Det ville de ikke at jeg skulle. Da var det bedre at jeg ble med nedover tii Hokksund, og ventet der noen timer før de kjørte meg opp igjen for å se om noen var kommet hjem.

Jeg har ikke telefonnummeret til noen av de andre her, så jeg hadde ingen mulighet til å finne ut av det på forhånd. Problemet var at gutta kjørte en to-seter i går. Så da måtte en av dem ligget i bagasjen. Og det hadde ikke jeg lyst til, i tilfelle noe skulle skje på veien. Og dessuten hadde jeg kommet på at døra mi inn til leiligheten ikke var lukket igjen engang. Jeg skulle jo bare ut et par minutter, og lot den stå åpen siden ingen andre var hjemme. 

Så oppdaget den store sterke yngstemann at et av vinduene i gangen i 2.etg sto på gløtt. Han mente det ikke skulle være noe problem å løfte den spinklere og spretne apekatten av en bror opp til taket over inngangspartiet.

Og heldigvis ….det gikk bra. Apekatten kom seg opp og inn vinduet, og på null komma svisj var han nede og låste opp inngangsdøra.

Vi var 3 stykker som var veldig letta og glade i det øyeblikket gitt.

HA EN FIN KVELD ❤

I går kveld dro jeg avgårde på besøk til venninna mi i Vestfossen. Det var slettes ikke planlagt i det hele tatt. Jeg tenkte jeg bare skulle bruke litt tid på skravling i telefonen med henne ei stund til en kaffekopp hvis hun hadde tid. Jeg hadde brukt ei god stund på å Google meg frem til en eller annen oppskrift som kunne passe til noe av garnet jeg har igjen her.

Jeg måtte legge fra meg det siste  sitteunderlaget jeg begynte på. Det fantes ikke mer igjen av ullgarn som kan toves her. Jeg må finne et sted hvor de har samme tykkelse og kjøpe et par nøster.

Pluss at jeg hadde gått igjennom en pappeske til, som sto i stua og inneholdt en del papirer og permer og litt annet div. Så jeg trengte en kaffepause.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi ble i grunnen veldig fort enige om at jeg kunne kjøre ned til henne og se på Farmen der, siden hun var hjemme for kvelden. Jeg sa jeg var nødt til å gå en tur også, og det var null problem for henne. Dermed ble alt av søppel jeg hadde sortert presset ned i den tomme esken. Jeg fikk plass til papirsøppel, restavfall og matavfall oppi den. Kjekt…så kunne jeg bare stoppe ved avfallsdunkene å bli kvitt det med en gang.

Det tar en halvtimes tid å kjøre til henne. Jeg var ved 19 tida. Framen ble glemt da vi hadde rigget oss til med hver vår tekopp. Vi hadde litt mye å skravle om før vi i det hele tatt kom oss ut på tur.

Det ble nesten en halvtimes tur med en lengde på 1,5 km. Med oppoverbakker og skravling samtidig ble jeg nødt til å stoppe noen ganger for å få igjen pusten.

Her er vi nesten ferdig med oppoverbakkene og jeg måtte knipse et bilde. Vi så helt over til Funkelia skisenter i Kongsbeg derfra. Jeg mitt naut skjønte ikke at det var det alle lysene langt der borte var. Såpass retningsans har jeg ikke da jeg er ute å går. 

Og det var da fryktelig hvor nærme Kongsberg ble sånn i luftlinje.

Jeg fikk igjen pusten ganske fort da vi kom oss tilbake og kunne plassere oss i sofaen igjen. Så formen er bedre enn den var i sommer, og i lange tider før det.

Vi ble sittende og skravle med enda 2 kopper hver med te. Og da ble det alt for sent å sette på Farmen. Det ble til at jeg så på den da jeg kom hjem i stedet. Da var det nesten blitt midnatt.

Og sovet har jeg ikke gjort enda. Jeg har prøvd 1 times tid et par ganger, men gitt opp. Har strikket litt i mellom forsøkene. Nå har jeg spist frokost og ligger her og blogger på telefonen. Sønnene mine skulle komme opp hit ganske tidlig i dag. Innen den tid har jeg nok muligens sovnet. Men jeg sa de bare fikk ringe og vekke meg når de kommer. De skulle komme med plater jeg skal ha til sy-og hobbybord. Jeg er spent på hvordan det blir når de får det på plass. Jeg har ventet lenge på det.

HA EN FIN NY UKE ❤

Jeg fikk en veldig sein start på dagen i går. Det får jeg visst i dag også. Jeg har nemlig klart å sove mange timer i natt også. Det tar sin tid før jeg endelig sovner.  Klokka var halv 2 tror jeg sist jeg var ute på kjøkkenet for å se hvordan det lå an med bil og snø. Det snødde masse i natt. Jeg har hørt brøytebiler kjøre forbi her jevnt og trutt.

Nå har det gitt seg, det er 1,9 varmegrader, og det drypper av både biler og trær ute i gården. Kan hende jeg slipper å gå ut og måke. 

I går kveld syns jeg det var på tide å prøve meg ut på tur igjen. Det var 3. dagen uten tur ( pga glatta ). Og det nytter ikke hvis jeg skal klare målet mitt for Januar.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den siste turen jeg gikk var det plundrete å gå. Det var glatte partier og strødde partier om hverandre, og da går jeg nok veldig stivt og på vakt, selv om jeg stadig prøver å senke skuldrene og gå “mykere”.

Jeg blir skikkelig stiv i hele kroppen av å gå sånn. Så i går kveld og kvelden før tok jeg noen oppmykningsøveleser før jeg la meg. Det ser ut til å ha hjulpet en del allerede. Så da må jeg nok fortsette med det ei stund.

Det ble bare en liten tur i går. Magen slo seg vrang og akkurat den vil jeg ikke utfordre for lenge med å traske rundt på halvglatta. Så det ble en tur rundt omkring senteret i Åmot.

Jeg fikk til 1 god km. Skulle så gjerne gått lenger, men det turde jeg bare ikke.

Da jeg kom hjem ble jeg skikkelig frysen.  Og det skal det mye til å bli i leiligheten her. Fikk litt feber utover kvelden. Jeg regner med det kom av magetrøbbelet. Jeg er i hvertfall mye bedre igjen i dag heldigvis. Jeg skal ut å se hvordan føre er å gå på senere i dag. Jeg trenger å bevege meg og jeg trenger km til Strava’s challenger.

UT PÅ TUR, ALDRI SUR 😀

HA EN FIN SØNDAG ❤

Jeg ble vekket av telefonen klokka 12.15 i dag. Det var min datter som ringte. Det hender ofte hun slår på tråden mens hun er på vei fra et sted til et annet, står å venter på en av ungene som skal hentes fra et eller annet sted, eller når hun er ute og går tur. Hun er travelt opptatt stort sett hele dagen. I dag har hun sendt mann og unger av gårde på hotelltur. Hun skal feire 40 årsdagen sin med med masse venninner hjemme i huset. Litt på forskudd, det er 16. Januar hun er født. At det er såååå lenge siden klarer jeg ikke helt å fatte.  Jeg tror hun er i ferd med å ta igjen meg på alder….hehe.

Jeg var temmelig fortumlet da jeg svarte i telefonen. Og da jeg spurte hvor mye klokka var, regnet jeg fort ut at jeg hadde sovet 9 timer….i strekk !! Det var på tide !! De siste nettene har jeg brukt til litt av hvert annet enn å sove. Strikke, male, drikke te, spise, og til og med et forsøk på å flette håret mitt mens jeg satt vuggende og trøtt som ei strømpe i sofaen. Men å få sove mer enn korte perioder utpå morgensida har jeg bare kunnet drømme om.

Unntatt i går natt. Da sovnet jeg tidlig på natta, ga opp igjen etter å ha ligget våken igjen fra halv 2, og sto like godt opp og kokte en kaffekopp og begynte med strikketøyet da klokka ble 4. Etter det var det ikke en eneste blund før jeg endelig sovnet i 3 tida i natt. De 9 timene med søvn jeg endelig fikk var sårt tiltrengte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg hadde igjen litt mer garn som kan toves, så til  “morgenkaffen” i dag begynte jeg på et nytt sitteunderlag. Dette blir en mindre størrelse. Jeg har ikke så mye igjen av den typen garn.

Frokosten, eller rettere sagt dagens første måltid ble havregrøt med rosiner, sukker og kanel.

Da den var spist gikk jeg gjennom den andre esken jeg har med garn og uferdige prosjekter,  også kalt UFOer, for å se om det muligens kunne finnes et nøste eller to jeg kunne bruke til sitteunderlaget.  Det var ikke mer igjen av den typen der heller. Nå er absolutt alt gått igjennom og jeg må finne meg i å måtte kjøpe et par nye nøster.

Det er greit det. Jeg har klart å bruke såpass mange nøster på sokker, sofapute, pannebånd, og sitteunderlag at nå klarte jeg å få plass til det jeg har igjen i én stor plastboks med lokk. Enda en tom bananeske kan kastes etter flyttinga.

Jeg er glad for hver minste ting jeg får sortert på plass, og hver minste ting jeg kan få ut og vekk fra leiligheten. Nå ha jeg brukt en del tid på å skrive dette og lese noen andres blogger. Jeg begynner å bli sulten igjen, og får begynne å tenke ut en rask middag.

HA EN FORTSATT FIN LØRDAG ❤

Sitteunderlaget er ferdig tovet. Jammen ble det en god del mindre ja. Men fortsatt er det et stort underlag. 51× 42 cm, og det ble en cm tykt. Jeg ble varm bare av å ha det i fanget da jeg strikket på det.

Ferdig tovet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og før toving.

Mens vaskemaskinen gjorde jobben med tovingen tok jeg meg endelig tid til å lage meg frokost. Omelett med pølsebiter. Jeg spiste den i lomper. Jeg syns det meste smaker godt  lomper jeg. 

HA EN FORTSATT FIN FREDAGSKVELD ❤

Tidligere i uka spurte Strikkekjerring hva vi andre her inne hadde på pinnene. Og det kan du få se nå. Dette har vært på pinnene mine helt frem til for en time siden. Da hadde jeg sittet her å strikket siden klokka 4 i natt, og kunne endelig felle av og legge fra meg pinnene for i dag. 

Et sitteunderlag som er klart til å toves senere i dag, bare jeg får festet trådene. Da skal det bli ca 20-30% mindre i størrelse, tykt og godt, og deilig og varmt å sitte på. 

 Ute har det lavet ned med ny snø siden i 4 tida. Brøytebilene har kjørt flere ganger forbi her  allerede. De er flinke til å brøyte på veien utenfor hos meg. Det er fredag i dag, så det er nok ventet en god del trafikk utover dagen med hyttefolk som skal oppover til Sigdal og Eggedal. Da er det veldig bra de holder veien i orden.

HA EN FIN DAG I DAG ❤

Jeg veide for og i mot hundre ganger i går. Skulle jeg ta bilen bort til sentrum å sjekke forholda på fortau og gangveier der borte? Eller var det bare bortkasta tid og tulle seg ut med bil i det hele tatt når jeg så hvordan det så ut ute i gården her.  Bare is…men heldigvis strødd godt. En av naboene hadde til og med vært så snill å strødd helt bort til bildøra mi.  Det så jeg da jeg gikk ut. Ja….for jeg gjorde det til slutt. Klokka hadde såvidt passert halv ni da  jeg kasta meg ut i det. Skal jeg klare å nå målet på 50 km i Januar må jeg ut på en tur helst hver dag. Ellers kan det plutselig bli for mye å ta igjen på slutten av måneden. Foreløpig ligger jeg fint an.

Jeg parkerte oppe ved senteret. Så rakk jeg en liten tur innom der også samtidig. Jeg gikk i retning Hokksund i går. Jeg syns det er greit variere litt på disse gåturene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var strødd på fortauene, men langtfra like godt overalt. Her borte langs hovedveien nedover til Hokksund var det faktisk noen bare flekker innimellom. Det var varmegrader i går, og et solgløtt en periode på dagen. Det hadde gjort underverker langs veien der borte.

I sentrum var det var det ikke bart. Her var det bare å holde tunga rett i munnen og blikket stivt festet i bakken for hvert skritt. 

Jeg kom meg like hel tilbake til bilen denne gangen også. Her står den helt ensom og forlatt og venter på meg.

Skal innrømme at jeg var ganske glad da jeg kom tilbake i vel behold.

1,8 km, og jeg holder meg i rute til å klare målet mitt. 

ØNSKER DEG EN FIN ETTERMIDDAG OG KVELD ❤

Natt til i går sov jeg noen timer. Med cpap-apparatet på hele tida. Allikevel våknet jeg helt forvirra og utafor. Hjertebank og shaky form. Så det var ikke så veldig lenge jeg var våken før jeg tok på maska og sovnet på nytt. Var like utafor og rar da jeg våknet igjen da også.

Jeg hadde en telefontime med sykekehuset på mandag. Oppfølging av bruken av cpapen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter operasjonen jeg hadde i November har det sklidd ut en god del med bruken av den. Jeg hadde mer enn nok med å prøve å finne en brukbar sovestilling uten maske og slange. Men nå fikk jeg en påminnelse på at den bør brukes så mye som absolutt mulig. Selv om jeg bare har tenkt til å ta en halvtimes ettermiddagsblund. Jeg har tross alt i gjennomsnitt 60 pustestopp i timen når jeg sover, og det er ikke bra for hjertet. Og en annen ting er at jeg aldri blir uthvilt samme hvor mye jeg sover når den ikke er i bruk. 

Akkurat nå syns jeg at jeg er like trøtt selv om jeg har brukt den hvert minutt jeg har sovet siden mandag. Kanskje kroppen må venne seg til at den får normal søvn med den oksygenen den skal ha igjen?

Det kan ta lang tid går effekten kommer. Og hver gang jeg sover uten blir kroppen satt noen skritt tilbake igjen.

I natt har jeg ikke sovet i det hele tatt. Da klokka var 4-5 satte jeg meg til å male. Jeg ga opp sovinga.

Nattlige sysler. Ikke halvferdig en gang. Ikke sikkert det blir det noen gang heller. 

Spiste frokost ved 8 tida, tok på maska og snudde ryggen til alt. Da fikk jeg i hvertfall 4 timer på øyet. Siden har jeg vært våken, like trøtt.

Ute er det varmegrader og vått. Det er strødd ute i gården. Men jeg aner ikke hvordan det ser ut på fortau og gangveier. Muligens prøver jeg meg på en gåtur utpå kvelden. Kjøre bort til sentrum eller noe sånt. Jeg skulle vært ute igjen i dag. I går ble det ingenting. Jeg trenger å samle km til challengeren min på Strava. Men jeg vil ikke risikere armer og bein for dem.

ØNSKER DEG EN FIN KVELD ♥