Sønner er veldig kjekt å ha. Spesielt når én er stor og sterk og kan løfte på den andre som har alltid vært en apekatt. Det fikk vi veldig nytte av i går.

Begge kom hit for å fikse sy/hobbybord til meg av plater som ble tilpasset plassen jeg har i stua. Bukker å legge de på har jeg hatt klart her hele tiden. To stk som jeg kjøpte fra en sy-og stoffbutikk en gang for lenge siden.

Nå har jeg endelig et sted jeg kan sitte å sy eller male. Jeg ville ha det så stort som mulig for å ha et sted til klipping av stoffer også. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foreløpig ser det sånn ut. Jeg må ha duk på til jeg en eller annen gang får kjøpt noe å dekke platen med. Jeg har en plan, men akkurat nå kommer jeg bare ikke på hva det heter. Jo…folie tror jeg det er.  Veldig fornøyd med plassen er er jeg i hvertfall.

Det som ble værre etterpå var at da de skulle pakke sammen og dra, fulgte jeg etter dem ut. Jeg tenkte å vise dem hvor det var viktigst å få bort noe av snøen rundt bilen min. Da de var ferdige med det lurte en av dem på om jeg kom meg inn igjen, da jeg hadde lukket  ytterdøra. Selvfølgelig, sa jeg og skulle vise han det. Men det gjorde jeg jo IKKE.

Han hadde nemlig satt på smekklåsen da han regnet med at de bare skulle ha bort litt av snøen og så reise med en gang. Han regnet ikke med at jeg skulle komme traskende etter ut og lukke døra etter meg.

Vi ble lange i maska alle tre da gitt, da jeg sa at jeg ikke hadde hverken nøkler eller telefon med meg ut. Og ingen andre biler sto på parkeringa. Altså, ingen å få tak i til å låse opp.

De undersøkte om det muligens kunne være en dør åpen i underetasjen, men det var det jo ikke. Alle ytterdører skal helst være låst hele tiden her. Verandadøra mi holder jeg også låst hele tiden.

Vi sto ei stund å lurte på hva vi skulle gjøre. Jeg sa jeg kunne sitte i bilen min å vente, for den var ikke låst. Det er ikke så ofte alle er borte på en gang her, så jeg tenkte det ville komme noen etter ikke alt for lang tid.

Det ville de ikke at jeg skulle. Da var det bedre at jeg ble med nedover tii Hokksund, og ventet der noen timer før de kjørte meg opp igjen for å se om noen var kommet hjem.

Jeg har ikke telefonnummeret til noen av de andre her, så jeg hadde ingen mulighet til å finne ut av det på forhånd. Problemet var at gutta kjørte en to-seter i går. Så da måtte en av dem ligget i bagasjen. Og det hadde ikke jeg lyst til, i tilfelle noe skulle skje på veien. Og dessuten hadde jeg kommet på at døra mi inn til leiligheten ikke var lukket igjen engang. Jeg skulle jo bare ut et par minutter, og lot den stå åpen siden ingen andre var hjemme. 

Så oppdaget den store sterke yngstemann at et av vinduene i gangen i 2.etg sto på gløtt. Han mente det ikke skulle være noe problem å løfte den spinklere og spretne apekatten av en bror opp til taket over inngangspartiet.

Og heldigvis ….det gikk bra. Apekatten kom seg opp og inn vinduet, og på null komma svisj var han nede og låste opp inngangsdøra.

Vi var 3 stykker som var veldig letta og glade i det øyeblikket gitt.

HA EN FIN KVELD ❤