Jeg er ikke helt i toppform i dag. Og har nesten ikke sovet de 3 siste nettene. Det har nok noe med at jeg ikke tar medisin lenger. Ihvertfall den jeg ble så trøtt av. Håper så inderlig at jeg kan sove hele natta i natt.
I dag er savnet så stort at jeg hadde mest lyst til å be han komme hjem med en gang. Men nå som han har mulighet til å være der han er så unner jeg han selvfølgelig det. Plutselig kommer snøen og da er jakta over der oppe.
Vi har vel ikke vondt av å savne hverandre heller. Han kommer jo hjem en dag.
I går kveld kom venninna med overnattings-sekken sin. Klar til en kveld med baileys, skravlings og møte med spøkelser.
Som vanlig kom hun rett fra stallen, like sulten som en hest. Så da er middagen selvfølgelig på bordet når hun kommer.
I går ble det så enkelt som gryterett fra pose. Og ferdig salatblanding. Med de røkte bratwurstpølsene jeg hadde kjøpt tidligere. (Delt i biter og stekt litt i panna) i gryta ble det greit nok.
Vi klarte og tømme hele kjelen, så vi ble greit mette ja.
Så var det over til over på baileysen og masse skravlings mens vi jobbet oss til bunnen av flaska. Koselig, men det kjennes i dag.
Vi rakk innom masse temaer i løpet av flaska. Spøkelset her var bare ett av dem.
I tilfelle vi ikke skulle finne på å bli redde nok fra før, var det best å få med seg spøkelser på tv også.
Så det ble samme prosedyre som sist gang. Hver vår dyne og pute i hvert vårt sofahjørne, med potetgullbollen plassert innen god rekkevidde for oss begge to. Og på med tv’n.
Det var skummelt nok. Men vi var vel ikke akkurat overbevist om sannheten i tv- programmet. Målinger med apparater for å finne temperaturforskjeller i rommet og opptak av lyd som bare de i programmet kunne klare å tyde. Store biler med allverdens utstyr til å finne , og prate med gjenferd…. neppe .
Men med programmet på tv, og det jeg hadde fortalt om hva jeg hadde hørt her 2 ganger nå, ( les forrige innlegg) var det nok til at min venninne fant ut at det kanskje var like greit at hun sov på sofaen sammen med meg.
Ellers har hun ligget på en egen sofa i den andre stua. Det er bare det at trappa og gangen , hvor jeg har hørt noen, er imellom de 2 stuene. Hehe…
Så da har vi prøvd å sove så godt vi kunne i natt da. Jeg sov ikke noe særlig. Og jeg tror det tok ei stund før hun sovnet også.
Vi våknet i dag uten at noe hadde skjedd. Jippi!! For i natt er jeg alene igjen.
Grytidlig i går på morgenen våknet jeg av at jeg hørte svak musikk fra 2.etg. Jeg lå lenge og prøvde å høre hva det var og hvor det kom fra. Kanskje var jeg halveis i drømmeland enda. Men jeg åpnet øynene for å se hvor jeg var. Og jeg var hjemme.
Lyden jeg hørte var som fra et eldgammelt sprukkent trekkspill langt borte fra. Jeg kunne såvidt høre at det var en gammel skillingsvise, men ikke hvilken melodi det var. En veldig gammen mann som sang. Men det var veldig vanskelig å høre hva. Men plutselig hørte jeg helt tydelig at han sang ” men til sommeren er han død “. Det var skikkelig guffent!! Jeg kan mange av de gamle skillingsvisene for jeg hørte mye på de for mange år siden. Men ingen av de som jeg kan huske har en sånn tekst.
Jeg sover på sofaen nede i stua nå som jeg er alene hjemme. Og ikke lenge etter at musikken stanset hørte jeg at noen gikk over gulvet oppe.. ..så , plutselig uten at jeg hadde hørt noen i trappa ned,kom noen i veldig raske skritt i gangen inn til stua. Så var det bråstopp.
Jeg snudde meg for å spørre hvorfor mannen min plutselig hadde kommet hjem så tidlig uten å si i fra. Jeg pratet jo med han kvelden før.
Jeg så han ikke , men da det står en diger stol i veien for hele utsiken ut til gangen måtte jeg reise meg opp for å se om han hadde bøyd seg bak den for å ta av Dino båndet. At det var derfor jeg ikke så han. Men uansett hadde jeg jo ikke hørt at Dino kom inn heller?? Men altså, da tenkte jeg at han hadde gått inn på doen da. Den er rett ved stueinngangen. Og skrittene var jo så raske at det kunne høres ut som han hadde det travelt med å komme seg dit. Så jeg reiste meg for å se om bilen sto i gården og at Dino kanskje var i den ute.
MEN DET VAR INGEN BIL DER…. BARE MIN !!!
Jeg fortalte det til alle på jobben i går. Det ble mange store øyne. Og jeg gikk og var småkvalm hele dagen. Jeg likte absolutt ikke den teksten jeg hørte.
Venninna mi fikk beskjed om å komme å sove hos meg . Hun kommer i kveld.
I går var jeg usikker på om jeg skulle ligge over hos min mor. Men jeg må jo være tøffere enn toget for jeg dro hjem seint i går kveld. Og jeg var ikke redd for å gå inn eller legge meg å lese i stua.
Jeg har vært veldig mye våken i natt, og det var jeg i går natt også. Jeg må jo si til dere at jeg har sluttet helt på medisinen min nå de siste 2 dagene og tatt Imovane ( innsovningstabletter) i stedet. Ser ikke ut til at de virker lenger siden jeg ikke sovner før langt på natt uansett. Og våkner mange ganger i løpet av natta.
Men når det er sagt. I dag våknet klokka10 av en stemme som pratet oppe. Jeg tenkte at nå skulle jeg prøve å huske hva han pratet om men det eneste jeg fikk skikkelig med meg var noe om øl. Så kom det plutselig noen i full fart ned trappa og inn bortover gangen til stua igjen. Så … bråstopp. Jeg tenkte igjen at mannen min måtte ha kommet hjem og tatt en dusj oppe før han ville vekke meg.
Kikket over stolen nok en gang. Og ut vinduet for å se om bilen hans sto der…NOPE.
Men denne gangen var det lyst så jeg ble ikke reddere enn at jeg turde å stå opp å gå på do uansett hvem som var der før meg.
Som forventet. INGEN. I tilfelle må han være usynlig.
Rundt neste hjørnet er skapene med kjøtt og pålegg. Der fant jeg 2 pakker med røkt bratwurst. De tok jeg med, og da det er tilbud på alle gryteretter denne uka tok jeg med en pose med det også.
Så i dag ble det salat med bratwurst. Det smakte skikkelig godt med litt crème fraiche på.
I morgen skal jeg ikke spise hjemme, så da blir det gryterett med resten av pølsene på lørdag.
2 middager for til sammen ca 80 kroner. Det er et godt kjøp. Og da har jeg sikkert litt gryte igjen til lunsj på søndag også.
Dag 2 alene hjemme, og jeg storkoser meg i min egen lille verden.
Jeg surrer rundt i mitt eget kaos uten å kle på meg før langt utpå dagen. I min iver etter å finne en mulighet for å få sydd en topp til skjørtet jeg sydde ferdig i går, glemmer jeg helt å spise også. Jeg har nemlig akkurat litt snaut med stoff til å få den lang nok. Men en liten plan er på gang. Det gjenstår å se om den funker.
Det er jo hundre andre ting jeg burde gjort. Men nå er det først og fremst toppen som gnager i hodet mitt. Støvsugeren for. eks får komme frem fra kroken sin senere.
Jeg er så heldig å bo på et sted som jeg ikke har blandet meg med naboer. Og familien bor et stykke unna. Så hvis noen skulle dukke opp her får jeg nok en telefon først. Da rekker jeg å hive meg rundt med det aller nødvendigste i rasende fart.
Jeg trives best når jeg kan være helt i fred å rote med mitt. Ikke misforstå meg. Jeg elsker mannen min og vi koser oss masse sammen. Men egentid er veldig viktig. Ihvertfall for meg, det har det alltid vært. Ikke alle som trives i eget selskap kanskje. Og da kan det være vanskelig å forstå hvordan jeg kan trives så godt med det . Men som jeg alltid har sagt “jeg kjeder meg aldri”.
I dag må jeg faktisk ut en tur. Det er hat… men jeg må i butikken. Jeg trenger vel noe å spise en eller annen gang.
Aller helst ville jeg vært inne min egen verden helt til i morgen. Da må jeg på jobb igjen. Og samtidig reiser jeg innom min mor for å spise før jeg drar hjem igjen utpå kvelden .
Jaha.. sånn ser det ut da mor er alene hjemme og må leke rørlegger.
Jeg oppdaget i går kveld en dam på kjøkkengulvet, men jeg trodde kanskje det var Dino som i sin iver etter å komme avgårde på jakt hadde skvetta litt på gulvet. Det rare var at etter å ha tørka det opp var det mer der igjen neste gang jeg kom ut på kjøkkenet.
Jeg tørka opp nok en gang. Men fortsatt kom det mer. Og i dag var det plutselig masse der enda en gang. Jeg kikka i taket for å se om det kom derfra. Men nei. Der var det helt tørt.
Så … endelig da, oppdaget jeg at det kom fra kjøkkenbenken. Alt av poser og annet jeg hadde der var gjennomvått. Fikk ut alt og tørket der også. Og da så jeg synderen. Det lakk fra 2 steder i rørene under vasken.
Så var det bare å finne bøtter og store håndklær og ha det klart til å begynne å skru.
Det er ikke det enkleste i verden og komme seg ned på rompa på gulvet da man har proteser i begge knærne. Men jeg kom meg ned og fikk vaska inni rørene og skrudd de til så godt jeg kunne. Det ene ser det ut til at jeg har klart å tette skikkelig, men det andre drypper bittelitt fortsatt da jeg skrur på vannet. Får bare la bøtte og håndkle være der til mannen kommer hjem igjen en dag.
Da jeg skulle prøve å komme meg opp igjen fra gulvstillingen min var jeg sjeleglad det ikke var noen som så meg. Men jeg klarte det også jeg. Fikk heist meg opp ved hjelp av en stol og kjøkkenbordet.
Stolt??? JA!! Men det var ikke dette jeg skulle bruke dagen min på. Jeg har en plan om å sy ferdig skjørtet mitt og muligens prøve å få til en topp i samme stoff . Det er liksom mer min greie enn å være rørlegger 🙂
Nå syns jeg det begynner å drøye VELDIG med å høre fra Nav ang søknaden om utføretrygd.
Det har nok gått over ei uke siden jeg tok kontakt for time ang dette. Men fikk til svar at papirene fra Hapro ikke hadde kommet til min saksbehandler ennå. Det syns jeg var veldig rart for dama sto med konvolutten med sluttrapporten i hånda da jeg gikk derfra for siste gang. Hun skulle da sende dem til Nav med en gang. Hun sa at det kom til å bli søkt om uføretrygd på 60%.
Jeg blir jo litt bekymret etter det jeg har lest på nettet i det siste, om folk som mister AAP – pengene sine helt plutselig fordi det skal vurderes uføretrygd istedet.
Jeg har innvilget AAP frem til april eller mai tror jeg. Men med den farten dette her går i blir jeg virkelig bekymret.
Tidligere i dag sendte jeg beskjed til legen min for å høre om hun hadde hørt noe fra Nav. Dama på Hapro sa at min saksbehandler kom til å kontakte henne.
For meg var alt dette helt Gresk for noen år siden. Hadde aldri trodd jeg skulle havne i en sånn situasjon.
Men jeg ser jo nå, etter at diagnosen er stilt, at det har gått fullstendig hurramegrundt i mange år. Og tilslutt var det bråstopp. Kroppen og hodet klarer ikke alt kjøret lenger. Det er bare å innse det.
I dag er jeg helt utkjørt etter jobb. Egentlig var jeg det helt fra før pausen. Jeg drøyde så lenge jeg kunne før jeg endelig tok den. Da hadde jeg holdt på “på gulvet” i 4 timer med varepåfylling. Det er temmelig tungt. Mange tunge løft og bøy og tøy både opp og ned. Det kan være litt plundrete med knær som ikke er bøybare i noe særlig mer enn 90 graders vinkel. Og ikke mulig og stå på dem på gulvet heller. Men, men, jeg gjør så godt jeg kan.
Formen er nok ikke på topp i dag. Og jeg vurderte å reise hjem etter pausen. Men som vanlig… jeg ble der ut dagen.
Da jeg kom hjem var mannen min stort sett klar til å reise avgårde på jakt igjen. Så vi delte en kaffekopp og jeg fikk i meg litt mat. Som holdt på å komme rett opp igjen fordi jeg spiste for fort.
Mannen var knapt nok ute av gården før jeg vrengte av meg arbeidsklærne og fant dyna og puta mi.
Nå ligger jeg her på sofaen omringet av pledd , dyne og pute. Og her har jeg tenkt til å bli til langt utpå formiddagen i morgen . Da håper jeg formen er bedre, så jeg kan sy ferdig skjørtet jeg begynte på i går.
Mannen min slo til med ferdig middag igjen i går kveld da jeg kom hjem!! Gjett om jeg ble glad. Trøtt og sliten som jeg var. Denne gangen ble det spagetti og kjøttdeig. Mmmmm…
Nå har jeg sett på tv i hele dag og hodet detter litt ut av det som skjer der nå. Det begynner nemlig å surre noen ideer om hva jeg kan sy oppi der. Det begynner å bli ei god stund siden jeg har vært særlig produktiv.
Er par ideer begynner å ta form. Men jeg må sjekke lageret mitt med stoffer først for å se hvor mye jeg har av hver type. Og farger som kan gå sammen og sånt.
Kanskje jeg tar en tur opp på syrommet senere i kveld for å få et lite overblikk.
Men akkurat nå kjennes det ut som det er på tide å lage mat først og fremst .
Her skjer det ikke så mye om dagen. Jobb seint i går kveld. Så i dag er jeg trøtt igjen. Ikke så rart kanskje i dette mørke triste været.
Men jeg har jo lest en del i det siste da. Og dette er den siste boka som ble lest. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Så den ble lest ut fra lørdag til mandag.
Den handler om en datter som oppdager at moren har gjort et eller annet under krigen. Noe som har vært hun føler at hun er nødt til å finne ut hva det er før moren som er gammel og begynner å bli senil dør.
