Er det mulig altså!! Jeg var hos min mor på lørdag og hjalp til med blanding og steiking av medisterkaker. Kom ganske seint hjem, men ikke seinere enn at jeg la meg normalt og sov godt utover natta.
Jeg var tidligere oppe enn jeg pleier i går. Og da klokka ble halv 12 ville både mannen og jeg ta en lur på sofaen. Sovnet nesten til en bevisstløs tilstand og klarte ikke å stå opp igjen før klokka var 19 på kvelden!! Testet blodtrykket for å se om det hadde noe med det å gjøre. Det var som det har vært de siste par ukene. Litt høyt. Så det var nok ikke det som var feilen. Jeg trengte tydelegvis bare å sove en dag igjen, fordi jeg hadde vært på farta dagen før. Jeg lå forresten mye av dagen etter at jeg hadde med meg Dino på luftetur også. Jeg ønsker meg energi!!!
Vi får se hva denne dagen bringer. Har vært våken et par timer nå og trykket i øra er på plass. Må innrømme at jeg er lei. Kan jo ha med denne mørketida å gjøre også. Heldigvis er det ikke lenge til det snur igjen. Til lysere dager😊
Nå skal Dino og jeg kose oss med frokost-tv. Og da detter nok øyelokkene snart ned igjen. Men etter DET , har jeg et håp om å få gjort en del fornuftig.😊 Følg med, følg med, og se hva jeg går for i dag😃
Det var min pappa som sto for det meste av kokkeleringa hos mine foreldre i alle år. Også julemiddagen, med ribbe, julepølse og medisterkaker. Og når det er snakk om medisterkaker, så er det ikke farsekaker. Men skikkelige medisterkaker blandet selv av medisterdeig og oppskrift etter min mormor. Ekstra gode vettu😊
Nå er det 6 år siden han desverre døde, og det har blitt en tradisjon at jeg reiser hjem til min mamma og blander og steiker medisterkakene sammen med henne. Hun savner vel stemningen og lukten som følger med den jobben. I går var jeg der og jobben ble gjort.
Det er best å la den stå ei stund før stekingen begynner, så vi rakk å se 2 episoder med Åndenes makt i mellomtiden. Hun har dekoderen til tv’n full av opptak. Og det må vi se over hver gang jeg er der.
Ferdig stekt fikk vi 26 store medisterkaker.
Vi kokte oss noen poteter og surkål. Så fikk vi en liten smak etter steikinga. Nam,nam…😃 Og deretter var det klart for flere opptak. Det ble seint før jeg var hjemme igjen i går kveld. Men tradisjon er tradisjon😊
Min medisterdeig ligger i fryseren fortsatt. Det er på tide og blande og steike her hjemme snart også😊
De 2-3 siste dagene har jeg kjent på behovet for å komme meg vekk og ut på tur igjen. Jeg har jo ei fast reisevenninne og henne ringte jeg nå. Det er på tide og planlegge en tur så vi har noe å drømme oss bort med. Denne mørketida blir jeg snart gal av. Jeg må ha noe å se frem til!! Og satse på at formen er brukandes når reisedatoen er bestemt… og endelig kommer. Foreløpig har det dukke opp tilbud på fly til Budapest. Men der har vi vært 2 ganger nå. Og det var også der vi var på siste utenlandstur. Så vi venter og ser om vi finner noe annet. Vi har god tid, bare vi får noe og glede oss til😊
I år ble det tur i Norge. Noen dager i Eidfjord i sommer. Vi fant ut at det var tryggest å holde seg i Norge så lenge formen min har vært ustabil i flere måneder nå. Og det er jo mye fint å se på her i landet vårt også😊 Vi bestilte en liten leilighet noen dager, tok bilen og reiste. Det var rundt 30° de dagene vi var der. Så vi trengte så visst ikke å reise lenger enn dit for sydenfølelsen.
Dette hotellet lå vi på. Jeg hadde ikke tatt med fiskestang, og det var dumt. Det var mye fiskemuligheter der. Rett over gangbrua her , så var vi i et bittelite sentrum.
Vi tok også turen innom Vøringsfossen. Det var en av grunnene til at vi valgte dette stedet. Vi må se litt av de kjente stedene i Norge også.
I dag skal jeg sitte og kose meg ei stund med forskjellige reisemål. Drømme meg bort og ha noe å glede meg til . Det første vi antagelig kommer til å gjøre er å ta en Harrytur til Sverige. Og det skal vi se om vi får til en dag før jul.
Turen er overstått. Både Dino og jeg er like hele. Det var ikke så glatt som jeg trodde. Har holdt meg oppreist uten et eneste fall😃 Faktisk var det ikke helt umulig å gå med Dino heller. Det ble bare ekstra trening på meg for å holde han på plass ….sånn nesten på plass i hvertfall. Jeg brukte kort bånd på han i dag og det var lettere og holde styr på. Se så flink han var😊 Satte seg pent når jeg ba han om det…på ca 4 forsøk. Måtte jo ha bilde av han på turen.
Vi gikk langs jordekanten bortover til nabogården. Der går det en grusvei videre. Jeg kan gå ei runde derfra og komme igjen hos meg selv. Men i dag tok jeg av fra den veien og fulgte en annen vei lenger innover i skogen. Vi gikk til det bare ble oppoverbakker. Da snudde vi, og sa oss fornøyde for i dag. Hadde jo en plan om å komme hjem med begge bena i behold. Og det gjorde jeg. Dino har alle sine like hele også.
Nå har jeg bestemt meg!! Dino og jeg er alene hjemme mesteparten av dagene denne uka. Og han maser og maser i ett, fordi det går rådyr rett ute på jordet her stadig vekk. Det er ikke det han skal jage….langt i fra. Han er harehund. Men han blir jo så innmari nysgjerrig på disse dyra som går forbi her. Nå står han og og skulmer ut vinduet igjen. Så for å se om jeg kan få han litt roligere utover dagen, skal jeg våge meg en tur ut med han etterpå. Det ender vel sikkert med at han blir enda mer gira, og jeg blir enda mer sinna. Det er ikke det helt enkleste å gå med han i bånd. Og jeg er livredd for å ramle på glatta pga beina mine. De som har fulgt meg ei stund vet at jeg har proteser i begge knærne, og at jeg hadde et fall året etter siste operasjon. Resultat: flere operasjoner etter brudd i ankel og legg. Så ille at ankelen lå i 90° vinkel….grøss. Etter det hater jeg glatta. Men i dag er temperatur og vær så fint at jeg skal prøve en liten tur oppe på veien som er kjørt opp langs skogkanten her oppe.
Møter ikke folk der som regel. Heldigvis får jeg si, for håret mitt ser ut som et kråkereir med landingsstripe på toppen. Jeg får tre ei lue på hode så er det ingen som ser det hvis jeg skulle møte på noen.
I går hadde jeg bakedag. Skal se om jeg får til det ca 1 gang i uka. Da er det snakk om brødbakst altså😊 Kjekt å ha i fryseren. Her er resultatet fra gårsdagens økt.
5 brød i forskjellige former og fasonger, og 10 rundstykker. 4 brød med en blanding av grovt mel og hvetemel, resten med havregryn og hvetemel. Jeg stekte med varmluft denne gangen, og ble ikke helt fornøyd med resultatet. Jeg syns de ble fort mørke på toppen. Mulig jeg må prøve meg frem litt med det. Det er jo lurt å steke 2 brett på en gang. Men hvis resultatet blir som dette går jeg nok tilbake til å steke som jeg alltid har gjort.
“Sjefen” sjøl er aldri langt unna når noe skjer. Her sitter han på egen stol midt på kjøkkengulvet og holder oversikten.
Som vanlig bruker jeg ingen spesiell oppskrift. Nå har jeg begynt å halvblande melk og vann. Ellers har jeg bare brukt vann lenge. Jeg bruker 7,5 dl væske og har oppi litt olje, ca 1/2 dl. 1 pk eller pose gjær og 1 ts salt, og så heller jeg i det jeg måtte ha av forskjellig mel til jeg syns deigen er passe tykk. Dette blir 2 brød. Kenwooden min har ikke plass til mer enn av gangen. I går blandet jeg 3 deiger. Så nå har jeg brød og rundstykker i fryseren😊👍 Den siste utbakinga og stekinga forgikk samtidig som laget middagen. Så da jeg endelig fikk spist og var ferdig med alt, ble jeg liggende resten av kvelden, men det var verdt det😃
Kenwooden min er ikke så veldig stor. Så jeg får stort sett bare 2 brød ut av en deig. Nå la jeg den første deigen i en annen bolle og blandet en til med en gang. Det bør bli 4 brød. Så har vi et par dager ekstra. Samtidig som jeg sparer på strømmen da jeg slipper og varme opp stekeovnen så ofte. Jeg lurer litt på om jeg skal prøve å steke med varmluft. Da kan jeg ha 2 brett i ovnen samtidig?? Jeg har aldri prøvd på det før. Jeg får se om jeg tar sjansen😮
Jeg skal jammen sette en deig til mens jeg er i gang tenker jeg. En rundstykkedeig. Det er ikke så lenge før jeg kan begynne å bake ut brødene nå, og sette de til etterheving. Da har jeg en bolle ledig igjen 😊👍 Og innimellom bakingen kan jeg begynne å strikke på mønsteret jeg skal ha på julegaven jeg holder på med.
Her har det tydeligvis vært behov for maaange timers søvn igjen. Men nå er jeg våken nok til en liten oppdatering 😊 Har vært våken er par timer altså. Kaffe, medisiner og litt småpussel er unnagjort. Dino har masa fra seg og endelig lagt seg igjen. Nå ble det fredelig her.
Jeg fikk frem lysene til alle vinduene i går. Nå lyser det så fint at😊
Julegardiner til alle vinduene i dette huset har jeg ikke, så det får bli med disse som henger oppe fra før. Mulig jeg har til den andre stua. Jeg husker neimen ikke om jeg hadde røde gardiner der i fjor.
Denne t-lys advent”staken” kjøpte jeg i utlandet en gang. Jeg tror det var i Praha. Den har jeg brukt siden. Litt spesiell, men koselig.
Og her har jeg begynt på enda et julegaveprosjekt ser dere. Tenkte å lage mest mulig selv i år. Det er tanken som teller…tenker jeg. Og det tror jeg de fleste av oss voksne er enige i. Til barnebarna skal jeg ut på shopping og finne noe annet. For dem teller nok gavene mest ennå. Sånn er det bare😊
I dag skal jeg finne vaskebøtta og få godlukt i huset. Men nå som Dino ligger rolig skal jeg sitte her og strikke noen runder i fred og ro.
Mannen er ikke hjemme for øyeblikket og jeg er tydeligvis ikke sjefen til Dino. Han fotfølger meg og skal hjelpe til med alt jeg gjør. Derfor tar alt dobbel så lang tid når vi er alene hjemme.
Men jul blir det uansett😊😊 Med hjemmelagede gaver og uten stress. Ha en fin mandag😚
I går kveld var det julebord med jobben. Jeg var invitert med som en del av gjengen. Selvfølgelig kunne det sikkert vært koselig. Men siden jeg ikke har vært på jobb på månedsvis kan jeg ikke si annet enn at jeg føler meg litt utafor. Det har lett for å bli en del jobbprat. Det er vel ikke til å komme utenom. Og der faller jeg fra med en gang nå. Dessuten har jeg problemer med å holde meg våken sååå lenge etter all den gode maten som blir servert. Ikke hadde jeg farget håret, ikke hadde jeg gjort klart klærne jeg skulle sy til jul( som også var tiltenkt julebordet), blodtrykket flyr noe som en strikkball ennå og på toppen av det hele føler jeg meg feit og ufysen. Altså tok jeg mot til meg og sa jeg heller ville være hjemme. Jeg kan heller reise å ta en kaffekopp hos noen av dem over jul. Eller reise innom jobben en tur. Det er lettere å prate da, enn sammen med alle på en gang med musikk ved siden av. Det hadde bare blitt stress i stedet for kos for min del. Og det er det jeg begynner å lære meg nå…ta hensyn til meg selv. Julebordet ble helt sikkert like koselig selv om jeg valgte å bli hjemme.
Jeg tenkte på dem alle tidlig på kvelden. Der jeg satt under pleddet med strikkeprosjekt mitt. Jeg angret ikke på at jeg valgte en stille og fredelig lørdag. Jeg fikk gjort ferdig en gave.
Hadde tilogmed spandert på meg en pose lørdagsgodt som dere ser. Selv om jeg egentlig burde gått for gulrøtter. Vel, vel.. Jeg kosa meg i hvertfall. Det var jo veldig hyggelig gjort at jeg ble bedt med…at de tenkte på meg. Nå som jeg fra i dag, 1.desember, er blitt uføretrygdet var det også mitt siste julebord jeg skulle vært på. Men sånn er det og sånn ble det.. og jeg ble hjemme.
I dag står det 2 loff klare til å settes i ovnen snart. Jeg har vaska klær og jeg har såvidt begynt på enda en julegave. Nå skal jeg i fred og ro finne julestjernene og henge de i vinduene. Så blir det lyst og fint til kvelden. Det er jo 1.søndag i advent allerede😊
Det er virkelig ikke til å tro !! Jeg fikk mld fra NAV på formiddagen i går. Om at det var sendt et brev til meg som jeg kunne lese inne på “min side” . Min første tanke var at det måtte være noe de manglet eller noe i søknaden min. Mannen fikk åpne den for meg. Jeg orket ikke å lese den. Ble litt oppgitt. Jeg fikk jo beskjed i forrige uke da jeg sendte søknaden, at behandlingstiden var 4-5 måneder.
Det første han leser er: NAV har innvilget søknaden din om uføretrygd. Søknaden som vi mottok den 20.november om uføretrygd er innvilget. Du vil få 100 % uføretrygd fra 1.desember.
Jeg trodde ikke mine egne ører. Er det mulig?? Det tok EN uke fra søknaden ble sendt til den var innvilget! Men det har jammen vært en lang vei å gå med prøvelser, tester, medisinsk behandling og alle prosentstillinger på jobben. Ingenting har gjort meg bedre. Det tok mange timer i går før jeg klarte å la svaret synke inn. Prøvde å senke skuldrene og innse at nå er det avgjort. Det er ikke det enkleste å ta inn over seg. Plutselig skal livet gå videre som ufør. Hvem skulle noensinne trodd det for noen år siden. Nå må jeg prøve å tenke i andre baner. Lage noen planer på hvordan dette blir fremover. For en ting er i hvertfall sikkert…. Man blir ikke rik på penger av en uføretrygd. Men man blir heller ikke rik på livet med ei helse som ikke fungerer i det hele tatt ved å ha jobbpress over seg. Så nå skal jeg gjøre så godt jeg kan for å få skuldrene 2 hakk ned, og nyte de gode dagene jeg har i perioder med god samvittighet.
