Turen er overstått. Både Dino og jeg er like hele. Det var ikke så glatt som jeg trodde. Har holdt meg oppreist uten et eneste fall😃 Faktisk var det ikke helt umulig å gå med Dino heller. Det ble bare ekstra trening på meg for å holde han på plass ….sånn nesten på plass i hvertfall. Jeg brukte kort bånd på han i dag og det var lettere og holde styr på. Se så flink han var😊 Satte seg pent når jeg ba han om det…på ca 4 forsøk. Måtte jo ha bilde av han på turen.
Vi gikk langs jordekanten bortover til nabogården. Der går det en grusvei videre. Jeg kan gå ei runde derfra og komme igjen hos meg selv. Men i dag tok jeg av fra den veien og fulgte en annen vei lenger innover i skogen. Vi gikk til det bare ble oppoverbakker. Da snudde vi, og sa oss fornøyde for i dag. Hadde jo en plan om å komme hjem med begge bena i behold. Og det gjorde jeg. Dino har alle sine like hele også.
Endelig hjemme igjen. Her er det full vinter.
Ble svett og fikk roser i kinna.
Lua skjulte kråkereiret. Denne er mannen sin. Jeg har ingen lue. Strikker bare til alle andre. Det er på tide jeg får en selv snart også😊
Turen ble på 2,7 km, 4095 skritt , treningsvariget 40 min. Men jeg var ute i ca 50. Er fornøyd jeg😊
Nå har jeg bestemt meg!! Dino og jeg er alene hjemme mesteparten av dagene denne uka. Og han maser og maser i ett, fordi det går rådyr rett ute på jordet her stadig vekk. Det er ikke det han skal jage….langt i fra. Han er harehund. Men han blir jo så innmari nysgjerrig på disse dyra som går forbi her. Nå står han og og skulmer ut vinduet igjen. Så for å se om jeg kan få han litt roligere utover dagen, skal jeg våge meg en tur ut med han etterpå. Det ender vel sikkert med at han blir enda mer gira, og jeg blir enda mer sinna. Det er ikke det helt enkleste å gå med han i bånd. Og jeg er livredd for å ramle på glatta pga beina mine. De som har fulgt meg ei stund vet at jeg har proteser i begge knærne, og at jeg hadde et fall året etter siste operasjon. Resultat: flere operasjoner etter brudd i ankel og legg. Så ille at ankelen lå i 90° vinkel….grøss. Etter det hater jeg glatta. Men i dag er temperatur og vær så fint at jeg skal prøve en liten tur oppe på veien som er kjørt opp langs skogkanten her oppe.
Møter ikke folk der som regel. Heldigvis får jeg si, for håret mitt ser ut som et kråkereir med landingsstripe på toppen. Jeg får tre ei lue på hode så er det ingen som ser det hvis jeg skulle møte på noen.
I går hadde jeg bakedag. Skal se om jeg får til det ca 1 gang i uka. Da er det snakk om brødbakst altså😊 Kjekt å ha i fryseren. Her er resultatet fra gårsdagens økt.
5 brød i forskjellige former og fasonger, og 10 rundstykker. 4 brød med en blanding av grovt mel og hvetemel, resten med havregryn og hvetemel. Jeg stekte med varmluft denne gangen, og ble ikke helt fornøyd med resultatet. Jeg syns de ble fort mørke på toppen. Mulig jeg må prøve meg frem litt med det. Det er jo lurt å steke 2 brett på en gang. Men hvis resultatet blir som dette går jeg nok tilbake til å steke som jeg alltid har gjort.
“Sjefen” sjøl er aldri langt unna når noe skjer. Her sitter han på egen stol midt på kjøkkengulvet og holder oversikten.
Som vanlig bruker jeg ingen spesiell oppskrift. Nå har jeg begynt å halvblande melk og vann. Ellers har jeg bare brukt vann lenge. Jeg bruker 7,5 dl væske og har oppi litt olje, ca 1/2 dl. 1 pk eller pose gjær og 1 ts salt, og så heller jeg i det jeg måtte ha av forskjellig mel til jeg syns deigen er passe tykk. Dette blir 2 brød. Kenwooden min har ikke plass til mer enn av gangen. I går blandet jeg 3 deiger. Så nå har jeg brød og rundstykker i fryseren😊👍 Den siste utbakinga og stekinga forgikk samtidig som laget middagen. Så da jeg endelig fikk spist og var ferdig med alt, ble jeg liggende resten av kvelden, men det var verdt det😃
Kenwooden min er ikke så veldig stor. Så jeg får stort sett bare 2 brød ut av en deig. Nå la jeg den første deigen i en annen bolle og blandet en til med en gang. Det bør bli 4 brød. Så har vi et par dager ekstra. Samtidig som jeg sparer på strømmen da jeg slipper og varme opp stekeovnen så ofte. Jeg lurer litt på om jeg skal prøve å steke med varmluft. Da kan jeg ha 2 brett i ovnen samtidig?? Jeg har aldri prøvd på det før. Jeg får se om jeg tar sjansen😮
Jeg skal jammen sette en deig til mens jeg er i gang tenker jeg. En rundstykkedeig. Det er ikke så lenge før jeg kan begynne å bake ut brødene nå, og sette de til etterheving. Da har jeg en bolle ledig igjen 😊👍 Og innimellom bakingen kan jeg begynne å strikke på mønsteret jeg skal ha på julegaven jeg holder på med.
Her har det tydeligvis vært behov for maaange timers søvn igjen. Men nå er jeg våken nok til en liten oppdatering 😊 Har vært våken er par timer altså. Kaffe, medisiner og litt småpussel er unnagjort. Dino har masa fra seg og endelig lagt seg igjen. Nå ble det fredelig her.
Jeg fikk frem lysene til alle vinduene i går. Nå lyser det så fint at😊
Julegardiner til alle vinduene i dette huset har jeg ikke, så det får bli med disse som henger oppe fra før. Mulig jeg har til den andre stua. Jeg husker neimen ikke om jeg hadde røde gardiner der i fjor.
Denne t-lys advent”staken” kjøpte jeg i utlandet en gang. Jeg tror det var i Praha. Den har jeg brukt siden. Litt spesiell, men koselig.
Og her har jeg begynt på enda et julegaveprosjekt ser dere. Tenkte å lage mest mulig selv i år. Det er tanken som teller…tenker jeg. Og det tror jeg de fleste av oss voksne er enige i. Til barnebarna skal jeg ut på shopping og finne noe annet. For dem teller nok gavene mest ennå. Sånn er det bare😊
I dag skal jeg finne vaskebøtta og få godlukt i huset. Men nå som Dino ligger rolig skal jeg sitte her og strikke noen runder i fred og ro.
Mannen er ikke hjemme for øyeblikket og jeg er tydeligvis ikke sjefen til Dino. Han fotfølger meg og skal hjelpe til med alt jeg gjør. Derfor tar alt dobbel så lang tid når vi er alene hjemme.
Men jul blir det uansett😊😊 Med hjemmelagede gaver og uten stress. Ha en fin mandag😚
I går kveld var det julebord med jobben. Jeg var invitert med som en del av gjengen. Selvfølgelig kunne det sikkert vært koselig. Men siden jeg ikke har vært på jobb på månedsvis kan jeg ikke si annet enn at jeg føler meg litt utafor. Det har lett for å bli en del jobbprat. Det er vel ikke til å komme utenom. Og der faller jeg fra med en gang nå. Dessuten har jeg problemer med å holde meg våken sååå lenge etter all den gode maten som blir servert. Ikke hadde jeg farget håret, ikke hadde jeg gjort klart klærne jeg skulle sy til jul( som også var tiltenkt julebordet), blodtrykket flyr noe som en strikkball ennå og på toppen av det hele føler jeg meg feit og ufysen. Altså tok jeg mot til meg og sa jeg heller ville være hjemme. Jeg kan heller reise å ta en kaffekopp hos noen av dem over jul. Eller reise innom jobben en tur. Det er lettere å prate da, enn sammen med alle på en gang med musikk ved siden av. Det hadde bare blitt stress i stedet for kos for min del. Og det er det jeg begynner å lære meg nå…ta hensyn til meg selv. Julebordet ble helt sikkert like koselig selv om jeg valgte å bli hjemme.
Jeg tenkte på dem alle tidlig på kvelden. Der jeg satt under pleddet med strikkeprosjekt mitt. Jeg angret ikke på at jeg valgte en stille og fredelig lørdag. Jeg fikk gjort ferdig en gave.
Hadde tilogmed spandert på meg en pose lørdagsgodt som dere ser. Selv om jeg egentlig burde gått for gulrøtter. Vel, vel.. Jeg kosa meg i hvertfall. Det var jo veldig hyggelig gjort at jeg ble bedt med…at de tenkte på meg. Nå som jeg fra i dag, 1.desember, er blitt uføretrygdet var det også mitt siste julebord jeg skulle vært på. Men sånn er det og sånn ble det.. og jeg ble hjemme.
I dag står det 2 loff klare til å settes i ovnen snart. Jeg har vaska klær og jeg har såvidt begynt på enda en julegave. Nå skal jeg i fred og ro finne julestjernene og henge de i vinduene. Så blir det lyst og fint til kvelden. Det er jo 1.søndag i advent allerede😊
Det er virkelig ikke til å tro !! Jeg fikk mld fra NAV på formiddagen i går. Om at det var sendt et brev til meg som jeg kunne lese inne på “min side” . Min første tanke var at det måtte være noe de manglet eller noe i søknaden min. Mannen fikk åpne den for meg. Jeg orket ikke å lese den. Ble litt oppgitt. Jeg fikk jo beskjed i forrige uke da jeg sendte søknaden, at behandlingstiden var 4-5 måneder.
Det første han leser er: NAV har innvilget søknaden din om uføretrygd. Søknaden som vi mottok den 20.november om uføretrygd er innvilget. Du vil få 100 % uføretrygd fra 1.desember.
Jeg trodde ikke mine egne ører. Er det mulig?? Det tok EN uke fra søknaden ble sendt til den var innvilget! Men det har jammen vært en lang vei å gå med prøvelser, tester, medisinsk behandling og alle prosentstillinger på jobben. Ingenting har gjort meg bedre. Det tok mange timer i går før jeg klarte å la svaret synke inn. Prøvde å senke skuldrene og innse at nå er det avgjort. Det er ikke det enkleste å ta inn over seg. Plutselig skal livet gå videre som ufør. Hvem skulle noensinne trodd det for noen år siden. Nå må jeg prøve å tenke i andre baner. Lage noen planer på hvordan dette blir fremover. For en ting er i hvertfall sikkert…. Man blir ikke rik på penger av en uføretrygd. Men man blir heller ikke rik på livet med ei helse som ikke fungerer i det hele tatt ved å ha jobbpress over seg. Så nå skal jeg gjøre så godt jeg kan for å få skuldrene 2 hakk ned, og nyte de gode dagene jeg har i perioder med god samvittighet.
Dagen ble bloggløs i går. Jeg hadde andre ting på lista. Bl.a var jeg hos legen for å sjekke om blodtrykket var bedre med maxdosen av medisinen jeg bruker. Jeg økte til det forrige uke og begynner å bli ganske lei alle målingene jeg må ta hver dag. Heldigvis ser det endelig ut til at det skjer noe i riktig retning nå. Jeg skal fortsette med samne dose i 3 uker til før jeg skal ned igjen til ny sjekk. Og nå skal jeg slippe å måle trykket morgen, middag og kveld. Skal bare ta noen stikkprøver nå og da.
Etter legebesøket dro vi innom min mor. En kaffekopp og noen kakebiter smakte. Og samtidig fikk jeg ENDELIG festet alle trådene på både mannen’s og mine sokker. Mine ble tatt i bruk med en gang. Og det skal jeg si dere ble godt og varmt på bena. Jeg bytta jo bort de forrige jeg strikket til meg selv i en ryggsekk, Så jeg har rett og slett ikke hatt strikkesokker i høst.
Egentlig hadde jeg en plan om å begynne på et nytt par med en gang. Men da jeg kom hjem og fikk spist litt og kokt en kopp kaffe til hver, gikk jeg gjennom posene med garn. Der fant jeg dette. 3 hesper som måtte nøstes opp . En rask runde i toppen, og jeg gikk over til å tenke julegaver. Dermed ble det til at jeg begynte på ei lue til. Skal ikke ha mønster på denne.
Helt enkel og grei.. litt baggy på toppen. Nøster med forskjellige farger på tråden er gøy å strikke med også. Man ser at det vokser uten å bytte til andre nøster og strikke mønster. Da går det fort.
Jeg er virkelig tidlig våken i dag. Antagelig har jeg våknet av at mannen dro avgårde. Han skulle skru på bilen hos en kamerat. Og de er oppe grytidlig begge 2. Så da er det jo bare å begynne tidlig også da. Det blir nok en kaffekopp eller 3 og “litt” jaktprat først også vil jeg tro😁 Nå satte jeg i gang kaffetrakter’n her også… og oppvaskinen. Da kan jeg sette meg med strikking og frokost-TV ei stund . Det blir en fin start på dagen😁
På onsdag var vi ute på masse ærender. Et av de var innom NAV. Jeg fikk telefon derfra dagen før om at alt var klart av papirer og at det nå var klart til å sende søknaden om uførepensjon …endelig! Det har tatt sine år, med prøving på jobb, testing av medisiner og atter prøving på jobb, i alle slags stillingsprosenter.
Legen min har nok misforstått. Hun sa til meg at hun hadde søkt om det. Men det var som jeg trodde. Det skulle godkjennes fra høyere hold hos NAV , før jeg selv kunne sende søknaden. Dette ville jeg ha hjelp til hos min saksbehandler, og det var helt greit. Jeg stakk innom og hele greia tok max 2 minutter på pc’n. Jeg trodde det var en hel masse som måtte fylles ut. Men alt av papirer fra leger og spesialister osv.. er samlet og blir sendt sammen med det lille jeg måtte krysse av selv. Behandlingstid er beregnet til 4-5 måneder. Det var en føleslse av lettelse, men samtidig en annen merkelig følelse jeg ikke kan beskrive helt, som jeg følte på da jeg gikk ut døra igjen. Hva skjer nå?? Jeg vet jo ikke hva resultatet blir. Alt er fortsatt usikkert.
Jeg har innsett litt etter litt, spesielt etter hver nedtur at jeg har det bedre med meg selv når jeg ikke har noen som helst stressmomenter rundt meg. Mitt eget tempo, og det å slippe dårlig samvittighet ovenfor absolutt ALLE fordi jeg trenger og grave meg ned i perioder. Det er det jeg trenger. Og vite at ingenting flyr fra meg og at ingen forventer av meg at jeg skal være like oppegående til enhver tid. Det har jeg nemlig ikke sjans til.
Det er vanskelig å planlegge noe. Siden jeg aldri vet hvordan formen, hodet og humøret er før jeg våkner til en ny dag. Dessuten kan det plutselig skifte på et knips i løpet av dagen også. Fra sprudlende glede til svarte tanker, eller motsatt. Da dette står på som verst er det forferdelig slitsomt. Heldigvis har jeg en mann som forstår. Og finner seg i det. Det er jeg uendelig glad for. Jeg har også venner og familie som forstår. Det gjør ting så mye enklere. Å slippe den dårlige samvittigheten hver gang jeg ikke orker eller klarer. Jeg har vært verdensmester på dårlig samvittighet. Jeg er i ferd med å lære at jeg ikke skal ha det ovenfor alt og alle. Så lenge jeg kan leve i mitt eget tempo, med mindre forventninger (fra andre)…jeg har i grunnen nok med de forventningene jeg har til meg selv. De er nemlig veldig store i perioder. Og jeg går som regel på en smell etter noen dager. Så lenge jeg kan få lov til det skal jeg mestre noen dager bra innimellom ihvertfall.
Faktisk ble nesten alt spist opp😊 jeg fant en pk rødkål og en pose brun saus i kjøkkenskapet. Og gjestene kjøpte med tyttebærsyltetøy og vanlig surkål. Så her led vi absolutt ingen nød. Og gulrotstuingen ble godt mottatt . Tom bolle må bety at det smakte 👍.
Alle ble gode og mette…og litt til. Jeg elsker å se besøket spise godt av maten 😊 Da har jeg gjort en god nok jobb som kokk. Forresten må jeg ikke glemme at mannen har vært kokk i dag også. Jeg ble nemlig vekket med frokost på senga i dag…er det rart jeg elsker mannen min? Jeg fikk nystekte egg på brødskiver og iskald melk. Og etterpå var det kaffeservering💕
Jeg strikket ferdig den siste sokken til mannen i kveld, så nå er det bare å gå løs på å feste trådene på både hans og mine sokker. Men nå er det natta først. Vi har hatt en fin dag i dag😊 Og takker så mye for besøket💕
