i dag nyter jeg været og varmen her på min lille Hellas-veranda. Her vokser og gror det godt , mens jeg sitter i deilig temperatur så lenge det er skygge her. Klær trengs ikke…bare truse og bh. Bikinien er lagt bort for noen år siden.
Jeg har begynt å hekle på ei gardinkappe til kjøkkenvinduet mitt. Hodepinen og den vemmelig følelsen i kroppen har endelig gitt seg i dag. Jeg tror det har hatt med økningen av Levaxindosen i forrige uke. Så nå skal jeg bare nyte denne sommerdagen fullt ut. Kanskje jeg tilogmed kommer meg ut på en liten tur i kveld.
Treg igjen med oppdatering. Men jeg må bare få fortalt at hytteturen med jentene fra Kiwi ble skikkelig vellykket. For en gangs skyld gledet jeg meg til å reise. Jeg har vel gjort det tidligere også, men ikke på denne måten som jeg gjorde nå. Det var ikke et ork å komme seg av gårde…som det har vært de siste årene. Jeg ble skikkelig lei meg da formen dalte dagene før jeg skulle dra. Og tenkte at nå klarer jeg det ikke i år heller.
I fjor orket jeg ikke å tenke på det engang. Da hadde jeg nettopp tatt ut seperasjon og hadde nok med å holde hodet såpass klart at jeg kunne begynne å tenke på hvem av oss som skulle flytte, og hvor jeg evt skulle klare å finne meg et nytt sted å bo.
I hytteboka kunne vi se at i år var det 7.året vi var samlet der oppe. Og at det faktisk bare var i fjor jeg ikke hadde vært med.
Vi kom til dekket bord, og vi hadde flere varianter med drikke å velge i. Så humøret steg raskt enda noen hakk. Noen hadde smakt litt før jeg dukket opp i siste lita også. Det var ikke vanskelig å skjønne….hehe.
Vi var heldige med været, og sola hadde varmet så godt opp de som var kommet før meg at de ble litt frysne da vi gikk ut igjen etter maten, og kvelden ség på.
Nå var det flere lekekonkuranser som sto for tur. Men først måtte vi skåle og skravle ei stund.
Her er vi i gang med å kaste ned flest mulig bokser. Resultatene ble nøye skrevet opp, og vinneren av hver eneste konkuranse fikk en premie.
Jeg vant én av dem, og det var da vi skøyt på blink med luftgevær. Farlig dame jeg ! Innen vi kom så langt som til dét og hesteskokasting var det blitt så skrumlete og mørkt at vi så ikke helt hvor hesteskoene landet. Måtte lete rundt i gress og buskas for å finne dem igjen. Men gøy var det. Da vi var ferdige med det også var det bare pakkeleken som sto igjen, og den tok vi inne i løpet av natta. Først en hel masse skravlings på verandaen, med et par av disse små shotene til hver.
Pakkeleken ble riktig så morsom denne gangen også. Vi ler så vi får vondt i magen og nesten mister pusten hvert år under den leken der.
Da klokka ble rundt halv 4 på natta og fuglene allerede hadde våknet til liv igjen, stupte vi alle i seng. Det hadde vært nok et vellykket treff på hytta.
Etter 7 år kan vi trygt kalle dette en tradisjon. TUSEN TAKK FOR EI FIN HELG ❤️
Etter en god hviledag heeelt for meg selv i går føler jeg at jeg skal klare hytteturen jeg har gledet meg til. Akkurat nå har jeg styra litt med forberedelsene til turen og må ha en liten pust i horisontal stilling. Ikke værst at jeg får til et innlegg mens jeg ligger her syns jeg. Det er et godt tegn bare det.
Jeg er nok blant de siste som kommer, men det får ikke hjelpe. Jeg skal klare å komme til siste frist er satt. Har bare igjen litt småtterier jeg må fikse før jeg slenger det jeg trenger i bagen og er klar for jentetur.
Hvile ut kan jeg gjøre fra jeg kommer hjem i morgen. I mange dager hvis det trengs. Jeg skal passe på å ikke ha så mange avtaler i løpet av hver uke ei stund fremover. Det går tydeligvis ikke helt bra enda.
Som du kanskje har lagt merke til har jeg ikke vært flink til å skrive innlegg de siste ukene. Det dukker opp noen når jeg tar meg skikkelig sammen for å prøve og konsentrere meg om det jeg skal skrive. Desverre har det ikke blitt så alt for mye av det.
Jeg må bare innse at jeg har tatt litt for hardt i med det å være sosial. Og har hatt mer enn nok med det. Samtidig har formen dalt, og de siste dagene har endt i et par gråtetokter og sinneutbrudd. Det er slitsomt!
I går klarte jeg å komme meg en tur ned til Hokksund for å lage den spesielle sausen vår familie har brukt til kylling og taffelsticks i alle år. Yngstemann hadde bursdag i går og ønsket seg det til middag.
Hele kroppen skrittet i mot, helt gelé og skjelven i hele meg. Men jeg gjennomførte, og kjørte hjem på kvelden mens tårene rant. Jeg bare stupte rett i seng med det samme jeg kom inn døra. Og heldigvis fikk jeg ei hel natt med søvn. Natta før var helt søvnløs. Jeg fikk 3-4 timer tilsammen fra morgenen av og frem til jeg skulle dra.
I går fikk jeg endelig beskjed fra legen om å øke stoffskifte- medisinen. Den beskjeden har jeg ventet på i flere dager. Så nå er det bare å håpe på at formen stiger sakte og sikkert fremover igjen.
I dag skal jeg holde meg hjemme og bare pusle litt rundt her innimellom fullstendig ro med boka jeg leser. I morgen har jeg takket ja til den årlige hytteturen jeg enda er så heldig å få være med på sammen med mine tidligere arbeidskolleger. Jeg får se hvordan formen kjennes etter en hviledag her hjemme i dag. Har jo veldig lyst til å bli med på den. Men er formen som i går er det ikke noe å tenke på en gang.
Jada, jeg møtte opp. Og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Hviledag dagen før og dagen etter. Det gikk helt fint. I går var jeg så smått virksom igjen. Tømte en sekk med klær og sengetøy og fikk mesteparten av det i vaskemaskinen. Flyttelasset blir jeg aldri ferdig med. Men det er nå så.
Det var 3 andre bloggere jeg traff i Drammen. Roger, Bunny , som jeg aldri har truffet før var en utrolig likandes kar. Aud Marit, Audmarit , var det også veldig hyggelig å treffe. Og Britt, Kjerringtanker var det koselig å se igjen. Vi to møttes for første gang før jul på Blaafarveværket. Det kan nok hende vi treffes der igjen i løpet av sommeren. 3 supre oppegående mennesker. Uten antydning til krangling og diskusjoner, for de som lurer på det. Vi hadde det bare hyggelig.
Vi møttes på Gulskogen gård, der Roger hadde disket opp med hjemmelaget mat, brus med isbiter, og duk på bordet. Snakk om kar som fikser og ordner da!
Selv om han har hatt mer enn nok annet å styre med i det siste, gjorde han dette for oss. Utrolig godt gjort.
Her sitter Roger og følger med så ikke den nærgående Påfuglen du ser hodet på ved vaffelhaugen skulle forsyne seg selv. Britt og Aud Marit i full prat.
Flott og sulten Påfugl.
Da vi var ferdige med mat, drikke og skravlings tok vi en runde rundt i den store hagen på gården. Der var det masse fint. Og finere vil det bli om et par uker da enda flere planter blomstrer.
Se her da!
Dette treet var flott. Ingen av oss var sikre på hva slags tre det var. Og jeg har ikke gjort noe forsøk på å finne det ut enda. Jeg har visst nok med å klare å samle hode til å skrive blogginnlegg for tida.
Her er nærbilde av en av de tusenvis av blomstene på treet.
Noen som vet hva dette er for et tre??
Flere bilder ble tatt på rundturen i hagen/parken. Alle av oss var like imponert.
Roger var borte og tok nærbilder av denne Rhododendroen (håper alle d’er, o’er, r’er er med her nå.) Flere av oss hadde plunder med å stokke tunga rundt det navnet der…hehe.
Jeg har ikke sett denne fargen på blomstene før. Skarp og spesiell rødfarge. Den likte jeg.
Alléen..følelse av en tur på 1800-tallet. Leser bygderomaner jeg vettu. Så dette er stas å se.
Alle måtte ha nærbilder av knopper. Herlig vakkert.
Og litt fra resten av vandringen vår.
Ved et bord i skyggen foran huset satt vi og slappet av litt før Britt måtte reise hjem til sitt. Vi andre dro videre ned til sentrum for å spise. Det kommer det skriverier om i neste innlegg. Jeg blir nødt til å gjøre det sånn for i det hele tatt å få delt denne opplevelsen med deg. Dette innlegget ble begynt på i går, men ble aldri ferdig. Ting tar tid om dagen.
Takk for en dag som går rett inn i minneboksen, til alle dere 3 jeg møtte på Gulskogen gård. Jeg er sikker på at vi møtes igjen.
Lånte dette bilde av Roger jeg, som vi er alle 4 på.
GULSKOGEN GÅRD ANBEFALES ETT BESØK I SOMMER. JEG VIL DIT IGJEN OM IKKE ALT FOR LENGE.
I går var jeg en tur i Hokksund igjen. Skulle møte yngstemann hos ei venninne som vi var med på bilhandel dagen før. Ei pære måtte byttes før hun skulle ut på langtur i helga. Og det er ikke bare bare. Halve fronten på bilen må skrus av for å komme til inne i frontlyktene. Det skal ikke kunne gjøres enkelt lenger.
Da han var ferdig der dro vi og hentet hunden til eldstesønnen, som ikke var i form i går, sønnen altså. Yngstemann hadde bestemt seg for å gå tur med hunden, og sanke noen kilometer på Stravaen samtidig. Jeg ble med. Hadde jo tross alt klart 3,5 km med oppover og nedoverbakker på mandag sammen med denne venninna vi var hos i går.
Tur-ruta hadde han planlagt. Vi skulle gå fra et sted som heter Kølabonn og innover mot Ormåsen og gruvene ikke så langt derfra. Det var et vanntårn som var målet. Det så vi tilslutt, men da svingte vi av fra denne nye veien vi gikk på innover, og fortsatte frem til gruvene i stedet. Her er både vann og grunn oransjefarget.
Ganske tøff farge på denne bekken som renner derfra.
Her er et par gruvehull fyllt med vann.
Nå er det satt opp skilt med opplysninger om gruvene her. Det tror jeg ikke det var den gangen gutta boys og kameratene syklet rundt her oppe som smågutter og etterhvert ungdommer.
Fra Kølabonn og opp til gruvene var det nøyaktig 1,5 km. Med ei runde rundt på området der oppe ble turen på tilsammen 3,3 km. Jeg er mer enn fornøyd med å ha klart 2 turer med såpass lengde i løpet av ei uke.
I dag har jeg hatt hviledag etter nok ei hektisk uke på farta. Har vært trøtt i hele dag, så det trengtes.
I morgen er det bloggtreff i Drammen. Det blir spennende. Bunny er karen som har organisert dette treffet. Han virker som en trivelig kar som jeg gleder meg til å møte. Selvfølgelig gleder jeg meg til å møte de andre også. Så nå må det bli natta på meg her ganske snart. Må prøve å være våken og opplagt i morgen.
Her går det i ett igjen med travle dager. Nå har jeg enten hatt besøk eller vært borte selv hver dag siden søndag.
Søndag var min mor her en tur igjen for første gang etter at hun var med hit helt i begynnelsen av flyttinga. Det var noe vi skulle se på tv, og vi tok ” frokosten ” sammen her. Frokost her i huset er klokka 14. Jeg klarer og holde meg til 16 timers faste og 8 timers “spisevindu” pr døgn enda.
3 kg er borte så langt. Skal innrømme at det er tøft noen ganger. Men jeg syns det er viktig å bli kvitt noen kilo for helsa sin del. Jeg vil helst ikke pådra meg flere diagnoser enn de jeg allerede har klart og samlet opp.
Mandag var jeg i telefonen med den ene venninna etter den andre i løpet av dagen. Ei av dem ville gjerne ta en tur til Blaafarveværket og spise vaffel. Så da ble det en tur dit. Stravaen ble satt på da hun kom og vi gikk fra meg og bort dit.
Fossen var kjempestor nå. Jeg knipset bilder fra flere kanter av den. Her neders på området med kafeer, butikker og dyr.
Litt nærmere fossen, og litt lenger opp. Her kunne jeg få meg en dusj.
Den bakken vi gikk opp for å komme til toppen var BRATT!! Med noen få pustepauser klarte jeg den til slutt gitt..JIPPI. Belønningen på toppen var vaffel med is og syltetøy, og ripssaft. Det var en kjempestor vaffel. Som ble dagens frokost for min del.
Ei blid venninne som venter på vaffelen sin.
Etterpå gikk vi over til den andre siden av fossen . Måtte jo se den skikkelig derfra også.
Og jammen tok jeg sjansen på å bli med ned til bunnen på den siden også. Da ble det nok en bratt bakke å bestige opp igjen. Men det var verdt det. Se for en foss da gitt.
Stravaen viste 3,5 km da vi kom hjem igjen. Det syns jeg var innmari bra, med så mye bakker inkludert.
Nå er det frokosttid på meg her. Så resten av uka får komme i et senere innlegg. Jeg regner med at jeg skal til Hokksund i løpet av dagen.
Før jeg begynner å skrive noe som helst annet her inne på bloggen nå, vil jeg sende en varm takk til Happy. Eller Ligaya som hun heter. Hun har sittet og laget flotte kort med en personlig sommerhilsen til mange av oss her inne i ” bloggblokka”. Tenk for en jobb og hvor mye tid hun har brukt på dette.
Jeg ble så rørt og glad da dette kom i posten for en ukes tid siden. Ordene i kortet tok jeg til meg, og nå skal det få stå fremme i stua som en påminnelse.
Ligaya er et godt menneske som har nok å stri med selv. Nå håper jeg inderlig at mannen hennes blir helt frisk, og at hun selv får en god helse i sommer sånn at de kan nyte den fullt ut.
Tusen takk Ligaya ❤️ Klikk deg gjerne inn på bloggen hennes HER .
Egentlig hadde jeg tenkt jeg skulle kjørt en tur til Hokksund i dag for å hjelpe min mor å sortere ting og tang som kan kastes, gis bort, eller selges. Men søvnen tok meg ikke før ved 4-tiden i dag tidlig, og jeg sov i ett strekk til 12 i dag. Det var godt.
Innen jeg var ferdig med kaffekoppen og hadde våknet skikkelig var det blitt godt ut på dagen. Frokost spiser jeg ikke uansett før klokka 14. Jeg holder på med 16/8-faste. Det ble ikke så mange timene å vente på frokosten og dag. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg har spist på denne måten. Kanskje 3 uker ca?? Jeg begynner å bli vant til det nå i det minste. Og noe over 2 kilo er borte. Helt greit. Kiloene skal ikke forsvinne for fort.
Jaja.. jeg begynte med siste rest av Ramsløken som sto igjen på benken, mens jeg ventet på frokosttid. Mesteparten gikk i fryseren, og noe fylte jeg i et glass til med olje. Det var på høy tid å bli ferdig med det prosjektet, så turen til Hokksund får vente en dag eller 2. Jeg har mer enn nok å styre med her hjemme også. Klesvask og en kjapp tur i butikken er unnagjort.
Jeg prøver å ta det litt piano i dag. Er litt lodden i hodet, ellers er formen mye, mye bedre enn den var for bare noen uker siden. Jeg har sittet ute på verandaen ei stund i helt nydelig temperatur. Sola var borte bak masse skyer, ellers hadde jeg ikke klart å sitte der såpass lenge. Jeg har lest og kosa meg blant plantene mine.
Noe av mosen som er på murgulvet fikk jeg skrapet bort før jeg gikk inn igjen. Toppbordet på rekkverket må pusses og males. Jeg får se om noen har en pussemaskin jeg kan låne med meg hjem fra Hokksund.
Det kjennes ut som jeg skal lage meg middag nå. Det er fort gjort. Skal bare koke mer spagetti til karbonadedeigen jeg stekte sammen med litt av hvert i går til middagen. Jeg har nok igjen av den til i dag også.
Hei igjen. Det ble en pause herfra nok en gang. Denne gangen har det vært mest pga av at jeg har vært ute av huset og sett både familie og venner 5 dager i strekk !! Jeg kan ikke huske sist jeg har klart det.
Det har vært grilling i Hokksund et par ganger, tur til Holmestrand med sønn og svigerdatter for å plukke Ramsløk en dag, ute på en liten “date”, ut på kjøretur og middag med sønn og svigerdatter til Vikersund. Der var vi bortom Vikersundbakken en tur også. Vi klarte oss med bare ett av de 1078 trappetrinnene det er opp bakken. Ute og handlet blomster, og plantet de i blomsterkasser og urne ute på verandaen min en dag. En kjøretur til Sigdal for å sjekke hvordan stranda så ut, og slappe av ei stund i sola. Der ble det burger, polka, og vals på parkeringa ( i ensom majestet ). Helt utslitt da jeg kom hjem den kvelden. Og ei venninne kom på besøk for å hente en hel bærepose med Ramsløk da jeg kom hjem fra Vikersundturen. Jeg hadde 4 kg her, så det var godt å få gitt bort en del. Det ble en koselig skravlekveld ut av det.
Jeg har lagt noe av Ramsløken i et glass med olje. Så oljen får smak av den. Jeg har laget et par forskjellige pestoer. Noe har fått plass i fryseren, og i går laget jeg ramsløksalt. Det ble tørket i ovnen i noen timer, så jeg ble nødt til å holde meg hjemme. Jeg kjente det var på tide å gire ned, så det var helt greit. Det har lukta over hele leiligheten her siden torsdag. Kan godt hende det gjør det fortsatt, men jeg er nok blitt immun for akkurat den lukta ei stund fremover nå. Håper naboene også har blitt det.
Det har blitt lite søvn de 2 siste nettene, så i dag har jeg bare holdt meg til sofa, bok, og tv. Jeg har brukt meg opp for ei stund. Men sååå godt det har vært og kjenne på livet noen dager da !!! Det blir forhåpentligvis mer av det fremover nå.
Nå er det middagstid på meg.
Et par bilder av Ramsløken får holde i dag. Jeg skal prøve å komme med innlegg og flere andre bilder i morgen.
