Det kjennes sånn ut i hvertfall. At jeg har brukt alt jeg har hatt av energi på jobb og 3 unger opp igjennom årene. Det har vært tøft til tider, og er det fortsatt. Selv om alle 3 er voksne nå dukker det opp et og annet innimellom. Det har liksom alltid vært noe som har skjedd. Og jeg takler det ikke lenger. Muligens har jeg hatt en bipolar lidelse i alle år selv, eller den har dukket opp på veien.
Mellomstemann var alvorlig syk av astma fra han var 9 mndr til var ca 3 år. En periode måtte jeg reise i full fart på sykehuset med han til alle døgnets tider. På det værste var vi en uke hjemme og neste uke innlagt. En gang var han så dårlig at sykebilen ringte sykehuset for å få lege til å møte oss på veien. Enda vi ikke hadde mange minuttene igjen til vi var fremme. De rakk ikke å møte oss, men da vi kom frem med fulle sirener og blålys kom det løpende flere leger ut, og en av dem tok gutten fra meg og løp inn. Jeg ble fulgt inn av en av de andre.
Han fikk noen nye medesiner, og jeg fikk holde han på fanget selv igjen. Men plutselig begynte han å kravle febrilsk oppover i armene mine mens han gråt i panikk av pustevansker. Da ble han revet ut av armene mine igjen . De trodde ikke hjertet hans ville klare mer. Jeg fikk beskjed om at jeg burde gå ut mens de holdt på med han. Det var ikke bra for meg å se hva de skulle gjøre med han. Jeg løp nedover gangen til nærmeste toalett og kastet opp. Jeg var så sliten, og livredd. Da jeg fikk komme inn igjen var han lagt i respirator og kunstig koma. Etter det jeg forsto hadde han fått hjertestans. Det er en fryktelig påkjennelse på hjertet med et sånt astma anfall. Han lå der med ledninger og respirator i et døgn. Da de skulle vekke han igjen fikk jeg sitte hos han heldigvis. Vi satt og ventet, redde og spente på at han skulle reagere. Da den ene lille lillefingeren beveget seg såvidt, og øyelokkene like etterpå begynte å bevre, var det som å få han på nytt. Den gangen var han 15 mndr og hadde åpen plass på sykehuset. I denne perioden hadde han også forstøverapparat hjemme som skulle brukes fast flere ganger i døgnet. Og ved den minste antydning til at han begynte å bli tett, lå jeg på gulvet ved senga hans og fulgte med han natta igjennom. Hvis ikke medisinen hadde virkning i mer enn 2 timer måtte vi avgårde med han. Oppe i alt dette hadde jeg konstant dårlig samvittighet over for jenta mi, som er 2 1/2 år eldre. Hun viste viste jo aldri om mamma og lillebror var hjemme da hun våknet. Jeg følte meg som revet i to da jeg gang på gang måtte reise fra henne. Noen ganger så hun panikken i alt som skjedde, selv om jeg forsøkte å holde meg rolig så ingen av dem skulle bli redde. Det var forferdelig å reise fra henne der hun sto igjen med store usikre øyne.
Dette var bare begynnelsen. Heldigvis vokste han av seg astmaen etterhvert. Etter at han fylte 3 år har det vært ytterst få anfall. Men vi fikk jo sønn nr 2 senere. Og han har vært plaget av sosial angst siden han gikk i barnehagen. Dette har han slitt med i alle år. Så hele “skolegangen” hans vil jeg påstå har vært til ingen nytte. Det ble påvist at han hadde dysleksi på en test vi tok. Men det tror jeg ikke stemmer. Han leser og skriver han nå. Og har gjort det i maaange år. Men det er ikke på skolen han har lært det. Der var han mest opptatt av å gjøre seg usynlig, så ingen skulle spørre han om noe. Og jeg ble ringt etter flere ganger i uka for å komme å hente han. Da hadde han vondt i magen og var kvalm. Hjemme var det et mareritt hver eneste dag med lekser. Og det gjaldt broren også. Men han fikk til hvis han ville. Selv om de begge var ukonsentrerte og HATET lekser, fikk eldstemann med seg det meste som ble sagt, uansett om han holdt på med alt mulig annet der han satt på stolen.. eller under stolen….eller omtrent oppi taklampa for den saks skyld.
Nei dette blir for mye skriverier. Jeg orker ikke mer. Kunne skrevet bøker om alt som har vært tror jeg. Men min livskvote med energi kjennes som oppbrukt. I går sto jeg ikke opp. Det var da jeg lå og tenkte på om det virkelig er mulig å bruke seg fullstendig opp…. Jeg begynner å lure. I natt fikk jeg selvfølgelig ikke sove siden jeg lå i hele går. Jeg har sovet 2 timer på formiddagen i dag bare. Før jeg ble vekket av Dino. Da hadde “far” tydeligvis reist.
Omtrent som dette føler jeg meg. Ei tom flaske som all energien er klemt ut av.
Kan hende skriver jeg mer en annen gang, men nå må jeg faktisk legge meg litt igjen. Skal prøve å ikke sove.
Skrell poteter, og kok de møre. Knus med potetmoser (eller gaffel ). Bland inn smør/margarin og melk til den får den konsistensen du vil ha. Krydre og ha i det du vil av smaker. Denne gangen brukte jeg salt, hvitløkskrydder, hakket purre og gressløk. Kjelen fikk stå på svak varme mens jeg rørte i alt sammen.
Dette var i går kveld. Kunne spist en hel tallerken full med bare mosen jeg . OBS! Det blir klumper i mosen når du bare bruker potetmoser eller gaffel. Men det er det som er godt synes både mannen og jeg😁
Denne jobben har hengt over meg noen dager. Egentlig måtte den gjøres i går. Men jeg hadde ikke den helt store dagen i går. Sleit med uroligheter i kroppen, masse hjertebank og tårer som sto klare til å renne over hvert øyeblikk. Det er ikke godt. Og den minste ting som henger over meg da gjør ikke dagen bedre. Det ble mye soving.
Men i dag våkna jeg til sol!! Det hjalp. Så nå er jobben gjort. Jeg har lappa arbeisbuksa til mannen😊 Det er litt av en jobb det. Det er ikke det enkleste å komme til på ei sånn bukse med symaskin. Men etter ei knekt nål, nålhull i fingertuppen og en tråd som sitter børr fast inne i maskinen ble jeg tilslutt ferdig med jobben.
Nå håper jeg buksa holder ei god stund til.
Her er vi ferdige med både frokost og lunsj. All kaffen vi hadde i huset er drukket opp. ( 8 poser, kjøpt på tilbud holdt i 16 dager) . Sola har forsvunnet bak åsen allerede og vi er klare for en ettermiddagshvil. Vi får prøve oss på te da vi våkner igjen. Det er godt det også😊
Hvitt på trærne, hvitt på bakken og hvit tåke i lufta. Det var den våren. Men så er det jo bare 1. Februar i dag. Hva annet kan man vente?
Jeg har nok å sysle med inne uansett jeg. Oppvaskmaskinen er ferdig og bollen til Mr Kennwood var skinnende ren i ca 5 sekunder. Nå har han nemlig jobbet med en ny brøddeig, som står til heving. Jeg har vannet og studert plantene jeg har tatt avleggere fra, den jeg tok frem fra vinterdvalen og paprikaplanten. Det ser bra ut😁 Nå er planen først og fremst å spise frokost. Så har jeg tenkt til å dumpe ned i sofaen og komme i gang med strikketøyet mitt igjen. Det har blitt liggende ei stund nå.
Tja.. hva skal man si? Ikke den mest fargerike puddingen jeg har sett. Men jeg har da sett værre.
F.eks. helt original kjøttpudding fra butikken. Well, well…jeg fikk en glup idé i går, og denne her ble resultatet. Jeg hadde ikke kjøttdeig, så da ble det kyllingkjøttdeig. 2 pk av 300 gram. Ikke hadde jeg melk, så da ble 2 og 3/4 dl vann, kokt opp med en halv kjøttbuljongterning ( hadde ikke hønsebuljing heller)😉 Mens dette sto og blandet seg, satte jeg Mr Kenwood i sving med deigen. Den må først røres så den blir seig med salt. Jeg tok i 1 ts bare. Så hadde jeg i 1/2 ts pepper, 1/2 ts ingefær og 2 ss potetmel…og vispen går og vispen går..
Så var det å lete etter hva som kunne blandes i dette da. Jeg hadde purre, hvitløk, tørket steinsopp og noen bladpersilleblader.
Jeg brukte 3-4 cm av purren. Hakket den. Tok en neve tørket Steinsopp og knuste i småbiter, rev persillebladene i filler og knuste hvitøken i hvitløkspressa. Oppi med det….sammen med bulljongvannet. Måtte la det stå å kjøre litt før deigen ble passelig jevn og tykk. Hmm… det kom masse gode lukter. Hadde det vært opp til meg ville jeg hatt i chili også. Enten krydder eller fersk. Men mannen er som sagt tidligere, ikke så glad i sterk mat.
Så var det klart til steiking. Jeg hadde puddingen i ei smurt brødform. Satte formen i ei langpanne med vann. Den skal nemlig steike i vannbad. Ovnen settes på 180°C og der inne skal den stå å godgjøre seg i 1 time😁 Så enkelt, så greit… ingen steiking av kaker i steikepanna. Gjett om jeg skal lage flere forskjellige kjøttpudddinger heretter?? Yezz.. det skal jeg! Her er det ingen begrensninger. Putt oppi det du måtte finne i skuffer og skap av det du selv liker av smaker. Eller reis i butikken og kjøp det du vil😂
Vi hadde poteter i huset, litt grønnsaker, og til saus ble det kald bernaise. Det ble tilbehøret. Og det smakte supert😍
Her blir det veldig tidlig kvelden. Har rett og slett tatt hver vår dyne og pute på sofaen etter en sein middag. Mannen sovnet momentant. Det gjør nok jeg snart også. Er såå trøtt…og god og mett😊 Det skal nok mye til før mannen ikke liker det jeg kokkelerer har jeg skjønt. Han var storfornøyd med denne nye retten jeg fant på i dag også.
Jeg leste innlegget til Aperitivo om kjøttpudding. Men siden jeg ikke hadde bil i dag måtte jeg improvisere en hel del med det jeg hadde i huset. Så her ble det kjøttpudding av kyllingkjøttdeig og andre ingredienser.
Hei, hei… Jeg har vært våken noen timer jeg nå altså😉 Det ble litt sein frokost på meg. Mannen kokte egg som han ville ha med seg avgårde som niste i dag. På det nybakte brødet jeg stekte i går kveld. Fikk sånn skryt av det atte😃 Så da ble det en sein solfrokost på meg da han hadde reist.
Opvaskmasinen er ferdig .Og nå er vaskemaskinen satt i gang . Det er da noe. Selv om jeg ikke akkurat har rakettfart enda, så kan ikke formen den siste uka sammenlignes med høsten og resten av vinteten. Jeg kjenner STOR forskjell😃
Jeg har pratet med datteren min i telefonen ei stund mens oppvaskmaskinen gjorde seg ferdig. Det er travelt der i huset. Nå skulle hun hvert øyeblikk hente ungene på skolen, før hun selv skal på jobb. Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke har den tiden der lenger. Stress, stress, stress. Helgivis jobber hun ikke så mye, men har mer enn nok å henge fingrene i alikevel. Dessuten er hun født som (durasell-kanin) både i kroppen og i munnen 😁 Nøyaktig 24 timer var det stille fra henne etter fødselen. Da var det brått slutt, og siden har det aldri vært stille mer…hehe. Armer og bein går i ett sammen med munnen. Ordneopp-frøken har hun vært i alle år. Helt siden hun var liten og fikk småbrødre. Flinke dattera mi😍
Over til den grønne planta da. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle ta avlegger av denne her.
Planten heter Monstera ( vindusblad) , den har sikkert flere navn også. Jeg hadde aldri hørt noen av disse navnene før jeg googlet i går.
Jeg fant ikke noe som kunne ligne avleggere på den, så jeg tok sjansen og bare klippet av en stilk. Nå har jeg satt den i en vase med vann og skal vente tålmodig noen uker. Jeg leste et sted at det kunne ta opp til 8 uker. Hvis jeg har gjort det riktig da. Spennende prosjekt er det i hvertfall 😃 Det kommer nok oppdatering her etterhvert om hvordan det går med den.
Jeg blåste i middagen i dag. I stedet ble det brødbakst 😊 Nå var det tomt for de få brødene vi har spist siden nyttår. Prøver å unngå for mye av det. En test vi prøver ut. Litt mindre karbohydrater. Vet det er sukkeret som er værst, og vi har vært flinke med det også. MYE mindre søtt har det blitt!! Og mye mindre hvetemel. Pluss mindre porsjoner ved hvert måltid. Alt hjelper 😊 ÷ 3,1 kg for å være nøyaktig…på 4 uker! Men jeg skal innrømme at jeg er sulten mange ganger. I kveld skal jeg kose meg med noen skiver nystekt grovbrød og godt pålegg. Nydusja og fin. Åhhh…så godt det skal bli å lukke øynene etterpå.
I går begynte det å snø! Og jeg som akkurat hadde skrevet innlegg om å begynne på våren. Se her…store filler dalte ned.
Det har kommet litt i dag også, men nå er det blitt mildere igjen. Så da var det bare å innse at vi fortsatt faktisk er i Januar måned. Lysere blir det i det minste, dag for dag.
Her har jeg bestemt meg for å prøve å fokusere mest mulig på det positive. Negativitet er bare plunder og heft. Ingenting man føler seg bedre av i hvert fall. Så da får vinter være vinter utenfor vinduene, og jeg kan lage meg en ny vår inne hos meg selv, og inne i hodet mitt. Skal gjøre det jeg kan og klarer for å få det til. Mannen sa det var meldt veldig kaldt til uka. Så da kommer det nok litt vinter krypende inn i huset. Men det skal jeg overleve. Satser på at det ikke varer en evighet.
I dag skal jeg se om jeg klarer å få til en avlegger av denne her:
Jeg leste inne på en annen blogg for ei stund siden at det skulle gå an. Klippe av noe av planten og sette den i vann. Det jeg leste var at det kunne ta opp til 8 uker før det dannet seg røtter, men det gjør ingenting. Da har jeg bare mer som er spennende å følge med på😁 Og det koster ikke en “nikkel”.. Derimot koster det mange “nikler” å kjøpe ei sånn plante. Faktisk kan det være et julagaveprosjekt til neste jul😃…smart!!
Nå skal jeg ha en liten hvil og roe kropp og sjel. Jeg har vært frisør i dag nemlig. Mannen ble ganske mye lettere på hodet, etter alt håret som lå på gulvet og dømme😊 Om det ble lettere inni hodet er en annen sak. Telefonen skrus av, mens jeg lader opp med mer positivitet.
Det har vært så mildt og fint i hele Januar, så man kan få en litt tidlig vårfølelse. Altså….her hos meg er det snø, is og glatt fortsatt, men det er ikke lange turen nedover mot Hokksund før det “er vår”.
Så i går tok jeg frem denne fra vinterdvalen sin. Vannet den og satt den i vinduskarmen.
En Pelargonia, som jeg kjøpte til den ene urnen min i fjor sommer.
Nå er jeg spent på om den blir stor og fin igjen, så jeg kan bruke den i urna på nytt.
Denne her har ikke fått noen vinterdvale i mørket. Den har stått i vinduskarmen hele tiden. Men i går ble den klippet ned. Satte noen få avleggere i vann også. Så er det bare å vente og se hvordan resultatet på disse blir.
Dette er også en type Pelargonia.
Orkideen kommer med masse nye knopper igjen. Den fikk jeg til bursdagen min for over 2 siden. Og den har blomstret mange ganger siden da.
Så har vi paprikaplantene da. Jeg tok inn alle plantene i høst. Men det kom udyr på de, så jeg gjemte bare på denne.
Denne har det vært EN paprika på. Men det har stadig kommet blomster langt utover høsten. Det er nok jeg som ikke har vært flink nok til å passe på den. Men nå ser det ut til at den kommer med nye skudd og våkner mer til live igjen. Nå får den jo mer og mer lys, og det hjelper nok. Jeg tar i mot alt som vokser og gror med åpne armer.
