I dag må strikkelue og hårfarge gå foran alt annet. Sopp får være sopp og resten av hagebæra ble jeg ferdig med i går😊
Jeg har fortsatt 2 luer på bestilling, så nå må det prioriteres!
Dino har vært våken før meg i dag, og da han vekket meg, så det ut som det hadde vært snøstorm i stua. En dorull var blitt til tusenvis av bittesmå biter. Han var skikkelig snurt fordi far hadde reist avgårde uten han. Tenk at det er mulig liksom , og attpåtil så sover mor…hææ!!! HEVN!!!
Her er rakkeren! Pøbel med stor P. Nå måtte vi gå inn også, fordi han har lagt sin elsk på et par busker han rekker bort til med båndet sitt. Det er antageligvis fugler som holder til inne i dem. Og han er ivrig på fuglemøkka. Han får stå å furte i et kortere bånd etterpå. Nå skal jeg ha fargen i håret mitt, så kanskje jeg ligner på et menneske og ikke en grevling i løpet av dagen. Det kan jo bli bra😁
Ja.. noen dager er telefondager. I dag kan det se ut til at det blir akkurat det. Min datter ringte først. Hun ble nok litt overraska da moder’n var våken allerede😁 Ungene hadde siste skoledag i går og blir dermed hjemme hele dagen. Hun hadde sagt til dem at derfor ville hun ha en fritime til egentid hver dag. Og den ville hun bruke til å gå tur helt alene og samtidig skravle litt i fred og ro i telefonen. Hun er kjempeflink til å gå turer. Ungene hadde satt opp ansikter som et spørsmålstegn…hæææ??? En hel time hver dag uten dem?? Er det mulig!!
De er store nok til å klare seg selv den timen ( 9 og 11 år) , det er bare det at mamma helst skal være tilgjengelig og på plass 24/7. Hehehe… Men min datter er ei bestemt frøken, så det blir helt sikkert som hun har sagt. I alle fall prata vi lenge. Og det var jo hyggelig😍
Imellomtiden kom mannen hjem fra butikken her. Ivrig opptatt med og muligens få hente et hundehus til Dino. ( noe Dino sikkert syns er helt bortkasta. Han har jo både hus, sofa, stoler, dyner og puter og alt som trengs sammen med menneskene sine inne)
Vel.. mannen fikk inn en “kort kom” mens jeg prata med datter’n og jeg forsto at han kunne hente huset med en gang. Dermed forsvant han som et olja lyn med henger’n på slep. Så da jeg var ferdig prata i telefonen ringte jeg opp mannen for å få mer greie på hva som foregikk og hvor han skulle. Ok.. Så var det i orden. Han kom til å bli borte ei stund. Rakk og plukke opp strikkepinnene, kutte en tråd for å begynne på en annen farge…så ringte det igjen. Denne gangen var det yngstemann som lurte på hva jeg bedrev tida med for øyeblikket. Han kjeda seg litt. Venta på at en kamerat skulle slutte på jobb, så de kunne reise ut og fiske. Det er jo koselig at han ringer moder’n i mellomtiden da😍
Så var plutselig mannen på tråden igjen. Han var fremme og hadde fått huset på en større henger som han måtte låne der oppe. Og ikke bare det. Det ble løfta på med gaffeltruck!! Æhh… det har ikke vi hjemme liksom. Så han kom hjem med et lite(stort) problem på henger’n.
Stolt som ei hane.. problemer er vel til for å løses😁😎
Knoll og Tott må tenke 🤔 og finne en løsning fort. Henger’n må leveres igjen i dag.
Vi klarte det. Med planker, en vegg i den ene enden, 4- hjulstrekker’n i den andre enden og flere spannsett i hver ende ble den vippa nesten elegant ned. Mens mannen svetta noen liter og jeg hadde søte, svarte prikker dansende foran øynene.
Så her står villaen til Dino nesten på plass der den skal. Og mannen forsvant igjen.
Phu.. Det var bare å få satt seg igjen så fort som mulig. Pusten er tung og pulsen nesten halvert etter at jeg begynte på blodtrykksmedesinene. Jeg snakket med datter’n om det tidligere i dag. Hvilepuls på 53, det er veldig lavt til å være meg. Så hun mente jeg for moro skyld skulle måle etter å ha gått en liten tur. Jeg syns det ble nok bare med den sjauinga vi holdt på med i sta, så jeg målte da jeg satte meg ned. 63 var den. Da gikk den opp noe da i hvert fall. Ringte henne igjen og fortalte det. Hun syns jeg skulle høre med legen på fredag. Men det kan jo også ta litt tid før kroppen venner seg til medisinen. Hun bruker blodtrykksmedesiner selv. Så hun har erfaring med dette.
Nå venter jeg bare på neste telefon.Det kommer nok flere i løpet av dagen😁 I mellomtiden skal jeg rekke å spise noen skiver.
Mannen er inne og sover en dubb. Han har vært oppe siden klokka 5. Og han har hatt besøk.
Og gjett hva jeg har gjort??? Sovet helt til mannen vekket meg klokka 13.00 og lurte på om jeg fortsatt var i live. Det ble omtrent 12-13 timers søvn det gitt. Og det enda jeg jeg ikke var på jobb i går.
Jeg rakk en kaffekopp sammen med han og besøket hans før jeg gikk inn og satte en brøddeig. Og jeg har også rukket butikken mens den sto til heving. Nå står den til etterheving under kjøkkenhåndkleet fra Tenerife. Jeg har vært der noen ganger nemlig😊
I dag reiste mannen avgårde for å skaffe meg en ny telefon. Snille mannen min. En kamerat av han hadde en til salgs. Han bor et godt stykke fra oss, så Dino og jeg blir alene hjemme i dag.
Dino måtte selvfølgelig ut for å se hva far skulle da han gikk ut døra. Alt må jo registreres av det som foregår her i huset.
Han sto ute nøyaktig så lang tid det tok til bilen forsvant rundt svingen. Da var det altså nok!!
– At det går an! Bare reise sånn helt uten videre. Nå skal ihvertfall jeg være snurt resten av dagen. Jeg skal bare tenke litt over saken, og finne ut om jeg skal være ramp eller snill mot mor. Hun slapp meg jo tross alt inn, og ikke har hun reist fra meg heller. Hmm….
Jeg tror ikke Dino helt er klar over at han er en hund. Han er jo egentlig en Finsk Støver, men helst vil han være en av oss. Altså menneske og fullverdig familiemedlem.
Han vil ha egen stol da vi sitter på kjøkkenet, sofaen er like mye hans som vår, og ute har han også funnet sin plass.
Han følger nøye med på hva vi spiser og hva samtalene går ut på.
Vanner jeg blomster tar han gjerne runden etter meg for å se om det er skikkelig gjort.
Skal en av oss opp i 2.etg går han nøyaktig ett trappetrinn foran. Sånn at han er førstemann opp, og lettest mulig å snuble i.
Bruker jeg støvsugeren skal den nøye undersøkes. Og om en av oss har vært et nødvendig ærend på badet/doen og glemt og lukke døra helt igjen. Ja da kan du være sikker på at han er raskt etter deg inn og henter resten av dorullen. I utrolig hurtig tempo prøver han å få dratt av resten av papiret før noen skulle finne på oppdage det.
På fredag kom de hjem. Mannen min og Dino. Det var godt å få hjem mannen, men det merkes at Dino er hjemme igjen ja.
Han gjør bare ugang før jeg våkner. Spiser på sko og vedstykker og drar ut søppel hvis han får tak i det. I dag hadde han fått tak i det ene garnnøstet mitt også. Han gjør bare f…skap så fort mannen min er ute av døra. Det er jo som å små unger igjen, som må gjetes.
Vi blir nødt til å tvinge han til å være i bur inne tror jeg. Det har vi prøvd, men han nekter plent. Ikke kan han være alene hjemme heller når han ikke vil være i bur.
Men i bilen ….der er det greit. Da hopper han inn i buret med en gang. For da får han jo være med. Han syns nok han er en av flokken. Nemlig menneskene sine. Sitter vi på kjøkkenet sitter han også på en kjøkkenstol. Skal vi opp på badet en tur, er han førstemann opp trappa. Vanner jeg blomster, skal han skjekke de etterpå… osv.
Litt slitsom kan man si.
Nå har han endelig lagt seg og koser seg i sofaen. For det gjør jo mennesket hans nå, nemlig meg.
Stakkar flinke snille Dino. Her ligger han med hodepryden sin som han har avfunnet seg med at er fast følge hele døgnet. Han har hatt den siden mandag, og det blir nok noen dager til. Så fort vi prøver å ta den av bittelitt sleiker han på sårene . Nettopp det han ikke skal. Derfor må han ha den på hele tiden. Han er utrolig rolig og tålmodig med den. Tenk så glad han kommer til å bli når den blir tatt av for godt.
Han skal nok ikke på noe ny jakttur før langt over helga. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer meg til det. Så utrolig uheldig som han har vært hittil.
Her ligger Dino igjen da. Bjørn-Erik måtte til dyrlegen med han igjen på morran i går etter en liten jakttur på søndag.
Nok en gang har han kuttet seg skikkelig. Det kan nesten se ut som han har flydd på en pinne/kvist i full fart. Ihvertfall hadde han et dypt kutt/hull inn rett over det ene forbeinet. I tillegg hadde han et kutt oppå den ene labben og detil såret han fikk forrige helg ville de sy på nytt.
Altså 3 sår som måtte sys!! Det burde jo ikke være mulig. Så nå går han med krage og uten bandasjer for å få sårene til å gro fortere. Mulig det hjelper når de får luft..
