Jeg har holdt meg stort sett inne siden butikkturen for snart ei uke siden. Jeg er så drit lei denne møkkaformen nå at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Klarte en halvtimes gåtur på søndag. That’s it. Siden har jeg stort sett ligget her og ikke gjort annet enn å lage meg noen spennende middager.
I dag måtte jeg i butikken igjen. Og siden jeg først hadde kommet meg ut i bilen fant jeg ut at jeg ville kjøre en svipptur nedom Hokksund.
Den ene sønnen min og svigerdatter’n har kjøpt seg hus der nede. Et godt kjent hus for meg. Det er nemlig huset etter mine svigerforeldre. Så der har jeg vært ut og inn av dørene i maaange år.
De skal pusse opp masse før de flytter inn, og jeg vil gjerne følge med på prosessen. Det blir spennende å se hvordan det blir til slutt. Håper jeg kan klare å hjelpe til med noe jeg også innimellom.
Her skal det bli nytt bad.
Begge gutta boys gjør det de kan og rekker i løpet av dagen.
Jeg skal prøve å ta meg en tur ned for en titt igjen til helga. I kveld var jeg bare innom en liten tur før de skulle reise hjem.
I går våget jeg meg ut med bilen. Jeg er ikke redd for å kjøre på glatta, men jeg er for å gå på glatta. Det er masse is på bakken akkurat der bilen min står parkert. Og jeg var uten brodder i hus. Det var derfor jeg ville komme meg på en shoppingtur i går. Jeg måtte kjøpe brodder og trengte litt påfyll av mat også.
Begge deler fikk jeg ordnet da jeg klarte å komme meg helskinnet bort til, og inn i bilen.
Så i dag var jeg ute å testet de. Yngstemann har vært så flink til å gå turer denne uka og da kan jo ikke jeg være noe dårligere syns jeg.
Jeg gikk ikke mer enn 1 km, men det får være helt greit til å begynne med. Det var godt med frisk luft og litt bevegelse igjen.
Nå skal jeg slappe av etter turen med ei krimbok ei stund, før jeg skal henge opp ei klesvask, og lage middag. Leverkaker skal jeg ha i dag. Det er godt det.
I morgen har jeg tenkt meg en tur ned til mora mi. Får se om jeg klarer å få henne ut i bilen så hun får handlet hun også.
Jeg har ei venninne som har bursdag i dag. Så i helga var det tid for en liten markering av dagen. Ingen av oss hadde så veldig behov for en tur ut på byen, så vi bestemte oss for å ta det helt rolig hjemme hos henne. Med god mat og drikke, og masse skravlings.
Vi ble sittende oppe til klokka var rundt halv 3. Jeg hadde bestemt meg for å bli til dagen etter så da hadde ikke klokka så mye å si. Vi hadde det helt fint der vi satt vi. Og merkelig nok var jeg ikke helt gåen da vi bestemte oss for å ta kvelden. Jeg sov som en stein til jeg våknet av meg selv rundt 12-tida. Det var godt. Formen er endelig på rett vei igjen.
Fin utsikt fra verandaen hennes i Krokstadelva på nattestid. Den er enda bedre på dagtid.
Det ble en kopp kaffe og noen få runder med strikketøy før vi spiste frokost og lunsj i ett. Den glemte jeg å ta bilde av. Enda det var rene hotellfrokosten. Pytt i panne, stekte egg, og loff. Deilig mat.
Litt utpå ettermiddagen ville jeg ta turen hjemover igjen. Det var meldt ufyselig vær med masse regn utover kvelden og jeg ville komme meg helt hjem før det kom. Innom mora mi en tur skulle jeg også. Så vi tok farvel for denne gang.
I Hokksund, hos mora mi var verandaen overfylt med snø etter et forferdelig snøvær som hadde vært tidligere i uka. Jeg bestemte meg for å prøve å få bort en del av den, før mildværet kom med regnet. Da blir all snøen blytung og fjerne. Og sikkert alt for tung for verandaen også.
I 2 omganger var jeg ute å holdt på det jeg klarte av gangen. Faktisk var det deilig å få brukt kroppen litt igjen. Og jeg klarte ganske så mye syns jeg, og var i grunnen godt fornøyd med meg selv da jeg dro derfra.
Det ble ikke så mye av været i går kveld, men mildere ble det og det kom litt regn seint på kvelden og i natt. Kanskje det værste kommer denne kvelden og natta.
Jeg har sikra meg med mat og det jeg trenger her i huset i tilfelle det blir for ille på veien noen dager.
Jeg sliter veldig hver gang dosen med Levaxin økes. I går måtte jeg bare krype til køys før klokka 20. Hadde ikke sjans til å være oppe lenger. Hjerte banker i alle retninger, pusten går hakkete og raskt og jeg er svimmel. Men nok om det.
Jeg har sovet maaange timer i natt, og etter en kaffekopp og frokost bestemte jeg meg for å ta litt egenpleie. Ansiktsmaske med banan valge jeg i dag.
Ser nesten litt skummel ut. Men det var godt å få litt skikkelig fuktighet i ansiktet. Krem og noe sminke etterpå gjorde seg også. Slettes ikke dumt.
Så var det bilen da. Den har stått siden jeg var i butikken på lørdag. I løpet av de dagene har det kommet mye snø, og det har vært og er fortsatt kaldt her.
Jeg var ute i sta og fikk av det værste av snøen på den før jeg prøvde å få liv i den. Den ville ikke starte…som forventet. Jeg har hatt plunder med den i kulda i vinter. Må nok ha nytt batteri snart tenker jeg. Men den skal få en sjanse til først.
Yngstemann kommer snart opp til meg og setter den på lading for meg. Så kjører han meg i butikken med det samme. Bilen skal få stå til lading til i morgen. Og kødder den mer med meg da, blir jeg bare bli nødt til å gi den et flunkende nytt batteri.
Jeg kjøpte jo en del garn for snart 2 uker siden. Planen var å i hvertfall få til et par votter til naboen. Jeg lånte ei strikkebok full av sokke og -vottemønstre på biblioteket. Fant ei oppskrift som så ut til å passe sånn nogenlunde til garnet jeg hadde kjøpt og satte i gang med godt mot.
Det som ble litt plundrete var at det var samme maskeantall på både dame og herrevottene. Det som skulle gjøre forskjellen var et halvt nr på pinnestørrelsen. Nr 3 eller nr 3,5.
Siden jeg som regel strikker ganske fast tok jeg sjansen på å bruke nr 4. Det skulle tross alt være til en mann. Det var dumt. Den passer ikke til noen jeg kjenner i hvertfall. Alt for bred ble den.
Nå har jeg strikket en til med pinne nr 3. Den ser mye mer passe ut. Naboen er nemlig ikke den største karen du kan finne. Så denne tror jeg burde gå fint.
Se hvor mye en pinnestørrelse har og si.
Har såvidt begynt på nr 2 med riktige pinner i dag. Jeg må prøve å få den også ferdig så fort som mulig. For her er det både snø og kaldt for tida.
Selv om jeg ikke får gjort så mye annet for tida lager jeg meg middag hver dag. Som regel blir det litt rester igjen. Er redd for å ikke bli mett vettu..hehe. Men de bruker jeg opp i løpet av de neste dagene. På lørdag hadde jeg fiskegrateng, poteter, gulrot, og erter. Med noen klatter cream fraiche på toppen.
Jeg satt igjen med et par små poteter og en del erter.
Middagen i går ble da dette.
De 2 potetene og ertene sammen med en del av en wokblanding i pose, litt løk, pølser, og resten av en boks med tomatbønner jeg hadde åpnet tidligere I uka. Cream fraiche på toppen i går også. Boksen var jo åpnet.
Syns jeg er ganske flink til å bruke av det jeg har jeg. Får meg en god middag hver dag. Ikke mye som går i søpla her.
Bruk fantasien og gå igjennom kjøkkenskap og kjøleskap.
Beklager en veldig lang pause. Jeg har vært lite aktiv med det meste ei lang stund. Formen vil liksom ikke sitte så lange stunden av gangen. Dosen med Levaxin for lavt stoffskifte ble øket igjen etter nye blodprøver i forrige uke. Kanskje det går seg til igjen ei stund.
Forrige uke lot jeg meg også lokke til en tur ut av hula mi med ei venninne. Det var salg på garn. Det måtte jeg jo prøve å få med meg. Jeg tok tilogmed med på meg noe annet enn joggebukse før jeg dro. Og sminke!!! Slå den a!! Det føltes godt.
Nå er jeg i gang med å strikke votter til en av naboene mine. Han fortjener det etter å stadig manne meg opp til å komme meg ut på et eller annet.
Denne uka var det en liten skitur han ville jeg skulle prøve meg på. Men det er jeg ikke helt med på foreløpig. Jeg gikk meg en liten luftetur i stedet på torsdag. Det var nemlig den dagen jeg skulle komme meg ut. Oppfordringen fikk jeg på mandag, så jeg skulle få tid til å tygge litt på det først. Pluss å unngå de værste kuldegradene vi har hatt her ei stund nå.
Jeg tok med meg søpla og fikk slengt den i dunken på vei ut. Og postkassa fikk jeg tømt på veien tilbake igjen. Det var slettes ikke så ille å rusle en langsom tur for meg selv ute i vinterlandskapet.
Elva er borte under is og snø.
Kanskje jeg må få meg meg en eller begge gutta mine på isfiske snart? Det hadde vært gøy å prøvd. Men jeg får nok drøye det en stund til. Formen må være mer på plass først.
I går ettermiddag det fine farger på himmelen utenfor stuevinduet mitt.
Det var litt av en utsikt. Jeg kom meg ikke ut på luftetur i går. Så da var det fint å få seg dette i allefall.
Jeg fikk strikket en god stund på en vott i stedet. Her må ting prioriteres om dagen.
I dag måtte jeg i butikken. Da varene var på plass i bilen gikk jeg en runde rundt bygget før jeg kjørte hjem. Ikke mer enn et par hundre meter, men alt er bedre enn ingenting. Krysser fingrene for stigende form fremover.
Jeg måtte til Hokksund tidlig i dag. Formen har vært dårlig siden forrige søndag, så jeg bestemte meg for å reise ned hit for å ta nye stoffskifteprøver. Greit å ikke gå for lenge hvis dosen må justeres.
For 6 uker siden var de endelig innafor grensen såvidt, men det kan jo forandre seg.
Da jeg kikket ut av vinduet på morgenen i dag var det is på bilvinduene. Huttetu…jeg er ikke klar for vinter. Den var heldigvis borte før jeg skulle kjøre.
Her nede er sommeren ryddet bort.
Hos meg er i hvertfall plantene reddet inn i varmen. Resten trenger jeg litt bærehjelp til.
Gutta boys skal skifte til vinterdekk på 4-5 biler her i løpet av dagen. Inkludert min. Dekkene mine står til lagring her nede. Det er kjekt. Da blir bilen klar for vinter i det minste, selv om jeg ikke orker å tenke så mye på at den er rett rundt hjørnet.
Tenker det blir en middag på oss her i løpet av kvelden. Det blir koselig. Om jeg sover her til i morgen vet jeg ikke enda. Det kan hende. Jeg skal til legen i morgen tidlig. Var bare borte for å ta blodprøvene i dag. Er jeg heldig har svarene kommet innen timen min.
I går ble det Risotto til middag. Jeg har endel tørket Steinsopp på glass, masse Ramsløk i fryseren, og Chili fra en plante som nå har flyttet inn på kjøkkenbenken. Alt dette kan brukes i Risotto.
Først la jeg i vann den tørkede soppen jeg ville bruke. Den bør ligge i vann minst en halv time før den stekes. Deretter stekte jeg soppen litt for seg selv før jeg hadde i en liten hakket Chili og en god neve grovhakket Ramsløk.
Så fulgte jeg beskrivelsen bak på pakken med Risottoris. Kokte opp 6 dl vann med en terning kjøttbuljong. Hadde i 2,5 dl ris i stekepanna og stekte den blank.
Da det var gjort kunne jeg tilsette et par dl av gangen av kraften og la det koke inn mellom hver tilsetting.
Til slutt skulle den koke ca 15-20 minutter. De siste minuttene la jeg i terninger gulost. Kjekt å kunne bruke av ting man har høstet og plukket selv.
Dagen etter hjemkomst fra hytteturen på fjellet skjedde noe jeg aldri hadde trodd ville skje. På et eller annet merkelig vis fikk naboen meg til å gå (nesten) helt til topps på det høyeste fjellet her i bygda.
Det begynte med en prat ute på trappa om hvor stien til skogs og videre oppover åsen startet. Siden jeg ikke klarte å forstå hvor han mente endte det med at han tilbød seg å kjøre meg dit, så jeg skulle finne frem på egenhånd senere. Da vi parkerte ved stien gikk vi ut for å se hvordan den så ut. Om den var bratt bl.a.
Jeg kunne se et bittelite stykke innover, så vi gikk en liten bit så jeg kunne se litt til. Deretter gikk vi enda litt til for å se om jeg klarte å gå til en gapahuk som ikke lå så veldig langt innover. Vi tok det veldig med ro, så pusten skulle holde.
På vei til gapahuken så jeg denne fine bekken.
Det var masse å se på langs stien innover. Denne bekken f.eks så jeg igjen etter at vi hadde passert gapahuken, og fortsatte enda lenger. Jeg så mye forskjellige slags sopp også, men jeg hadde ikke noe jeg kunne plukke i. Så allerede da var jeg bestemt på at hit måtte jeg igjen ganske snart.
Vi gikk og vi gikk vi. Det gikk oppover og oppover stort sett hele tiden, ikke veldig bratt, men bratt nok til at jeg måtte stoppe flere ganger for å få igjen pusten.
Etter et godt stykke kom vi til ei grind. Der ble vi stående ei stund før jeg bestemte meg for å prøve meg på det som var på den andre sida av grinda. Nemlig bratt stigning laaangt oppover mot toppen av fjellet. Er det mulig å begi seg ut på noe sånt??? Ja…det var det.
Hadde jeg først kommet så langt ville jeg se hvordan det gikk med “fjellklatring” også. Vi gikk med museskritt i flere omganger. Jeg er litt for utålmodig av meg, og er ikke så flink med å bruke god tid på noe. Naboen bremset meg flere ganger. Noen ganger med å gå foran meg så jeg MÅTTE gå med museskritt. Og vi tok massevis av pustepauser.
Hele tiden ble jeg lokket med hva som lå bare litt lenger der fremme. Jeg ville fortsatt ikke gi meg. Og endelig var vi oppe på et utsiktspunkt.
Ga vi oss der? Å neida. Enda lenger opp skulle det nemlig stå en benk, med ENDA bedre utsikt. Og da jeg hadde klatret meg såå langt, syns jeg det var for dumt å snu da jeg var så nær målet naboen mente jeg burde klare til våren. Han hadde ment at gapahuken kanskje kunne være et mål å begynne med nå i høst.
Det var før jeg viste hvor sta jeg kan være, og han viste hvor god han kan være på å ta det med ro og snakke meg videre. Dermed prøvde vi enda litt til oppover.
Langt der oppe står det en smilende trestamme og tar i mot turfolk.
Vi klarte det også!! Jeg kunne sliten og fornøyd sette meg på benken han hadde snakket om og nyte utsikten langt oppover mot Sigdal og enda lenger.
Høyt der oppe var det masse blåbær og tyttebær. De skulle jeg gjerne plukket noen av. Så jeg ble helt nødt til å komme meg dit opp igjen enda en gang. Denne dagen gjaldt det bare å komme seg ned igjen og ut av skogen før det ble mørkt.
Jeg avtalte med den venninnen jeg var på hyttetur med at vi skulle ta turen på tirsdag. Altså forrige tirsdag. ( dette innlegget begynte jeg og skrive forrige mandag kveld). Grunnen til at det ikke ble skrevet ferdig, og at det ble nok en gang ble pause fra bloggen kommer jeg tilbake til.
Mens jeg ventet på tirsdagen gikk jeg en tur alene på lørdagen. Den ble like lang, men jeg gikk ikke så høyt som jeg gjorde med naboen. Jeg tok ei litt annen rute. Og der fant jeg litt traktkantarell.
Da kom endelig dette innlegget ut da. Det var på tide. Og jeg er mektig stolt av hvor langt, og høyt jeg har klart å gå i løpet av bare en ukes tid.
