Den følelsen jeg ligger med her nå, etter å ha blitt sendt hjem fra jobb av min venninne, skal jeg huske på når jeg skal til legen og nav igjen. Akkurat nå har det gått opp for meg at jeg er sliten av å hele tiden prøve. Prøve å komme igjennom dagene på jobb , bare for å bruke de neste dagene på å samle meg nok til å klare neste gang det er jobbedag. Det aller meste av uka går med til det.
Barnebarna har jeg vel knapt nok besøkt det siste året. Jeg ser de så vidt på butikken da jeg jeg er på jobb innimellom. Besøk hjemme syns jeg også er slitsomt . Det blir til at jeg ligger å lader opp til jeg er nødt til å reagere før de kommer.
Endelig i dag…. har jeg forstått at dette er ikke noe til liv. Jeg skal si til både nav og legen at jeg vil søke 100 % uføretrygd. De fleste har sagt jeg burde det lenge. I allefall de som ser meg utenom jobb. Tilogmed kunder syns jeg drar strikken for langt. Jeg burde ha et fullverdig liv. Uten å slite meg ut ved å prøve, prøve og prøve meg på jobb.
#bipolar #psykiskhelse #utslitt #nedfor #jobb # nav
I kveld ble det en god gammeldags Norsk middag. Nakkekoteletter med poteter, gulrøtter, surkål og tyttebær. Det smakte godt.
Etter middagen har jeg stranda i sofaen foran tv’n. Vi har hatt et lite kaffebesøk i ettermiddag, så jeg har holdt meg våken og ordnet litt her og der. Og mannen har begynt prosjektet med å få bytta ut senga oppe. Men nå får det være nok for i dag. Er helt groggy i hodet og trøtt. Forhåpentligvis sovner jeg i kveld før klokka blir både 24 og 01. Jeg skal være på jobb klokka 10.00 i morra. Og det betyr at jeg må opp noen timer før det jeg vanligvis er oppe.
Tirsdag kommer en eller begge sønnene mine på middag. Og Onsdag skal jeg på jobb igjen klokka 10.00.
Etter noen dager ganske langt nede og utslitt, gikk faktisk kveldsskiftet i går greit. Klokka gikk fort og jeg var i bra form. Så spørs det da,om det holder på mandag og onsdag også. Jeg tviler. Det er for mange dager tett på hverandre .
På onsdag skal jobbkonsulenten fra Hapro i Vikersund komme på jobben og snakke med sjefen, og se litt hva jeg gjør i løpet av en arbeidsdag. Jeg var på møte der igjen på fredag. Tok blandt annet en test av interesser og kunnskaper, for å se om det kan være bedre at jeg er i en annen jobb. Selvfølgelig ble det til håndarbeid og strikking.
Så på mandag eller tirsdag skulle hun ta kontakt med en garnbutikk og høre om jeg kunne være der 4 timer et par ganger i uka. Det blir vel i tillegg til jobben min regner jeg med .Det kan jo bli spennende å se hvordan det går. Hun lurte på om jeg kanskje kunne få litt mer energi av å prøve noe som jeg interesserer meg for. Og det kan jo hende.
Men fortsatt er det et problem å klare å våkne, stå opp, og fungere fra tidlig morgen.
Nå som jeg bare bruker en tredjedel av medisinen jeg har brukt det siste året , jobber hodet ganske bra da det er leggetid. Og det er ikke lett å sovne.
Har foresten sendt mld til legen min i dag for å høre om jeg kan trappe ned enda mer. Eller slutte helt med medisiner. Jeg savner virkelig toppene mine.
Jeg blir så oppgitt og sliten av å ikke orke noen ting. Det blir bare å komme seg igjennom de 2 arbeidsdagene jeg har i uka og resten blir for det meste tilbragt i pysj og pledd.
I dag er jeg ekstra lei. Ble vekket av en telefon klokka halv 12, men for meg kjentes det ut som klokka var 6-7. Jeg snudde meg rundt for å sove videre. Men telefonen ringte enda en gang. Til slutt måtte jeg opp for å slippe ut Dino stakkar. Han har vært flink å sovet like lenge som meg. Men han våknet jo også av telefonene.
Jeg har vært oppe ei lita stund nå. Har spist frokost og svart så godt jeg kunne på skjemaene jeg fikk med fra jobbkonsulenten, der jeg jeg skal gå i minst 4 uker.
Middagen i går ble ihvertfall gjennomført. Med mannen min og mora mi. Men det ble ikke noe særlig strikking på meg etterpå, som planen var. Isteden la jeg meg på sofaen mens min mor strikket. Vi fikk da skravlet litt mens jeg lå der. Og tv’n sto på i bakgrunnen. Men det pleier den å gjøre. Min mor er nok enda mer tv-slave enn det jeg er.
Jeg skrev en huskelapp mens jeg svarte på skjemaene : Heng opp klær og fiks adresser på takkekortene fra bryllupet . Så får vi se om jeg i det minste får gjort det.
Planen som ble lagt i går kveld for i dag tror jeg helt sikkert jeg kan glemme. Det var å rydde en skikkelig sjau på soverommet og få opp ei ny seng der. Den står i deler i den ene stua her og skulle vært ordnet med for LENGE siden.
Er jeg heldig så kvikner jeg kanskje til litt utover ettermiddagen. Men det føles ikke sånn nå.
I dag har jeg vært på det første møte med min jobbkonsulent i et firma som skal lage en rapport til nav om hvilken muligheter jeg har, eller ikke har i arbeidslivet. Det var ei koselig dame. Og vi kom vistnok ganske langt i løpet av 3 kvarter.
Det normale var vist å være der på fulltid, men jeg har jo en jobb å gå til. Selv om jeg bare er der 40% nå. Så derfor kunne jeg heller jobbe hjemme med et par skjemaer jeg fikk med meg.
Meningen med utredningen er å finne ut om jeg kanskje kan fungere bedre og mer i en annen jobb. Men som jeg sa så trives jeg godt der jeg er. Der har jeg kollegaer som kjenner meg ut og inn, og som jeg kjenner like godt. Jeg syns det har masse å si i min situasjon som bipolar.
Mitt mål er å klare å beholde de 40 % jeg har nå fremover. Og det er sjefen min også enig i. For å si det sånn : sjefen og de rundt meg har i grunnen sagt det lenge. At jeg brenner for mye energi på jobben. Det skal være et fungerende liv ved siden av jobb også.
Så derfor har jeg kastet inn håndkleet og begynt på denne prosessen . I første omgang er det meningen dette opplegget skal vare i 4 uker, men om nødvendig kan det bli 8 uker i tillegg.
Denne uka er mitt opplegg møte i dag , jobb i morra, prøve å svare på skjemaene på onsdag og møte igjen på fredag .Pluss avtale et møte mellom sjefen og jobbkonsulenten på jobben min til neste onsdag. Da skal det finnes ut om det er gjort nok tilrettelegging for meg.
Denne dagen ble ikke som planlagt. Jeg begynte så fint da jeg våknet på formiddagen en gang. Satte på kaffe og den første vaskemaskinen. Satte meg ut med kaffekoppen… og da ringte den første telefonen. Noe trøbbel i nærmeste familie, som jeg ikke skal gå mer inn på her. Jeg takler ikke uroligheter eller dårlige nyheter i det hele tatt lenger. Jeg går rett ned for telling.
Så kom telefon nummer 2. Fra mannen min som hadde vært avgårde en tur på morran. Han hadde med seg Dino mens jeg sov. Han hadde oppdaget at Dino har klart å klore løs et par sting på bilturen. Regner ihvertfall med at det er det som har skjedd i og med at bandasjen på baklabben er fjernet nå. Da klarer han sikkert å klø seg på såret han har ved den ene “armhulen” på motsatt side. Så da må han til dyrlegen igjen på nytt.
Det var meningen jeg skulle reist ned med han i morra tidlig. Men jeg har et par andre ærender. Og jeg klarer jo ikke å våkne så tidlig.
Da mannen min så hvordan jeg ble liggende pga bare dårlige nyheter i dag tilbød han seg å reise ned med han selv. Og det var jammen bra.
Jeg skal nemlig på et møte med de som skal finne ut av arbeidskapasiteten min i morra blandt annet. Aner ikke hva det dreier seg om. Men jeg fikk en telefon før helga og vi ble enige om å komme i gang så fort som mulig. Så jeg skal møte der klokka13.00.
Tirsdag skal jeg på jobb igjen. Og akkurat nå føler jeg meg ikke klar for noe som helst. Hodet er bomull og jeg vil helst bare lukke øynene og stenge verden ute.
Noe jeg også skal gjøre nå. Skal ta meg en sovetablett og håpe jeg rekker å sove de 10-12 timene jeg tydeligvis trenger før dagen starter i morra tidlig.
Nå venter jeg bare på mannen. Trenger veldig en dusj, men det er ikke så enkelt med Dino som må gjetes om dagen.
Jeg har i det minste fått ryddet ut og inn av oppvaskmaskinen .Den ene tingen jeg stort sett får gjort hver dag.
Skiftet mitt på jobb begynner klokka 16.00 i dag. 1 time seinere enn normalt, men det er bare deilig. Har sittet ute med nok kaffe nå i solsteika kjenner jeg. Så nå måtte jeg gå inn litt.
I natt har jeg sovet ca 12 timer. Jeg tok en halv sovetablett siden jeg har trappa ned på de andre medisinene. Sovner ikke så lett på kvelden lenger da . Hodet har masse planer. I går natt hadde jeg stått opp for å lage ei lang handleliste, hadde det ikke vært for medisinen som gjør at jeg bare ligger der. Uten å sovne men med planene i orden. Så handleliste ble det bare i hodet og ikke på papiret.
Nå kommer vel mannen i huset her hvert øyeblikk. Får ta en kaffekopp med han også, før jeg hopper i dusjen. Så håper jeg på ei fin vakt i kveld.
På torsdag var sjefen min og jeg på møte med nav. Vi ble enige om at det er på tide å gå videre med å finne ut av hvor mye jeg egentlig klarer og jobbe. Meningen er jo at jeg skal fungere i hverdagen utenom jobben også. Sånn det er nå er det mye soving og jeg føler meg utslitt etter arbeidsdager.
I sommer har jeg tatt på meg vakter utenom det jeg egentlig skulle. Avtalen med nav var 40% . Før det hadde jeg en periode med 50% som jeg måtte gi opp. Men som sagt tok jeg på meg vakter i sommer så jeg har faktisk vært oppe i 60% i nesten 2 mndr. Lenger gikk det ikke. Og jeg har endelig innsett at 40% er max av hva jeg kan klare. Muligens er tilogmed det litt mye i perioder .
Jeg har jo et hode som jobber på høygir ganske så ofte. Og det skal jeg love at du blir sliten av. Noen ganger setter jeg i gang med alle planer. Men veldig ofte blir det til at kroppen er for sliten til å takle alt. Andre ganger orker kroppen og det går over stokk og stein til jeg ligger der igjen.
Sånn det er nå om dagen er jeg for det meste for utkjørt til å begynne på noe som helst. Sover som regel til både 11 og 12. Det blir som regel bare noen runder med strikkepinnene og rydde litt på kjøkkenet etter matlaging. That`s it. Og så kommer det plutselig en arbeidsdag igjen. Og det blir ei ny runde i den samme tralten.
Jeg trapper ned på medisiner nå også. På grunn av bivirkninger . Nå er jeg nede på 1/3 av det jeg har brukt. Det gjør at jeg ikke klarer å sovne på kvelden samme hvor trøtt jeg er. Det er ofte da alle de smarte og lure idéene blomstrer for fullt. MEN jeg er samtidig så slått ut av medisiner at jeg ikke orker å stå opp å sette noen av de ut i live. Selv om hodet jobber på spreng. Kanskje ikke så merkelig at jeg er trøtt på morgenene.
Derfor liker jeg også best å jobbe ettermiddag/ kveld. Det er da jeg føler meg mest i live.
Nå venter jeg på en telefon fra de som skulle vurdere arbeidskapasiteten min. De skulle ta kontakt innen ei uke eller 2. Aner ikke hva det går ut på. Men det finner jeg vel ut av.
Nå må jeg si jeg er fornøyd og overraska over meg sjøl i dag .Jeg har fått gjort mer enn jeg kan huske på lange tider. Og da mener jeg lange tider. Gulvteppet i stua har jeg fått ut på plenen og spyle og vaska. Pleddene i sofaen er vaska og henger ute i sola. Jeg har vaska sofaen og støvsugd alle gulvene i 1.etg. ordna litt på kjøkkenet og strikket noen få runder . Tatt en slurk med kaffe innimellom. Og svettet som bare fy ute i sola. Og alt dette har jeg fått til enda jeg sov nesten til klokka 13.00 bare med avbrekk for litt frokost.
Nå er den siste planen og vaske over gulvene og til slutt meg selv.
Så deilig å føle at jeg virker , og det enda jeg var på jobb i går. Håper det er nedtrapping på medisinene som gjør det. For da kan jeg kanskje slutte helt med dem snart.
Jeg må bare prøve og ikke glemme at jeg har hatt noen veldig dårlige dager den siste uka også. Jeg må bare se an alt og finne ut hva som er det beste jeg kan leve med. Helt flat og bare sove og plundre meg på jobb et par dager i uka. Eller være opp og ned som en strikkball. Men fortsatt komme meg på jobb de 2 dagene jeg har en avtale om nå fremover.
Så ligger jeg her igjen. Men i dag har jeg vært oppe og spist, strikket litt og vært på Nav.
Jeg reiste på jobb i går. Som jeg viste jeg kom til å gjøre. Det var ingen god dag jeg hadde, så jeg snakka litt med sjefen og vi ble enige om og kutte ned til 2 dager i uka igjen. Nå syns hun jeg har prøvd nok. Jeg skal ha et fungerende liv utenom jobben også. Jeg sliter litt med å godta det. Men i går innså jeg at jeg bare må gi meg. Jeg klarer ikke alt. I dag er jeg skjelven og gråtkvalt.
På nav sa jeg i fra at vi må ha et møte. Nav , sjefen og jeg. Vi må prøve å finne ut hva som fungerer for meg. Og sjefen er jo interessert i å vite litt mer om hva som vil skje fremover. Pga vaktlister. Og det skjønner jeg jo.
